1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Tilstanden og utviklingen for villreinen i Norge, blant annet i Rondane nasjonale villreinområde, er dårlig. Som hjem for over 90 % av Europas ville fjellrein har Norge et særskilt ansvar for å bevare arten og dens leveområder. Til tross for mange tiltak over flere tiår, som verneområder og regionale villreinplaner, er utviklingen fortsatt negativ. For å snu utviklingen må påvirkningsfaktorene begrenses og nye tiltak iverksettes, selv om dette kan berøre andre samfunnsinteresser.

Villreinmeldingen 1 legger de overordnede føringene for hvordan tilstanden for villreinen i Norge skal forbedres. Det følger av meldingen at tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein vil være regjeringen sitt viktigste enkelttiltak for å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden i villreinområdene.

Bakgrunnen for tiltaksplanen er kvalitetsnormen for villrein (Rangifer tarandus) fra 2020, 2 og klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene fra 2022. 3 Klassifiseringen fra 2022 viser at villreinen har betydelige utfordringer i de fleste av villreinområdene. Av de nasjonale villreinområdene har ingen områder god kvalitet, fire områder middels kvalitet (Forollhogna, Sølnkletten, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Austhei) og seks områder dårlig kvalitet (Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda, Nordfjella og Setesdal Ryfylke).

Hvis en kvalitet som er fastsatt i en kvalitetsnorm etter naturmangfoldloven ikke blir oppnådd, eller det er risiko for at den ikke blir det, følger det av naturmangfoldloven § 13 tredje ledd at myndighetene bør lage en plan for hvordan målet likevel kan nås.

Denne tiltaksplanen er resultatet av en langvarig og bred prosess med bakgrunn i faggrunnlag utarbeidet av lokale prosjekter ledet av statsforvalteren. Klima- og miljødepartementet har deretter både i forkant av og gjennom alminnelig høring gjennomført en bred involvering av lokalsamfunn, kommuner og organisasjoner, og fått verdifulle innspill til arbeidet med tiltaksplanen. Tiltaksplanen for Rondane villreinområde har som mål å bidra til å styrke villreinens levekår ved å balansere den totale samlede aktiviteten i villreinområdene opp mot målet om en robust villreinbestand. Det er samtidig nødvendig å hensynta og legge til rette for fortsatt landbruksvirksomhet.

1.2 Om Rondane villreinområde

Rondane villreinområde strekker seg fra E6 over Dovrefjell i nord til riksvei 25/ riksvei 3 mellom Hamar og Elverum i sør, og mellom Østerdalen/Atndalen/Folldalen i øst og Gudbrandsdalen i vest. Villreinområdet er på ca. 3300 km ² hvor 1200 km ² utgjør Rondane nord og 2100 km ² utgjør sørområdet. Forvaltningsområdet omfatter areal innenfor Dovre, Sel Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Ringsaker, Hamar, Løten, Åmot, Stor-Elvdal og Folldal kommuner i Innlandet fylke.

Rondane villreinområde var i før-industriell tid en del av den store Dovre–Rondane regionen som strakte seg fra skogområdene lengst i sør i Rondane til kystfjellene i Sunndalen nordvest og til seterdalene lengst øst i Dalsbygda. Utbyggingen av veier, jernbane og kraftanlegg fra 1900-tallet og fremover til området senere ble delt i syv områder, der Rondane Nord og Rondane Sør utgjør to forvaltningsområder. Ytterligere fragmentering de siste tiårene har ført til at man nå i realiteten har fire ulike bestander i Rondane som forvaltes gjennom to ulike bestandsplaner (Rondane Nord: Nord for Ula og Vulufjell, Rondane Sør: Finnsjøfjellet og resten av Rondane Sør).

