«Etter innføringen av egen pensjonskonto har det vært en fremvekst av nye aktører og utfordrere som konkurrerer på pris og andre betingelser. Egen pensjonskonto bidrar også til enklere og bedre oversikt over pensjonssparingen for den enkelte, i tillegg til at lavere kostnader kan gi mer pensjon for hver sparte krone. Siden det ofte betales et administrasjonsgebyr per avtale, innebærer samling av avtaler en besparelse for kundene, i tillegg til at det kan gi grunnlag for å utnytte ev. stordriftsfordeler i kapitalforvaltningen.»

Videre skriver departementet samme sted at det «vurderer om det bør innføres en ordning med egen pensjonskonto også for hybridordninger». En slik vurdering har vært uttalt også tidligere, bl.a. ved Finansdepartementets brev 1. juli 2022 med anmodning om innspill til sentrale problemstillinger ved innføring av egen pensjonskonto for hybridordninger.

Private tjenestepensjonsordninger opprettet etter reglene i tjenestepensjonsloven (hybridordninger) skiller seg fra innskuddsordninger bl.a. ved ulike regler for håndtering av avkastnings- og levealdersrisiko og ulik kostnadsfordeling.

  • Hybridordninger har dødelighetsarv (dvs. at pensjonskapital fra forsikrede som dør, tilføres forsikringsfellesskapet og bidrar til å finansiere pensjon til de som lever lenger) og gir forsikrede pensjonsytelser, mens innskuddspensjon ikke har dødelighetsarv og normalt gir tidsavgrenset utbetaling av alderspensjonskapitalen.  
  • I hybridordninger har arbeidstaker ikke noe kostnadsansvar for pensjonsbevis, ettersom kostnadene dekkes av en administrasjonsreserve som finansieres av arbeidsgiver, knyttet til pensjonsbeviset.
  • I hybridordninger er det i større grad lagt til rette for ulike valgmuligheter for avkastningsgarantier, herunder slik at pensjonskapitalen gis garantert regulering både i opptjeningsfasen og utbetalingsfasen.

Hybridordninger har et begrenset omfang sammenlignet med innskuddsordninger, men omfanget har økt noe over tid. Ifølge tall fra Finans Norge var det om lag 71 000 medlemmer i slike ordninger ved utgangen av 2024. Forsikrings­forpliktelsene i disse ordningene økte med 20 prosent til 17,3 mrd. kroner fra 2023 til 2024. Som følge av det lavere omfanget vil det samlede potensialet for kostnadsbesparelser ved en innføring av egen pensjonskonto være mindre for hybridordninger enn det var for innskuddsordninger. Hensynene til å legge til rette for konkurranse, den enkeltes mulighet til oversikt og innflytelse over egen pensjon og mer effektiv forvaltning av den enkeltes pensjonskapital gjør seg likevel gjeldende også for hybridordninger.

En sentral målsetning med egen pensjonskonto var å ivareta kontinuitet i pensjons­opptjeningen, slik at det ikke utstedes pensjonskapitalbevis for hvert jobbytte. Denne målsetningen kan være sentral også for hybridordninger. Slik kontinuitet kan også legge til rette for at arbeidstakere i bedrifter med hybridordninger kan få med seg sin oppsparte pensjonskapital selv om arbeidstakeren har vært ansatt mindre enn 12 måneder, jf. tjenestepensjonsloven § 6-1 annet ledd. Tilsvarende regel ble opphevet for innskudds­­ordninger da egen pensjonskonto ble innført. Det kan også legge til rette for endringer i regelen om at pensjonsbeholdninger på mindre enn 0,5 G bare kan overføres til tidligere pensjonsbevis eller til individuell pensjonsordning, jf. tjenestepensjonsloven § 6-2 tredje ledd. Disse reglene må imidlertid også vurderes opp imot kravet til arbeidsgiver­­­finansiert administrasjonsreserve som skal dekke kostnader ved administrasjon og forvaltning av pensjonsbevis.

Departementet viser videre til at arbeidsgruppen som har vurdert regelverket for garanterte pensjonsprodukter, i avsnitt 7.3.3 om overføring av midler fra fripoliser til egen pensjonskonto bl.a. skriver at «det i forbindelse med en videre utredning av pensjonskonto for hybrid­ordninger, også kan utredes hvordan det kan legges til rette for en mulig konvertering av fripoliser til pensjonsbevis».

Departementet ber på denne bakgrunn om at Finanstilsynet utreder forslag til en ordning for egen pensjonskonto for hybridordninger. En slik ordning bør så langt det er mulig ivareta de premissene og målsetningene som allerede er fastlagt i egen pensjonskonto for innskudds­ordninger, og de særskilte egenskapene ved hybridordninger, jf. ovenfor. Videre ber vi om at Finanstilsynet utreder om det kan legges til rette for at fripoliser kan konverteres til et produkt som kan inngå på en egen pensjonskonto. Vi ber også om at Finanstilsynet legger til rette for at pensjonsleverandører, arbeidslivsparter mv. kan komme med innspill underveis i utredningsarbeidet.

Vi ber om at Finanstilsynet utformer utkast til høringsnotat inkl. utkast til nødvendige lov- eller forskriftsendringer for sine forslag og redegjør for økonomiske og administrative konsekvenser, herunder for pensjonsleverandører, arbeidsgivere, arbeidstakere og pensjonister samt det offentlige, i tråd med utredningsinstruksen innen 1. mars 2026.

Med hilsen

Geir Åvitsland (e.f.)

ekspedisjonssjef

Åse Natvig

avdelingsdirektør