3 Områdespesifikke tiltakspakker for å bedre tilstanden for villreinen i Rondane villreinområde

3.1 Redusert ferdsel og trafikk mellom Grimsdalen og E6 over Dovrefjell (Dovre nasjonalpark)

3.1.1 Innledning

I dette området har villreinen i noen grad blitt fortrengt fra beiteområder i ytterkanten av området på grunn av hovedstiene i området; Kongevegen/Pilegrimsleden og stien mellom Hageseter og Grimsdalshytta. Tiltakene i tiltakspakken har som formål å redusere ferdselen i de vestlige delene av området på våren, slik at vårbeitene i området blir tilgjengelige for villreinen i kalvings- og oppvekstperioden. Ut fra villreinhensyn alene ville det vært ønskelig å fjerne de gjenværende stiene i området. Av hensyn til andre samfunnsinteresser foreslås det i stedet i tiltakspakken å benytte den eksisterende alternative ruten mellom Øverbygdsvegen – Dombås – sykkelvegen til Fokstugu i perioden frem til 18. juni.

Figur 3.1 Oversiktskart over tiltakspakke 6

3.1.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 33:

Ikke markedsføre eller tilrettelegge for ferdsel på pilegrimsleden før 18. juni

Hovedansvar: Dovrefjell Pilegrimssenter, i samråd med Innlandet fylkeskommune og Dovre kommune

Delansvar: Nasjonalt Pilegrimssenter

Traseen som går gjennom Rondane villreinområde over «Hardbakken» har stor betydning for historien langs Pilegrimsleden, og har også stor kulturhistorisk verdi som den mest autentiske strekningen av Pilegrimsleden mellom Kristiania og Nidaros.

Formålet med tiltaket er å redusere påvirkningen av ferdsel langs pilegrimsleden i en sårbar periode, ettersom periodevis my ferdsel på denne delen av Pilegrimsleden medfører forstyrrelser for villreinen. Datoen settes til 18. juni, som er satt som en felles åpningsdato for hele villreinområdet.

Tiltaket innebærer at Dovrefjell Pilegrimssenter, i samråd med Dovre kommune og Innlandet fylkeskommune oppfordres til å:

• Unngå markedsføring av strekningen på Pilegrimsleden i villreinområdet før 18. juni
• Unngå utsetting av broen over elven Hondyrju før 18. juni
• Benytte den alternative ruten mellom Øverbygdsvegen – Dombås – sykkelvegen til Fokstugu i perioden frem til 18. juni

Tiltak 34:

Sykling forbys på Kongevegen/pilegrimsleden på strekningen fra Åteigen i Dovre kommune til Fokstugu

Hovedansvar: Dovre kommune og grunneier, nasjonalparkstyret for Rondane og Dovre

Det er i dag forbud mot sykling på den midterste delen av pilegrimstraséen som går gjennom Rondane (gjennom Dovre nasjonalpark). Sykling på Kongevegen er i dag tillatt etter forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane i en egen sone, sør og øst for Dombås. Tiltaket innebærer at forbudet mot sykling utvides til å gjelde en større del av strekningen. For de delene av strekningen som er utenfor verneområdet vil tiltaket gjennomføres av Dovre kommune, etter samtykke fra grunneier, gjennom en forskrift etter friluftsloven. For delene av strekningen som ligger inne i verneområdet vil tiltaket følges opp av nasjonalparkstyret i arbeidet med forvaltningsplanen.

3.1.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken inneholder tiltak som kan bidra til å holde en større del av villreinområdet rolig på våren, og begrense og forebygge økte forstyrrelser fra sykling hele året. Effekten av tiltakspakken vil avhenge av bruk av den alternative ruten, herunder i hvilken grad ruten benyttes istedenfor den opprinnelige traséen, også i perioden den opprinnelige traséen markedsføres.

Tiltak om senere utsetting av broen ved Hondyrju, bruk av alternativ rute og senere markedsføring av pilegrimsleden i området, har ingen direkte kostnad. Sykkelforbud vil kreve begrensede administrative ressurser og har begrensede negative konsekvenser ettersom det allerede er forbud mot sykling på den midterste delen av strekningen, samt at det finnes gode alternative sykkelmuligheter i området.

Foto: Kristin Gansmo Brennda, Norsk villreinsenter

3.2 Opprettholde og forbedre villreintrekket over Grimsdalen og Haverdalen

3.2.1 Innledning

Grimsdalen er et viktig kalvings- og oppvekstområde for fostringsflokkene, og er et kjerneområde for kalving for bestanden nord for Ula i dag. Biltrafikken i Grimsdalen er fordoblet fra 80-/90-tallet, og de siste årene har sykkeltrafikken økt. Dersom det ikke blir gjennomført tiltak for å regulere ferdselen i området, er det stor sannsynlighet for at det blir vanskeligere og vanskeligere for reinen å bruke områdene som i dag, og fare for at trekket sør over Grimsdalen blir brutt eller sterkt forskjøvet i tid, f.eks. fra juli til oktober/november. Senere retur sørover øker sykdomsfaren. Brytes trekket fullstendig, vil dette sannsynligvis medføre at bestandsmålet må reduseres betraktelig.

Senere åpning av veien på forsommeren vil også føre til at de rike beiteområdene i Grimsdalen er tilgjengelige i en større del av den sårbare kalvings- og oppvekstperioden.

Regulering av ferdsel på veiene er tenkt innført som en del av en revisjon av verneforskriftene, slik at adferdsreglene blir samlet hos forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Klima- og miljødepartementet har myndigheten til å sette i gang arbeidet med å endre verneforskriften.

Figur 3.2 Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen

3.2.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 35:

Reduksjon av allmenn motorferdsel og sykling (motorisert og ikke-motorisert) på Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen

Hovedansvar: Klima- og miljødepartementet og Statsforvalteren i Innlandet i samarbeid med veieier, Dovre fjellstyre og Dovre kommune

Delansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre

Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen ligger i Dovre kommune og eies og driftes av Grimsdalsvegen SA. Grimsdalsvegen har i dag åpningstid fra 5. juni–1. desember og Haverdalsvegen fra 15. juni til 1. desember. Dette er regulert gjennom verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde.

Tiltaket innebærer at det gjennomføres en prosess for å redusere åpningstiden for allmenn motorferdsel på Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen, og at det i perioden veien er åpen for allmenn motorferdsel tas sikte på å innføre stoppforbud på Grimsdalsvegen på strekningen mellom Eftansåa og Bjørnsgardsetra og Haverdalsvegen. Åpningstidene bør i hvert fall reduseres på vårparten da dette er den mest sårbare tiden, men i tråd med tiltak om felles åpningstider bør det vurderes om åpningstiden på veiene innskrenkes til perioden mellom 18. juni og 10. oktober. Det bør settes opp fysiske stengsler og gjennomføres informasjonstiltak i en overgangsperiode. Det forutsettes at næringsdrivende i landbruket, grunneiere og andre med bruksrettigheter får unntak fra stoppforbud og åpningstider. Veien reguleres gjennom fysisk bom på begge sider av Grimsdalsvegen.

Åpningstider på veiene er regulert i verneforskrift for Grimsdalen landskapsvernområde 6 . Gjennomføringen av endringene må derfor skje gjennom en ordinær prosess. Forslag til endringer blir utarbeidet av Statsforvalteren i Innlandet, i samarbeid med Grimsdalsvegen SA, Dovre fjellstyre og Dovre kommune gjennom en alminnelig forskriftsprosess. Parallelt med dette arbeidet, må det arbeides med løsninger for en praktisk gjennomføring, inkludert finansiering. Klima- og miljødepartementet vil følge opp dette i et samarbeid og dialog med de relevante aktørene. De mer konkrete detaljene knyttet til utformingen av selve tiltaket og hvordan reguleringene skal gjennomføres, må avklares i den videre prosessen med endringer i verneforskriften, herunder gjennom en alminnelig høring. Det presiseres at forskriftsendringen ikke vil fastsettes før en praktisk bomløsning er på plass og finansiert.

For at tiltaket om regulering av allmenn motorferdsel på veiene skal få ønsket effekt er det også behov for å redusere ferdsel med sykkel på Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen i samme periode. Det bør også vurderes forbud mot sykling på nattestid hele året. En slik regulering kan enten gjennomføres ved at kommunen, med samtykke av veieier, innfører et forbud etter friluftsloven mot sykling på veiene. Alternativt kan det som en del av prosessen med endringer i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde, vurderes om området også skal vernes som biotopvernområde slik at ferdsel på sykkel kan reguleres.