Figur 1.1 Oversiktskart over villreinområdet

Naturgrunnlaget i Rondane villreinområde er i utgangspunktet godt for villreinen. Sentralt og nord i Rondane er det rikelig med lavressurser, og dermed gode vinterbeiter for reinen. Rondanemassivet gir reinen mulighet til å trekke opp i høyden for å finne snøfonner på sommeren, for å slippe unna innsektplager og varme. Fra Vulufjell og sørover er det større arealer med sommerbeite, men færre høydedrag. Selv om villreinområdet i utgangspunktet har et godt naturgrunnlag for villreinen, er andelen tilgjengelig beitearealer betydelig redusert som følge av menneskelige inngrep, herunder fragmenteringen i mer eller mindre adskilte delbestander.

I klassifiseringen ble Rondane vurdert som ett felles villreinområde, herunder fragmenteringen i mer eller mindre adskilte delbestander. Det pekes i rapporten på at hovedutfordringene i villreinområdet er knyttet til ferdsel og fragmentering på grunn av veier og annen infrastruktur som hytter, hoteller, turisthytter, merkede stier og oppkjørte skiløyper.

Det er imidlertid vesentlige forskjeller mellom Rondane Nord og Rondane Sør med tanke på både naturforhold, bestandsforhold og menneskelig ferdsel og inngrep. Dette gir seg utslag i at tilstanden for villrein i Rondane nord er betydelig dårligere enn i sør. For å målrette tiltakene mest mulig, ble det i arbeidet med tiltaksplanen gjort ytterligere separate vurderinger av tilstanden for nord- og sørområdene, som viser at nordområdet er på et nivå som tilsvarer dårlig kvalitet for flere av parameterne som gjelder bestandsforhold, mens sørområdet har middels kvalitet.

At situasjonen for villreinen i Rondane nord er mer kritisk enn i Rondane sør gjenspeiler seg i tiltaksplanen ved at det er flere geografiske tiltakspakker som retter seg inn mot Rondane nord. I Rondane sør er først og fremst forebygging av negativ utvikling svært viktig. Det kan også være noen skjulte utfordringer fordi metodikken i kvalitetsnormen for delnorm 3 «Leveområde og menneskelig påvirkning» er basert på en sammenligning av villreinens bruk av leveområdene de siste ti årene med forventet bruk de siste femti. I Rondane Sør har tidligere leveområder gradvis blitt tatt i bruk igjen gjennom gjenoppbygging av bestanden siden slutten av sekstitallet. Normen hensyntar ikke at det de siste 50 årene ikke har vært noen «normalsituasjon» for villreinens arealbruk i Rondane Sør. Arealsituasjonen må derfor gis en bredere vurdering enn bare klassifiseringen etter kvalitetsnormen.

For Rondane sett under ett var det leveområde og menneskelig påvirkning (delnorm 3), nærmere bestemt funksjonelle trekkpassasjer, som var utslagsgivende for at klassifiseringen ble satt til dårlig . Og fragmenteringen rammer både nord- og sørområdene negativt. Når det gjelder dårlig kvalitet på funksjonelle trekkpassasjer, er det flere momenter som går igjen. Fellesnevneren er at veier og utbygging, i kombinasjon med ferdsel i sårbare områder for villreinen, har stor negativ effekt på villreinens vandringsmuligheter og derfor reinens utnyttelse av arealer.

1.3 Målsetninger

Kvalitetsmålet etter kvalitetsnormen er at minimum middels kvalitet opprettholdes eller nås snarest mulig, og på lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Målsettingene i villreinmeldingen, som et samlet Storting har sluttet seg til, er:

• å stoppe den negative utviklingen i alle villreinområdene innen 2030
• å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområdene innen 2050
• å oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområder innen 2100

Det overordnede målet med tiltaksplanen for Rondane er å heve alle måleparameterne til en god tilstand, så raskt som mulig. Det viktigste er å gjennomføre tiltak som bedrer slaktevekten på kalv, funksjonell arealutnyttelse og funksjonelle trekkpassasjer i den nordlige delen av Rondane, samt øke antall kalver per 100 simle og ungdyr i Vulufjell, i lys av de måleparameterne som gjennom kvalitetsnormen ble klassifisert til dårlig kvalitet. Videre er det viktig å hindre at andre parametere som ble klassifisert til middels tilstand går ned til dårlig tilstand, samtidig som det gjøres tiltak for å heve disse til en god tilstand.

