3 Områdespesifikke tiltakspakker for å bedre tilstanden for villreinen i Snøhetta villreinområde

3.1 Gjenopprette et funksjonelt trekk mellom Snøhetta øst og vest – nord og sør for Aursjøen

3.1.1 Innledning

Aura-utbyggingen førte til neddemming av områder som reinen brukte som beite, kalvings- og trekkområder. Dette delte Snøhetta villreinområde i to: Snøhetta øst og vest. Infrastruktur som veier, kraftledninger og hytter langs Aursjøen hindrer i dag et funksjonelt trekk av rein mellom øst og vest. Uten tiltak vil disse barrierene fortsette å hindre reinens trekk og bruk av området, og de to delbestandene vil forbli adskilt. Formålet med tiltakspakken er å på sikt bidra til å reetablere et funksjonelt trekk av villrein mellom delbestandene i Snøhetta øst og vest.

Innad i Snøhetta vest er også Aursjøveien en barriere for villreinens sesongavhengige trekk. Dette trekket, som er avgjørende for dyrenes bruk av leveområdet, foregår nedenfor Aursjødammen på sen vinter. Veien har betydelig trafikk om sommeren og markedsføres av reiselivsnæringen. Hvis trekket opphører, vil det påvirke villreinens kondisjon og antall. Tiltakspakken, særlig tiltak om kortere åpningstid på Aursjøvegen fra Eikesdalen til Aursjøen samt å innføre campingforbud og fjerne muligheter for villcamping langs Aursjøvegen, vil derfor også bidra til å opprettholde og bedre villreinens trekkmuligheter innad i Snøhetta vest villreinområde. Dette må derfor ses i sammenheng med tiltakene i tiltakspakke 8.

Figur 3.1 Oversiktskart over tiltakspakke 6

3.1.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak nord for Aursjøen

Tiltak 34:

Informasjon og kanalisering for å begrense ferdselen på Torbuhalsen

Hovedansvar: Miljødirektoratet, Nasjonalparkstyret og DNT

Aktuelle tilskuddsordninger : kap. 1420, post 87 og kap. 1420, post 60, kap. 1420, post 31

For å bidra til å restaurere Torbuhalsen som trekkområde for villrein mellom det som i dag er delbestandene Snøhetta øst og vest, er det avgjørende at det ikke er for stor menneskelig aktivitet i området. Det er derfor viktig at det informeres om områdets betydning som fremtidig trekkområde for villrein, og at det oppfordres til å utvise aktsomhet og til å unngå ferdsel i området i perioden fra 15. juni til 30. oktober. Aktuelle informasjonstiltak kan være skilting i området og informasjon til aktører i området, som Aursjøhytta, andre næringsdrivende og hytteeiere/hytteforeninger, samt informasjon på ut.no. Det bør i tillegg vurderes kanaliserende tiltak for å styre ferdsel, for eksempel dagstur-turisme knyttet til Aursjøhytta, til andre områder enn Torbuhalsen. Det kan være aktuelt å styre ferdselen på eksisterende sti som går langs østsiden av Aursjøen.

Tiltak 35:

Regulering av ferdsel på Aursjøvegen

Hovedansvar : Energidepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft

Delansvar : Klima- og miljødepartementet

Aursjøvegen er en 121 km lang fjellvei, brukt som turistvei fra Eikesdal i Molde kommune til Sunndalsøra i Sunndal kommune. 55 km av veien er en bomvei, som går over fjellet mellom Eikesdalen og Litldalen.

Formålet med tiltaket er å redusere forstyrrelser i området rundt Torbuhalsen, og å hindre at Aursjøvegen kan kjøres som en rundtur mellom Eikesdalen og Sunndal, samtidig som det etableres en løsning for å gi tilgang til veien der det er nødvendig.

På bakgrunn av tiltaksplanen anbefales det:

• å stenge Aursjøvegen fra Krøsbekken til hytteområder ved Aursjøen i Molde kommune for allmenn motorferdsel og sykling
• å redusere åpningstiden på strekning fra Eikesdalen til Aursjøen slik at veien bare er åpen for allmenn motorferdsel mellom 15. juni og 30. oktober
• å redusere åpningstiden på strekningen fra Litldalen til Krøsbekken slik at veien bare er åpen for allmenn motorferdsel mellom 15. juni og 30. oktober

Det anbefales at veien kan brøytes opp for tørking og nødvendig vedlikehold fra 1. juni og at landbruksrelatert virksomhet, eksempelvis i forbindelse med sau på utmarksbeite, eier av seter på Torbuhalsen, drift av vannkraftanlegg, Forsvaret og oppsynsvirksomhet får unntak.

Aursjøvegen eies av Aursjøvegen AS (Sunndal og Molde kommuner samt Statkraft Energi AS). Veien er omfattet av konsesjon for Aura kraftverk, som inneholder vilkår om at veien skal kunne brukes av allmenheten med mindre vassdragsmyndigheten har bestemt noe annet. Gjennomføring av tiltaket forutsetter derfor at NVE eventuelt treffer vedtak om restriksjoner for allmennhetens bruk av veien med hjemmel i vassdragslovgivningen. Dette vil i så fall skje etter en alminnelig prosess med blant annet egen høring.

Store deler av veien ligger også innenfor Torbudalen biotopvernområde. For deler av veien som ligger innenfor verneområdet er det en forutsetning at det gjøres endringer i verneforskriften.

