4 Holdning til gravferd

Av Statistisk sentralbyrå*

* Tabellene har fått nytt nummer i samband med publiseringen som vedlegg her. For øvrig er rapporten fra SSB ikke endret.

Del 1: Tabellrapport

Under er svarene i undersøkelsen fordelt på kjønn, aldersgruppe1, utdanningsnivå2, husholdningsinntekt3, kommunens sentralitet4, landsdel og innvandrerbakgrunn5. Flesteparten av tabellene viser svarene på enkeltspørsmål i undersøkelsen. Unntakene er tabell 4.6, 4.7 og 4.8 som i viser svarfordelingene på henholdsvis Gravf6, Gravf7 og Gravf8. Disse spørsmålene ble ikke stilt til personene som svarte Nei på Gravf5, men disse personene er allikevel inkludert i tabellene. Resultatene av spørsmålene Gravf9 og Gravf10 er rapportert samlet i tabell 4.9.

Del 2: Dokumentasjon av datafangsten

Undersøkelsen ble gjennomført som en del av SSBs kvartalsvise Reise- og ferieundersøkelse. Alle intervjuer ble gjennomført på telefon mellom 1. juni 2013 og 10. august 2013.

Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg bestående av 2 000 personer i alderen 16–79 år fra SSBs sentrale befolkningsdatabase – BEREG.6 Utvalgene ble trukket som landsdekkende, representative utvalg i ett trinn der alle kommuner var trekkbare. Utvalgene er justert på kjønn og aldersgrupper i henhold til populasjonstall per første kvartal.

I tillegg til holdning til gravferd fikk respondentene spørsmål om: reiser i april, mai og juni; dagsturer til utlandet i april, mai og juni; holdning til innvandrere og innvandring; røykevaner og arbeidsforhold.

Av de 2000 personene som ble trukket var 13 avganger på grunn av at de var døde, utvandret eller bosatt på institusjon. Det gjenstående bruttoutvalget var på 1987 personer og vi fikk intervju med 58 prosent av disse. 17 prosent ble frafall fordi de ikke ønsket å delta, fire prosent var forhindret av sykdom eller språkproblemer og 21 prosent kom ikke SSB i kontakt med. Tabell 4.13 viser hva svarprosenten var i ulike befolkningsgrupper og hvordan frafallet fordelte seg. Tabell 4.14 viser hvilke befolkningsgrupper som er over- og underrepresenterte i nettoutvalget.

Vedlegg 1: Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser

Utvalget til Reise- og ferieundersøkelsen er trukket tilfeldig fra BeReg, Statistisk sentralbyrås kopi av Folkereisteret. Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget.

Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den «treffer målet» i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett. I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet «standard error»), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien.

Som en illustrasjon: La oss si vi ønsker å estimere prosentandelen kvinner, P_0,i en befolkning (populasjon) med størrelse N. Anta utvalget av størrelse n er trukket tilfeldig, det vil si at alle enheter har samme sannsynlighet n/N for å bli med i utvalget. La P være prosentandelen kvinner i utvalget. Da er P en forventningsrett estimator for P₀ og standardfeilen er gitt ved:

Estimeringsfeilen vi begår er forskjellen mellom P og P₀. Denne er selvfølgelig ukjent, men vi kan gi et anslag, feilmarginen, på hvor stor den med en gitt sannsynlighet kan være. Feilmarginen er definert som 2·SE. Intervallet

(P – 2·SE, P + 2·SE)

er et 95 prosent konfidensintervall. Det betyr at sannsynligheten for at intervallet dekker den sanne verdien P₀ er 0,95 (95 prosent). Eller sagt på en annen måte, ved gjentatte utvalg så vil 95 prosent av intervallene dekke den sanne verdien P₀. Vi sier da et det er 95 prosent sikkerhet for at det beregnede intervallet dekker den sanne verdien. For utledning av disse formlene og tilsvarende resultater for andre typer variable og for mer kompliserte utvalgsplaner som stratifiserte utvalg og flertrinnsutvalg viser vi til Bjørnstad (2000).

I faktaboksen oppsummeres begrepsdefinisjoner og formler for estimering av prosenttall i en populasjon.

Boks 4.1 Faktaboks

Statistisk usikkerhet for estimering av prosentandel av et kjennetegn ved enkelt tilfeldig utvalg

• N antall enheter i populasjonen

• n antall enheter i utvalget, trukket enkelt tilfeldig

• P₀ prosentandel i populasjonen med kjennetegn a

• x antall enheter i utvalget med kjennetegn a

• P prosentandel i utvalget med kjennetegn a, P = 100 · (x/n)

• 100 – P prosentandel i utvalget som ikke har kjennetegn a

Utvalgsvarians

95 prosent konfidensintervall for P₀: P±2 · SE

Standardfeil

Feilmargin = 2 · SE

I de fleste utvalgsundersøkelsene i SSB utgjør utvalget en svært liten del av populasjonen. Undersøkelsene tar sikte på å dekke store populasjoner, som for eksempel den norske befolkningen i sin helhet, alle arbeidstagere, alle norske bedrifter osv. Utvalgene som skal dekke disse populasjonene er små i forhold til populasjonsstørrelsene. Det betyr at utvalgsandelen n/N er neglisjerbar i formelen for SE, og vi kan benytte formelen

Vi legger merke til at konfidensintervallets størrelse er avhengig av størrelsen på utvalget, men ikke av populasjonen. Standardfeilen blir mindre dess flere som er med i utvalget, og sammenhengen mellom størrelsen på standardfeilen og n er ikke lineær. For å få standardfeilen halvert, med samme verdi av P, så må utvalgsstørrelsen firedobles.