Tiltak 36:

Vurdere reduksjon av fjellcamper i området rundt Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen, samt vurdering av camping- og fjellteltforbud i en sone på begge sider av veiene

Hovedansvar: Klima- og miljødepartementet (forskriftsendring) og Rondane–Dovre nasjonalparkstyre (redusere antall fjellcamper), DNT (organisere telting ved Barthbua)

Parkering av campingbiler og bobiler er i dag regulert gjennom verneforskriften og forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane. Regelverket dekker imidlertid ikke andre typer camping. Tiltaket innebærer at Klima- og miljødepartementet vurderer behovet for forskriftsendringer for å innføre forbud mot camping i en sone på begge sider av Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen. Eventuelle endringer i verneforskriften vil gjennomføres gjennom alminnelige prosesser, herunder høring. Det er også ønskelig å redusere antall fjellcamper i området. Tiltaket innebærer at nasjonalparkstyret vurderer å kun tillate camping på fjellcampen ved Barthbua, ved Steinbrotet i Haverdalen og på eksisterende vinterparkeringsplass ved Eftansåe. DNT vil bidra til å organisere telting ved Barthbua.

Et slik tiltak vil redusere ferdselen i området fra kveld til morgen, og gjøre det enklere for reinen å krysse. Det vil fremdeles være tre fjellcamper samt teltplassen ved Grimsdalshytta, hvor det fortsatt vil være lov å parkere og campe.

Tiltak 37:

Dialog om markedsføring og tilrettelegging for sykkelturisme i Grimsdalen og Haverdalen

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre

Delansvar: Reiselivsaktører, Dovre kommune og veieiere

Sykkelferdselen i Grimsdalen og Haverdalen har økt de senere årene. For å redusere forstyrrelser for villreinen i området er det derfor ønskelig at sykling kanaliseres til andre og mindre sårbare områder for villreinen. Tiltaket innebærer at Nasjonalparkstyret tar initiativ til en dialog med kommunen, veieiere og relevante reiselivsaktører i området for å endre markedsføringen og tilretteleggingen for sykkelturisme i Grimsdalen og Haverdalen. Aktuelle tiltak å vurdere kan være:

• Målrettete markedsføringsstrategi er eller informasjonskampanjer
• Utarbeide informasjonsmateriell (plakater, brosjyrer eller lignende)
• Skilting og fysisk informasjon i terrenget
• Veiledning, oppfølging og tilsyn i området

Tiltak 38:

Videreføre lokalt innførte tiltak for å redusere forstyrrelser fra villreinjakt

Hovedansvar: Rettighetshavere

Delansvar: Grimsdalsvegen AS

For å begrense forstyrrelser for villreinen, innførte rettighetshaverne i 2023 en rekke begrensinger på jakten:

• Forbud mot å jakte nærmere åpen vei enn 500 meter
• Stopp- og parkeringsforbud utenom fastsatte plasser
• Veien til Haverdalseter på strekingen fra Vegaskillet til Hellberget var stengt mellom 08:00–15:00 og 16:00–19:00. Motorisert ferdsel videre inn til Haverdalseter var forbudt
• Jaktstopp kl. 20.00
• Forbud mot bruk av drone
• Det ble henstilt til ikke å bruke jaktradio under aktiv jaktutøvelse

Tiltaket innebærer at arbeidet med tiltak for å redusere forstyrrelser fra villreinjakt videreføres, herunder at innførte og aktuelle tiltak evalueres årlig. Det kan også være aktuelt å samarbeide med veieier om aktuelle tiltak, eksempelvis stoppforbud langs veien under villreinjakten.

Tiltak 39:

Skiløype fra Eftansåe mot Vegaskillet prepareres først en uke før påske

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre

Skiløypen fra Eftansåe mot Vegaskillet prepareres i dag fra februar for å få en såle for senere løypekjøring. En slik såle fører imidlertid til at ferdselen på ski innover fjellet blir enklere tidlig i sesongen. Ved å avvente løypeprepareringen kan forstyrrelser av reinen reduseres. Det er alternative løyper/traséer både i dette området og rundt Dombås. Tiltaket følges opp av Rondane–Dovre nasjonalparkstyre i arbeidet med forvaltningsplanen.

Tiltak 40:

Kanalisering av ferdsel i området rundt Grimsdalshytta og informasjonstiltak på Kattuglhø

Hovedansvar : Rondane–Dovre nasjonalparkstyre, Dovre fjellstyre, DNT, reiselivsorganisasjoner

Det gikk tidligere en merket sti fra Fokstugu til Grimsdalshytta, som også ble brukt for tilkomst til Kattuglhø fra Grimsdalshytta. Denne ble «nedlagt» (stimerkingen fjernet) i forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane fra 2009 7 av hensyn til villreinen. Stien blir imidlertid fremdeles brukt, noe som er uheldig ettersom den går rett inn i et sårbart villreinområde. Det er et generelt behov for å informere tilreisende om villreinen i området. Det henstilles i stedet til turer nede i dalen, hvor det finnes gode turmuligheter, inkludert attraksjonen Grimsdalsgruva.

Tiltaket er en oppfordring til DNT og andre reiselivsaktører i området om å kanalisere ferdsel i området rundt Grimsdalshytta, for å styre ferdsel til turmuligheter nede i dalen og bort fra toppturer i sårbare områder for villreinen.

Stien opp til Kattuglhø er en del av stien som ble avmerket i 2009, men denne brukes fremdeles. Så langt viser registreringer fra NINA (Strava) at nesten alle snur på toppen og går ned igjen. Det bør være et mål å hindre at eksisterende ferdsel opp til Kattuglhø medfører ferdsel lenger inn i sårbare områder for villreinen. Tiltaket innebærer derfor i tillegg at det settes opp informasjon ved stien og på Kattuglhø, samt på Grimsdalshytta om at det ikke er ønskelig med ferdsel videre inn i fjellet. Dersom tiltaket ikke har tilstrekkelig effekt, bør det vurderes om denne delen av stien i stedet skal revegeteres.

Tiltak 41:

Selvbetjeningstilbudet på Grimsdalshytta legges ned

Hovedansvar: DNT

Delansvar: Klima- og miljødepartementet

Selvbetjeningskvarteret er i dag åpent hele året unntatt når Grimsdalshytta er betjent og i reinkalvingen fra 1. mai til 10. juni. Stenging av selvbetjeningskvarteret vil redusere ferdselen i området primær senhøst og vinter.

Gjennomsnittlig antall overnattinger på det selvbetjente kvarteret på Grimsdalshytta for årene 2018, 2019, 2022 og 2023 er 161 overnattinger (2020 og 2021 er ikke tatt med pga. koronarestriksjonene). Tiltaket vil føre til mindre forstyrrelser for villreinen i de deler av året Grimsdalshytta ikke er åpen. Berørt aktør/tiltakshaver/ansvarlig for tiltaket kan søke om tilskudd fra tilskuddsordninger, eventuelt villreinfond når det er operasjonalisert. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

3.2.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken retter seg mot et avgrenset område der situasjonen i dag er kritisk for å forhindre ytterligere fragmentering som kan føre til helt separate delbestander, som vil medføre at bestanden vil reduseres. Tiltakene vurderes å kunne ha god effekt for å redusere barriereeffekten av Grimsdalsvegen og Haverdalsveien, spesielt i perioden veien holdes stengt for allmennheten. Dersom mange brukergrupper gis unntak, vil det svekke effekten av tiltakene. Etterlevelse vil sannsynligvis avhenge av oppsyn. Dersom det viser seg at flokken likevel har problemer med å krysse veien også etter at tiltak er gjennomført, vil det være nødvendig med ytterligere begrensninger.

Tiltaket om reduksjon av allmenn motorferdsel på Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen vil først og fremst ha negative konsekvenser for friluftslivutøvere og gjester på reiselivsbedriftene, samt at det kan innebære tap av inntekt veieiere og de som driver overnattingsteder i Dovre og Folldal. Kostnadene ved tiltaket om åpningstid for motorferdsel er knyttet til behov for fysiske sperrer i den tiden veien er stengt, skilting og informasjon i tillegg til kompensasjon til veglag.

