Lærerløftet

På lag for kunnskapsskolen

Regjeringens mål med satsingen "Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen" er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

Bilde av lærer og elever
Foto: Sveinung Ystad

Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. Den skal gjøre både samfunnet og hvert enkelt barn best mulig rustet for fremtiden. Selv om det er mye positivt med skolen, er det fortsatt for mange elever som ikke lærer seg å lese, skrive og regne godt nok. Strategien Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen er viktig for å gjøre noe med det.

Tiltakene i lærerstrategien

Kunnskap og utdanning en av regjeringens hovedsatsingsområder, og i Lærerløftet er det en rekke tiltak for en enda bedre skole:

  • Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matematikk, engelsk og norsk
  • 5-årig masterutdanning for lærerstudenter. Gjennomført. Lenker til rammeplanene i Lovdata
  • Opptakskravet økes fra 3 til 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Gjennomført. Lenke til forskrift om opptak til høyere utdanning. Og lenke til samordna opptak forkurs
  • Rekordstor satsing på videreutdanning for lærere
  • Gjennomføre en pilot for nye karriereveier for lærere
  • Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen
  • Bygge lag og sterke faglige fellesskap i skolen

Lærere med mer faglig fordypning

Regjeringen vil gjøre gode lærere enda bedre. Det er dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne har fordypning i faget. Samtidig viser tall fra GSI at én av tre matematikklærere, én av fire norsklærere og
nesten fire av ti engelsklærere i grunnskolen mangler fordypning. Regjeringen ønsker at dagens krav til faglig fordypning for nyutdannede lærere skal gjelde for alle. Innen 2025 skal lærere på barneskolen derfor ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk og norsk, norsk tegnspråk og samisk. På
ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene.

Prop. 82 L (2014-2015)

Analyse av GSI-tallene

Tallene i GSI

Videreutdanning

Regjeringen fortsetter satsingen på videreutdanning.

Mer enn 5000 lærere kan få plass på et videreutdanningstilbud fra høsten gjennom vikar- og stipendordningen. Matematikk, engelsk, norsk, samisk og tegnspråk er prioritert, og det er satt av egne midler
til lærere som søker om videreutdanning i praktiske og estetiske fag. I tillegg finnes det tilbud i alle andre undervisningsfag, lese- og skriveopplæring med
mer.

Totalt bruker regjeringen over 1,2 milliard kroner på videreutdanning for lærere i 2016. Det gjør det mulig for kommuner og andre skoleeiere å planlegge og organisere videreutdanning for sine lærere.  

Kompetanse for kvalitet

Videreutdanning av lærere

Lærere og skoleeier kan velge mellom to finansieringsordninger. Med vikarordningen frigjøres læreren fra en del av sine ordinære arbeidsoppgaver. Med stipendordningen kan lærerne få inntil 110 000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. 

Nettbaserte tilbud

For at enda flere lærere skal få tilbud om videreutdanning er det opprettet nettbaserte videreutdanningstilbud i blant annet matematikk, norsk og engelsk. Det skal også opprettes et nettbasert tilbud i profesjonsfaglig digital kompetanse fra høsten 2018. Videreutdanningen gjennomføres som en del av «Kompetanse for kvalitet» og kan søke om stipend- eller vikarordning.

Helt nettbaserte tilbud


Masterutdanning

Regjeringen har utvidet dagens fireårige grunnskolelærerutdanninger til femårige masterprogram. Ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5-10 ble fastsatt 07.06.2016. Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5-10 ble fastsatt 23.11.2016. Høsten 2017 starter første kull på de nye femårige masterprogrammene i grunnskolelæreutdanning.

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning 5-10

Karakterkrav ved opptak til lærer- og lektorutdanningene

Fra høsten 2016 ble kravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning. Opptakskravet til disse utdanningene er nå 35 skolepoeng, og  minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra videregående opplæring. Karakterkravene innebærer at søkeren må ha et gjennomsnitt på 3,0 og 4,0 i de aktuelle fagene. 

Karakterkravet gjelder ikke for søkere som har bestått programfag i matematikk med minimum 140 timer. Programfag bygger på fellesfaget i matematikk i VG1, og tilbys i to varianter: Samfunnsfaglig matematikk (S-matte) og Realfagfaglig matematikk (R-matte), begge med et omfang på 140 timer. 

For å dempe eventuelle rekrutteringsutfordringer som følge av det nye karakterkravet i matematikk, tilbyr lærerutdanningsinstitusjonene forkurs i matematikk for søkere som ikke har oppnådd et karaktergjennomsnitt på 4,0 i fellesfaget fra videregående. Opptakskravet til forkurset er gjennomsnittskarakteren 3,0. Forkursene starter i begynnelsen av juli, og vil bli avsluttet med en felles nasjonal prøve tidlig i august. Prøven må bestås for å kunne gi opptak. For mer informasjon om forkurs og hvor de arrangeres, se nettsidene til Samordna opptak. Sommeren 2016 ble over 150 deltakere på forkurs i matematikk kvalifisert og fikk begynne på lærerstudiene høsten 2016.

Karriere i klasserommet

Regjeringen ønsker å beholde gode lærere i klasserommet. Pilotene er forlenget ut 2019 og gjennomføres både i grunnskolen og i videregående skole. I alt 3005 lærere fungerer nå som lærerspesialister i 43 kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere.

For at flere skal ha muligheten til å kvalifisere seg for en funksjon som lærerspesialist, er det også satt i gang egne studietilbud for lærerspesialister, i første omgang i matematikk og norsk.
Lærerspesialistordningen

Et lag rundt eleven

Å skape en skole hvor elevene lærer mer, er et lagarbeid. Derfor er ikke Lærerløftet bare en satsing på lærere, men inneholder også tiltak som skal hjelpe skoleledere og skoleeierne i dette arbeidet. Målet er faglig trygge lærere, driftige skoleeiere og en skole med delingskultur og mer læring til elevene.

Mange elever har behov for oppfølging og ekstra hjelp for å bli i stand til å lære. Helsesøstre, miljøarbeidere, miljøterapeuter og spesialpedagoger kan bidra til å fange opp og følge opp utsatte barn og unge.

I prosjektet Et lag rundt eleven er det utviklet modeller for flerfaglig og tverrfaglig arbeid i skolen. For å få bedre kunnskap om hva som virker skal det vurderes om det er mulig med en systematisk utprøving av noen av modellene i skolen. Dette er det første nasjonale systematiske FoU-arbeidet om bruk av ulike yrkesgrupper på skolen og i klasserommet.

Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet har gitt en presentasjon og drøfting av fem modeller som kan testes ut i en fremtidig effektstudie.

To forskningsmiljøer skal nå utvikle, prøve ut og evaluere effekten av tiltak smed mål om bedre læringsmiljø og tettere oppfølging av lever. Det ene tiltaket skal undersøke samhandlingen mellom skole og skolehelsetjenesten. Det andre handler om et systematisk opplegg for ledelse, organisering og gjennomføring av flerfaglig samarbeid i skolen.