Veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer

Hvorfor et veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer?

Nærings- og fiskeridepartements (NFD) overordnede mål er: størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. For å ivareta matsikkerhet, for dagens og fremtidige generasjoner, må vi fremme et helhetlig matsystem som inkluderer både landbaserte og akvatiske matsystemer. Sjømat er en viktig kilde til essensielle næringsstoffer i kostholdet og bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping. Dette veikartet presenterer NFDs arbeid med bærekraftige akvatiske matsystemer. Veikartet gir en oversikt over status, muligheter, sentrale prosesser og tiltak, som skal sikre at akvatiske matsystemer bidrar til matsikkerhet og utvikles bærekraftig. En helhetlig oversikt over eksisterende prosesser og virkemidler vil bidra til en koordinert og målrettet utvikling fremover.

Hva er matsikkerhet?

Matsikkerhet innebærer å ha fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og sunn mat som møter ernæringsmessige behov og matpreferanser for et sunt og aktivt liv1. Fysisk tilgang innebærer eksempelvis tilgjengelig mat gjennom produksjon, import, distribusjon og handel. Økonomisk tilgang betyr å ha råd til å kjøpe maten. Tilgang til nok mat handler ikke om størst mulig volum, men tilstrekkelig volum slik at behovet vårt for næringsstoffer dekkes over tid. Sunn og trygg mat bidrar til god ernæring og helse gjennom et variert kosthold. Matpreferanser innebærer at maten i tillegg er kulturelt og sosialt akseptabel, at folk ønsker å spise den, og inkludere den i sine kostholdsvaner. For å oppnå matsikkerhet må alle disse elementene ivaretas over tid.

Hva innebærer et bærekraftig matsystem?

Et bærekraftig matsystem ivaretar matsikkerhet på en slik måte at det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet for fremtidige generasjoner også ivaretas. Matsystemet omfatter aktører og aktiviteter involvert i høsting, produksjon, prosessering, bearbeiding, distribusjon og konsum av mat – inkludert matsvinn, samt naturmiljøet og de sosiale og økonomiske omgivelsene de er forankret i. Matsystemet består av flere delsystemer, eksempelvis for avfallshåndtering, og samhandler med andre systemer som handel, helse og beredskap.2

Arbeidet med bærekraftige akvatiske matsystemer for matsikkerhet handler ikke om å produsere stadig større volum. Bærekraftige akvatiske matsystemer handler om verdikjeden fra hav til konsument, inkludert hvordan den påvirker de tre dimensjonene av bærekraft – sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Disse henger tett sammen, og tiltak for å styrke én dimensjon påvirker ofte de andre. En helhetlig tilnærming til matpolitikken innebærer at alle tre bærekraftdimensjonene vurderes samlet.

Hva betyr bærekraft i arbeid med akvatiske matsystemer?

Miljømessig bærekraft omfatter:

• Klimafotavtrykk
• Vannforbruk
• Vannkvalitet og havets helse
• Dyre- og plantehelse
• Matsvinn og matavfall
• Biologisk mangfold
• Uønskede stoffer (miljøgifter, sprøytemidler og forurensning)

Sosial bærekraft handler om å ivareta:

• Rettferdig fordeling av økonomisk verdiskaping (kjønn, ungdom, urfolk mv.)
• Kulturarv (matkultur og tradisjonell kunnskap)
• Ernæring og folkehelse (matsikkerhet)
• Arbeidstakerrettigheter og HMS
• Dyrevelferd
• Institusjoner og styring (rammeverk)

Økonomisk bærekraft handler om å sikre:

• Lønnsomhet
• Arbeidsplasser og inntekter
• Skatteinntekter
• Matforsyning

Bærekraftige akvatiske matsystemer bidrar til inkluderende vekst, grønn vekst og miljømessig og sosial fremgang.

Arbeid med bærekraft i de akvatiske matsystemer. Tematisk tilpasset versjon av FAO, 2014

Hvordan sikrer vi bærekraftige matsystemer?