Nord-Gudbrandsdalen har et svært godt tilbud til friluftsliv, og det vil være mange alternative turmuligheter i perioden Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen er stengt. Den gruppen som har færrest alternativer vil være de som har fritidshus i Grimsdalen. Dette er imidlertid et fåtall. Reduksjon av sykling på veiene vil redusere mulighetene for sykling i Grimsdalen og på rundturen «Tour de Dovre» i en periode på våren. Den kommersielle trafikken knyttet til «Tour de Dovre» er begrenset i denne perioden, og det er også mange alternative sykkelruter som kan benyttes i regionen. De negative konsekvensene vurderes samlet sett å være relativt lave.

En eventuell reduksjon av fjellcamper og en teltforbudssone rundt veien vil berøre campingmulighetene i området, men et godt fjellcampingtilbud vil fremdeles opprettholdes. Tiltaket krever jevnlig tilsyn fra verneområdeforvaltningen for å sikre overholdelse.

Tiltak for å redusere forstyrrelser fra villreinjakt har ikke negative virkninger sammenlignet med dagens situasjon, ettersom tiltakene allerede er innført. Noen av tiltakene, som stopp- og parkeringsforbud, fører imidlertid at reinen får trekke friere, slik at flere jegere også kan få bedre jaktmuligheter.

Utsatt preparering av skiløypen berører mulighetene til friluftslivsutøvelse i området, men det er flere alternative løype-traséer, både i dette området og rundt Dombås. Kanalisering av ferdsel i området rundt Grimsdalshytta og informasjonstiltak på Kattuglhø krever ressurser til informasjon og veiledning, og berører Grimsdalshyttas gjester som igjen kan få konsekvenser for driften av hytta. Det finnes imidlertid gode turalternativer i dalføret, inkludert attraksjonen Grimsdalsgruva.

Tiltaket om å stenge selvbetjeningskvarteret på Grimsdalshytta vil korte ned sesongen for langturer på ski i Rondane (tilbud kun i perioden de betjente hyttene er åpne). Det er imidlertid mange alternative skiløyper i randsonen til Rondane, og det er også etablert en langturrute (Trolløypa) fra Høvringen til Lillehammer.

Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

Foto: Martine Hårstad

3.3 Redusert ferdsel i området Einsethø–Hornsjøhø–Haverdalen–Sletthø

3.3.1 Innledning

Dette er i dag et område i hovedsak uten t-merkede stier, med unntak av stien over Sletthø. Det er heller ingen topper over 2000 meter i området eller andre attraksjoner som trekker store grupper av besøkende. Det er noen mindre buer i området, men ferdselen ser ut til å være begrenset slik at villreinen ikke unnviker området i særlig grad. Hovedformålet med tiltakspakken er å forebygge økt ferdsel i dette området.

Figur 3.3 Oversiktskart over tiltakspakke 8

3.3.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 42:

Fjerning av T-merking og rutebeskrivelser på kart og nett for sti fra Høvringen over Sletthø til Grimsdalshytta (stisegment 11). Gjelder frem til stikrysset ved Storrvatnet.

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre og DNT

Aktuell tilskuddsordning: kap. 1420, post 31

Strekningen fra Grimsdalshytta til Høvringen er på over 27 km og med en samlet stigning på over 1100 meter. Det er derfor en krevende dagsturetappe og bruken av stien har vært begrenset de siste årene. I perioden fra 1.juli til og med første uken i oktober ble det i 2024 registrert under 400 passeringer.

Fjerning av T-merkingen gjelder fra Høvringen og frem til stikrysset ved Storrvatnet, slik at eksisterende sti mellom Haverdalsseter og Grimsdalshytta opprettholdes.

Fjerning av merking og redusert markedsføring av denne stien vil sammen med tilsvarende tiltak for stien mellom Høvringen gjennom Kvannslådalen til Dørålen bidra til mindre ferdsel i et relativt stort område. Slike rolige områder er av stor verdi for villreinen, særlig i perioder med stor ferdsel da en ser at reinen trekker unna områder der ferdselen er stor.

Tiltak 43:

Skiløype 3 og 4 ved Haverdalen kvistes ikke de vintrene Haverdalsseter ikke har åpent

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre og DNT

Skiføret i de nordligste delene av Rondane varierer fra påske til påske. I noen år har det vært så lite snø at turisthytter i området, inkludert Haverdalseter har holdt stengt. Tiltaket følges opp av nasjonalparkstyret.

3.3.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken forventes å ha god effekt for å bidra til å redusere ferdselen i dette området, og kan bidra til å åpne noen rolige lommer for villreinens arealbruk. Slike rolige områder er av stor verdi for villreinen, særlig i perioder med stor ferdsel da en ser at reinen trekker unna områder der ferdselen blir stor.

Med begrenset ferdsel langs stien, særlig fra Høvringen, vil de negative virkningene være lave for særlig strekningen Høvringen – Haverdalen. Uten at stien fjernes i terrenget og revegeteres, vil det fortsatt være mulig å bruke stien på dagsturer fra de to endepunktene. Kostnaden ved tiltakene knytter seg til fysisk fjerning av t-merking, samt fjerne ruter på nettbaserte kart. Dette vil først og fremst kreve arbeidsinnsats, men det vil være begrenset.

Fra Grimsdalshytta til Haverdalshytta er det to ruter i dag. Dersom ruta fra Haverdalen til Grimsdalshytta over Storrvatnet legges ned, betyr det at den ene ruta blir borte. Hvilke konsekvenser dette vil ha for overnattinger på Haverdalshytta er uvisst, men her kan virkningene bli noe større enn for strekningen Høvringen-Haverdalen. Å ikke kviste løypa inn til Haverdalseter de vintrene Haverdalseter ikke er åpen vil være kostnadsbesparende, med liten negativ virkning.

3.4 Gjenoppretting av villreintrekket på vestsiden av Rondane-massivet

3.4.1 Innledning

Data fra GPS-merkede simler viser at det har oppstått en trekkbarriere på aksen Mysusæter–Spranget–Rondvassbu–Bjørnhollia–Straumbu, som følge av ferdsel og infrastruktur. GPS-registreringene kom først i gang etter at det hadde skjedd endringer med trekket forbi Rondane-massivet. En kartfesting av skutte dyr under jakten i Sel indikerer at trekket gradvis ble redusert fra rundt 2000 før det opphørte helt.

Tidligere trakk reinen nordover vest for Rondane-massivet og sørover igjen øst ved Dørålen. Trekket på begge sider av Rondane-massivet har så å si opphørt. Dette påvirker hele Rondane Nord ved at populasjonen nå er delt i to delbestander der begge bestandene har mistet tilgang til viktige funksjonsområder. Sårbarheten for hendelser som nedising av vinterbeiter, har også økt.

Dagens kunnskap tilsier at dersom Rondane Nord skal gå fra rødt til gult nivå etter kvalitetsnormen (fra dårlig til middels kvalitet), krever dette at trekkmulighetene forbi Rondane-massivet bedres vesentlig.

Figur 3.4 Oversiktskart over tiltakspakke 9

3.4.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 44:

Fjerning av T-merking og rutebeskrivelser på kart og nett for sti fra Høvringen gjennom Kvannslådalen til Dørålen (stisegment 14)

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre og DNT

Aktuell tilskuddsordning: kap. 1420, post 31

Strekningen fra Dørålen til Høvringen på 24 km er en krevende dagsturetappe, i likhet med turen fra Grimsdalshytta til Høvringen. Det er begrenset bruk av stien. Fjerning av merking og markedsføring av denne stien vil sammen med tilsvarende tiltak for stien fra Høvringen til Grimsdalshytta bidra til mindre ferdsel i et relativt stort område. Slike rolige områder er av stor verdi for villreinen, særlig i perioder med stor ferdsel. Erfaring viser at reinen trekker unna områder der ferdselen blir for stor. Tiltaket følges opp i arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken.

Tiltak 45:

Broene over Vesle-Ula og Bråkdalsbekken legges tidligst ut 18. juni og tas senest vekk 10. oktober

Hovedansvar: DNT og Peer Gynt-hytta

Formålet med tiltaket er å redusere ferdselstrykket på et sentralt punkt for villreintrekket på vestsiden av Rondane-massivet, slik at trekkmulighetene og tilgangen til beiteområder bedres. Tiltaket innebærer at broene over Vesle-Ula og Bråkdalsbekken tidligst legges ut 18. juni og tas vekk senest 10. oktober. Dette følger de generelle datoene som er satt for Rondane villreinområde som helhet. Peer Gynt-hytta sine klopper på veien mellom Kampen og hytta ligger tilsvarende ute kun i den tiden hytta er åpen.

