1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Tilstanden og utviklingen for villreinen i Norge, blant annet i Snøhetta nasjonale villreinområde, er dårlig. Som hjem for over 90 % av Europas ville fjellrein har Norge et særskilt ansvar for å bevare arten og dens leveområder. Til tross for mange tiltak over flere tiår, som vern av områder og utarbeidelse av regionale villreinplaner, er utviklingen fortsatt negativ. For å snu utviklingen må påvirkningsfaktorene begrenses og nye tiltak iverksettes, selv om dette kan berøre andre samfunnsinteresser.

Villreinmeldingen 1 legger de overordnede føringene for hvordan tilstanden for villreinen i Norge skal forbedres. Det følger av meldingen at tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein vil være regjeringen sitt viktigste enkelttiltak for å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden i villreinområdene.

Bakgrunnen for tiltaksplanen er kvalitetsnormen for villrein (Rangifer tarandus) fra 2020, 2 og klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene fra 2022. 3 Klassifiseringen fra 2022 viser at villreinen har betydelige utfordringer i de fleste av villreinområdene. Av de nasjonale villreinområdene har ingen områder god kvalitet, fire områder middels kvalitet (Forollhogna, Sølnkletten, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Austhei) og seks områder dårlig kvalitet (Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda, Nordfjella og Setesdal Ryfylke).

Hvis en kvalitet som er fastsatt i en kvalitetsnorm etter naturmangfoldloven ikke blir oppnådd, eller det er risiko for at den ikke blir det, følger det av naturmangfoldloven § 13 tredje ledd at myndighetene bør lage en plan for hvordan målet likevel kan nås.

Tiltaksplanen er resultatet av en lengre og bred prosess med bakgrunn i faggrunnlag utarbeidet av lokale prosjekter ledet av statsforvalteren. Klima- og miljødepartementet har deretter både i forkant av og gjennom alminnelig høring, gjennomført en bred involvering av lokalsamfunn, kommuner og organisasjoner, og fått verdifulle innspill til arbeidet med tiltaksplanen. Tiltaksplanen for Snøhetta villreinområde har som mål å bidra til å styrke villreinens levekår ved å balansere den totale samlede aktiviteten i villreinområdene opp mot målet om en robust villreinbestand. Det er samtidig nødvendig å hensynta og legge til rette for fortsatt landbruksvirksomhet.

1.2 Om Snøhetta villreinområde

Snøhetta villreinområde er Norges nordvestligste villreinområde, og ble frem til 1971 forvaltet som ett felles villreinområde sammen med Knutshø villreinområde. Fragmentering og tyngre infrastruktur i form av E6, andre veier, vannkraftmagasiner og ferdsel har bidratt til en betydelig fragmentering av området. I dag forvaltes villreinstammen i villreinområdet som to enheter, en i Snøhetta vest, og en i Snøhetta øst. I Snøhetta finnes et nær intakt fjelløkosystem med blant annet villrein, jerv og fjellrev. Forvaltningsområdet omfatter omtrent 3345 km ² innenfor Lesja, Dovre, Oppdal, Sunndal, Molde og Rauma kommuner, i Trøndelag, Innlandet og Møre og Romsdal fylkeskommuner.

Figur 1.1 Oversiktskart over villreinsområdet

I klassifiseringen trekkes det blant annet frem at hovedutfordringene i villreinområdet er knyttet til infrastruktur og menneskelig aktivitet, fragmentering av leveområder, klimaendringer og værforhold, bestandsforhold og press på beiteområder. For Snøhetta var både bestandsforhold (delnorm 1), nærmere bestemt slaktevekt på kalv og antall kalv per simle og ungdyr, og funksjonelle trekkpassasjer (delnorm 3), utslagsgivende for at klassifiseringen ble satt til dårlig . Sannsynligvis er årsakene til lave slaktevekter sammensatte. Redusert tilgang til viktige funksjonsområder grunnet menneskelig infrastruktur og forstyrrelser, samt effekter av parasitter og jaktforvaltning, antas å være viktige påvirkningsfaktorer for resultatene. For Snøhetta villreinområde kan kondisjonen til dyrene fortsatt være påvirket av tidligere for høy bestandstetthet og overbeiting. Bakgrunnen for dårlig kvalitet når det gjelder antall kalver per 100 simle og ungdyr er en statistisk sikker negativ trend som medfører at kvaliteten klassifiseres som dårlig selv om gjennomsnittsverdien tilsier middels kvalitet. Mulige årsakssammenhenger og anbefalinger fra klassifiseringsrapporten er her de samme som for kjønns- og alderskorrigerte slaktevekter.

