Hva er verdensarv?

Verdensarv er kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på Unesco sin verdensarvliste. Verdensarvområdene utgjør en felles arv som er umistelig for menneskeheten, på tvers av landegrensene. Verdensarv kan være et monument, et bygningsmiljø, et kulturlandskap eller et naturområde.

Verdensarvområder i Norge

Det er åtte verdensarvområder i Norge:

Årstallet for når områdene ble skrevet inn på verdensarvlista er oppført i parentes.

1 / 8
Helleristninger på stein i Alta
False
2 / 8
De gamle husene som utgjør bryggen i Bergen.
False
3 / 8
Cruiseskip seiler inn Geirangerfjorden.
False
4 / 8
Kirke og lav trehusbebyggelse på Røros
False
5 / 8
Bilde av en bygning som er en kraftstasjon
False
6 / 8
Urnes stavkirke
False
7 / 8
Bilde av meridianstøtten i Hammerfest
False
8 / 8
Bilde av gamle hus på Vegaøyan.
False

Forvaltning – fyrtårn for beste praksis

Norge er, som statspart til verdensarvkonvensjonen, forpliktet til å ivareta verdensarvområdene. Norge har som ambisjon at verdensarvområdene skal forvaltes som fyrtårn for beste praksis innenfor natur- og kulturmiljøforvaltning.

Fylkeskommunene og kommunene har en viktig rolle i å oppfylle forpliktelsene, og regional og kommunal planlegging er avgjørende for å ivareta verdensarvverdiene. Alle verdensarvområdene har verdensarvkoordinator og verdensarvråd med politisk representasjon.

Det er et mål å etablere verdensarvsentre for alle de norske verdensarvområdene, med formål å gi informasjon om verdensarven og tilrettelegge for lokal forankring. Det er etablert syv verdensarvsentre per 2025.

Verdensarvkonvensjonen og verdensarvkomitéen

Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv (PDF) har som formål å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv, som er av betydning for hele menneskeheten og kommende generasjoner, og på tvers av landegrensene. Konvensjonen er viktig som et globalt verktøy for ivaretakelse av kultur- og naturarv, først og fremst gjennom utarbeidelse av felles standarder og normer.

Verdensarvkonvensjonen ble vedtatt i 1972. Norge ratifiserte konvensjonen i 1977. Det betyr at Norge har tatt på seg ansvar for å ta vare på verdensarvområdene i Norge. Norge har også et ansvar for å bidra til å ivareta verdensarv i andre land.

Verdensarvkomiteen består av 21 land som er parter til konvensjonen, og fungerer som konvensjonens styre. Komitéen vedtar hvilke nye områder som skal føres opp på verdensarvlisten og følger forvaltningen av områdene som er oppført på listen.

Verdensarvlisten

Listen over verdens kultur- og naturarv (verdensarvlisten) gir en oversikt over alle verdensarvområdene, og omfatter over tusen steder. Hvert enkelt land kan nominere områder, men det er verdensarvskomiteen som beslutter om et område skal skrives inn på verdensarvlisten. Områdene må oppfylle krav til fremragende universell verdi, det vil si tilfredsstille ett eller flere faglige kriterier, og strenge krav til forvaltning.

Farelisten

Dersom et verdensarvområde er truet og er i ferd med å miste verdensarvverdiene sine, kan det føres inn på en egen liste over verdensarv i fare (farelisten). Det kan for eksempel være i forbindelse med krig, naturkatastrofer eller utviklingsprosjekter. Områdene på farelisten trenger en ekstra innsats for å sikre verdensarvverdiene. Dersom et område mister verdensarvverdiene, vil det miste verdensarvstatusen.

Tentativ liste

Hvert enkelt land utarbeider en liste over områder som landene mener kan ha verdensarvverdi og dermed på sikt kan være aktuelle for nominasjon. Ikke alle områdene på den tentative listen vil bli nominert, men oppføring på tentativ liste er en forutsetning for at område kan nomineres til verdensarvlisten..

Norge har seks områder oppført på den tentative listen per 2025. Det samiske kulturlandskapet Várjjat Siida i Finnmark ble oppført på listen høsten 2025.