Tiltak 46:

Fjerning av T-merking og rutebeskrivelser på kart og nett for sti fra Peer Gynt til Rondvassbu over Randen

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre og DNT

Aktuell tilskuddsordning: kap. 1420, post 31

Formålet med å fjerne denne stien er å bedre trekkmulighetene på vestsiden av Rondanemassivet, samt å bedre tilgangen til beiteområdene på nordsiden av elven Ula. Tidligere kunne dyr oppholde seg i botnene mellom toppene nord for Ula og trekke ned til myrområdene for å beite om natten. Strekningen er en del av ruten mellom Rondvassbu og Høvringen. For dagsturister fra Mysusæter er det en lang tur å gå fra Mysusæter til Peer Gynt-hytta til Rondvassbu og tilbake til Mysusæter. Bruken av ruten er begrenset. I perioden 1. juli til og med første uken i oktober ble det registrert ca. 1700 passeringer på stien. Tiltaket følges opp i arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken.

Tiltak 47:

Fjerning av parkeringsplass på Spranget og utvikling av parkeringstilbudet på Mysusæter, samt regulering av motorferdsel på veien fra Tjønnbakken inn til Spranget

Hovedansvar : Klima- og miljødepartementet

Delansvar : Rondane–Dovre Nasjonalparkstyre og grunneier Statskog SF

Spranget er den mest brukte innfallsporten i Rondane, og er utgangspunktet for turer på flere 2000-meterstopper. Få andre steder i landet er tilgjengeligheten til 2000-meterstopper så enkel som fra Spranget. De siste to–tre kilometerne av veien inn til Spranget er i dag åpen i perioden 15. juni til 1. desember, i henhold til verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde. Vinterstid er veien stengt nede ved Mysusæter. Det går en bussrute inn til Spranget i sommersesongen.

Spranget er et av de første stedene hvor det ble registrert direkte negative konsekvenser av ferdsel for villrein, og konsekvensene av opphør av villreintrekket er store. Formålet med tiltaket er å redusere ferdselen ved og rundt Spranget. Dette er en sentral del av, og antakeligvis en forutsetning for, å gjenopprette villreintrekket på vestsiden av Rondane-massivet.

Tiltaket innebærer at Klima- og miljødepartementet gjennom avtale med grunneier Statskog SF fjerner parkeringsplassen på Spranget. Departementet er ansvarlig for å bekoste arbeidet med fjerning og eventuell restaurering.

I tillegg vil departementet gjennomføre en endringsprosess for verneforskriften slik at allmenn motorferdsel på veien fra Tjønnbakken og inn til Spranget forbys. Klima- og miljødepartementet vil også utrede endringer i verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde for å muliggjøre regulering av annen ferdsel på veien, eksempelvis sykling. Dersom regulering av annen ferdsel på veien skal reguleres, må landskapsvernområdet også helt eller delvis bli vernet som et biotopvernområde.

Nasjonalparkstyret for Rondane–Dovre vil i tillegg vurdere fysiske tiltak for å hindre parkering og overnatting på veistrekningen fra krysset Storulvegen/Tjønnbakkvegen til Spranget. Tiltakene skal følges opp med oppsyn av at bestemmelsene overholdes.

Selv om nasjonale myndigheter i samarbeid med Statskog SF som grunneier vil være ansvarlig for gjennomføring av tiltaket, vil det legges vekt på å sikre dialog og samarbeid med Sel kommune og Rondane–Dovre nasjonalparkstyre om oppfølgingen av tiltakene. Særlig gjelder dette stedsutviklingen av dagens parkering på Mysusæter, som forutsetter at kommunen bidrar til at den nye parkeringsplassen er regulert i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser.

Det er allerede mulig å parkere på parkeringsplassen nede på Mysusæter, der det er tilgang på vann og toalettømming, men det er muligheter for å utvikle denne parkeringsplassen ytterligere for å avbøte konsekvensene av å fjerne parkeringsplassen på Spranget. Ved å flytte parkeringen ned til Mysusæter kan man, gjennom bred involvering og samarbeid mellom ulike interesser og aktører, utvikle tilbudet og attraktiviteten på Mysusæter. Dette er i tråd med Meld. St. 18 (2023–2024) og tiltak om kanalisering av ferdsel, ettersom det vil kanalisere ferdsel vekk fra et sårbart villreinområde til randsonen, som er mindre sårbar for ferdsel.

Tiltak 48:

Vurdere å stenge bro over Ula ved Spranget for allmenn ferdsel utenom den perioden Rondvassbu har åpent vinterstid

Hovedansvar: Klima- og miljødepartementet

Delansvar: Statskog SF og DNT

Formålet med tiltaket er å unngå en dobbelt barriere for villreintrekk på strekningen Mysusæter–Rondvassbu, og å bedre tilgjengeligheten til beiteområdene på nordsiden av elven Ula. Det vil være unntak for nødvendig ferdsel for DNT, beitenæring, oppsyn og beredskapsenheter. Tiltaket innebærer at det gjøres en vurdering av om dagens bro skal rives og eventuelt erstattes med en ny bro som kan sikres bedre mot passering i barmarkssesongen.

Tiltak 49:

Selvbetjeningstilbudet på Rondvassbu legges ned

Hovedansvar: DNT

Delansvar: Klima- og miljødepartementet

Selvbetjeningskvarteret er i dag åpent hele året unntatt når Rondvassbu er betjent og i reinkalvingen fra 1. mai – 10. juni. Stenging av selvbetjeningskvarteret vil redusere ferdselen i området primært under senhøst/tidlig vinter. Gjennomsnittlig antall overnattinger på det selvbetjente kvarteret på Rondvassbu for årene 2018, 2019, 2022 og 2023 er 477 overnattinger (2020 og 2021 er ikke tatt med pga. koronarestriksjonene).

Å stenge selvbetjeningskvarteret på Rondvassbu vil korte ned sesongen for langturer på ski i Rondane (tilbud kun i perioden de betjente hyttene er åpne). Det er mange alternative skiløyper i randsonen til Rondane, og det er også etablert en langturrute (Trolløypa) fra Høvringen til Lillehammer.

Berørt aktør/tiltakshaver/ansvarlig for tiltaket kan søke om tilskudd fra tilskuddsordninger, eventuelt villreinfond når det er operasjonalisert. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

3.4.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken retter seg mot et område med store utfordringer i dag, og det vurderes samlet sett at tiltakspakken vil kunne bidra til å redusere barriere-effekten fra ferdselen i området og til å gjenopprette de tapte trekkveiene for villreinen på vestsiden av Rondane-massivet. Det vurderes at flytting av parkeringen fra Spranget til Mysusæter er en nøkkel for måloppnåelsen både for denne tiltakspakken og for tiltaksplanen som helhet, og det vurderes som avgjørende at parkeringen flyttes fremfor å utelukkende regulere ferdselen på veien. Dersom flytting ikke gjennomføres vil det være krevende å oppnå det man ønsker med tiltakspakken, og nå de overordnede målene for Rondane.

Fjerning av T-merking på stier har lave kostnader, og omfatter noe arbeidsinnsats for å fjerne merking og informasjon om rutene. Fjerning av rutene fra DNTs-rutenett berører turtilbudet i området, men vurderes samlet sett å være begrensede sett hen til eksisterende kunnskap om ferdsel på de aktuelle stiene samt eksisterende alternative ruter.

Peer-Gynt hytta er et populært turmål for gjester fra reiselivsbedriftene i Høvringen-området. På det foreslåtte stengingstidspunktet er imidlertid skolenes høstferie langt på vei over, og trafikken begrenset. De negative konsekvensene av tiltaket om å legge ut/ta vekk bruene over Vesle Ula og Bråkdalsbekken vil derfor være begrenset.

Flytting av parkeringsplassen på Spranget for å redusere negativ påvirkning på villrein fra ferdsel, vil ha administrative og økonomiske konsekvenser for Klima- og miljødepartementet, og vil kreve dialog med og innsats fra grunneier Statskog.