Tiltak 36:

Innføre campingforbud og fjerne muligheter for villcamping langs Aursjøvegen

Hovedansvar: Molde og Sunndal kommuner med samtykke fra grunneiere

Delansvar: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Miljødirektoratet

Aktuelle tilskuddsordninger : kap. 1420, post 81, og kap. 1420, post 87

Langs flere av veiene i og i utkantene av villreinområdet er det et betydelig omfang av overnatting i bobiler, campingvogner og lignende i lommer og avkjørsler, som medfører at folk oppholder seg lenger i og i nærheten av sårbare områder. Gjennom fysisk å fjerne, eller hindre tilgangen til avkjøringslommer og avkjøringsmuligheter, og å innføre campingforbud langs hele Aursjøveien fra Litldalen til Eikesdalen, kan man fjerne en del av denne aktiviteten og minske ferdselstrykket i mange av områdene. Tiltaket vil bidra til å minske totaltrykket av ferdsel og aktivitet i viktige områder for villreinen.

Molde og Sunndal kommuner er ansvarlig for å innføre tiltaket gjennom lokal forskrift etter friluftsloven, som også krever samtykke av grunneier. Veien går delvis gjennom verneområde, og det kan også være muligheter for regulering gjennom verneforskriften, eventuelt gjennom endringer i verneforskriftene. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell kan også være grunnlag for å gi retningslinjer om camping i verneområdet.

Tiltak sør for Aursjøen

Tiltak 37:

Vurdere regulering av motorferdsel på Dalsidevegen

Hovedansvar: Lesja kommune, i samråd med grunneiere og øvrige veieiere

Delansvar: Klima- og miljødepartementet

Dalsidevegen, som går fra Lesja og inn til Aursjøen med flere forgreininger, er en privateid grusvei som er brukt som tilkomst til fjellet både for lokale og tilreisende. Veien eies i dag av Dalsida Hytteeierforening, Lesja kommune, Lesja Fjellstyre og Lesja setereierforening. Veien brøytes i dag opp til vinter- og påskeferie, åpner i slutten av mai, og brukes i barmarkssesongen blant annet til friluftsliv, jakt, fiske og adkomst til setrer og hytter i området.

Tiltaket innebærer at Lesja kommune, i samråd med øvrige veieiere og grunneiere, vurderer regulering av motorferdsel på Dalsidevegen av hensyn til å minske totaltrykket av ferdsel og aktivitet i viktige områder for villreinen, herunder å vurdere muligheten for forsinket brøyting om våren ved Kvitmyrin. Adkomst for landbruksaktivitet, oppsynsvirksomhet, ettersyn av hytter og Forsvaret må hensyntas.

Dersom det vurderes at allmennhetens motorferdsel på Dalsideveien bør reguleres, enten generelt eller for begrensede veistrekninger, brukergrupper eller perioder, kan veieier nedlegge forbud mot kjøring med motorkjøretøy (herunder sykkel med hjelpemotor) på privat vei etter friluftsloven § 4.

Berørt aktør/tiltakshaver/ansvarlig for tiltaket kan søke om tilskudd fra tilskuddsordninger, eventuelt villreinfond når det er operasjonalisert. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

Tiltak 38:

Innføre campingforbud og fjerne muligheter for villcamping langs Dalsidevegen med sideveier

Hovedansvar: Lesja kommune og grunneiere

Aktuell tilskuddsordning : kap. 1420, post 81

Langs flere av veiene i og i utkantene av villreinområdet er det et betydelig omfang av overnatting i bobiler, campingvogner ol. på lommer og avkjørsler, som medfører at folk oppholder seg lengre i og i nærheten av sårbare områder. Tiltaket innebærer fysisk å fjerne, eller hindre tilgangen til avkjøringslommer og avkjøringsmuligheter, og innføre campingforbud langs hele Dalsidevegen med sideveier fra Reindølskrysset og innover. Dette vil bidra til å fjerne en del av aktiviteten og minske ferdselstrykket i mange av områdene. Lesja kommune er ansvarlig for å innføre tiltaket gjennom lokal forskrift etter friluftsloven, som også krever samtykke av grunneierne.

Tiltak både nord og sør for Aursjøen

Tiltak 39:

Vurdere mulighet for restaurering av villreintrekk i Gåsbuområdet

Hovedansvar: Miljødirektoratet

Delansvar: Statkraft og Norges vassdrags- og energidirektorat

Som følge av etableringen av Auramagasinet har trekkrutene for villrein blitt oversvømt og tilgangen til viktige beiteområder er redusert ved Aursjøen, herunder i Gåsbuområdet. Tiltaket innebærer at det innhentes et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å vurdere muligheten for restaurering av villreintrekket i dette området med etablering av terskel/landbro og andre tiltak. Kostnader og konsekvenser for en eventuell restaurering av trekkvei må utredes nærmere i prosjektet.

Dette tiltaket ble utredet av NINA i 2007 5 , men det er ønskelig med en ny vurdering i lys av oppdatert kunnskapsgrunnlag for villreinen i Snøhetta. Det ble i 2021 fastsatt reviderte konsesjonsvilkår for Aurareguleringen, hvor det blant annet ble opprettet et fond på 10 mill. kroner til undersøkelser og tiltak for villreinbestanden i området.

Restaurering av tidligere trekkpassasjer for villrein over vannkraftmagasiner i villreinområder er tiltak som potensielt kan ha svært stor positiv effekt for å bedre tilstanden for villrein, men effekten er usikker ettersom det tidligere ikke er erfaringer fra etablering av landbro for dette formålet.

Dersom kunnskapsinnhentingen på sikt fører til tiltak for å gjenopprette trekkruten, vil det potensielt ha stor effekt for å bedre trekket for villrein mellom øst og vest i Snøhetta villreinområde. En eventuell fremtidig restaurering av trekkveien må også sees i sammenheng med de øvrige tiltakene som er eller vil bli iverksatt for å bedre trekket ved Aursjøen. Restaurering av trekkveier er også i tråd med målsetningen i villreinmeldingen om målrettet restaurering av leveområdene til villreinen, og har også koblinger for FNs tiår for naturrestaurering som går frem mot 2030.

