Brasil og Amazonasfondet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Brasil er verdens største regnskogland og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges internasjonale klima- og skogsatsing. Brasils reduserte avskoging i Amazonas det siste tiåret er antakelig verdens største enkeltstående klimatiltak.

Norges regnskogsamarbeid med Brasil
Brasils resultater og utbetalinger fra Norge
Hva brukes pengene til? Om prosjektene i Amazonasfondet.
Amazonasfondets utbetalinger
Slik måler Brasil avskogingen
Hvordan har Brasil klart å redusere avskogingen?
Slik beregnes den årlige utbetalingen til Brasil

Foto: Niel Palmer/CIAT

Norges regnskogsamarbeid med Brasil

Høsten 2008 inngikk Norge og Brasil en intensjonsavtale om regnskogsamarbeid. Norge lovet å bidra med inntil 1 milliard US$ til Amazonasfondet i Brasil fram til 2015, dersom Brasil lyktes med å redusere avskogingen i Amazonas. Ifølge FNs klimapanel bidrar ødeleggelse av skog i utviklingsland til om lag 11 prosent av de globale klimagassutslippene. Uten at disse utslippene reduseres vil det ikke være mulig å nå målet om en maksimal temperaturøkning på under to grader. Brasil utslipp fra tropisk skog står for storparten av landets samlede klimagassutslipp.

Under klimatoppmøtet i København 2009 lanserte Brasil mål om 80 prosent reduksjon i avskogingen i Amazonas innen 2020 (sammenlignet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 1996-2005). Med det rekord lave avskogingstallet i skogåret 2012 hadde Brasil redusert avskogingen med 76 prosent sammenliknet med dette nivået. De siste årene har imidlertid avskogingen økt igjen, og myndighetene i Brasil skal iverksette nye tiltak for å prøve å snu denne utviklingen.

 

Brasil har gjennom målrettede tiltak lykkes med å oppnå en massiv nedgang i avskogingen i Amazonas. Fra skogåret 2008 til skogåret 2015 reduserte Brasil å avskogingen i sin del av Amazonas med ca 50 prosent. Norges foreløpig siste utbetaling til Amazonasfondet skjedde ved utgangen av 2016, for dette avskogingstallet i skogåret 2015. 

Med utbetalingen i 2015 oppfylte Norge sitt løfte om støtte på totalt 1 milliard US$ til Brasil (totalt ca 6,49 milliarder NOK). Mer enn en tredjedel av pengene Norge har utbetalt gjennom den internasjonale klima- og skogsatsingen, er utbetalt til Brasil.

Klimatoppmøtet i Paris - samarbeidet med Brasil forlenget

Under klimatoppmøtet i Paris 30. november 2015 annonserte regjeringene i Brasil og Norge at de vil fortsette samarbeidet for å redusere avskoging i Brasil, gjennom en utvidelse fram til og med 2020. Samarbeidet fram til 2020 vil være basert på stadig økende ambisjoner om å redusere avskoging og skogforringelse i tråd med Brasils uttalte mål.

ANNONSERT I PARIS: Norge og Brasil annonserte forlengelse av regnskogsamarbeidet under et høynivåmøte på klimatoppmøtet i Paris. Fra venste: daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Brasils miljøminister Izabella Teixeira og FNs spesialutsending for klima Mary Robinson. Foto: AFP Services/silvereg

Brasils resultater og utbetalinger fra Norge

Brasil har oppnådd svært gode resultater. Den reduserte avskogningen i Amazonas er antagelig det største enkeltstående klimatiltaket i verden de seneste årene. Reduksjonen som avskogingstallet i 2010 utgjorde ble av Union of Concerned Scientists anslått å være nærmere 1 milliard tonn CO2.

Norges utbetalinger til Amazonasfondet i Brasil i 2008-2016 (basert på Brasils resultater - les mer om hvordan støtten beregnes):

Skogår Avskogingstall (km2) Utbetaling fra Norge (utbetales påfølgende år, når tallene er bekreftet)
2006/2007 - 100 mill NOK
2008 12911 600 mill NOK
2009 7464 850 mill NOK
2010 7000 1000 mill NOK
2011 6418 1000 mill NOK
2012 4571 1000 mill NOK
2013 5891 900 mill NOK
2014 5012 1173 mill NOK
2015 6207 850 mill NOK
Totalt   7473 mill NOK

 Les mer om hvordan de årlige utbetalingene til Brasil bestemmes.

 

Hva brukes pengene i Amazonasfondet til?

Prosjektene i Amazonasfondet

Norges årlige betalinger til Brasil for reduserte utslipp fra avskoging overføres til Amazonasfondet.Prosjektene Amazonasfondet støtter, bygger opp under Brasils overordnede plan for å redusere avskogingen, samtidig som de skal bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen. Bidraget fra Norge har i følge Brasil gitt en forutsigbar finansiering som styrker Brasils muligheter til å satse på langsiktig arbeid for å bevare skogen og skape bærekraftige inntektsmuligheter og velferd for de som lever i eller av skogen.

