Statens sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2015

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær i det statlige tariffområdet for 1. kvartal 2015 er 5,3 prosent. Det er en økning i forhold til 1. kvartal 2014. I arbeidslivet sett under ett er sykefraværet i 1. kvartal 2015 på 6,3 prosent. Det høye nivåtallet skyldes i all hovedsak nytt datagrunnlag og ikke en reell endring.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB), gir nytt datagrunnlag i 2015 så langt ikke mulighet til å publisere det mest brukte måltallet for sykefravær, nemlig sykefraværsprosenten. I stedet gis det tall for et annet måltall "andel arbeidstakere med sykefravær". For nærmere informasjon om nytt datagrunnlag, se her

Utviklingen av sykefraværet det siste året

For statlig tariffområde ser vi en økning på 7,6 prosent siden samme kvartal i fjor. Økningen skyldes i hovedsak nytt datagrunnlag. Siden vi ikke har tall for egenmeldte i staten og totalt i staten, blir det et brudd på dateserien i figur 1 nedenfor. I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall "fjerner" effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene. Tapte dagsverk i kvartalet er betydelig større i vinterhalvåret. 

Figur 1: Legemeldt sykefraværsandel i arbeidslivet og i staten 1. kvartal 2014 - 1. kvartal 2015. Prosent

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Prosent. 

År  Kvartal 
  1 2 3 4
2001 5,7 5,0 5,6  
2002 5,7 5,3 5,7 5,9
2003 5,7 5,8 6,0 6,3
2004 5,7 5,6 5,1 5,0
2005 5,7 4,9 5,2 5,3
2006 5,7 5,3 5,5 5,4
2007 5,7 5,2 5,6 5,6
2008 5,7 5,4 5,6 5,6
2009 5,7 5,4 6,3 6,2
2010 5,7 5,0 5,9 5,7
2011 5,7 5,4 5,9 5,6
2012 5,7 5,1 5,5 5,8
2013 5,7 4,9 5,4 5,3
2014 5,7 5,0 6,6  
2015 5,3 4,9    
Gjennomsnitt i statlig tariffområde 5,4 5,0 5,5 5,5
Burde vært* 4,6 4,0 4,5  
Sykefraværet i arbeidslivet som helhet (2015). 6,3 5,8    

*"Burde vært" refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet sammenlignet med 2001, som er målet for IA-avtalen. 

I 1. kvartal ser vi at avstanden mellom "burde vært", som refererer til 20 prosents reduksjon i sykefraværet i forhold til i 2001, og faktisk situasjon er 0,7 prosentpoeng for statlig sektor. 

Generelt er sykefraværet blant kvinner høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten. 

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner et klart høyere sykefravær enn menn. Vi ser at sykefraværet blant menn øker med 0,3 prosentpoeng og blant kvinner med 0,4 prosentpoeng. 

Figur 2: Legemeldt sykefravær 1. kvartal 2014 og 2015 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Sykefravær og alder

Figuren nedenfor viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet blant menn øker mest i aldersgruppen 60-69 år. Blant kvinner kan vi registrere at sykefraværet øker mest i aldersgruppen 35-59 år.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 1. kvartal 2014 og 1. kvartal 2015. Prosent.

Sykefravær etter departementsområder

Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet. Prosent.

 1 kv. 20141 kv. 2015Endring siste år
I ALT 4,9 5,3 7,6
Arbeids- og sosialdepartementet 7,4 7,6 1,7
Barne-, likestillings-, og inkl dep 8,0 8,5 7,3
Finansdepartementet 5,4 6,3 16,5
Forsvarsdepartementet 3,3 3,4 5,4
Helse- og omsorgsdepartementet 4,9 5,8 19,0
Justis- og beredskapsdepartementet 5,0 5,8 14,7
Klima- og miljøverndepartementet 4,3 3,2 -26,6
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 4,8 5,8 20,4
Kulturdepartementet 5,4 6,1 12,5
Kunnskapsdepartementet 4,5 4,5 -0,1
Landbruks- og matdepartementet 4,7 5,6 18,8
Nærings- og fiskeridepartementet 4,6 6,4 40,1
Olje- og energidepartementet 4,1 3,3 -19,9
Samferdselsdepartementet 4,5 4,7 6,0
Utenriksdepartementet 3,8 3,5 -8,9
Regjeringsadvokatembetet 5,5 3,4 -36,8
Riksrevisjonen 3,1 5,3 70,6
Statsministerens kontor 0,7 1,2 67,7

Sykefravær i departementene

Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent. 

 1 kv. 20141 kv. 2015Endring siste år
I ALT 4,2 4,6 10,4
Arbeids- og sosialdepartementet 2,0 3,9 97,1
Barne-, likestillings-, og inkl dep 5,1 7,2 42,0
Finansdepartementet 2,4 5,1 112,1
Forsvarsdepartementet 6,6 4,7 -29,1
Helse- og omsorgsdepartementet 2,5 4,2 71,6
Justis- og beredskapsdepartementet 4,8 4,7 -3,4
Klima- og miljøverndepartementet 4,6 4,1 -9,1
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3,9 5,9 50,6
Kulturdepartementet 2,7 6,0 122,0
Kunnskapsdepartementet 3,5 5,3 49,3
Landbruks- og matdepartementet 4,0 5,2 28,2
Nærings- og fiskeridepartementet 5,1 6,1 21,5
Olje- og energidepartementet 7,2 2,4 -66,5
Samferdselsdepartementet 5,1 2,9 -44,1
Utenriksdepartementet 3,6 3,1 -12,0

Noen departementer opplever forskjeller mellom egne tall og de tallene vi får fra SSB. SSB sier det alltid vil være noen forskjeller. Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig. 

For de som vil lese mer om statistikken, se her

Spørsmål kan rettes til avdelingsdirektør Oddbjørn Tønder (tlf 22 24 48 28) eller til seniorrådgiver Jon Inge Grønningsæter (tlf 22 24 48 95).