Tiltak 40:

Vurdere å legge kraftledninger i bakken i viktige trekkpassasjer

Hovedansvar: Miljødirektoratet

Delansvar: Statkraft, Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat

Ved Torbuhalsen, samt sør for Aursjøen, går det flere kraftledninger. Kraftledninger kan bidra til å forstyrre reinsdyrenes naturlige bevegelser i landskapet. Samtidig har nyere studier vist liten grad av påvirkning på tamrein fra kraftledninger, selv om menneskelig aktivitet kan føre til at reinsdyr likevel unngår slike områder. 6 Tiltaket innebærer at det gjøres en vurdering av om det kan være aktuelt å legge høyspentlinjene i bakken på aktuelle trekkpassasjer ved Torbuhalsen, og utvalgte områder sør for Aursjøen. Dette kan potensielt være viktig for å gjenskape funksjonelle trekk mellom Snøhetta øst og vest , men vil samtidig innebære omfattende forstyrrelser knyttet til anleggsarbeid og lignende. Kostnader og konsekvenser for eventuelt å legge kraftledninger i bakken i viktige trekkområder må utredes nærmere i prosjektet.

Tiltak 41:

Vurdere samordning av anleggsarbeid for Aurareguleringene

Hovedansvar: Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft

Anleggsarbeid i forbindelse med kraftutbygging påvirker villreinen. Norges vassdrags- og energidirektorat setter vilkår som tar hensyn til villreinen i byggefasen i forbindelse med godkjenning av detaljplaner, for eksempel ved bygging av nye kraftverk, kraftledninger og rehabilitering av dammer. Det kan være begrensninger på når anleggsarbeid kan utføres, utarbeidelse av støykart med tilhørende vurderinger, etablering av samarbeid med villreinforvaltningen og stans av arbeidet dersom det blir nødvendig.

Konsesjonen for Aurareguleringene ble revidert i 2021, og det er planlagt ulike tiltak i området rundt Torbuhalsen. Det er de neste 10–15 årene planlagt anleggsarbeid med sprengninger, tunge maskiner og en del helikopterbruk. Det er prosjekter knyttet til dam ved Reinsvatn, Aura redesign, dam ved Osbu, flomløp til dam ved Aursjøen, oppgradering av 300 kV til 420 kV-linje fra Aura til Vågamo, bekkeinntak til Breimega og Ytre Seljefonn. Det er anslått i konsekvensutredningen til dam ved Reinsvatn at anleggsarbeidet kan reduseres med flere år om arbeidene gjøres samtidig. Tiltaket innebærer at det vurderes om det er mulig og hensiktsmessig å samordne anleggsarbeidet for disse prosjektene med sikte på å redusere forstyrrelser for villreinen i området.

3.1.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltak nord for Aursjøen:

Området nord for Aursjøen er relativt smalt, og det er fortsatt noe aktivitet av rein i dette gamle vandringsområdet. Vandringene er imidlertid kraftig forringet av vannkraftutbygging, etterfulgt av bygging av private hytter og en turisthytte, samt at det er etablert en gjennomkjøringsvei i trekk-korridoren. Tiltakene vurderes derfor som viktig for måloppnåelsen av tiltaksplanen samlet sett. Tiltakspakken inneholder flere tiltak som skal virke sammen i et relativt lite område. Hver for seg er ikke tiltakene så sterke, men kan samlet ha en god effekt. Tiltakene vil samlet sett bidra til å gi villreinen ro i det aktuelle området og til å bedre reinens trekkmuligheter både mellom Snøhetta vest og øst, og innad i Snøhetta vest.

Reduksjon av ferdselen i området, inkludert mindre turisme, er et formål med tiltakene nord for Aursjøen. Tiltakene vil ha konsekvenser for allmennhetens tilgang til området og vanskeliggjøre tilkomsten via Aursjøvegen til et mye besøkt friluftslivsområde rundt Torbuhalsen. Aursjøvegen har de siste årene i økende grad blitt lansert som et turistmål og blir benyttet av tilreisende turister. Tiltakene vil derfor påvirke veiens potensial som turistmål negativt. Tiltakene vil også få konsekvenser for Aursjøhytta som drives av DNT ved at det trolig blir færre besøkende og dermed et inntektstap. Regulering av ferdsel på veien vil også ha konsekvenser for veilaget Aursjøvegen AS, i form av tapte inntekter som følge av bortfall av bominntekter.

Informasjon og kanalisering for å begrense ferdselen på Torbuhalsen vil kreve kostnader og ressurser i forvaltningen. Tiltaket om regulering av ferdsel på Aursjøvegen vil kreve administrative ressurser for vassdragsmyndighetenes gjennomføring av en alminnelig prosess etter vassdragsregelverket, men vil ikke koste noe å innføre i seg selv. Det er påregnelig med kostnader og ressursbruk i forbindelse med informasjonstiltak knyttet til gjennomføringen av tiltak, inkludert skilting.

Forbud mot camping langs veien vil berøre allmenheten, både lokalbefolkningen og tilreisende, og ha negative konsekvenser for tilgjengeligheten til rimelig overnatting i nærhet av natur. Samtidig finnes det alternativer for overnatting i området og kan derfor bidra til å styre de besøkende mot lokale campingplasser og overnattingsbedrifter som vil kunne medføre økt verdiskaping lokalt. Tilstrekkelig mulighet for dagparkering, og etablering av enkelte tilrettelagte steder for camping langs veien vil bidra til å opprettholde tilbudet i en avgrenset og kontrollert form. Innføringen av forbudet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til informasjon og skilting for at tiltaket skal ha effekt. Det kan også være aktuelt med sanering/avstenging av avkjøringsmuligheter og lommer langs veien, som eventuelt vil kreve en del kostnader.