Matsystemarbeidet griper inn i landbruks-, akvakultur-, fiskeri-, distrikts-, utenriks-, handels-, klima-, miljø-, ernærings-, forbruker-, folkehelse- og matpolitikken. Fiskeri- og havministeren har ansvar for bærekraftige akvatiske matsystemer og mat fra havet.

I NFD omfatter dette arbeidet tiltak i hele verdikjeden, fra hav til konsum, inkludert rene og rike hav, bærekraftig høsting og produksjon, bearbeiding og distribusjon, samt omsetning og konsum av sunn og trygg mat av god kvalitet, med lave utslipp av klimagasser (for eksempel CO₂-ekvivalenter per kg produkt).

Akvatiske matsystemer reguleres av en rekke lover, inkludert forurensningsloven, naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, havressursloven, deltakerloven, fiskesalgslagsloven, fiskeeksportloven, dyrevelferdsloven, akvakulturloven og matloven. Matsystemarbeidet krever tverrdepartemental tilnærming da tematikken berører flere departementers ansvarsområder. Nærings- og fiskeridepartementet har for eksempel ansvar for mat fra havet på samme måte som Landbruks- og matdepartementet har ansvar for mat fra land. Arbeidet er også flettet sammen med Helse- og omsorgsdepartementets portefølje innenfor ernæring og helse. Et sunt matsystem avhenger av et sunt naturmiljø som Klima- og miljødepartementet arbeider for. Internasjonalt krever arbeidet god dialog med Utenriksdepartementet. Fylkeskommunene og kommunene har også en rolle som planmyndighet, og er dermed også viktige aktører for å sikre bærekraftige akvatiske matsystemer.

Utslipp per produkt som produseres eller importeres til Norge, med utslippene fordelt over ledd i verdikjeden. Den viser utslipp per kg produkt fordelt over verdikjeden pr matvarekategori. Kilde: Van Oort, Holmelin, Milford, 2021, Offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel: potensialet for å kutte utslipp i matsystemet

Hvordan er dette veikartet bygd opp og hvorfor?

Dette veikartet integrerer de tre dimensjonene av bærekraft – sosial, økonomisk og miljømessig. Matsikkerhet er sentralt for sosial bærekraft, men matsystemene bidrar også til sosial og økonomisk bærekraft gjennom dyrevelferd, arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig må matsystemenes miljøpåvirkning forvaltes ansvarlig.

Diskusjoner om akvatiske matsystemer vektlegger ofte første del av verdikjeden – produksjon, relatert til miljømessige eller økonomiske aspekter. For å rette oppmerksomhet mot matsikkerhet, er veikartet ikke strukturert etter tradisjonell verdikjedeoppbygging, men etter elementene i matsikkerhetsdefinisjonen.

I tillegg omtales elementene i motsatt rekkefølge enn listet i definisjonen, og starter dermed med elementet «matpreferanser». Tanken er å øke oppmerksomhet om forbrukerne, som til syvende og sist skal kjøpe og spise sjømaten.

NFD har en rekke prosesser og tiltak for bærekraftige akvatiske matsystemer. Disse er beskrevet mer utførlig i ulike meldinger og strategier. Noen berører deler av verdikjeden, andre omfatter hele. Mange inngår også i større tverrfaglige sammenhenger sammen med andre departementer. Disse prosessene og tiltakene danner til sammen rammene for arbeidet med bærekraftige akvatiske matsystemer. Dette veikartet samler de viktigste elementene og viser sammenhenger mellom ulike prosesser. Mer detaljert omtale av nåsituasjon – trender, utfordringer, muligheter, mål, prosesser og tiltak finnes i dokumenter som er referert til i vedlegg.

Kompleksiteten i arbeidet med bærekraftige akvatiske matsystemer. En liste over relevante arbeider er å finne i vedlegg på s. 49. Illustrasjonen er et øyeblikksbilde som endres ettersom nye arbeider kommer til.

