Også på andre område set EU sitt regelverk rammer for norsk regelverksutforming, til dømes knytt til behandling av personopplysningar, dekning av utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land og godkjenning av helsepersonell.

Norsk deltaking

Norske styresmakter deltar i EU sitt byrå på helse- og mattryggleiksområdet. Det inkluderer Den europeiske myndigheita for næringsmiddeltryggleik (EFSA), EU sitt legemiddelbyrå (EMA), EU sitt smittevernbyrå (ECDC) og EU sitt narkotikaovervakingssenter (EMCDDA).

Vidare deltar Noreg i EU/EØS-samarbeidet på område som kreft, antibiotikaresistens, digital helse, forsking og innovasjon.

Koronapandemien gjorde at EU styrkte samarbeidet om helseberedskap, slik at dei kan jobbe betre på tvers av sektorar og er betre førebudd på neste helsekrise.

Ei rekke konkrete tiltak er alt sette i verk:

  • EU sitt smittevernbyrå (ECDC) og EU sitt legemiddelbyrå (EMA) har fått utvida mandat.
  • Samarbeidet om alvorlege grensekryssande helsetruslar blir styrkt.

Dette er regelverk som er innlemma i EØS-avtalen. I tillegg har EU etablert ei ny helseberedskaps- og krisehandteringsmyndigheit kalla HERA (ec.europa.eu).

HERA koordinerer kriser og beredskap

HERA skal både operere i beredskapsmodus og i ein responsmodus, der HERA skal vere klar til å handtere ei krise.

I ein krisesituasjon vil HERA ha ansvaret for at det blir utvikla, produsert, gått til anskaffing av og distribuert nødvendige medisinske mottiltak for å kunne dekke EU sine behov.

Tilknyting innan helseberedskap og kriserespons

Noreg er i dag tett knytt til EU sin helseberedskap og kriserespons, og samarbeidet har vore avgjerande for den nasjonale handteringa av koronaviruset.

Likevel er tilknytinga vår delvis basert på ad hoc-løysingar etablert under koronapandemien. Tilknytinga er av denne grunn sårbar.

Noreg er derfor i formelle forhandlingar med EU om ein avtale som skal knyte Noreg tettare til EU sitt styrkte samarbeid om helseberedskap og kriserespons.

Tilgang til legemiddel

Tilgang til legemiddel, inkludert vaksinar, er grunnleggande i handteringa av ei helsekrise. Dette er eit av dei prioriterte områda til EU-kommisjonen og i EU sin legemiddelstrategi.

Legemiddelmangel er eit betydeleg problem både i Noreg og internasjonalt. Arbeid med legemiddelberedskap er intensivert.

Produksjonsproblem, avregistrering og ein lite attraktiv norsk marknad er i mange situasjonar hovudårsaka, i tillegg til problem med distribusjon eller vidaresal av legemiddel.

EU sitt fjerde helseprogram

I perioden 2021–2027 har norsk deltaking i EU sitt fjerde helseprogram (health.ec.europa.eu) vore ein viktig akse i samarbeidet med EU.

Norsk medfinansiering av programmet gir norske aktørar tilgang til europeisk samarbeid om beredskap, handtering av helsekriser og løysingar som bidrar til solide helsesystem og god folkehelse i Noreg og Europa.

Tiltak for styrkt helseberedskap, ikkje-smittsame sjukdomar og styrking av helsesystem (inkludert digitalisering) har høg prioritet i programmet.

Kommisjonen har lagt fram sitt forslag til nytt langtidsbudsjett for EU for perioden 2028–2034. Her blir det foreslått ei forenkling og samanslåing av EU sine program. Det blir ikkje lenger foreslått eit dedikert helseprogram. I staden blir det varsla at store horisontale program for forsking, innovasjon og beredskap skal innehalde helsekomponentar. Fleire medlemsland har uttrykt uro for at dette inneber ei lågare prioritering av førebygging og folkehelsearbeid, men det er så langt uklart kva slags helseprofil det endelege budsjettet vil få.

Frå gard til gaffel

Noreg følger opp arbeidet med EU sin strategi for heile matkjeda kalla From farm to fork (food.ec.europa.eu). Strategien skal bidra til at landbruket i EU tilbyr ernæringsrik, rimeleg og trygg mat av høg kvalitet på ein meir berekraftig måte.

EU søker også å betre openheita og berekrafta av risikovurderingar med direkte eller indirekte betydning for tryggleiken i mellom anna næringsmiddel- og fôrkjeda.

Reguleringa av verksemda og godkjenningsprosessane til Den europeiske myndigheita for næringsmiddeltryggleik er endra, og norske styresmakter følger opp dette arbeidet.