Tiltak sør for Aursjøen

Tiltakene i dette området vurderes å kunne ha en viss, men begrenset, effekt forutsatt at motorferdselen på Dalsidevegen reguleres. Effekten av disse tiltakene effekten ved denne tiltakspakken må derfor ses opp mot effekten ved andre tiltak i tiltakspakken og effekten av tiltaksplanen som helhet.

Dersom det gjennomføres tiltak for å regulere motorferdsel på Dalsidevegen vil dette kunne få konsekvenser i form av å innskrenke allmennhetens muligheter for tilkomst til området i skuldersesongene på våren og høsten, og vanskeliggjøre friluftsliv og jakt. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for beitenæring og oppsynsvirksomhet.

Forbud mot camping langs veien vil berøre allmenheten, både lokalbefolkningen og tilreisende, og ha negative konsekvenser for tilgjengeligheten til rimelig overnatting i nærhet av natur. Samtidig finnes det alternativer for overnatting i området og kan derfor bidra til å styre de besøkende mot lokale campingplasser og overnattingsbedrifter som vil kunne medføre økt verdiskaping lokalt. Tilstrekkelig mulighet for dagparkering, og etablering av enkelte tilrettelagte steder for camping langs veien vil bidra til å opprettholde tilbudet i en avgrenset og kontrollert form. Innføringen av forbudet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til informasjon og skilting for at tiltaket skal ha effekt. Det kan også være aktuelt med sanering/avstenging av avkjøringsmuligheter og lommer langs veien, som eventuelt vil kreve en del kostnader.

Tiltak både nord og sør for Aursjøen

Tiltakene om å vurdere mulighet for restaurering av villreintrekk, vurdere å legge kraftledninger i bakken og å vurdere samordning av anleggsarbeid kan potensielt få god effekt for å gjenskape funksjonelt trekk mellom Snøhetta øst og vest dersom det på sikt gjennomføres konkrete tiltak. Tiltakene vil kreve administrative ressurser hos ansvarlige myndigheter, og kostnader og konsekvenser for eventuelle tiltak vil utredes nærmere.

3.2 Opprettholde og bedre villreinens trekkmuligheter øst for Snøhetta-massivet

3.2.1 Innledning

Menneskelig ferdsel, spesielt knyttet til å oppleve moskus, i området øst for Snøhetta-massivet er økende, mens ferdselen lengre inn i fjellet er stabil eller avtagende og bruken av turisthyttene er relativt stabil over tid. Det er få indikasjoner på at den forstyrrende ferdselen for villreinens trekk i området vil avta fremover, den ventes snarere å øke. Villreinen har et årstidsavhengig trekk rundt Snøhetta-massivet som i dag trues av aktiviteter øst for Snøhetta-massivet. Villreinen har tradisjonelt brukt dette området til trekk fra nordlige sommerbeiteområder til høst- og vinterbeiter på Hjerkinnplatået. Dette trekket er vanligvis brukt på sensommeren. Dyrene bruker imidlertid deler av området hele året avhengig av vær og føre. Stor menneskelig ferdsel inn i området, langs stier i Stroplsjødalen, langs Snøheimvegen og turisme rettet inn mot moskus, påvirker villreinens bruk av området. Villreinen trekker fortsatt gjennom, men er hindret i å bruke området optimalt. Dersom ferdselen i området opprettholdes på et høyt nivå eller økes i tiden fremover, vil forstyrrelsene i området trolig utvikle seg til å bli en fullstendig barriere for villreinens trekk gjennom området.

Figur 3.2 Oversiktskart over tiltakspakke 7

3.2.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 42:

Begrense ferdsel langs Snøheimvegen og antallet daglige bussavganger til Snøheim

Hovedansvar: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparkstyre, DNT og Miljødirektoratet

For å bedre villreinens muligheter til å bruke området rundt Snøheimvegen og trekke gjennom det for å komme til andre deler av leveområdet sitt, er det sentralt at trafikken på veien begrenses til et minimum. Veien er stengt for privat biltrafikk, men det går daglig fem avganger med buss som folk kan benytte seg av for persontransport mellom Hjerkinn og Snøheim, i tillegg til varetransport, håndverkere, landbruksnæring, forsvaret og kjøring til andre formål som har tillatelser fra vernemyndighetene. Samlet medfører dette trafikk som er til hinder for villreinens trekk gjennom barmarkssesongen.

Nasjonalparkstyret har gjennom forvaltningsplanen for nasjonalparken og verneforskriftene mulighet til å redusere antall tillatelser til veikjøring, herunder stille vilkår om at kjøring skjer i forbindelse med eksisterende bussavganger for å samle trafikken. Det er mulig å innskrenke antallet daglige bussavganger vesentlig og fortsatt opprettholde et bra tilbud til de besøkende. Tiltaket forutsetter dialog med DNT og Miljødirektoratet som er avtaleparter for busstilbudet. Nasjonalparkstyret, i samråd med DNT og Miljødirektoratet, bør videre gjennomgå eksisterende praksis og tillatelser, med sikte på å redusere motorferdselen langs Snøheimvegen til et minimum av det som er nødvendig. Videre bør dagens etterlevelse av intensjonen med samkjøring med bussavganger gjennomgås, og retningslinjene for dette bør om nødvendig tydeliggjøres. Det er også aktuelt å etablere et varelager for DNT på Hjerkinn for å redusere varetransport inn til Snøheim.

