Vidare-, spesialist- og etterutdanning for helsepersonell
Artikkel | Sist oppdatert: 29.07.2026 | Helse- og omsorgsdepartementet
Vidareutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved universitet, høgskular og fagskular. Spesialistutdanning for legar, tannlegar og sjukepleiarar i avansert klinisk allmennsjukepleie gir offentleg spesialistgodkjenning. Etterutdanning er utdanning som ikkje er formalisert tilleggsutdanning, men som bidreg til arbeidsrelatert kompetanseutvikling.
Vidareutdanning i regi av utdanningssektoren
Mange vidareutdanningar som er relevante for helse- og omsorgstenestene, blir tilbydde av fagskular, høgskular og universitet.
Fleire etter-/vidareutdanningar har blitt omgjorde til masterstudium som blir tilbydde på universitet eller høgskular.
Spesialistutdanning for legar
Spesialistutdanning for legar skjer i helsetenestene, i eigne stillingar for legar i spesialisering (LIS). For legar som spesialiserer seg i allmennmedisin, blir det inngått eigne avtalar med den aktuelle kommunen. Det er spesifikke krav til dei tenestestadene som skal tilby spesialistutdanning.
For å få spesialistgodkjenning må legen ha oppnådd læringsmåla som er sette for den aktuelle spesialiteten, og minimumstida for utdanninga er 6,5 år. Helsedirektoratet fastset læringsmåla og har eit overordna ansvar for å følgje med på kvaliteten i utdanninga.
Spesialistutdanning for tannlegar og avansert klinisk allmennsjukepleiar
Enkelta tar delar av den kliniske praksisen ved kompetansesentra i tannhelsetenesta (som har spesialisttannklinikkar).
Spesialistutdanning i avansert klinisk allmennsjukepleie blir gitt som masterutdanning på 120 studiepoeng som blir tilbydd av universitets- og høgskulesektoren. Bestått masterutdanning gir grunnlag for offentleg spesialistgodkjenning.
Etterutdanning
Etterutdanning er ledd i kompetanseutviklinga til personellet og blir som regel gjennomført i eit arbeidsgjevar-/arbeidstakarforhold.