Tiltaket vil få konsekvenser for tilgangen til området på ulike måter, herunder gjennom reduserte inntektene på bomveien inn til Spranget for veistyret for Tjønnbakken. For lokale reiselivsbedrifter utenom Peer Gynt-hytta vil opplevelsestilbudet bli redusert, og høyst sannsynlig medføre redusert besøk. Mindre bruk av fritidshytter sommerstid vil kunne ha negativ betydning for varehandel og servicenæring i Sel kommune. Samtidig forventes det at de negative effektene fra flyttingen vil avhjelpes ved at parkeringstilbudet på Mysusæter videreutvikles.

DNT berøres også av tiltakspakken i form av tapte inntekter som følge av nedleggelse av selvbetjeningskvarteret på Rondvassbu.

Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser

Foto: Kristin Gansmo Brennda, Norsk villreinsenter

3.5 Gjenoppretting av villreintrekket på østsiden av Rondane-massivet

3.5.1 Innledning

Villreinen trakk tidligere nordover vest for Rondane-massivet og sørover igjen øst ved Dørålen. Disse trekkene har opphørt. Dette påvirker hele Rondane Nord ved at populasjonen nå er delt i to delbestander der begge bestandene har mistet tilgang til viktige funksjonsområder. Områdene langs stien og veien inn til Bjørnhollia er preget av bratte daler og gjel. Det er derfor få alternative trekkruter for villreinen nord–sør på denne siden av Rondanemassivet. Et gammelt villreintrekk krysser veien inn til Bjørnhollia. Dette trekket går omtrent der Myldinge og Langglupbekken møtes. GPS-registreringer vinteren 2023 viste at reinen også kan trekke innenfor Veslesvulten.

Figur 3.5 Oversiktskart over tiltakspakke 10

3.5.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 50:

Selvbetjeningstilbudet på Bjørnhollia legges ned

Hovedansvar: DNT

Delansvar: Klima- og miljødepartementet

Selvbetjeningskvarteret er i dag åpent hele året unntatt når Bjørnhollia er betjent og i reinkalvingen fra 1.5. – 10.6. Stenging av selvbetjeningskvarteret vil redusere ferdselen i området primært senhøst/vinter. Gjennomsnittlig antall overnattinger på det selvbetjente kvarteret på Bjørnhollia for årene 2018, 2019, 2022 og 2023 er 274 overnattinger (2020 og 2021 er ikke tatt med pga. koronarestriksjonene).

Å stenge selvbetjeningskvarteret på Bjørnhollia vil korte ned sesongen for langturer på ski i Rondane (tilbud kun i perioden de betjente hyttene er åpne). Det er mange alternative skiløyper i randsonen til Rondane på vestsiden av området, og det er også etablert en langturrute (Trolløypa) fra Høvringen til Lillehammer.

Berørt aktør/tiltakshaver/ansvarlig for tiltaket kan søke om tilskudd fra tilskuddsordninger, eventuelt villreinfond når det er operasjonalisert. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

Tiltak 51:

Broen over Atna ved Straumbu holdes kun åpen når Bjørnhollia er åpen som betjent hytte (utenom dette tidsrommet stenges brua)

Hovedansvar: DNT

Delansvar: Statsforvalteren i Innlandet (vernemyndighet)

Formålet med tiltaket er å redusere ferdselen inn til østsiden av Rondanemassivet på våren og senhøsten, slik at mulighetene for trekk forbi Rondanemassivet bedres. Tiltaket innebærer at broen over Atna ved Straumbu kun holdes åpen i tiden Bjørnhollia er åpen som betjent hytte, og at broen stenges utenom dette tidsrommet. Tiltaket vil redusere tilgjengeligheten til østsiden av Rondanemassivet. Dette vil blant annet berøre lokalbefolkningen og hytteeiere i Folldal og Sollia/Atndalen. Lokalkjente har imidlertid mulighet til å krysse elven ca. tre km lenger nord, ved Gammelgarden.

Det er behov for å finne fungerende ordninger for å stenge broen, eksempelvis gjennom stengeanordninger som kodelås eller lignende som gjør det mulig å låse opp stengselet og passere for de som kommer fra vestsiden, og ikke har informasjon om at brua er stengt. Dette av sikkerhetsmessige grunner, da det er tre km til neste krysningspunkt og elven er stri. Det må også settes opp informasjon langs stiene mot broen i god tid før kryssing.

Tiltak 52:

Vurdere prøveordning med fjerning av T-merking og rutebeskrivelser på kart og nett for stien fra Bjørnhollia til Eldåbu

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre og DNT

Stien fra Bjørnhollia til Eldåbu er en del av rutenettet til og fra Bjørnhollia. Til Bjørnhollia turisthytte er det i tillegg stier fra Dørålseter i nord, fra Straumbu i øst og til Rondvassbu i vest. Antall passeringer ved Vulutjern var ca. 1000 både i 2020 og 2024. Stien skjærer tvers gjennom Vulufjell, som er av de områdene der det er relativt lite forstyrrelser i dag. Å legge ned stien som t-merket sti vil både bedre trekkmulighetene forbi Bjørnhollia, og det vil redusere arealunnvikelsen for sommerbeiteområder.

Tiltaket innebærer at det i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken vurderes utprøving av å fjerne T-merking og rutebeskrivelser på kart og nett i en periode på fire år. Tiltaket utformes i dialog med DNT. En eventuell gjennomføring av tiltaket vil ikke innebære revegetering/tilbakeføring av stien. For lokalbefolkningen vil en eventuell fjerning av merking og rutebeskrivelser derfor ha små negative konsekvenser, om noen. For beitenæringen vil tiltaket kunne ha positiv effekt, ved at det blir mindre forstyrrelser i beiteområdet.

Stien brukes både av de som går fra hytte-til-hytte og av lokalbefolkningen i Fron for å fiske/overnatte i buene ved Vulutjønnene og i forbindelse med beitebruk. For hytte-til-hyttevandrerne som går Rondane på langs vil dette fortsatt være mulig med alternativ trasé mellom Eldåbu-Rondvassbu-Bjørnhollia. Denne traséen blir imidlertid en dag lengre enn direkte fra Bjørnhollia til Eldåbu. Dette kan få effekter for antall overnattinger på Bjørnhollia, dersom de som går Rondane på langs velger å gå direkte fra Rondvassbu til Dørålseter, uten å «svinge innom» Bjørnhollia.

Dersom prøveordningen gjennomføres, vil tiltaket bli evaluert og på bakgrunn av dette vurderes om det skal videreføres eller ikke.

Foto: Kristin Gansmo Brennda, Norsk villreinsenter

3.5.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken retter seg mot trekkmulighet nord-sør på østsiden av Rondane, for å gjenopprette de tapte trekkveiene. Østsiden av Rondane-massivet vurderes å ha mindre forstyrrelser og barrierer enn vestsiden. Tiltakene vil bidra til å ta ned forstyrrelsen fra ferdsel, men det er usikkert om tiltakene vil ha tilstrekkelig effekt for å gjenopprette trekket. Når et villreintrekk har opphørt er det forventet at det vil ta tid før reinen tar i bruk gamle trekkveier, selv når barrierene er borte.

Tiltakene knyttet til DNT sitt tilbud i området vil ha konsekvenser for DNT og brukere av DNT sitt tilbud.

Tiltakene vil redusere tilgjengeligheten til østsiden av Rondanemassivet, og vil blant annet berøre lokalbefolkningen og hytteeiere i Folldal og Sollia/Atndalen, samt redusere turtilbudet for flerdagsvandrere i Rondane. Dette vil ha konsekvenser for tilkomsten til området langs veien. Driftsperioden og inntektene på Bjørnhollia turisthytte vil bli redusert, og det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil få på sikt, sett hen til en eventuell prøveordning med avmerking av stien til Eldåbu. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser. Stien brukes både av de som går fra hytte-til-hytte og av lokalbefolkningen i Fron for å fiske og overnatte i buene ved Vulutjønnene og i forbindelse med beitebruk. For hytte-til-hyttevandrerne som går Rondane på langs vil dette fortsatt være mulig med alternativ trasé mellom Eldåbu–Rondvassbu–Bjørnhollia. Denne traséen blir imidlertid en dag lengre enn direkte fra Bjørnhollia til Eldåbu. Dette kan få effekter for antall overnattinger på Bjørnhollia. Kostnaden ved å fjerne fysiske og digitale spor er begrenset til administrasjonskostnader.