Forsvaret har behov for fri tilgang til veier som leder til kritisk infrastruktur og objekter, og adkomst for Forsvaret må hensyntas. Forsvarsbygg skal involveres i den videre prosessen med tiltaket.

Tiltak 43:

Legge ned stier i Stroplsjødalen

Hovedansvar: DNT og Nasjonalparkstyret

Aktuell tilskuddsordning : kap. 1420, post 31

Fjerning av stimerking fører til mindre ferdsel og bidra til å kanalisere ferdselen til områder som medfører mindre negativ påvirkning på villreinen. Tiltaket innebærer fjerning av merking og revegetering av deler av stiene gjennom Stroplsjødalen fra Moskusstien i øst og frem til Reinheim, samt fjerning av ei bru over Kaldvella for å redusere ferdselen innover i dalen. I tillegg til fysisk fjerning av dagens merkede sti og bru, bør dette følges opp med ny informasjon på aktuelle nettsteder og i ulike kartløsninger.

Tiltak 44:

Reduserte åpningstider for Reinheim turisthytte

Hovedansvar: DNT

Delansvar: Klima- og miljødepartementet

Formålet med tiltaket er å redusere forstyrrelsene fra hytta som forringer ett av de viktigste trekkene i Snøhetta villreinområde.

Reinheim turisthytte i Stroplsjødalen tilrettelegger, sammen med stinettverket til Kongsvold, Åmotsdalshytta og Snøheim, for økt ferdsel inn i områder der det er stor konflikt mellom villreinens arealbruk og menneskelig ferdsel. Reinheim er en selvbetjent hytte som i dag er åpen hele året. Tiltaket innebærer at åpningstidene for Reinheim reduseres, slik at hytta stenges ca. 20. august, åpner igjen mot slutten av februar/starten av mars, og stenges etter påske frem til slutten av juni .

Berørt aktør/tiltakshaver/ansvarlig for tiltaket kan søke om tilskudd fra tilskuddsordninger, eventuelt villreinfond når det er operasjonalisert. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser. Dersom det viser seg at tiltaket ikke har tilstrekkelig effekt vil departementet vurdere behovet for å potensielt legge ned Reinheim turisthytte på sikt, i dialog med DNT.

Tiltak 45:

Vurdere forbud mot fuglehundprøver og trening av fuglehunder vest for E6 over Dovrefjell

Hovedansvar: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i samråd med berørte aktører

Tiltaket innebærer at Nasjonalparkstyret, i samråd med berørte aktører, vurderer om det skal innføres et forbud mot å avholde fuglehundprøver og trening av fuglehunder vest for E6 over Dovrefjell. Nasjonalparkstyret har mulighet til å regulere aktiviteten gjennom forskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Et forbud forutsetter at verneforskriften endres, for å etablere et forbud i forskriften. Tiltaket må ses i sammenheng med tiltakene i tiltakspakke 2 om å vurdere regelverksendringer for å muliggjøre regulering av ulike former for ferdsel både innenfor og utenfor verneområder i villreinområdet. Tiltaket har som målsetting å bidra til å redusere den samlede belastningen for villreinen i området, og vil sammen med resten av tiltakene i tiltakspakken bidra til å opprettholde og bedre villreinens trekkmuligheter øst for Snøhetta-massivet.

Tiltak 46:

Vurdere tilpasninger i praksis med taksering av ryper vest for E6 over Dovrefjell

Hovedansvar: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

Taksering av rypebestanden skjer etter en fast metodikk der ekvipasjer med fuglehunder og fører går gjennom fastlagte linjer i terrenget og registrerer ryper. Disse tallene brukes deretter til å beregne tettheter av ryper i det aktuelle terrenget som igjen blir grunnlaget for forvaltning og jaktuttak påfølgende høst.

Tiltaket innebærer at praksisen med taksering av ryper vest for E6 over Dovrefjell vurderes for å se på om det er behov for tilpasninger av hensyn til å redusere forstyrrelser for villreinen i dette området.

Tiltak 47:

Vurdere behovet for felles retningslinjer for organisert ferdsel i verneområder øst for Snøhettamassivet i Snøhetta villreinområde

Hovedansvar: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i samråd med berørte aktører

Nasjonalparkstyret med forvalter og samtlige organiserte aktiviteter er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket, som innebærer et samarbeid om å vurdere felles retningslinjer for organisert ferdsel i området. Eksempelvis bør det vurderes justeringer av områder der organisert ferdsel tillates i lys av kunnskap om leveområder som er spesielt viktig for villrein og retningslinjer for kompetanse for aktører som tilbyr organiserte aktiviteter.

Tiltak 48:

Vurdere campingforbud og fjerning av muligheter for villcamping langs E6 over Dovrefjell

Hovedansvar: Statens vegvesen, Dovre og Oppdal kommuner

Delansvar: Samferdselsdepartementet

Aktuell tilskuddsordning : kap. 1420, post 81

Langs flere av veiene i og i utkanten av villreinområdet er det et betydelig omfang av overnatting i bobiler, campingvogner og lignende på lommer og avkjørsler, som medfører at folk oppholder seg i og i nærheten av sårbare områder lenger. Gjennom fysisk å fjerne, eller hindre tilgangen til avkjøringslommer og avkjøringsmuligheter, og innføre campingforbud langs E6 fra Hjerkinn til Gammelholet i Drivdalen, kan man ta bort en del av denne aktiviteten og minske ferdselstrykket i mange av områdene.

