Flere saker om temaet

Prop. 84 L (2014-2015) - Endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye godkjenningsgrunnlag m.m.)

Kunnskapsdepartementet foreslår å gjeninnføre begrepet frittstående skoler (friskoler), som vil betegne skoler som er i privat eie og som er godkjent etter loven. Departementet foreslår videre å beholde dagens godkjenningsordning med krav til

Kraftig satsing på bedre skolemiljø

Nå kan kommuner over hele landet søke om penger til skolemiljøteam. Regjeringen har tredoblet potten fra 15 til 45 millioner kroner i 2025. Teamene skal gi ekstra tett oppfølging og sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke er trygt og

Presseinvitasjon: Kunnskapsministeren tek imot ein evalueringsrapport om seksårsreforma

No er det gått 25 år sidan seksåringane byrja i skulen. Korleis er skuledagen for dei yngste, og blir dei ivaretekne slik seksårsreforma la opp til? Tysdag 13. desember får kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ein delrapport om dette.

Revidert nasjonalbudsjett: Styrkar arbeidet for menneskerettar og demokratisk medborgarskap

Regjeringa vil styrke Narviksenteret og Falstadsenteret med til saman 2,4 millionar kroner, slik at dei kan utvikle seg og betre undervisingsopplegget til elevar, og tilbodet til innbyggarane elles. Regjeringa foreslår òg midlar til støttegruppa

Statsbudsjettet 2023: Vil auke bortebuarstipendet og utstyrsstipendet for yrkesfagelevar

Regjeringa foreslår å auka løyvingar til bortebuarstipendet og utstyrsstipendet for yrkesfagelevar med til saman 107 millionar kroner. Det vil bidra til sosial og geografisk utjamning og styrke fellesskolen.

Kunnskapsministeren endrer fraværsreglene i videregående skole

Regjeringen gjør forbedringer i fraværsreglene i videregående skole. Dagens fraværsgrense på ti prosent består, men fra neste år skal elever levere egenmelding for sykefravær opp til ti prosent-grensen.

NOU 2024: 20 - Det digitale (i) livet

Balansert oppvekst i skjermenes tid

Skjermbrukutvalget fikk i oppdrag å gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Utvalget leverte sin NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet

Evalueringen av seksårsreformens sluttrapport: Varierte skoledager for seksåringene

Seksåringene trives på skolen og de møter engasjerte lærere som prioriterer variert undervisning, uteskole, lek, trygghet og vennskap. Samtidig er det variasjon i hvor stor grad lærerne legger til rette for lek i klasserommet, ifølge evalueringen av

Nesten alle skoler har nå mobilforbud

Hele 96 prosent av grunnskolene har nå innført restriksjoner på mobilbruk, viser undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge». Den nasjonale anbefalingen om mobilfrie skoler skal bidra til bedre skolemiljø, mindre forstyrrelser og mer læring i skolen.

Nye nasjonale anbefalinger skal hindre skadelig innhold på digitale enheter i skolen

Elever skal ikke risikere å se skadelig innhold på digitale enheter de har fått av skolen. Utdanningsdirektoratet kommer nå med klare anbefalinger om bruken av digitale enheter for hvert klassetrinn. For de yngste elevene betyr det at de bare skal

Ny rapport om vold og trusler mot ansatte i skolen

En ny rapport fra NIFU bekrefter at mange lærere og andre ansatte i skolen opplever voldelige hendelser i arbeidshverdagen. Funnene viser at dette først og fremst er et problem i grunnskolen, og at det i stor grad dreier seg om et fåtall elever med

Vil tillate at skoler deler informasjon om elever med voldshistorikk ved skolebytte

Regjeringen foreslår å endre loven slik at videregående skoler kan få mer informasjon om elever fra ungdomsskolen. Det skal blant annet gjøre det lettere for skolene å ta imot elever med voldshistorikk, og ivareta medelever og ansatte.

40 kommuner får midler til skolemiljøteam

Rekordmange kommuner får nå tilført midler til å styrke arbeidet med skolemiljø. Regjeringen tredobler potten til skolemiljøteam fra 15 til 45 millioner kroner i 2025. Den kraftige satsingen gjør at mange flere elever kan få hjelp.

Prop. 19 L (2014–2015) - Endringar i opplæringslova og privatskolelova (skolebyte i mobbesaker)

Prop. 52 L (2017–2018) - Endringar i opplæringslova, friskolelova og folkehøgskolelova (plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til fleirfagleg samarbeid m.m.)

Lovproposisjonen inneheld forslag om å innføre ei plikt for skolen til raskt å gi egna intensiv opplæring til elevar på 1. - 4. trinn som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning. Lovproposisjonen inneheld vidare eit

Høring om endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring m.m.

Forslaget innebærer at fylkeskommunen får en plikt til å betale skoleplasser på videregående nivå i andre fylker og at elevene gis rett til inntak i andre fylker når det er ledig kapasitet. Videre foreslår departementet endringer i loven for å legge

Høringsfrist: 07.12.2015 Status: Ferdigbehandlet

TIMSS-undersøkelsen

TIMSS er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i skolen. Realfagundervisning på ulike klassetrinn blir sammenliknet i en rekke land, i 2003 deltok mer enn 50. Norge var med i 1995 og 2003, og i 2007.

Høring om behovsprøving av utdanningsstøtte til videregående opplæring

Departementet foreslår å innføre hjemmel for å kunne ta hensyn til økonomien til forsørgers samboer ved behovsprøving av utdanningsstøtte til videregående opplæring.

Høringsfrist: 25.11.2014 Status: Ferdigbehandlet

Statsministerens innledning på et folkemøte i Fredrikstad

- Vi skal nå ha fullt fokus på lesing. Det kommer et leseløft. Én milliard kroner til skolen, i disse fire årene - på bøker, på et lesekvarter hver dag, hvor alle elever skal lese. Elevene skal møtes, først med bok, så med skjerm. Skjerm i skolen

Av: Statsminister Jonas Gahr Støre Fredrikstad

Sammenhengen mellom psykisk helse, skolemiljø, skoletrivsel og skoleprestasjoner

Psykiske problemer blant ungdom ser ikke ut til å ha blitt mer utbredt siden 1985. Fortsatt har rundt 15-20 prosent av ungdomsskoleelevene betydelige psykiske plager og større risiko for å gjøre det dårlig på skolen enn andre elever. De norske