Forvaltning bygd på forskning og kunnskap er grunnpilaren i NFDs arbeid

Det er et viktig prinsipp at forvaltningen skal være kunnskapsbasert og at beslutninger tas på solid faglig grunnlag. Norge har ledende kunnskap, kompetanse og teknologi for bærekraftige akvatiske matsystemer. Norsk forvaltning kjennetegnes av tett samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitutter og næring.

Marin forvaltnings- og næringsrettet forskning finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, Norges forskningsråd, Horisont Europa og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). FHF er statlig eid og finansieres gjennom en avgift på eksportverdien. Sentrale institutter for marin forskning er blant annet Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Nofima AS. Universiteter og høyskoler, som for eksempel UiT – Norges arktiske universitet, NMBU, NTNU og UiB, er viktige aktører innen fiskeri- og havbruksrettet forskning og utdanning, og gir betydelige bidrag til forvaltningen, i tillegg til å fremskaffe kunnskap på alle delene av matsystemet.

Norge deltar også aktivt i EUs forskningsprogram Horisont Europa og i flere europeiske forskningspartnerskap som er relevante for matsystemene. De internasjonale organisasjoner under FN, som Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og FNs matsikkerhetskomité (CFS) og flernasjonale samarbeid som Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH), det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og regionale fiskeriorganisasjoner (RFMO), bruker også vitenskapelige data og fremmer kunnskapsbasert politikk for bærekraftige matsystemer. Norske kunnskapsmiljøer bidrar i utvikling av kunnskapsgrunnlagene for disse institusjonene.

Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i økosystemene, bestandsutvikling, status for fiskehelse og -velferd, om trygg og sunn sjømat, god ressurshåndtering (bevare kvalitet og hindre matsvinn) og konsekvenser av næringsvirksomhet. Dette bidrar til et forholdsmessig regelverk for størst mulig samlet verdiskaping og ivaretakelse av helse og miljø. Forskningen gir også et kunnskapsgrunnlag for internasjonale prosesser. Kunnskapen er i tillegg sentral for utvikling av regler og standarder for sunn, trygg mat, kvalitet og redelig frambud.

Relevante tiltak og prosesser

• Tilrettelegge for at utformingen av norsk politikk baseres på best tilgjengelige kunnskap, råd og vurderinger fra norske kunnskapsstøtteinstitusjoner og beslutninger, råd og retningslinjer fra internasjonale organer.
• Utvikle kunnskap langs hele verdikjeden fra høsting og produksjon til bearbeiding og forbruk.
• Utvikle kunnskap til grunn for overvåking og rådgivning om ressursuttak, og produksjon av sunn, trygg mat samt dokumentasjon for etterlevelse av regler.

Kunnskapsbasert forvaltning

Samarbeid om utvikling av internasjonalt rammeverk

Vår forvaltning av hav, fiskeri, akvakultur og sjømat påvirkes av internasjonale avtaler, normer og prosesser knyttet til tema som klima og miljø, fiskeri og akvakultur, marked og handel, matsikkerhet og ernæring. Disse avtalene og prosessene er sentrale, sees stadig mer i sammenheng, og krever i økende grad tverrsektorielt samarbeid. Arbeidet med det internasjonale rammeverket er viktig for NFD. Det gir muligheter til å fremme norske interesser og kunnskapsbasert forvaltning, og det fører med seg forpliktelser for norsk forvaltning og politikkutforming. I tillegg må norsk sjømateksport forholde seg til internasjonale markeder som følger dette rammeverket.

FAOs fiskerikomité (COFI) er et eksempel på dette. Dette er en sentral arena for drøfting av spørsmål om fiskeri, akvakultur og handel. Med økende oppmerksomhet om havspørsmål er komiteen normgiver i samspill med de andre FN-organisasjonene. COFI utarbeider globale oversikter over fiskeriressursene og akvakulturproduksjon, samt internasjonale retningslinjer og handlingsplaner for bærekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og havrelaterte spørsmål. Vedtak fra COFI blir ofte fulgt opp i de ulike regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene (RFMO-ene) der Norge er medlem, og drøftes i økende grad i FNs fiskeriresolusjon. Norsk fiskeri og akvakultur må også foregå innenfor rammene av nasjonale regelverk og internasjonale forpliktelser.

