Kraft- og industriløft for Finnmark

Manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon er i dag en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Samtidig med at regjeringen i dag godkjenner Snøhvit Future-prosjektet, lanseres en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Målet med denne planen er å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenliknet med dagens situasjon.

Regjeringen har besluttet å godkjenne de endrede utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og gitt konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya, slik at nettutbyggingen  kan settes i gang.

– Dette er en viktig dag for industribygging og arbeidsplasser i nord, og for klimaet. Vi legger til rette for at Hammerfest LNG kan opprettholdes til 2040 med alle de positive ringvirkningene det har i nord. Dette utløser det største, enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering og et stort kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt hvor vi som nasjon er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse. Å legge til rette for industri og arbeidsplasser, samt en storsatsing på utbygging av nett og kraft, er å bygge landet for fremtiden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, samt bidrar med ringvirkninger tilsvarende til 900 årsverk i regionen. Snøhvit Future-prosjektet innebærer tiltak som både øker gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet og forlenger levetiden på Hammerfest LNG. I tillegg vil prosjektets omlegging til full drift med kraft fra nettet ved Hammerfest LNG redusere CO2-utslippene fra anlegget med 90 prosent, tilsvarende 850 000 tonn CO2 per år.

Investeringene i Snøhvit Future er anslått til 13,2 milliarder kroner. Prosjektet vil gi betydelige ringvirkninger både regionalt og nasjonalt. Det er forventet at 70 prosent av investeringene i utbyggingsfasen vil gå til bedrifter i Norge. En tredjedel av dette vil kunne tilfalle bedrifter i Nord-Norge, ifølge rettighetshaverne. Det tilsvarer om lag 1 700 årsverk i regional sysselsettingseffekt.

Regjeringen presenterer samtidig nye mål for revitalisering av kraftsystemet i Finnmark, som i dag er preget av lite fleksibilitet og flere lag med nettbegrensninger. Uten økt nettkapasitet er det ikke mulighet for nye, større industrietableringer eller ny kraftproduksjon i store deler av fylket.  

Regjeringen har satt som mål at:

  • Ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
  • Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.

– Vi vil ha utvikling og vekst i hele Norge. En forutsetning for videre vekst i Finnmark er mer kraft, som gjør at vi kan skape nye næringer og flere arbeidsplasser. Denne pakken vil bidra til å videreutvikle det største industrianlegget i Finnmark, samtidig som vi legger til rette for nye etableringer. Å få mer kraft og bedre kraftforsyning i dette området er også en viktig del av totalberedskapen, og vår nasjonale trygghet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Olje- og energidepartementet vurderer at det er realistisk å øke kraftproduksjonen i Finnmark minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG (350 MW) innen 2030, forutsatt at konsesjoner innvilges. Det er i Finnmark i dag gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land på om lag 3000 MW. Departementet er også kjent med at Statkraft ser på muligheten for effektoppgradering av Alta kraftverk. I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har identifisert flere områder i Barentshavet som er aktuelle for havvind i framtiden, som regjeringen nå vurderer for videre åpningsprosess.

I tillegg har staten satt vilkår i dagens vedtak som legger til rette for at eksisterende gasskraftverk på Melkøya kan driftes fram til konsesjonstiden for anlegget utløper, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig.

– Med dagens godkjenning av Snøhvit Future videreutvikler vi petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Dette skaper verdier og arbeidsplasser i Norge, vil gi store statlige inntekter og befester vår posisjon som en trygg og stabil leverandør av gass. Samtidig legger vi grunnlaget for et kraftløft som gir vekstmuligheter for både nye og eksisterende næringer i hele regionen og som legger grunnlag for en fortsatt sterk tilstedeværelse i nord, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Regjeringen varsler følgende styringssignaler ut fra den energipolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonen i nord:

  1. Olje- og energidepartementet sikrer at NVE at prioriterer konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark.
  2. Olje- og energiministeren vil gjennom eierdialogen med Statnett sikre at foretaket prioriterer nettutvikling i planområde nord, med særlig vekt på Finnmark.
  3. Norges geopolitiske sikkerhetshensyn vil inngå i Olje- og energidepartementets vurdering av det samfunnsøkonomiske grunnlaget for tiltak som gir økt nett- og produksjonskapasitet i Finnmark.
  4. Regjeringen etablerer et eget sikkerhetspolitisk forum for utvikling av kraftsystemet i nordområdene.

