Det følger av utredningsinstruksen at potensielle virkninger av et tiltak skal belyses, herunder klimaeffekter. Dette gjelder også der hensynet til klima ikke er hovedformålet. Utredningene skal være så omfattende og grundige som nødvendig. I tråd med dette skal satsingsforslag og innsparingsforslag inkludere en vurdering av klimaeffekt for de forslagene hvor det forventes å ha vesentlig effekt på utslipp og opptak av klimagasser. I tråd med rapporteringsbestemmelsen i klimaloven rapporterer departementene årlig på klimaeffekten av endringer i fremlagt budsjett i KLDs Prop. 1S. Denne veilederen er i tråd med veilederen som er brukt i det arbeidet.

Vurdering av effekt på utslipp og opptak av klimagasser kan være både kvalitative og kvantitative. Vurderingen bør inkludere en beskrivelse av på hvilken måte tiltaket forventes å påvirke klimagassutslipp og -opptak, tidshorisont på forventet effekt, og om forventet klimaeffekt er direkte eller indirekte. Vurderingen bør ta utgangspunkt i eksisterende utredninger. Der det foreligger utredninger med utfyllende forklaring eller beregning av klimaeffekt, skal relevant informasjon fra utredningene inkluderes i vurderingen, og det skal oppgis henvisning til utredningen, slik at man i saksbehandlingen kan gå nærmere inn i bakgrunnsmaterialet ved behov. For forslag knyttet til eksisterende ordninger er det også relevant å omtale resultatrapportering eller klimagassregnskap for foregående år.

Vurdering av vesentlighet

Det er forslag som forventes å ha vesentlig effekt på klimagassutslipp og -opptak som skal inkludere en klimaeffektvurdering. Med vesentlig menes effekter av betydning for arbeidet med kutte utslipp, øke opptak og omstille oss mot et lavutslippssamfunn i 2050. I vurderingen av vesentlighet bør både kortsiktige og langsiktige effekter, og direkte og indirekte effekter hensyntas, se nærmere forklaring lengre ned.  Dersom det forventes at forslaget har noe effekt på klimagassutslipp og -opptak, men at effekten vurderes å være uvesentlig, bør det begrunnes.

Vurdering av tidshorisont

I noen tilfeller vil tiltaket gi en umiddelbar effekt på utslipp og opptak av klimagasser, mens i andre tilfeller vil tiltaket primært føre til effekter lengre frem i tid. I praksis er det ikke mulig å lage klare skillelinjer mellom kort og lang sikt, og mellom hvilke forslag som påvirker kun på kort og kun på lang sikt. I vurderingen er det likevel ønskelig å gjøre et forsøkt på å skille mellom forslag som hovedsakelig har kortsiktige eller langsiktige effekter, så langt det lar seg gjøre.

  • Forslag med hovedsakelig kortsiktige klimaeffekter: Forslaget vil enten ha umiddelbare effekter på utslipp eller opptak av klimagasser, eller gi effekter i årene frem mot 2030. For slike forslag vil klimaeffekten i stor grad reverseres dersom forslaget reverseres året etter. F.eks. tilskudd til reduserte bomtakster.
  • Forslag med hovedsakelig langsiktige klimaeffekter: Forslaget vil ikke ha umiddelbare effekter, men gi effekter som oppstår over lengre tid, potensielt helt til 2050. F.eks. tilskudd til forskning eller vei-investeringer i infrastruktur.
  • Forslag med både kort- og langsiktige klimaeffekter: Som nevnt over gjelder dette de fleste forslag, men her inngår forslag hvor det er vanskelig å vurdere om forslaget har hovedsakelig korte eller langsiktige effekter. F.eks. investeringer i vei-infrastruktur med ulik effekt på klimagassutslipp i anleggsfasen og i driftsfasen.

Vurdering av direkte eller indirekte effekter

Klimaeffekten kan være direkte og/eller indirekte. For noen budsjettendringer kan den indirekte effekten være det motsatte av de direkte effektene. F.eks. kan bevilgning til bygging av sykkelvei kunne føre til økte utslipp som direkte effekt, og reduserte utslipp som indirekte effekt. Anleggsperioden vil gi økte utslipp fra byggingen, og dette er den direkte effekten. Det kan også være utslippsendringer som følger av bruken av sykkelveien, for eksempel kan sykkelveien føre til at det blir kjørt mindre bil og dermed indirekte føre til reduserte utslipp. Vi definerer direkte og indirekte klimaeffekter som følger:

  • Direkte klimaeffekter: Forslaget vil i første omgang påvirke de aktivitetene og de aktørene den er rettet mot, f.eks. utslipp fra drivstofforbruk eller arealnedbygging.
  • Indirekte klimaeffekter: Forslaget vil i andre omgang påvirke andre aktiviteter gjennom endringer i tilbuds- og etterspørselsforhold i markedet og andre rammevilkår. Eksempelvis:
    • Forskning og innovasjon eller investering i nullutslippsteknologi eller utslippsintensiv teknologi
    • Investering i infrastruktur som fører til økte eller reduserte utslipp
    • Endringer i tilbud eller etterspørsel etter mer eller mindre utslippsintensive materialer/varer (f.eks. tiltak med hensikt å redusere matsvinn eller endre kostholdet)
    • Endringer i produksjon av utslippsintensive materialer/varer
    • Transport flyttes til eller fra utslippsintensive transportformer
    • Endringer i energibruk
    • Endringer i bruken av areal
    • Endringer i muliggjørende teknologier og løsninger for omstilling til lavutslippssamfunnet (f.eks. ladeinfrastruktur som er en forutsetning for overgangen til nullutslippskjøretøy)

Avgrensning til utslipp og opptak av klimagasser i Norge som hovedregel 

Hovedformålet med vurderingen er å se på forslag som kan ha en effekt på klimagassutslipp i Norge. Vi ber likevel departementene identifisere forslag som har som intensjon å påvirke klimagassutslipp i andre land, samt forslag som kan ha en vesentlig klimaeffekt i andre land (positivt eller negativt). I disse tilfellene bør det fremkomme tydelig at forslaget kan ha klimaeffekt i utlandet.

Forslag med begrenset informasjon

For flere forslag vil det være begrenset informasjon om hva konkret midlene går til, eller bevilgningens formål er ikke avgrenset til hvilken konkret aktivitet som skal finansieres. Dette kan for eksempel gjelde tilskuddsordninger eller sekkeposter der forvaltningen har stor frihet til å fastsette konkret aktivitet. I disse tilfellene anbefaler vi at det tas utgangspunkt i hvordan midlene har blitt fordelt de siste årene. Dersom informasjon om årets forslag tilsier en signifikant endring i anvendelse fra den man har sett de siste årene, bør det vektlegges.