Redusert åpningstid for broen over Atna har også begrensede negative konsekvenser. Nasjonal turistveg Rondane går fra Muen på fv. 27 over Venabygdsfjellet til Folldal. På Straumbu er det etablert en rasteplass med varmestue og takterrasse med utsikt over Rondane. Med veifarende som hovedmålgruppe vil imidlertid de foreslåtte tiltakene ha begrensede negative virkninger for Nasjonal turistveg Rondane.

Foto: Hans-Petter Heier Ruud, Sollia fjellstyrev

3.6 Trekkområdet mellom Gråhø/Tjønnseterfjellet og Vulufjell

3.6.1 Innledning

Gråhø/Tjønnseterfjellet er et «øy-område» som brukes av bukk fra Vulufjell, med trekk ut til området på våren, fra midten av april, og tilbake til Vulufjell før brunsten på høsten. Området utgjør et viktig habitat for bukken i Vulufjell, særlig på våren.

I trekkområdet ut til Tjønnseterfjellet er det betydelig ferdsel. Vinterstid er det en skiløype som skjærer tvers over trekkvegene ut til området. Sommerstid er Peer Gynt seterveg åpen for allmenn ferdsel.

Vulufjell brukes i villreinsammenheng som betegnelse for området mellom Ula elv i nord og fv. 27 i sør. Den forvaltningsmessige grensen mellom Rondane Sør og Rondane Nord går riktignok mellom kommunegrensene for Sør-Fron og Stor-Elvdal/Ringebu, men uten et fungerende trekk over fv. 27. går den biologiske leveområdegrensen ved fv. 27.

Når villreintrekket sørover og nordover ser ut til å ha gått ut av bruk, blir stammen her sårbar. Dette selv om Vulufjell-området har en god sammensetning av beiter alle sesonger.

Tiltak om prøveperiode for fjerning av T-merking og rutebeskrivelser på kart og nett for stien fra Bjørnhollia til Eldåbu er relevant også for denne tiltakspakken. Tiltaket, som innebærer å fjerne stien mellom Eldåbu og Bjørnhollia, vil både bedre trekkmulighetene forbi Bjørnhollia, og det vil redusere arealunnvikelsen for sommerbeiteområder.

Figur 3.6 Oversiktskart over tiltakspakke 11

3.6.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 53:

Fortsette dialog om mulighet for overvåkning av trafikkutvikling på Peer Gynt seterveg

Hovedansvar: Rondane–Dovre nasjonalparkstyre

Deler av Per Gynt seterveg går gjennom Frydalen landskapsvernområde. Her det tillatt med motorferdsel i perioden 1. juni til 1. desember. Veien krysser villreinens trekkvei, og som et forebyggende tiltak har det vært foreslått at trafikkutviklingen på veien bør overvåkes. Per Gynt seterveg eies av et privat veiselskap, og ettersom veien er bomvei har det private veiselskapet mulighet til å innhente trafikkdata. Veieier ønsker ikke trafikkovervåkning på veien, og mener bompasseringer vil gi et feil bilde av trafikken i området fordi mesteparten av trafikken på veien går opp til Krøkla og ikke om Frydalen.

Tiltaket innebærer at nasjonalparkstyret fortsetter dialogen med veieier om mulighet for overvåkning av trafikkutviklingen på Peer Gynt seterveg. Det bør særlig undersøkes nærmere hvordan det er mulig å oppnå en trafikkovervåkning som ikke gir misvisende resultater. En eventuell gjennomføring av ferdselsregistrering må utformes slik at resultatene blir nyttige for å forstå ferdsels-mønster og trafikkbelastning. Det er også viktig å følge med på trekkene og iverksette tiltak dersom det er tegn på at villreintrekket avtar.

Tiltak 54:

Det bør ikke gis dispensasjon til tidligere brøyting av Peer Gynt seterveg enn 1. juni

Hovedansvar : Rondane–Dovre nasjonalparkstyre

Motorferdsel på deler av Peer Gynt seterveg er regulert gjennom verneforskriften for Frydalen Landskapsvernområde. Verneforskriften åpner i 5.2 bokstav c for motorferdsel på Peer Gynt seterveg i perioden 1. juni til 1. desember, men det kan søkes om dispensasjon til å brøyte tidligere etter punkt 5.3 bokstav a.

Det har vært eksempler på at veien har vært brøytet tidligere enn 1. juni. Det er uheldig dersom dette åpner for økt ferdsel i den perioden reinen trekker ut i området på våren. Dispensasjoner om å brøyte vegen tidligere bør derfor kun gis i helt særskilte tilfeller i henhold til verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde.

Tiltaket innebærer at nasjonalparkstyret endrer dagens praksis for dispensasjoner. Tiltaket går ut på at dispensasjon til motorisert transport i forbindelse med jord- og beitebruk jf. verneforskriften, skal være avklart med skog- og landbruksmyndighetene før vedtak treffes.

3.6.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken vil kunne ha en viss positiv effekt i form av å unngå fremtidige negative påvirkninger fra motorferdsel på villreinen i området, samt å få bedre kunnskap om ferdsel i området.

Å ikke gi dispensasjon til tidligere brøyting av setervegen vil medføre begrensede konsekvenser for brukere av veien i form av at veien i noen år brøytes opp noe senere enn i dag. Det kan imidlertid berøre noen hytteeiere som i noen år har fått brukt veien tidligere, som følge av tidligere brøyting. Dersom dialogen om overvåkning av trafikkutvikling på setervegen fører til en pålitelig trafikkmåling, vil dette være positivt for utvikling av kunnskapsgrunnlaget for villreinen i Rondane. Tiltaket vil innebære begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for gjennomføring.

3.7 Fylkesvei 27 over Venabygdsfjellet

3.7.1 Innledning

Fylkesvei 27 over Venabygdsfjellet krysser hovedtrekket mellom Rondane Nord og Rondane Sør. Fylkesveien er blant annet utgangspunkt for turer til blant annet Muen, Bølhøgdene og Ramstindene/Store Ramshøgda. Det er en rekke avkjørsler og lommer langs vegen, som er populære «villcamping»-plasser sommerstid. Forstyrrelser på og langs vegen gjør at villreinen unngår området i sommer- og høstbeiteperioden, i tillegg til at trekket over vegen nær har forsvunnet de siste årene.

Det er flere faktorer som sannsynligvis påvirker bruken av dette trekket: Bestandsstørrelse, flokkstruktur, snødybde, vær og vind, beitetilgang, trafikk og menneskelig ferdsel. Men veien reduserer uansett sannsynligheten for trekk mellom Rondane Sør og Rondane Nord, og er av de faktorene det er mulig å gjøre noe med.

Figur 3.7 Oversiktskart over tiltakspakke 12

3.7.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 55:

Vurdere forlenging av stopp og parkeringsforbud langs fv. 27 over Venabygdsfjellet til 1. juni

Hovedansvar: Innlandet fylkeskommune

Aktuell tilskuddsordning: kap. 1420, post 87

Av hensyn til villreinen er det i dag stopp- og parkeringsforbud på deler av veien fra ca. 20. desember frem til 1. mai. For å øke mulighetene for trekk over vegen og for å unngå arealunnvikelse i den sårbare kalvings- og oppvekstperiode, bør det vurderes å forlenge stopp- og parkeringsforbudet frem til 1.juni. Det vil være unntak for nødvendig ferdsel i med landbruksvirksomhet, og parkering til bruk av eksisterende hytter. Tiltaket vil kreve at oppsynsinnsatsen må intensiveres, og det er behov for opplysningsskilt i begge ender av forbudssonen. Utvidelse av perioden for stopp- og parkeringsforbud kan også fungere som et forebyggende tiltak med hensyn til klimaendringer, gjennom å redusere ferdsel ut fra veien i år der skiforholdene på våren er gode.

Tiltak 56:

Vurdere sanering av avkjørsler og veilommer og andre naturrestaureringstiltak, samt campingforbud langs til fv. 27 på strekningen Spidsbergseter–Enden

Hovedansvar: Innlandet fylkeskommune

Delansvar: Ringebu kommune, Stor-Elvdal kommune, Statskog.