– Sikker kraftforsyning er helt grunnleggende for samfunnssikkerheten. Det er en betingelse for at samfunnet skal fungere slik at også øvrige nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Forsvarets evne avhenger også av sikker og forutsigbar kraft fra sivil energiforsyning. En robust kraftforsyning har dermed betydning for Norges samlede forsvarsevne, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Statnett vurderer at omsøkt 420 kV-ledning Skaidi–Lebesby, som i dag er til prioritert behandling hos NVE, samt en teknisk løsning ved Varangerbotn stasjon for bedre kraftutveksling med Finland, kan stå ferdig i 2030. Olje- og energiministeren vil be Statnett klargjøre betydningen strekningen Lebesby-Seidafjellet (Varangerbotn) har for forsyningssikkerheten i lys av den energipolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen, slik at også denne vil bli prioritert av NVE. Realisering av disse tiltakene vil muliggjøre økt kraftproduksjon og industrivekst i fylket.

– I følge Statnetts områdeplan kan ny 420 kV Lebesby – Seidafjellet (Varangerbotn) stå ferdig senest i 2032. Vi håper den kan komme enda tidligere, kanskje allerede i 2030, forutsatt at konsesjon innvilges, sier Aasland.

Utsatt oppstart

Snøhvit Future-prosjektet har allerede fått reservert kraft og vil øke kraftuttaket ved Hammerfest LNG med 350 MW. Det utgjør et betydelig uttak i Finnmark. For å ha tid til å styrke kraftsystemet i Finnmark innen Hammerfest LNG vil ha behov for økt kraftuttak, stiller regjeringen som vilkår at Hammerfest LNG først fra 1. januar 2030 kan legge om kraftforsyningen fra gassturbiner til full drift med kraft fra nettet, med mindre departementet bestemmer noe annet. Rettighetshaverne la i sine planer opp til at omlegging til full drift med kraft fra nettet ville skje i løpet av 2028. Utsettelsen gir bedre tid til å styrke kraftsystemet i regionen.

Ved utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon er regjeringen opptatt av å ivareta reindriftens interesser og legge til rette for å sikre reindriftens driftsgrunnlag også fremover. Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindrifta i forbindelse med utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon. Prosjekter for nett og kraft skal ikke gå på bekostning av reindriftas rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.

 

Bakgrunn

Om Snøhvit Future-prosjektet

Plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) av Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG ble godkjent av myndighetene i 2002, og feltet kom i drift i 2007. Snøhvitfeltet står i et normalår for om lag 5 prosent av norsk gasseksport.

Equinor er operatør for Snøhvit og Hammerfest LNG med en eierandel på 36,79 prosent. Øvrige rettighetshavere er Petoro AS (30 prosent), TotalEnergies EP Norge AS (18,4 prosent), Neptune Energy Norge AS (12 prosent) og Wintershall Dea Norge AS (2,81 prosent).

I desember 2022 leverte rettighetshaverne ved Snøhvitfeltet søknad om endret PUD/PAD for Snøhvit Future. Prosjektet øker gassproduksjon fra feltet med om lag 60 mrd. Sm3 gass og forlenger feltets levetid til 2040. Omlegging av kraftforsyningen på LNG-anlegget fra gassturbindrevne generatorer til full drift med kraft fra nettet, kutter norske utslipp med 850 000 tonn CO2 per år. Det er en reduksjon på 90 prosent av utslippene ved anlegget.

Nett-tv Pressekonferanse om kraft- og industriløft for Finnmark

Se sendingen her

Se sendingen her