Dagsavisens politiske redaktør blander sammen to ulike saker, og tar feil om begge i sin kommentar 5. februar. På den ene siden står Hammerfest LNG på Melkøya, på den andre regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark.

Først Melkøya. Det var aldri en forutsetning om mer kraft for at Hammerfest LNG kunne øke sitt strømforbruk. Det har vært tett dialog mellom Equinor og nettselskapet siden høsten 2006 om kraftbehovet på Melkøya, og dette har vært sentralt i Statnetts nettplanlegging siden den gang. 

Equinor har reservert nettkapasitet på vanlig måte, innenfor gjeldende lover og regler. Tilknytningen ble vurdert som driftsmessig forsvarlig når ny 420 kV-linje fra Skaidi til Hammerfest står klar. Tiltaket er allerede 35 prosent gjennomført.

Det var ikke regjeringen som «ga» Melkøya strøm, og det var heller ikke en forutsetning om mer kraft. Nettselskapet hadde reservert kapasitet til Hammerfest LNG før kraft- og industriløftet ble lansert.

Så kraft- og industriløftet. Samme dag som regjeringen godkjente Snøhvit Future, lanserte vi kraft- og industriløftet for Finnmark. Målet er å snu fraflytting og befolkningsnedgang, og samtidig sikre kritisk infrastruktur i vårt nordligste fylke.

Målet er tydelig: Innen 2030 skal kraftproduksjonen i Finnmark øke minst like mye som det planlagte forbruket ved Hammerfest LNG – forutsatt konsesjon. 

All kraft- og nettutbygging må skje innenfor energiloven, med utredninger, høringer og konsultasjoner. Regjeringen kan ikke vedta dette over natten, og økt kraftproduksjon forutsetter mer nett.

Løftet har heller ikke vært tomme ord. Etter lanseringen er 26 vann- og vindkraftprosjekter meldt inn. NVE har prioritert de mest realistiske prosjektene, og 11 er nå under utredning i dialog med kommuner og berørte interesser. 

I tillegg behandler NVE Statkrafts søknad om oppgradering av Alta kraftverk. Dette viser at det ikke mangler prosjekter.

Også på nett har vi levert. I august 2025 ga regjeringen konsesjon til ny 420 kV-linje mellom Skaidi og Lebesby. Videre forsterkninger østover er til behandling, og Statnett utreder økt kapasitet fra Finland – i tråd med krav fra ordførerne i Øst-Finnmark.

Dagsavisens politiske redaktør blander at et selskap har reservert nettkapasitet på vanlig måte, med at regjeringen legger fram et politisk løfte om mer kraft og nett i Finnmark. Det er to forskjellige saker.

Det saken egentlig handler om, er forslag i Stortinget om å trekke tilbake reservert nettkapasitet for en milliardinvestering som er godt over halvveis ferdig. Forslagene, og særlig Frps vingling, har utløst sterke reaksjoner fra fagbevegelse, industri og næringsliv – fordi det skader Nord-Norges største industribedrift og svekker tilliten til at staten står ved sine ord.

Derfor var det viktig at Stortinget 5. februar stemte ned forslag som i realiteten ville avvikle Hammerfest LNG, som står for fem prosent av norsk gasseksport.

Å bygge mer kraft i Finnmark er krevende. Vi er ikke i mål ennå, men kraft- og industriløftet er ambisiøst, lovforankret, høyt prioritert og under gjennomføring.