Amazonasfondet støtter prosjekter i svært forskjellige kategorier og har inngått avtaler med myndighetsinstitusjoner, universiteter og forskningsinstitusjoner og med frivillige organisasjoner. Fondet støtter for eksempel føderale myndigheters arbeid mot skogbranner, lokale myndigheters miljøforvaltning, arealplanlegging på kommune- og delstatsnivå, bærekraftige og mer effektive landbruksmetoder, håndheving av lovverk, bærekraftig fiske i lokale landsbyer, kunnskapsutvikling og teknologisk utvikling, miljøforskningsinstituttet i Amazonas (IPAM) etc. Fondet støtter også miljøregistrering av eiendommer. Forbedring på dette området vil være en forutsetning for å kunne ha kontroll på hvem det er som faktisk står bak avskogingen lokalt.

Urfolk er også en prioritet og Amazonasfondet støtter blant annet et prosjekt som skal hjelpe isolerte eller nylig kontaktede urfolksgrupper i Amazonas å stå imot press eller inngrep fra de aktørene som ønsker å ødelegge regnskogen. Fondet støtter også urfolksgruppen waiapiene, som patruljerer sitt territorium med GPS og varsler myndighetene om ulovlige aktiviteter.

I 2013 godkjente Amazonasfondet sitt første internasjonale prosjekt, i regi av Amazon Cooperation Treaty Organization.

Detaljerte prosjektbeskrivelser kan leses her på Amazonasfondets hjemmeside

Amazonasfondets utbetalinger

Amazonasfondet oppgir at det per 31.10.2016 er forpliktet eller utbetalt totalt 1363 brasilianske real (598 millioner US$), til 85 ulike prosjekter. I tillegg er 765 brasilianske real (241 millioner USD) satt til side til fremtidige forpliktelser knyttet til prosjektsøknader som i dag er under behandling.

 

Per 31.10.2016

Brasilianske real

Amerikanske dollar (ca-tall pga varierende valutakurser)

Norske kroner (ca-tall pga varierende valutakurser)

Forpliktet til prosjekter

739 mill  345 mill  1879 mill

Utbetalt til prosjekter

624 mill  253 mill  1586 mill

Satt av til prosjektsøknader som er til vurdering

 765 mill  241 mill  1945 mill
Totalt  2128 mill  839 mill  5410 mill

 Mer om utbetalingene på Amazonasfondets egne nettsider.

Slik måler Brasil avskogingen

Brasil har utviklet et av verdens mest avanserte satelittsystemer for overvåking av regnskog. Systemet har to komponenter:

  • DETER – som leverer oversikt over avskoging annenhver uke. Dette systemet brukes som alarmsystem for å oppdage hogst ”real-time”, og gir mulighet til å gripe inn mot ulovligheter. DETER oppdager kun hogstflater som er større enn 25 hektar (0,25 km2).
  • PRODES – som oppdager hogstflater ned til 6,5 hektar (0,065 km2), men som krever langt mer tid til analyser og tolkning. PRODES brukes til å produsere årlige oversikter over avskogingen.

Alle data fra Brasils skogovervåkingssystemer er tilgjengelige på nettsiden til Brasils nasjonale senter for romforskning, INPE.

 

Hvordan har Brasil greid å redusere avskogingen?

Det er flere grunner til at avskogingen i Amazonas har gått ned:

  • Brasil utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av avskoging fra 2004.
  • Strengere håndheving av miljølovgivning ved hjelp av sanntidsovervåkning av skogområdene, større tilstedeværelse av ”miljøpoliti” og aksjonering mot ulovlig hogst.
  • Låntakere må bevise at jorda de driver ikke har blitt ulovlig avskoget
  • Flere og større områder blir vernet
  • Kommuner med høyest avskoging blir svartelistet
  • De største soyaprodusentene har inngått et frivillig moratorium om å ikke bruke nylig avskoget land.
  • De største kjøttprodusentene har begynt å kreve miljølisenser av sine leverandører.
  • Reduserte råvarepriser har ført til mindre press på skogen.
  • Aktive og innflytelsesrike frivillige organisasjoner har bidratt til å sette redusert avskoging på den politiske agendaen.
  • Det norske bidraget har bidratt til å styrke aktørene i Brasil som arbeider for å redusere avskogingen.

Union of Concerned Scientists har skrevet et Briefing Paper om Brasils reduserte avskoging som du kan lese her.

Les også om hvordan Brasil har klart å redusere avskogingen i denne artikkelen i The Solutions Journal.