1.3 Målsettinger

Kvalitetsmålet etter kvalitetsnormen er at minimum middels kvalitet opprettholdes eller nås snarest mulig, og på lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Målsettingene i villreinmeldingen, som et samlet Storting har sluttet seg til, er:

• å stoppe den negative utviklingen i alle villreinområdene innen 2030
• å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområdene innen 2050
• å oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområder innen 2100

Dette innebærer at Snøhetta skal ha en villreinbestand som er livskraftig, og som har nok tilgjengelige arealer for å tåle ytre påvirkninger som sykdom, predasjon og kommende klimaendringer. Det vil kreve tiltak for å hindre ytterligere fragmentering av leveområdet og for å bedre trekkpassasjene. Lokale kulturtradisjoner skal ivaretas gjennom å ha en sunn villreinbestand av en slik størrelse at den tåler årlig jaktuttak. Intensjonen er å legge til rette for at villreinen kan ha en fremtid i Snøhetta ved å balansere den totale samlede aktiviteten og belastningen.

Særlige utfordringer i Snøhetta villreinområde er:

• Få kalver per simle/ungdyr
• Lave slaktevekter på kalv
• Lite funksjonelle trekkpassasjer: Trekkpassasjene er forringet, slik at villreinens leveområde er fragmentert.

Disse utfordringene må løses for at villreinområdet skal oppnå middels kvalitet. Det er også viktig å forvalte villreinen og villreinområdet på en slik måte at de andre parameterne i kvalitetsnormen ikke blir dårligere i fremtiden.

1.4 Format og status

Tiltakene i tiltaksplanen er ikke juridisk bindende. Ingen av tiltakene som oppfordrer kommuner/fylkeskommuner, private aktører eller andre organisasjoner til å gjennomføre tiltak, er pålegg fra statens side. Kommuner/ fylkeskommuner, private aktører og andre organisasjoner kan søke om tilskudd for statlig medfinansiering. Utover tiltak statlige myndigheter selv er ansvarlige for å gjennomføre er tiltakene hovedsakelig oppfordringer til aktørene om bruk av virkemidler aktørene rår over selv.

Tiltaksplanen gir en oversikt over tiltak som skal søkes gjennomført innenfor villreinområdet fremover. Oppfølgingen av en rekke enkelttiltak i tiltaksplanen vil skje gjennom andre prosesser, eksempelvis gjennom at tiltak vedtas, avtales eller på andre måter gjennomføres i samsvar med et selvstendig rettsgrunnlag eller gjennom frivillig tilslutning. Formålet med tiltaksplanen er å samle de konkrete tiltakene som er, kan eller skal vedtas eller gjennomføres i en felles plan, som alle berørte aktører kan bruke som et referansepunkt for arbeidet med å forbedre tilstanden for villreinen i villreinområdet. Berørte sektormyndigheter skal involveres i prosesser knyttet til oppfølgingen av tiltakene i planene.

Gjennom høringen har kommunene, fylkeskommunene og private aktører som frivillige organisasjoner, grunneiere og veieiere for en rekke av de konkrete tiltakene gitt sin tilslutning til gjennomføringen. Andre tiltak oppfordrer kommunene til å gjennomføre tiltak på sine ansvarsområder, eksempelvis gjennom planvask eller tilpasning og reduksjon av motorferdsel.

En del tiltak må i tillegg følges opp gjennom ordinære prosesser etter sektorregelverk, f.eks. gjennom prosesser etter energi- og vassdragslovgivningen, plan- og bygningsloven eller for å fastsette lokale forskrifter etter friluftsloven.

Enkelte av tiltakene er allerede igangsatt eller i prosess, andre tiltak kan gjennomføres innenfor dagens lovverk og med begrensede økonomiske kostnader, mens andre tiltak krever regelverksendringer, enkeltvedtak, ytterligere prosess, utredning, detaljering og planlegging før de kan gjennomføres.