Aktuelle tilskuddsordninger : kap. 1420, post 87 og kap. 1420, post 80

Det er en rekke avkjørsler og lommer langs veien, som benyttes for parkering og utgangspunkt for turer nord og sør for veien, og for «villcamping» sommerstid. Tiltaket innebærer at det i det pågående samarbeidsprosjektet for fylkesvei 27 vurderes:

• å sanere avkjørsler og veilommer på strekningen Spidsbergseter-Enden
• å innføre campingforbud mot camping på strekningen etter Friluftslovens §15

Formålet med tiltaket er å øke mulighetene for trekk over veien og for å unngå arealunnvikelse gjennom å redusere forstyrrelsene i området. Eiere av fritidshus på strekningen og landbruksnæring må sikres tilstrekkelig avkjørselsmuligheter.

3.7.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken er knyttet til pågående prosjekter i området rundt fv.27 for å redusere barriereeffekten av veien. Det er usikkerhet knyttet til fremtidens bruk av veien og om trafikkvolumet øker, og tiltak knyttet til fylkesveien vil kunne bidra til mindre fragmentering av leveområdet. Det vurderes at tiltakspakken vil øke sannsynligheten for å lette kryssing av veien for villreinen. Effekten av tiltakspakken må også ses i sammenheng med tiltak om vurdering av mulighet for restaureringsprosjekter for villreinens trekkveier og leveområder i tiltakspakke 5, der det blant annet vil vurderes miljøtunnel for villreinen ved Muen mot Sollia. Et slikt tiltak kan på lengre sikt, dersom det blir realisert, ytterligere bedre trekkmulighetene for villreinen i dette området.

Tiltak om å vurdere å forlenge tidsperioden for stopp- og parkeringsforbud på fylkesveien vil kun kreve administrativ innsats, herunder til å kontrollere at forbudet etterleves ved behov. Oppsetting av opplysningsskilt i begge ender av forbudssonen vil medføre begrensede kostnader. Beitenæringen, samt hytteeiere som parkerer langs fylkesveien i vinterperioden unntas fra forbudet, og negative virkningene berører derfor primært mulighetene for friluftslivutøvelse i området i mai måned. Denne perioden kan ha skiftende forhold for friluftsaktivitet i området, og er tradisjonelt en periode der reiselivsbedrifter på fjellet er stengt grunnet lite trafikk.

Tiltak knyttet til ulike naturrestaureringstiltak langs veien vil føre til at parkering og «villcamping» samles på eksisterende parkeringsplass ved Muen. For de som går tur i området kan dette innebære at de må gå litt lengre for å komme til sitt turmål. Campere vil fortsatt ha en mulighet til å campe oppe på fjellet. I begge ender av strekningen er det kommersielle campingplasser, og tiltaket kan ha en positiv lokaløkonomisk konsekvens dersom noe av «villcampingtrafikken» kanaliseres hit.

Foto: Hans-Petter Heier Ruud, Sollia fjellstyre

3.8 Trekk ut til Fampen: Friisvegen/Storfjellseter/Skjerdningen/Vinjevegen/Lauvåsen

3.8.1 Innledning

Trekket fra vinterbeitene rundt Storvola og ut til Fampenområdet på våren (særlig i perioden mars–april) er et sentralt villreintrekk i Rondane Sør. Fampen er et viktig kalvingsområde, og brukes også som sommerbeiteområde. Som kalvingsområde har det betydning for villreinbestanden i Rondane Sør som helhet.

Dette er et trekk som fortsatt er funksjonelt, men det går gjennom et område der det er viktig ikke å øke ferdsel eller infrastruktur. GPS-registreringer viser allerede at hastigheten til villreinen øker betydelig når den skal krysse Vinjevegen, spesielt på sommeren, og at den forflytter seg en lang strekning (gjennomsnittlig 5 kilometer). Det samme gjelder ved kryssing av Trylivegen (gjennomsnittlig 3 kilometer). For å opprettholde funksjonaliteten av trekket er det imidlertid nødvendig å se på et større område og flere fokusområder samlet.

Figur 3.8 Oversiktskart over tiltakspakke 13

3.8.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 57:

Observasjonsområdet E i regional plan gis status som nasjonalt villreinområde og utvidelse av nasjonalt villreinområde sørover fra Famphøgdene

Hovedansvar: Innlandet fylkeskommune

Området øst for Vinjevegen, med Bjørsjøen og Kvannskardkletten, ble grunnet mangelfullt kunnskapsgrunnlag klassifisert som «observasjonsområde» da det daværende Miljøverndepartementet fastsatte regionalplanen for Rondane-Sølnkletten i 2013. I etterkant ble det gjennomført et registreringsprosjekt i området, og det ble anbefalt at større deler av Fampenområdet ble klassifisert som nasjonalt villreinområde. I henhold til den regionale planens retningslinjer skulle observasjonsområdet vært evaluert i 2016, men dette ble ikke gjennomført. Deler av observasjonsområdet er senere vernet som Kvannskardkletten naturreservat gjennom ordningen med frivillig skogvern. Det er allerede en streng planpraksis for hvilke tiltak som tillates i de aktuelle områdene, og formålet med tiltaket er å forebygge økte forstyrrelser i dette funksjonsområdet.

Tiltaket innebærer at observasjonsområdet E i regional plan gis status som nasjonalt villreinområde og nasjonalt villreinområde utvides sørover fra Famphøgdene. Tiltaket vil følges opp gjennom den alminnelige planprosessen for revisjon av regional plan som følger av tiltakspakke 1.

Tiltak 58:

Fv. 2204 på strekningen på Friisvegen mellom Øksendalen og Storfjellsetra holdes vinterstengt til 1. juni og det innføres stopp og parkeringsforbud i perioden 1.–18. juni

Hovedansvar: Innlandet fylkeskommune

Formålet med tiltaket er å redusere forstyrrelser i kalvings- og oppvekstperioden, og å sikre trekkveiene for villreinen i området. Friisvegen er allerede vinterstengt frem til begynnelsen av juni, og dette videreføres. I tillegg innføres det i perioden 1.–18. juni et stopp- og parkeringsforbud langs veien. Det vil være unntak for nødvendig ferdsel i forbindelse med landbruksvirksomhet og for grunneiere/eiere av fritidshus.

Tiltak 59:

Vinjevegen mellom kryss mot Lauvåsen og Storfjellsætra holdes vinterstengt til 1. juni og det innføres stopp og parkeringsforbud i perioden 1.–18. juni

Hovedansvar: Vinjevegen SA og Ringebu og Stor-Elvdal kommuner

Formålet med tiltaket er å redusere forstyrrelser i kalvings- og oppvekstperioden, og å sikre trekkveiene for villreinen i området. Vinjevegen er 35.5 km lang og går over fjellet fra Rv3 ved Nordstumoen i Stor-Elvdal til Friisvegen i Ringebu, med avstikkere ned til Lauvåsen der Bjørsjøveien begynner. Veien eies av Vinjevegen SA. Vinjevegen er vinterstengt mellom kryss mot Lauvåsen i Stor-Elvdal og Storfjellsætra ved Fv. 2204 Friisvegen i Ringebu. Vinterstenging av stekningen frem til 1. juni videreføres. I tillegg innføres det i perioden 1.–18. juni et stopp- og parkeringsforbud langs veien. Det vil være unntak for nødvendig ferdsel i forbindelse med landbruksvirksomhet og for grunneiere/sætereiere/eiere av fritidshus.

3.8.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken kan gi bidra til å gjøre området roligere for villreinen gjennom å redusere ferdselen i området. Spesielt nedkorting av åpningstider på vei for å sikre villreinen bedre muligheter til å bruke områdene rundt, samt å trekke forbi, vurderes som viktig for måloppnåelsen.

En utvidelse av nasjonalt villreinområde til området øst for Vinjevegen, med Bjørsjøen og Kvannskardkletten, vil øke restriksjonsgraden noe for tiltak knytta til eksisterende fritidshusområder. Landbruksdrift vil ikke bli berørt. Det vil kunne medføre noen kostnader og administrative ressurser for delrevisjon av regional plan for fylkeskommunen.

Tiltakene knyttet til Vinjevegen og Friisvegen vil ikke medføre ekstra kostnader sammenlignet med dagens praksis for stenging/åpning av vegene. Beitebrukere og hytteeiere kan bruke veiene som i dag. Et stoppforbud på Friisvegen hindrer ikke tilgangen til fiske i Imsdalen for de bruksberettigede i Ringebu.