Slik beregnes den årlige utbetalingen til Brasil

Skogåret i Brasil går fra 1.august til 31.juli. Skogåret 2015 sluttet altså 31.juli 2015. Brasil legger deretter vanligvis fram det årlige avskogingstallet for skogåret i november/ desember samme år. Disse tallene bekreftes eller justeres i løpet av våren det påfølgende året. Deretter bestemmes den norske utbetalingen påfølgende høst, etter at Brasils avskogingstall er bekreftet av en uavhengig ekspertgruppe. 

Det norske bidraget til Amazonas-fondet i et gitt år utbetales med andre ord for resultatet Brasil oppnådde i skogåret ett år tidligere. Resultat = Brasils avskoging sammenliknet med gjennomsnittlig avskoging i en tiårsperiode (referansenivået). Når Norge beregner støtten for et gitt år brukes såkalte konservative tall for karboninnholdet i skogen for å være sikker på at det ikke betales for mer karbon enn det som er spart gjennom redusert avskoging. For Brasil beregnes 132,2 tonn karbon per hektar med skog, og 5 USD per tonn redusert utslipp.

Brasils avskogingstall for Amazonas i skogåret 2015 (august 2014 til juli 2015) var 6,207 km2.

Fakta om skog i Brasil

Skogareal: Totalt skogareal i Brasil er 5,2 mill km². Vårt samarbeid med Brasil er fokusert på Amazonas-skogen, som utgjør om lag 4 mill. km² (noe under halve Europas landareal).

Karbonlager: Karbonlageret i Brasils Amazonasregion ble estimert til 51 gigatonn (gir 187 mrd. tonn CO2 ved skogødeleggelse) i 2006. 

Redusert avskoging: 6,207 km2 i skogåret 2015 innebærer over 75 prosent reduksjon sammenliknet med den rekordhøye avskogingen, 27.772 km² (i skogåret 2004) og nesten 70 prosent reduksjon sammenliknet med referansenivået Brasil har satt sitt mål om 80 prosent reduksjon ut ifra.

Kilder: FAO og Brasils romforskningsinstitutt (INPE).

Fakta om Amazonasfondet

  • Lansert i 2008 av brasilianske myndigheter.
  • Åpent for bidrag fra stater, privatpersoner og bedrifter. Bidrag mottas ut ifra hvor store reduksjoner i avskogingen i Amazonas Brasil oppnår.
  • Fondet forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Avtalen mellom Norge og BNDES ble undertegnet i 2009 (intensjonserklæringen med Brasil i 2008).
  • Har et fondsstyre bestående av representanter for delstatsmyndighetene i Amazonas, ulike departementer, BNDES og det sivile samfunn.
  • Norge var første bidragsyter til fondet og lovet i 2008 inntil 1 milliard US$ i støtte hvis Brasil lyktes med å redusere avskogingen.
  • Brasil har hatt stor suksess med dette arbeidet. Norge har derfor (per 31.12.2015) utbetalt totalt én milliard amerikanske dollar (nesten 6,5 milliarder NOK) til Amazonasfondet.
  • Tyskland (KfW) har bidratt med EUR 21 millioner til Amazonasfondet. I anledning Brasil-besøket til Tysklands forbundskansler Angela Merkel i august 2015 forpliktet Tyskland seg til å fortsette sin støtte til Amazonasfondet med en finansiering på 100 millioner euro fram til 2020.
  • Sentralregjeringen, lokale myndigheter og sivilsamfunnet kan søke om midler til redusert avskoging og bærekraftig utvikling innen sju prosjektområder:
    • Forvaltning av offentlige skogområder og verneområder;
    • Miljøovervåkning og kontrollmekanismer, miljølovhåndhevelse;
    • Bærekraftig skogforvaltning;
    • Økonomiske aktiviteter basert på bærekraftig bruk av skogen
    • Økonomisk-økologisk soneinndeling og landregulering/planlegging
    • Bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold
    • Restaurering av avskogede områder.
    • Amazonasfondet har en oppdatert oversikt over prosjekter og utbetalinger på sin hjemmeside.

Fakta om regnskogen Amazonas:

  • Verdens største regnskog.
  • 60 % av Amazonas ligger i Brasil. Tilsammen er dette arealet nesten syv ganger så stort som Frankrike.
  • Brasil er verdens største regnskogland med 30 % av verdens gjenværende regnskog.
  • Mer enn 25 millioner mennesker lever i Brasils Amazonas, og mange lever av den.Brasils regnskoger innholder også en stor andel av verdens biologiske mangfold, inkludert 40 000 planter og mer enn 5000 pattedyr, fugler, reptiker, amfibier og fiskearter.

Rapporter

The Brazil-Norway Agreement with Performance-Based Payments for Forest Conservation: Successes, Challenges, and Lessons.  Av Nancy Birdsall, William Savedoff og Frances Seymour.