Målet med tiltakspakkene er at Rondane skal ha en villreinbestand som er livskraftig, og som har nok tilgjengelige arealer for å tåle ytre påvirkninger som sykdom, predasjon og kommende klimaendringer. Det vil kreve tiltak for å hindre ytterligere fragmentering av leveområdet og for å bedre trekkpassasjene. Lokale kulturtradisjoner skal ivaretas gjennom å ha en sunn villreinbestand av en slik størrelse at den tåler årlig jaktuttak. Intensjonen er å legge til rette for at villreinen kan ha en fremtid i Rondane ved å balansere den totale samlede aktiviteten og belastningen.

Særlige utfordringer i Rondane villreinområde er:

• Få kalver per simle/ungdyr
• Lave slaktevekter på kalv
• Dårlig funksjonell arealutnyttelse: Infrastruktur og menneskelig aktivitet fører til at reinen viker unna områder hvor den ellers ville oppholdt seg.
• Dårlige funksjonell trekkpassasjer: Trekkpassasjene er forringet, slik at villreinens leveområde er fragmentert.

Disse problemene må løses for at villreinområdet skal oppnå middels kvalitet. Det er også viktig å forvalte villreinen og villreinområdet på en slik måte at de andre parameterne i kvalitetsnormen ikke blir dårligere i fremtiden.

1.4 Format og status

Tiltakene i tiltaksplanen er ikke juridisk bindende. Ingen av tiltakene som oppfordrer kommuner/fylkeskommuner, private aktører eller andre organisasjoner til å gjennomføre tiltak, er pålegg fra statens side. Kommuner/ fylkeskommuner, private aktører og andre organisasjoner kan søke om tilskudd for statlig medfinansiering. Utover tiltak statlige myndigheter selv er ansvarlige for å gjennomføre er tiltakene hovedsakelig oppfordringer til aktørene om bruk av virkemidler aktørene rår over selv.

Tiltaksplanen gir en oversikt over tiltak som skal søkes gjennomført innenfor villreinområdet. Oppfølgingen av en rekke enkelttiltak i tiltaksplanen vil skje gjennom andre prosesser, eksempelvis gjennom at tiltak vedtas, avtales eller på andre måter gjennomføres i samsvar med et selvstendig rettsgrunnlag eller gjennom frivillig tilslutning. Formålet med tiltaksplanen er å samle de konkrete tiltakene som er, kan eller skal vedtas eller gjennomføres i en felles plan, som alle berørte aktører kan bruke som et referansepunkt for arbeidet med å forbedre tilstanden for villreinen i villreinområdet. Berørte sektormyndigheter skal involveres i prosesser knyttet til oppfølgingen av tiltakene i planene.

Gjennom høringen har kommunene, fylkeskommunene og private aktører som frivillige organisasjoner, grunneiere og veieiere for en rekke av de konkrete tiltakene gitt sin tilslutning til gjennomføringen. Andre tiltak oppfordrer kommunene til å gjennomføre tiltak på sine ansvarsområder, eksempelvis gjennom planvask eller tilpasning og reduksjon av motorferdsel.

En del tiltak må i tillegg følges opp gjennom ordinære prosesser etter sektorregelverk, f.eks. gjennom prosesser etter energi- og vassdragslovgivningen, plan- og bygningsloven eller for å fastsette lokale forskrifter etter friluftsloven.

Enkelte av tiltakene er allerede igangsatt eller i prosess, andre tiltak kan gjennomføres innenfor dagens lovverk og med begrensede økonomiske kostnader, mens andre tiltak krever regelverksendringer, enkeltvedtak, ytterligere prosess, utredning, detaljering og planlegging før de kan gjennomføres.