3.9 Rondane sør for Friisvegen til Hedmarksvidda

3.9.1 Innledning

For å opprettholde sesongtrekket til villreinen i Rondane Sør må reinen kunne passere fritt på «kjølen» mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Kjølen ned til Øyer er også et viktig vinterbeiteområde. Det er et stort antall hytter i randområdene, særlig i vest. Da Regional Plan for Rondane–Sølnkletten ble fastsatt i 2013, hadde en ikke lykkes med å merke simler som trakk sør for Åsta. Den erfaringsbaserte kunnskapen ble ikke hensyntatt, og grensen for nasjonalt villreinområde ble lagt nord for Åsta. Senere har reinens bruk av myrområdene på Hedmarksvidda blitt dokumentert gjennom merking av simler som trekker over Åsta.

Det viktigste tiltaket i Rondane sør er å unngå større nye hyttebygginger inn mot villreinens leveområder. Det er tidligere sæterområder med betydelig innslag av hytter inne i og nær villreinområdene på østsida. Det bør ikke tillates ny utbygging i disse områdene, og eksisterende hytter må forholde seg til gjeldende planer og rammer satt i regional plan.

Figur 3.9 Oversiktskart over tiltakspakke 14

3.9.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 60:

Fjerne flyvraket ved Øverlihøgda

Hovedansvar: Innlandet fylkeskommune

Delansvar: Statskog, Ringebu kommune

Aktuell tilskuddsordning: kap. 1420, post 80

Flyvraket som stammer fra andre verdenskrig, har blitt en attraksjon og et turmål som bør fjernes av hensyn til villreinen. Ferdselstellinger i området sommeren 2020 og 2022 viser nær en fordobling av antall passeringer, fra om lag 2 500 passeringer i 2002 til over 4 500 passeringer i 2024. Formålet med tiltaket er å redusere reinens arealunnvikelse, ved å bidra til at villreinen i større grad bruker området. Tiltaket innebærer at arbeidet med å fjerne flyvraket videreføres.

Innlandet fylkeskommune har avklart forholdet til kulturarvhensyn, og klarlagt at flyvraket kan fjernes, men det er viktige kulturminneverdier knyttet til flyvraket som må ivaretas på en god måte. Departementet er kjent med at flyvraket er fjernet i august 2025, og presiserer at den videre oppfølgingen av tiltaket også forutsetter avklaringer mellom Ringebu kommune og forsvarssektoren.

Tiltak 61:

Utsatt åpningsdato for Birkebeinervegen (18. juni) og stengt for gjennomkjøring etter 10. oktober

Hovedansvar: Birkebeinervegen SA, Stor-Elvdal, Øyer og Ringebu kommuner

Delansvar: Klima- og miljødepartementet

Birkebeinervegen skjærer gjennom Rondane Sør fra øst (Messelt i Stor-Elvdal) til vest (Sjusjøen). Veien er i dag stengt i vinterhalvåret, de siste fem årene fra 25. oktober til 8. juni. Totaltrafikken har i gjennomsnitt de siste 5 årene vært på ca. 10 000 passeringer, hvorav 7 500 er gjennomgangstrafikk (resten er grunneiere og et fåtall med sesongkort). Birkebeinervegen regnes som brutt trekkpassasje sommer og høst, men tilnærmet funksjonell vinterstid. Senere åpning av veien på våren vil skjerme perioden for kalving og oppvekst. 18. juni settes som en felles åpningsdato i villreinområdet, herunder for vinterstengte gjennomgangsveier.

Tiltaket innebærer at åpningsdato for veien utsettes til 18. juni, samt at veien stenges for gjennomkjøring etter 10. oktober, av hensyn til høsttrekket nordover. Det vil være unntak for nødvendig ferdsel i forbindelse med landbruksvirksomhet og for grunneiere/eiere av fritidshus.

Berørt aktør/tiltakshaver/ansvarlig for tiltaket kan søke om tilskudd fra tilskuddsordninger, eventuelt villreinfond når det er operasjonalisert. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

Tiltak 62:

Nasjonalt villreinområde vurderes utvidet i tråd med oppdaterte GPS-registreringer som viser utstrakt bruk av områdene sør for Åsta

Hovedansvar: Innlandet fylkeskommune

Da Regional Plan for Rondane-Sølnkletten ble fastsatt i 2013, hadde en ikke lykkes med å merke simler som trakk sør for Åsta. Den erfaringsbasert kunnskapen ble ikke hensyntatt, og grensen for nasjonalt villreinområde ble lagt nord for Åsta. Senere har en fått merket simler som trekker over Åsta, og dokumentert reinens bruk av myrområdene på Hedmarksvidda. Selv om myrområdene er sikret for en stor del som naturreservater, er ikke trekkområdene mellom myrene sikret (flere veier og hytter ligger i disse områdene). Formålet med tiltaket er å sikre villreinens tilgang og bruk av sommerbeitene på myrene her. Tiltaket vil følges opp gjennom den alminnelige planprosessen for revisjon av regional plan som følger av tiltakspakke 1.

Tiltak 63:

Overvåking av ferdselen i trekkområdet over Åsta (ved Bringbusetra)

Hovedansvar: Statsforvalteren i Innlandet

I de store myrområdene på Hedmarksvidda (sør for Åsta elv) er det gode sommerbeiter, selv i tørre somre. En flokk på ca. 150 dyr trekker derfor årlig på våren sør over Åsta, til disse beiteområdene. Trekkpassasjen over Åsta er svært smal og dersom trekket brytes, betyr det at sommerbeiteområder sør for Åsta ikke blir tilgjengelige. Det er derfor svært viktig at området forblir rolig og fredelig, ved at det ikke etableres ny bebyggelse eller infrastruktur i området, og at aktiviteten her ikke øker. Formålet med tiltaket er å sørge for at ferdselsutviklingen overvåkes, som grunnlag for eventuelt å iverksette tiltak dersom utviklingen blir negativ. Tiltaket kan inkorporeres i pågående FoU-prosjekt om villrein og ferdsel i Rondane.

3.9.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken inneholder flere mindre tiltak som kan bidra til å gjøre området roligere og dermed redusere negativ menneskelig påvirkning på villreinen i området. To tiltak handler i stor grad om å vektlegge villreinhensyn i forvaltningsbeslutninger, og de øvrige tiltakene søker å gi ro i området og redusere forstyrrelser fra menneskelig aktivitet. Fjerning av flyvraket ved Øverlihøgda vil fjerne et turmål som ligger uheldig til og har høye besøkstall. Endring av åpningstid på Birkebeinervegen vil bidra til at området blir roligere i deler av året.

Fjerning av flyvraket fra Øverlihøgda gjør at det blir et turmål/en attraksjon mindre for friluftslivutøvere og gjester på reiselivsbedriftene i området. Disse har imidlertid mange alternative turmål. På forespørsel våren 2024 ble turforslaget til flyvraket som lå ute på Ut.no og Visit Lillehammer umiddelbart fjernet, som er en god indikator på aksept fra brukerinteressene.

Tiltaket knyttet til utsatt åpningstid for Birkebeinervegen og stenging for gjennomkjøring etter 10. oktober vil ikke medføre ekstra kostnader sammenlignet med dagens praksis for stenging/åpning av veiene, men senere åpning vil kunne berøre veiselskapet. For juni som helhet er det en gjennomsnittlig døgntrafikk på 40 biler de siste fem årene. For oktober har døgntrafikken de senere årene vært 30 biler. Det må antas at trafikken er mindre første del av juni enn siste del av juni, og at en betydelig del av trafikken tidlig på sommeren og seint på høsten skjer i regi av grunneiere og innehavere av sesongkort. På våren vil veien åpne ti dager senere. Med de unntak som gjøres vil landbruksnæring og grunneiere/hytteeiere ha adgang til å kjøre som i dag. Et forbud mot gjennomkjøring etter 10. oktober vil heller ikke ramme elgjakten i vesentlig grad.

Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

En eventuell utvidelse av nasjonalt villreinområdet sør for Åsta vil øke restriksjonsgraden noe for tiltak knyttet til eksisterende fritidshusområder. Landbruksdrift vil ikke bli berørt. Det vil medføre noen kostnader å gjennomføre overvåkning av ferdselen i trekkområdet over Åsta (ved Bringbusetra).