Tiltaket vil ha umiddelbar effekt ved å bidra til å minske totaltrykket av ferdsel og aktivitet i viktige områder for villreinen. Dovre og Oppdal kommuner er ansvarlige for å gjennomføre en alminnelig prosess for å innføre aktuelle tiltak gjennom lokal forskrift etter friluftsloven § 15, som også krever samtykke av grunneier (Statens vegvesen). Landbrukets behov for stans og avkjøring må ivaretas i vurderingene.

Tiltak 49:

Styre ferdsel til Viewpoint Snøhetta

Hovedansvar: Norsk villreinsenter, Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparkstyre, reiselivaktører

Tiltaket er en videreføring av og videre satsing på kanaliseringen av ferdsel til utkikkspunktet Viewpoint Snøhetta, som vil være nødvendig dersom det på sikt innføres ferdselsrestriksjoner i området. For å kanalisere ferdselen til og rundt utkikkspunktet, er det behov for informasjonstiltak i form av målrettet markedsføring. Det bør også vurderes å etablere rutiner for å stenge for menneskelig ferdsel dersom det registreres villrein i nærområdet.

Tiltak 50:

Utrede flytting av Viewpoint Snøhetta til østsiden av E6

Hovedansvar: Miljødirektoratet

Delansvar: Nasjonalparkstyret og Norsk Villreinsenter

Utkikkspunktet Viewpoint Snøhetta ligger på Tverrfjellet på Hjerkinn, og driftes av Norsk Villreinsenter. Formålet med utkikkspunktet var å kanalisere en del av de besøkende på Dovrefjell hit for å skjerme mer sårbare områder i fjellet. I lys av at utkikkspunktet de senere årene har hatt opp mot 30 000 besøkende i året, og ligger i et viktig villreintrekk på vestsiden av E6, kan det være grunn til å vurdere om alternative plasseringer av utkikkspunktet bedre kan hensynta villreinen i området. Tiltaket innebærer å utrede muligheten for å flytte Viewpoint Snøhetta til østsiden av E6. En eventuell flytting av Viewpoint vil kunne redusere menneskelige forstyrrelser og bidra til forbedring av et viktig villreintrekk. Kostnader og konsekvenser for en eventuell flytting må utredes nærmere i prosjektet.

Tiltak 51:

Evaluere kanaliseringseffekten av Moskusstien på Dovrefjell

Hovedansvar: Miljødirektoratet og Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

Moskusstien ved Kongsvoll på Dovrefjell er et eksempel på styring av ferdsel gjennom positiv tilrettelegging. Utfordringen for villreinen i området er at ferdsel i Stroplsjødalen og langs veien inn til Snøheim turisthytte utgjør barrierer og forsinker villreinens trekk. Moskus er et trekkplaster som skaper mye ferdsel i området, både gjennom guidede turer og folk som ønsker å se dyrene på egen hånd. I et forsøk på å styre og redusere denne ferdselen er det tilrettelagt en egen sti fra Kongsvoll til Grønbakken, og det er også satt opp informasjonsplakater. Tidligere sesonger har det også vært en informasjonsmedarbeider til stede fem dager i uken for å informere gjestene om naturverdiene i området og forklare hvorfor de bør holde seg til Moskusstien. Overvåking av ferdsel med ferdselstellere viser at Moskusstien har blitt et populært tiltak, og at ferdselen i de indre delene av Stroplsjødalen omtrent er halvert. Moskusstien har hatt effekt og er et gode for dem som kommer og opplever den. Ferdselen ut fra Kongsvoll og Grønbakken har likevel økt over tid, og i tråd med adaptiv forvaltning kan det være nødvendig å ta i bruk flere virkemidler for å styre mer av den økte aktiviteten. Tiltaket innebærer at det gjennomføres en evaluering av Moskusstien som kanaliseringstiltak med sikte på å gi et kunnskapsgrunnlag for eventuelle ytterligere tiltak for å bidra til en mer villreinvennlig ferdsel i dette området.

3.2.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken inneholder flere tiltak som må ses i sammenheng for Snøhetta øst. Hver for seg er ikke tiltakene veldig effektfulle, men samlet sett er det grunn til å tro at tiltakspakken kan ha en god effekt på nåværende negative påvirkningsfaktorer i dette området ved å skjerme området og redusere menneskelige forstyrrelser i et viktig område for villreinen. Isolert sett er det særlig tiltakene om å begrense ferdsel langs Snøheimvegen og å legge ned stier i Stroplsjødalen som vurderes som de mest effektive. Dersom tiltaket om å utrede mulighet for flytting av Viewpoint på sikt medfører at utkikkspunktet flyttes til østsiden av E6, vurderes det i tillegg at dette vil ha god effekt for å redusere menneskelige forstyrrelser i et viktig villreintrekk.

Tiltakene som foreslås i området øst for Snøhetta-massivet vil samlet sett ha konsekvenser for friluftslivet i stort, samt for DNT og fuglehund-miljøet konkret i form av tilpasninger av eksisterende virksomhet og aktivitet.

Tiltakene knyttet til DNT sitt tilbud i området vil ha konsekvenser for DNT og brukere av DNT sitt tilbud. Tiltaket knyttet til Snøheimvegen vil påvirke varelevering og tjenestetilbud i forbindelse med drift av Snøheim turisthytte, og innebære en liten forringelse av dagens tilbud for allmenheten, herunder også bruk av bussen til dagsturer og i forbindelse med jakt. Tiltaket kan medføre tapte inntekter og økte driftskostnader, primært for DNT, men en vesentlig reduksjon av busstilbudet kan også berøre andre overnattingstilbud i området. Tiltaket kan også medføre kostnader knyttet til etablering av et varelager for DNT på Hjerkinn. Tiltaket om nedlegging av stier i Stroplsjødalen påvirker allmennhetens ferdsel i området, og vil kreve noe midler til fjerning av stimerking og revegetering samt informasjonstiltak.