Vi ser at standardfeilen er størst når utvalgsresultatet er 50 prosent, og avtar symmetrisk etter hvert som prosentandelen nærmer seg 0 og 100.

I stedet for å foreta beregninger for hvert enkelt resultat, kan tabell 4.15 benyttes. Den viser standardfeil for observerte prosentandeler etter utvalgets størrelse, trukket enkelt tilfeldig.

Et utvalgsresultat på 40 prosent fra enkelt tilfeldig utvalg med 1200 enheter har en standardfeil på 1,4 prosentpoeng. Dvs. at feilmarginen er 2,8 prosentpoeng og 95 prosent konfidensintervall er (37,2–42,8) prosent. Vi kan anslå med 95 prosent sikkerhet at andelen i populasjonen ligger mellom 37,2 og 42,8 prosent.

Eksempel på bruk av formel og tabell

Vi ønsker å anslå andelen av nordmenn som ønskes å kremeres og gravlegges i urne etter at de dør. Vi har fått svar fra 1155 respondenter (n) som er trukket fra den norske befolkningen mellom 16 og 79 år. I 2013 var dette omtrent 3 800 000 personer (N). 355 (x) av de spurte oppgir at de ønsker å kremeres og gravlegges i urne. De resterende 800 ønsker andre begravelsesformer eller oppgir ingen preferanser. Andelen som ønsker å kremeres er da x/n = 355/1155 = 0,307, eller 30,7 prosent. Siden n/N = 0,0005 så kan vi bruke den forenklede formelen for SE og får konfidensintervallet

Estimatet for andelen som ønsker å begraves i urne er altså 30,7. Feilmarginen for estimatet er 2,8 prosent, mens konfidensintervallet med 95 prosent sikkerhet forteller at andelen ligger mellom 27,9 og 33,5 prosent.

Vi kan også bruke tabell 4.15. Vi går inn på raden 1 200 og kolonnen 30/70; som er kolonnen som ligger nærmest resultatet. I tabell 4.1 leser vi at standardfeilen er 1,3. Et 95 prosent konfidensintervall blir da 30,7±2(1,3)= 30,7±2,6, som er tilnærmet det samme som over.

Vedlegg 2: Spørreskjema Holdning til gravferd

Gravf1

Nå kommer noen spørsmål om din holdning til begravelse og begravelsesseremonier.

Vil du overlate til dine etterlatte å ta beslutningene om din gravferd eller vil du ta disse selv?

Med beslutningene om gravferd menes hvordan man skal begraves (kremeres, begraves eller få asken spredd), hvor man vil begraves og hvordan begravelsesseremonien skal være-

1. Vil overlate til de etterlatte

2. Vil ta beslutninger selv

Hvis Gravf1=2

Gravf2

Har du lagt planer for gravferden din?

1. Ja

2. Nei

Gravf3

Når du dør, ønsker du å bli

• a) Kremert og gravlagt i urne

• b) Gravlagt i kiste

• c) Få asken spredd på havet eller et annet sted (Før asken blir spredd blir man kremert)

Gravf4

Har noen i din nærmeste familie blitt kremert?

Med nærmeste familie menes besteforeldre, foreldre, søsken, barn og steforeldre.

1. Ja

2. Nei

Gravf5

Har du deltatt i en begravelse?

1. Ja

2. Nei

Hvis Gravf5=Ja stilles Gravf6-Gravf8

Gravf6

Har du deltatt i en begravelse der kisten senkes i jorden?

• a) Ja

• b) Nei

Gravf7

Har du deltatt i en begravelse der avdøde skulle kremeres?

• a) Ja

• b) Nei

Gravf8

Har du deltatt ved askespredning?

• a) Ja

• b) Nei

Gravf9

Vil du bli gravlagt i kommunen du bor i nå?

1. Ja

2. Nei

Hvis Gravf9=2

Gravf10

Hvor ønsker du å bli gravlagt?

Dersom de pårørende bor i kommunen IO bodde i under oppveksten velges alternativet som er viktigst for IO

• a) i kommunen hvor du bodde i oppveksten

• b) i kommunen hvor dine nærmeste pårørende bor

• c) eller et annet sted

• d) Ikke relevant (hvis IO ønsker asken spredd og ikke har en klar mening om hvor)

Gravf11

Dersom du i dag skulle ta et valg om din egen gravferd, ville du ha en seremoni…

• a) i regi av Den norske kirke

• b) i regi av Human-Etisk Forbund

• c) i regi av et annet tros- eller livssynssamfunn (for eksempel muslimsk, jødisk eller buddhistisk)

• d) eller i privat regi (uten medvirkning fra et tros- eller livssynsamfunn)

Gravf12

Dersom du i dag skulle ta et valg om din egen gravferd, ville du ha en seremoni…

• a) med kristent innhold

• b) med annet religiøst innhold (for eksempel muslimsk, jødisk eller buddhistisk)

• c) eller uten religiøst innhold