Blue Justice er et norskledet initiativ som bistår 61 land med satellittdata og kapasitetsbygging for å styrke det tverretatlige kontrollsamarbeidet gjennom hele sjømatverdikjeden. Arbeidet støtter opp om Københavnerklæringen mot grensekryssende organisert fiskerikriminalitet. Norge leder også et globalt handlingsnettverk for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring under FNs ernæringstiår (2016-2025, utvidet til 2030) med søkelys på matsikkerhetselementene fra hav til konsum.

Rammeverket som utvikles i de ulike internasjonale fora er viktig fordi det påvirker utviklingen av regelverket i EU, som igjen har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Dette er særlig relevant innenfor matområdet. Mattilsynet har delegert ansvar for utvikling av regelverk og fører tilsyn med virksomhetenes etterlevelse. Regelverket er i hovedsak harmonisert med EU, og Mattilsynet deltar i regelverksutvikling i EU på disse områdene. NFD deltar i EØS/EFTA-prosesser om utvikling av og implementering av EØS-regelverket, samt i møter med EUs overvåkingsorgan ESA. Dette arbeidet henger også sammen med utvikling av internasjonalt rammeverk i FN, både forpliktende og normgivende prosesser under generalforsamlingen og ulike underkomiteer. Blant annet gjelder det Codex Alimentarius, et standardsettende organ for mattrygghet og omsetning under Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). Codex utvikler vitenskapsbaserte standarder og fungerer som en global referanse for nasjonalt regelverk og internasjonale handelsavtaler.

Norge har i mange år fremmet kunnskapsbasert forvaltning av akvatiske matsystemer gjennom det nordiske samarbeidet. Både gjennom våre kunnskapsstøtteinstitusjoner og ved at NFD deltar i embetsmannskomiteene for henholdsvis mat og fisk. NFD samarbeider også nordisk om å formidle kunnskap og erfaringer om bærekraftige akvatiske matsystemer for et globalt publikum, knyttet til ulike FN-konferanser innenfor tema som klima, hav, matsikkerhet og ernæring.

Norge spiller en aktiv rolle i globale prosesser som premissleverandør for bærekraftig utvikling. Gjennom kunnskapsbasert forvaltning og teknologisk lederskap bidrar vi til å forme internasjonale rammer og standarder som fremmer ansvarlig bruk av akvatiske ressurser. God koordinering og interdepartementalt samarbeid er nødvendig for at Norge skal opptre samlet, med utgangspunkt i at bærekraftig forvaltning må balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Ved å delta aktivt i det overordnede og normgivende arbeidet i FN, og støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, kan Norge bidra til både å ivareta norske interesser og globale forpliktelser knyttet til matsikkerhet, havforvaltning og bærekraftsmålene.

Relevante tiltak og prosesser

• Fremme havet som et viktig matfat og som kilde til bærekraftige matsystemer og matsikkerhet, inkludert i nasjonalt og internasjonalt arbeid med bærekraftig forvaltning av hav, akvakultur og fiskeri, matsikkerhet og ernæring.
• Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet.
• Arbeide for å sikre en samordnet norsk representasjon utad, basert på et godt fundert kunnskapsgrunnlag og felles beslutninger.
• Fremme matsikkerhet gjennom engasjement blant annet i FN og ledelse av det globale handlingsnettverket for mat fra hav og innlandsvann under FNs ernæringstiår.
• Støtte det regionale og internasjonale tverretatlige samarbeidet i Blue Justice for å styrke etterlevelsen, tilsyn og kontroll gjennom sjømatverdikjeden
• Delta i nordisk samarbeid og følge opp landenes forpliktelse til FN om å fremme bærekraftige akvatiske matsystemer for både havets og menneskenes helse.