Vedtak – klage på avslag om tilskudd til Prosjekt: 160070 Oppigard Egge 48/1, låven, Gran kommune, Oppland

Klima- og miljødepartementet viser til ditt brev av 26. april 2016 vedrørende klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 18. mars 2016 om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av låve på Oppigard Egge, Gran kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 18. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder en låve bygget før 1825. Det ble søkt om midler til tiltak som besto av fjerning av jordmasser og vegetasjon, utskifting av råteskadet tømmer, reparasjon av steinmur, takomlegging, reparasjon/sikring av takkonstruksjon og oppretting av gulvlunner.

Av totale kostnader beregnet til kr 539 500, ble det søkt om 68 % - kr 366 650, privatandelen utgjorde 32 %.

Tømmerlåven er bygget tidlig på 1800 - tallet, men kan være eldre da våningshuset på gården er fra 1748. Bygningsmiljøet består av en midtkammerbygning (1748), størhus og stabbur. Tunet er uforandret og bygningene har stor grad av autentisitet. Bebyggelsen er sjelden i regionen og må regnes som spesielt bevaringsverdig. Bygningene er i relativt god stand, men har på sikt behov for utbedringer

Ved Fondets behandling av saken ble følgende lagt til grunn:

Låven er vurdert til vernekategori 1 av Lindbråten (fredningspotensial), og består av tømmerkasse med fire rom med påbygd skut mot tunet. Låvens takkonstruksjon omtales av Jon Godal i boken "Beresystem i eldre hus". Låven utleies til landbruksbruk, og deler av bolighuset leies også ut. Stedet benyttes til fritidsbruk.

Fondets vurderingen av søknaden ble følgende vurdering gjort:

«Låvens tilstand er ifølge tilstandsrapport grei, men den har behov for utbedring på enkelte områder. Istandsettingen som skisseres er i tråd med prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn, med lite utskifting og ivaretakelse av opprinnelige materialer.

Kulturminnefondet har begrenset med økonomiske midler, som skal fordeles med hensyn til geografi, type kulturminner og ulike målgrupper blant søkerne. Grunnet en stor søkermasse må fondet foreta en streng prioritering. Etter en konkret vurdering av saken finner vi at det ikke er grunnlag for å prioritere søknaden».

Søknaden ble etter dette avslått.

Klagers anførsler jf. brev av 26. april 2016

Klager viser til at ny befaring ble utført på låven 26.04.2016, for å vurdere utviklingen av de kritiske områdene som ble beskrevet i tidligere rapport. Det påvises råteskader på tømmerveggen og setningsskader på veggene. Det er lokale råteskader på taket og setningsskadene har fått følgeskader på takkonstruksjonene. Låven er nå i TG2 og TG3.

Fjøsmuren utgjør et areal på 90 m2. Leire- og kalkmørtelen er vasket ut flere steder, dette kan medføre utrasing av isolerende masser og etter hvert utrasing av muren. «Bygningen på Oppigard Egge utgjør et unikt og uberørt tun- og bygningsmiljø som er svært sjeldent og har stor grad av opprinnelighet. Gardstunet ligger i tilknytning til et klyngetun, Egge-gårdene, som fortsatt har bevart klyngetunformen». «Jordbruksbygdene på Hadeland er i store endringer (…..) Oppigard Egge med kulturlandskapet rundt har beholdt sitt opprinnelige særpreg fra jordbruksepoken rundt 1850- til 1950 hvor lite er endret».

Klager ber om at søknaden vurderes på nytt.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 22. november 2016

Fondet prioriterte behandlingen av saken høyt. Kulturminnefondet er enig i at låven og gårdstunet har høy verneverdi. På grunn av den store søkermassen i forhold til tilgjengelige tilskuddsmidler må fondet foreta en streng prioritering blant de omsøkte prosjektene.

I de kriteriene som er lagt til grunn for en slik vurdering har Fondet blant annet lagt vekt på å sikre en god geografisk fordeling av tilskuddsmidlene, og tilsvarende når det gjelder variasjon i type objekter det gis tilskudd til. Det tas også hensyn til sosial-, etnisk-, nærings- og tidsmessig fordeling. I en vurdering av søknadsmassen viste det seg å ikke være grunnlag for å prioritere denne søknaden.

Fondet mener at etter en ny konkret behandling av saken er det ikke fremkommet nye momenter som kan begrunne at søknaden prioriteres høyere. Fondet mener således at dokumentasjonen i søknaden, sammen med opplysninger i klagen, ikke gir grunnlag for å endre tidligere vurdering. Søknaden får derfor endelig avslag.

Klima- og miljødepartementets merknader

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

Fondet har begrenset med midler til rådighet og må foreta en streng prioritering blant en stor søkermasse. Klima- og miljødepartementet viser til at fondet har begrunnet avslaget med at søknaden ikke kan gis høyeste prioritet i forhold til den totale søkermassen. Departementet forstår at fondet må foreta vanskelige avveininger og valg. Denne gangen har geografi, type kulturminne og ulike målgrupper blant søkerne vært utslagsgivende for at søknaden ikke nådde opp i konkurranse med andre tilsvarende prosjekter. Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Eirik T. Bøe
seniorrådgiver

Kopi til: Norsk kulturminnefond