Jens Stoltenberg

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Statsminister 2000 - 2001 og 2005 - 2013

Jens Stoltenberg. Foto: SMK

Jens Stoltenberg er sosialøkonom og politiker.
Generalsekretær i NATO siden 2014.

Statssekretær 12. november 1990-22. november 1991, Miljøverndepartementet.

Statsråd 7. oktober 1993-25. oktober 1996, sjef for Nærings- og energidepartementet.

Statsråd 25. oktober 1996-17. oktober 1997, sjef for Finans- og tolldepartementet.

Statsminister 17. mars 2000-19. oktober 2001.

Statsminister 17. oktober 2005-16. oktober 2013.

 

Født i Oslo 16. mars 1959, sønn av senere utenriksminister Thorvald Stoltenberg (1931-) og senere statssekretær Karin Stoltenberg (1931-2012).
Gift i Oslo 14. august 1987 med konsulent Ingrid Schulerud (1959-), datter av redaksjonssekretær Mentz Schulerud (1915-2003) og Rigmor Christensen (1928-).

Jens Stoltenberg vokste opp i Oslo, avbrutt av opphold i San Francisco og Beograd der hans far var diplomat. Etter skoleår på Steinerskolen og Oslo katedralskole, tok han examen artium i 1978. Han begynte snart på økonomistudier ved Universitetet i Oslo, avbrutt av militær førstegangstjeneste 1979-1980.

Stoltenberg kombinerte studiene med politisk aktivitet i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), der han var leder i 1985-1989 etter å ha vært med i sentralstyret siden 1979. Han var deltids journalist i Arbeiderbladet 1979-1981 og informasjonssekretær i Oslo Arbeiderparti i 1981. I 1985 ble Stoltenberg medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Samme år ble han også visepresident i Den sosialistiske ungdomsinternasjonale (IUSY), et verv han hadde fram til 1989.

I 1986 ledet Stoltenberg et mannsrolleutvalg oppnevnt av Gro Harlem Brundtlands andre regjering. I 1987 tok han embetseksamen i sosialøkonomi (cand.oecon), og begynte som forsker i Statistisk sentralbyrå. 1989-1990 foreleste han i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo.

I 1990 ble Stoltenberg leder i Oslo Arbeiderparti for perioden 1990-1992, og i 1992 nestleder i Arbeiderpartiet. I november 1990 takket han ja til å bli statssekretær hos statsråd Thorbjørn Berntsen i Miljøverndepartementet, i Gro Harlem Brundtlands tredje regjeringsperiode. Selv om statssekretærperioden ikke varte mye over et år, var det her heltidspolitikeren Stoltenberg ble født. Han var medlem av Forsvarskommisjonen 1990-1992.

Etter å ha vært vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet i Oslo siden 1989 og fast møtende siden 1991, ble Stoltenberg fast representant etter stortingsvalget høsten 1993. Da Harlem Brundtland etter valget i 1993 skiftet ut noen av statsrådene, ble Stoltenberg utnevnt til nærings- og energiminister. Denne posisjonen innehadde han til Thorbjørn Jaglands regjering overtok i oktober 1996, med Stoltenberg som finansminister.

Da Jaglands regjering gikk av etter stortingsvalget i 1997, gikk Stoltenberg tilbake til Stortinget. I februar 2000 overtok han etter Thorbjørn Jagland som Arbeiderpartiets parlamentariske leder og statsministerkandidat. Det var dermed han som dannet regjering da Kjell Magne Bondeviks første regjering gikk av i mars 2000.

Stoltenbergs første regjering var en mindretallsregjering utgått av Arbeiderpartiet. Etter stortingsvalget høsten 2001 søkte den avskjed og ble etterfulgt av Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Stoltenberg gikk nå tilbake til Stortinget som Arbeiderpartiets parlamentariske leder. Høsten 2002 overtok han vervet som Arbeiderpartiets leder etter Thorbjørn Jagland.

Stoltenberg arbeidet nå for å opprette et flertallssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Etter stortingsvalget høsten 2005 overtok Stoltenberg igjen makten, nå med en regjering utgått av disse tre partiene. Dette var Arbeiderpartiets første koalisjonsregjering siden Einar Gerhardsens kortvarige samlingsregjering juni-november 1945.

Stoltenberg ble styremedlem i Global Vaccine Fund i 2001, men forlot vervet da han igjen ble statsminister i 2005. Hans andre regjering har arbeidet aktivt for å redusere barne- og mødredødeligheten i verden, også innenfor rammen av FNs tusenårsmål.

I 2006 var Stoltenberg  en av lederne for et FN-panel som kom med forslag til hvordan organisasjonen kan styrke sitt arbeid i verdens fattigste land.

Ved stortingsvalget høsten 2009 beholdt de tre regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sitt flertall i Stortinget, noe som gjorde det mulig for Stoltenbergs andre regjering å fortsette.

Ved stortingsvalget høsten 2013 mistet de tre regjeringspartiene sitt flertall i Stortinget. Da det var klart at Høyre og Fremskrittspartiet var innstil på å danne regjering, søkte Stoltenbergs avskjed for sin regjering etter at den hadde presentert sitt forslag til statsbudsjett for 2014. 16. oktober 2013 fant skiftet sted mellom Stoltenbergs andre regjering og Høyres leder Erna Solbergs regjering.

Jens Stoltenberg gikk nå tilbake til Stortinget, som parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet. 28. mars 2014 ble Stoltenberg valgt til ny generalsekretær i NATO etter Danmarks Anders Fogh Rasmussen, med tiltredelse 1. oktober 2014.

Kilder:
Norsk biografisk leksikon
Arbeiderpartiet

Taler og artikler av Jens Stoltenberg

Gå tilbake