Lærerløftet

På lag for kunnskapsskolen

Regjeringens mål med satsingen "Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen" er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

Bilde av lærer og elever
Foto: Sveinung Ystad

Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. Den skal gjøre både samfunnet og hvert enkelt barn best mulig rustet for fremtiden. Selv om det er mye positivt med skolen, er det fortsatt for mange elever som ikke lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Strategien Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen er viktig for å gjøre noe med det.

Tiltakene i lærerstrategien

Kunnskap og utdanning en av regjeringens hovedsatsingsområder, og i Lærerløftet er det en rekke tiltak for en enda bedre skole:

  • Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matematikk, engelsk og norsk
  • 5-årig masterutdanning for lærerstudenter
  • Opptakskravet økes fra 3 til 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene
  • Rekordstor satsing på videreutdanning for lærere
  • Gjennomføre en pilot for nye karriereveier for lærere
  • Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen
  • Bygge lag og sterke faglige fellesskap i skolen

Lærere med mer faglig fordypning

Regjeringen vil gjøre gode lærer enda bedre. Det er godt dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at én av fem matematikklærere, én av syv norsklærere og fire av ti engelsklærere i grunnskolen mangler fordypning. Regjeringen ønsker at dagens krav til faglig fordypning for nyutdannede lærere skal gjelde for alle. Lærere på barneskolen skal derfor ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matte, engelsk og norsk. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng.

Mange lærere mangler fordypning. 95 prosent av lærerne har godkjent lærerutdanning. Samtidig er det mange av disse som ikke har fordypning i fagene de underviser i. Nye tall fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI)  viser at 26 prosent av norsklærerne, 38 prosent av mattelærerne, 48 prosent av engelsklærerne, 29 prosent av samisklærerne og 40 prosent av lærerne i norsk tegnspråk, mangler fordypning.

Analyse av GSI-tallene

Tallene i GSI

Videreutdanning

Regjeringen fortsetter satsingen på videreutdanning.

Mer enn 5 000 lærere kan få plass på et videreutdanningstilbud fra høsten gjennom vikar- og stipendordningen. Matematikk, engelsk, norsk, samisk og tegnspråk er prioritert, men det er tilbud også i en rekke andre fag.  

Totalt bruker regjeringen over 1,2 milliard kroner på videreutdanning for lærere i 2016. Det gjør det mulig for kommuner og andre skoleeiere å planlegge og organisere videreutdanning for sine lærere.  

Grunnsatsen for vikarkostnader er 600 000 kroner. For matematikk og naturfag er det statlige tilskuddet 75 prosent av grunnsatsen, mens tilskuddet er 60 prosent for øvrige fag. For øvrige fag dekker skoleeieren 15 prosent. De resterende 25 prosentene er lærerens bidrag i form av bruk av egen tid.

Matematikk-MOOC

For at enda flere lærere skal få tilbud om videreutdanning er det opprettet to nettbaserte videreutdanningstilbud i matematikk. Begge studiene er rettet mot matematikklærere som underviser på 1. – 7. trinn. Målet med studiet er å styrke den faglige og didaktiske kompetansen til et stort antall lærere. 

Gjennomføringen av videreutdanningskursene er fleksibel og studiet er nettbasert og helt uten samlinger. Det betyr at mange lærere kan delta samtidig, og at lærerne ikke må sette av tid til reiser og samlinger. Videreutdanningen gjennomføres som en del av «Kompetanse for kvalitet» og kan søke om stipend- eller vikarordning.

Matematikk-MOOC

Masterutdanning

Regjeringen utvider dagens fireårige grunnskolelærerutdanninger til femårige masterprogram fra høsten 2017. Forslaget til ny rammeplan for  de nye lærerutdanningene har vært på høring.  Departementet behandler nå innkomne høringssvar.  Departementet tar sikte på å fastsette de endelige rammeplanene før 1. juni 2016.

Forslag til ny rammeplan - høringsutkast

Karakterkrav ved opptak til lærer- og lektorutdanningene

Fra høsten 2016 skjerpes kravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning. Opptakskravet til disse utdanningene vil fra da av være 35 skolepoeng, og  minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra videregående opplæring. Karakterkravene innebærer at søkeren må ha et gjennomsnitt på 3,0 og 4,0 i de aktuelle fagene. 

Karakterkravet gjelder ikke for søkere som har bestått programfag i matematikk med minimum 140 timer. Programfag bygger på fellesfaget i matematikk i VG1, og tilbys i to varianter: Samfunnsfaglig matematikk (S-matte) og Realfagfaglig matematikk (R-matte), begge med et omfang på 140 timer. 

For å dempe eventuelle rekrutteringsutfordringer som følge av det nye karakterkravet i matematikk, tilbyr lærerutdanningsinstitusjonene forkurs i matematikk for søkere som ikke har oppnådd et karaktergjennomsnitt på 4,0 i fellesfaget fra videregående. Opptakskravet til forkurset er gjennomsnittskarakteren 3,0. Forkursene starter i begynnelsen av juli, og vil bli avsluttet med en felles nasjonal prøve tidlig i august. Prøven må bestås for å kunne gi opptak. For mer informasjon om forkurs og hvor de arrangeres, se nettsidene til Samordna opptak.

Karriere i klasserommet

Regjeringen ønsker å beholde gode lærere i klasserommet. Derfor ble det høsten 2015 igangsatt et pilotprosjekt for karriereveier for lærere i et begrenset antall kommuner. Pilotene skal vare i to år og gjennomføres både i grunnskolen og i videregående skole. I alt 205 lærere fungerer nå som lærerspesialister i 29 kommuner, sju fylkeskommuner og én friskole.

For at flere skal ha muligheten til å kvalifisere seg for en funksjon som lærerspesialist, settes det også i gang egne studietilbud for lærerspesialister, i første omgang i matematikk og norsk.

Et lag rundt eleven

Å skape en skole hvor elevene lærer mer, er et lagarbeid. Derfor er ikke Lærerløftet bare en satsing på lærere, men inneholder også tiltak som skal hjelpe skoleledere og skoleeierne i dette arbeidet. Målet er faglig trygge lærere, driftige skoleeiere og en skole med delingskultur og mer læring til elevene.

Mange elever har behov for oppfølging og ekstra hjelp for å bli i stand til å lære. Helsesøstre, miljøarbeidere, miljøterapeuter og spesialpedagoger kan bidra til å fange opp og følge opp utsatte barn og unge.

I prosjektet Et lag rundt eleven er det utviklet modeller for flerfaglig og tverrfaglig arbeid i skolen. For å få bedre kunnskap om hva som virker skal det vurderes om det er mulig med en systematisk utprøving av noen av modellene i skolen. Dette er det første nasjonale systematiske FoU-arbeidet om bruk av ulike yrkesgrupper på skolen og i klasserommet.

Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet har gitt en presentasjon og drøfting av fem modeller som kan testes ut i en fremtidig effektstudie.