Reduksjon av åpningstidene for Reinheim turisthytte vil medføre reduserte inntekter for DNT. Klima- og miljødepartementet vil gjennomgå tilskuddsordninger slik at det er mulig for berørte aktører å søke om tilskudd. Størrelsen på tilskuddsordningene avhenger av budsjettprosesser.

Tiltaket knyttet til fuglehundprøver vest for Dovrefjell vil få konsekvenser for fuglehund-miljøet, gjennom tilpasninger i aktiviteten med fuglehund-sport. Dersom vurderingen av behovet for felles retningslinjer for organisert ferdsel i verneområder øst for Snøhettamassivet resulterer i konkrete tiltak vil også annen organisert aktivitet i dette området bli berørt. Samlet sett vil tiltak knyttet til organisert aktivitet bidra til å minske totaltrykket av ferdsel og aktivitet i viktige områder for villreinen.

Forbud mot camping langs E6 over Dovrefjell vil berøre både lokalbefolkningen og tilreisende, og ha negative konsekvenser for tilgjengeligheten til rimelig overnatting i nærheten av naturen. Samtidig finnes det alternativer for overnatting i området, slik at de negative konsekvensene ikke vurderes som betydelige. Innføringen av forbudet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser til informasjon og skilting for at tiltaket skal ha effekt. Dersom det etter en nærmere vurdering blir aktuelt med sanering/avstenging av enkelte avkjøringsmuligheter og lommer langs veien, vil det måtte påregnes betydelige kostnader. Det forutsettes av landbrukets behov ivaretas.

Kanalisering av ferdsel til Viewpoint Snøhetta vurderes ikke å ha nevneverdige konsekvenser ettersom dette i stor grad er en videreføring av gjeldende kanalisering. Utredningstiltakene vil kreve ressurser å gjennomføre i forvaltningen.

3.3 Ivareta urørte områder og trekkpassasjer som villreinen bruker i Snøhetta vest i dag

3.3.1 Innledning

Villreinens leveområder er under press fra mange aktiviteter, herunder ferdsel, turisme og utvikling av reiselivsdestinasjoner som Bjorli og Eikesdal. Dette kan skape barrierer som hindrer villreinens trekk og områdebruk i Snøhetta vest. Uten tiltak for å skjerme disse områdene, vil økt press på utbygging og ferdsel skape flere barrierer og øke belastningen på villreinen. Tiltakspakken må ses i sammenheng med tiltak om å redusere åpningstidene på Aursjøvegen fra Eikesdalen til Aursjøen og å innføre campingforbud og å fjerne muligheter for villcamping lang Aursjøvegen i tiltakspakke 6, som også vil bidra til å opprettholde og bedre villreinens trekkmuligheter innad i Snøhetta vest villreinområde.

Figur 3.3 Oversiktskart over tiltakspakke 8

3.3.2 Nærmere om tiltakene

Tiltak 52:

Regulering av ferdsel på veien til Sandgrovbotn

Hovedansvar : Energidepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft

Delansvar : Klima- og miljødepartementet

Mellom Brue i Romsdalen, forbi Sandgrovbotn og til Nedre Mardalsvatnet, går det en gammel anleggsvei som i dag er åpen for allmennheten, herunder motorferdsel og som skjærer gjennom store deler av villreinområdet fra sør til nord. Det er videre utstrakt bruk av Sandgrovbotnveien til sykling, og det tilrettelegges og markedsføres aktivt for slik bruk. Ferdselen på denne veien er allerede betydelig og økende, og det er behov for å regulere allmenn motorferdsel og sykling på veien for at villreinens bruk av og trekk gjennom området ikke skal hindres.

På bakgrunn av tiltaksplanen anbefales det:

• å stenge vei til Sandgrovbotn for allmenn motorferdsel og sykling

Det anbefales at bruk knyttet til landbruksnæring, kraftregulant, oppsyn, Forsvaret og tilsynsvirksomhet får unntak.

Statkraft er eier av veien. Veien er omfattet av konsesjon for Grytten kraftverk, som inneholder vilkår om at veien skal kunne brukes av allmenheten med mindre vassdragsmyndigheten har bestemt noe annet. Gjennomføring av tiltaket forutsetter derfor at NVE eventuelt treffer vedtak om restriksjoner for allmennhetens bruk av veien med hjemmel i vassdragslovgivningen. Dette vil i så fall skje etter en alminnelig prosess med blant annet egen høring.

Store deler av veien ligger også innenfor Dalsida landskapsvernområde og Mardalsbotn–Sandgrovbotn biotopvernområde. For deler av veien som ligger innenfor verneområdene er det en forutsetning at det gjøres endringer i verneforskriftene.

Tiltak 53:

Unngå å legge til rette for ferdsel inn i villreinområdet fra alpinanlegg og hytteområder på Bjorli

Hovedansvar: Lesja kommune

Bjorli er en etablert reislivsdestinasjon med alpinanlegg, skiløyper og ca. 1200 hytter. Det planlegges ytterligere utbygging av anlegget med 5000 nye sengeplasser, fordelt på 400–500 enheter av fritidsboliger, utleieenheter og hotell. Den planlagte utbyggingen vil flytte bebyggelse og alpinanlegg enda nærmere fjellet og villreinens leveområder, bidra til lettere tilkomst til villreinfjellet og vil sammen med planlagte anlegg i Eikesdalen skape en langtrekkende barriere for villreinen fra nord til sør som vil kunne hindre villreinens bruk av området og muligheter til å trekke mellom områder øst og vest i Snøhetta vest villreinområde. Det er i gjeldende kommuneplan begrensninger i bruk av alpinanlegg og infrastruktur, samt åpningstider, for å minske negativ påvirkning i deler av året. Den samlede belastningen fra Bjorli-området er stor allerede og bør av hensyn til villreinen ikke øke. Tiltaket innebærer at det av hensyn til villreinen søkes å unngå å legge til rette for økt ferdsel inn i villreinområdet fra alpinanlegg og hytteområder på Bjorli.

Tiltak 54:

Erstatte Fjelløypa og Kongelbergløypa på Bjorli med ny trasé

Hovedansvar: Lesja kommune og Bjorli Lesja løypelag

Aktuelle tilskuddsordninger : kap. 1420, post 80 og kap. 1420, post 60

For å forhindre fremtidige store negative virkninger fra skigåing på villreinens trekk- og områdebruk rundt Bjorli, er det nødvendig å erstatte Fjelløypa og Kongelbergløypa med en ny alternativ trasé. Sammen gir disse løypene folk en lett tilkomst til høyfjellet og stor rekkevidde til å nå langt inn i fjellet og villreinens leveområder, og den samlede effekten av bruken har vært antatt å øke i takt med ytterligere utbygging av området. Det er igangsatt et arbeid med å erstatte de to løypene med en ny trasé, etter initiativ fra løypelaget og etter dispensasjon fra Lesja kommune. Tiltaket innebærer en videreføring av dette arbeidet. Tiltaket vil gi effekt umiddelbart, og vil kanalisere folk bort fra mer sårbare områder for villreinen og bidra til å skjerme disse områdene i større grad.

Tiltak 55:

Ta ut planer om videre utbygging av alpinanlegg og hytteområder i Eikesdalen av kommuneplanens arealdel

Hovedansvar: Molde kommune

Det har i lengre tid foreligget planer om utbygging av Eikesdal alpin, et alpinanlegg i Eikesdalen med skiheiser, hyttebebyggelse og øvrig infrastruktur som vil gi allmennheten lett tilgang til fjellet og villreinens leveområder. Planen er hittil ikke realisert. Et slikt anlegg vil også kunne knyttes sammen med eksisterende og planlagte anlegg på Bjorli og på den måte skape en langsgående barriere for villreinen fra nord til sør, og vil kunne bli et hinder for villreinens bruk av området og muligheter til å trekke mellom områder øst og vest i Snøhetta vest villreinområde. Disse planlagte tiltakene bør tas ut av gjeldende kommuneplan. Molde kommune er ansvarlig for revidering av eksisterende arealplaner. Tiltaket vil hindre en fremtidig utbygging som vil være veldig uheldig for villreinen og som vil gi ytterligere press på arealene til en allerede presset villreinbestand, men vil innebære reduserte muligheter for utvikling i kommunene. Samtidig er den kommunale arealplanlegginga en avgjørende brikke i bevaringen av villreinen og dens leveområder.

3.3.3 Forventet effekt og konsekvenser

Tiltakspakken vurderes å inneholde konkrete og effektfulle tiltak. Flere av tiltakene vil kunne redusere eksisterende negative påvirkningsfaktorer, og vil bidra til å ivareta urørte områder og trekkpassasjer som reinen bruker i dag. Tiltakene knyttet til regulering av ferdsel på vei til Sandgrovbotn, ferdsel på Bjorli og å unngå videre utbygging i Eikesdalen vurderes å være særlig viktige. Den samlede effekten av tiltakspakken vurderes å være god. Effekten av tiltakspakken må også ses i sammenheng med enkelte tiltak i tiltakspakke 6.

Tiltakene som foreslås for å bedre villreinens trekkmuligheter innad på vestsiden av Snøhetta villreinområde berører ulike interesser, primært gjennom at eksisterende tilgang til friluftslivet gjennom veier og løyper i villreinområdet må tilpasses hensynet til villreinen.

Tiltaket om regulering av ferdsel på veien til Sandgrovbotn vil kreve administrative ressurser for vassdragsmyndighetenes gjennomføring av en alminnelig prosess etter vassdragsregelverket, men vil ikke koste noe å innføre i seg selv. Det er påregnelig med noen kostnader og ressursbruk i forbindelse med informasjonstiltak knyttet til gjennomføringen av tiltaket, inkludert skilting.

For Molde kommune og utbygger innebærer tiltak om å ta ut videre utbygging av alpinanlegg og hytteområder av gjeldende planverk, dersom det vedtas, tap av en potensiell fremtidig næringsutvikling i Eikesdalsområdet. Ettersom planene ikke er realisert er det få som blir direkte berørt av tiltaket.

For Lesja kommune vil tiltakene knyttet til Bjorli kreve en innsats for å fortsette arbeidet med å ikke tilrettelegge for ferdsel fra Bjorli inn i villreinområdet. Tiltaket kan innebære noe tapte utviklingsmuligheter og næringsinteresser knyttet til Bjorli. Gjennomføring av tiltaket om å erstatte skiløyper er i godt i gang. Videre arbeid med ny trasé kan kreve midler til planlegging, rydding og tilrettelegging av ny trasé, og eventuelt noe ressursbruk i kommunen. Tiltakene knyttet til Bjorli vil påvirke allmennhetens tilgang til høyfjellet, men de negative konsekvensene vurderes samlet sett som begrensede ettersom det fremdeles vil kunne opprettholdes et godt tilbud for aktiviteter i tilknytning til hytteområdet.

Foto: Marita Fjella, Norsk villreinsenter