Statsbudsjettet 2023

Økte kostnader på 40 milliarder

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2023 er på 580,9 milliarder kroner. Dette er en økning på i overkant av 40 milliarder kroner, og skyldes i hovedsak økte utgifter under folketrygden og til bosetting av flyktninger.

Folketrygdens totale utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2023 antas å bli 520,5 milliarder kroner. Det er en økning på 28 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2022. Utgiftene til alderpensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og sykepenger øker, mens utgiftene til dagpenger reduseres.

– Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Derfor er det viktig at arbeids- og velferdspolitikken legger til rette for å få flere i jobb. Gjennom høy yrkesdeltakelse er felleskapet med på å sikre velferdsordningene våre, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Samtidig skal også folk som av ulike grunner ikke er i arbeid, ha en øko­nomi som gjør at de kan leve verdige liv og delta på ulike arenaer i samfunnet. Denne balansegangen skal også ivaretas gjennom folketrygdens ytelser.

For første gang på mange år økes satsene i ytelsene som kompenserer for merutgifter mange har på grunn av sykdom, skade eller funksjonshemming i tråd med prisstigningen.

Bosetting av flyktninger

Situasjonen i Ukraina og nærområdene er svært usikker, og vi ikke vet hvor lenge krigen i Ukraina vil vare.

– Regjeringens mål er at flyktninger som kommer til Norge fra Ukraina og andre steder raskt skal kunne delta i det norske samfunnet, sier arbeids – og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Kommunene får tilskudd fra staten til bosetting og integrering av flyktninger. Integreringstilskuddet, sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, utgjør den viktigste finansieringen av kommunenes bosettings-, og integreringsarbeid. Utgifter til bosetting og integrering av flyktninger øker med nærmere 12 milliarder kroner på neste års statsbudsjett sammenlignet med Saldert budsjett.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til IMDi med 54,9 millioner kroner i 2023 for at de skal ha beredskap for å håndtere ankomster av flyktninger fra Ukraina. Styrkingen går til å videreføre økt saksbehandlingskapasitet i IMDi til arbeid med bosetting og kartlegging av flyktninger fra Ukraina, samt veiledning og oppfølging av kommuner og andre aktører.

Uføretrygd

Regjeringen foreslår et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd.

– En betydelig gruppe unge med helsemessige utfordringer klarer ikke å konkurrere i det ordinære arbeidslivet. Det er særlig bekymringsfullt, ettersom de potensielt har mange år foran seg i arbeidslivet. Vi vil ha dialog med partene i arbeidslivet om hvordan forsøket skal avgrenses og konkret utformes, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

I forsøket skal to nye virkemidler kombineres: også personer som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd skal få tett oppfølging av NAV, og det avtales mellom partene i arbeidslivet at lønnen i disse tilfellene kan settes lavere enn lønn på ordinære vilkår og ut fra det arbeidet som den uføre kan håndtere (trygdejustert lønn).

Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner i 2023 for å dekke administrative kostnader ved forberedelse av forsøket.  

Totalt anslås utgiftene til uføretrygd til 118 milliarder kroner i 2023. Dette er en økning på 7 milliarder kroner fra Saldert budsjett for 2022.

Økte utgifter forklares i hovedsak av økt antall mottakere. Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 ventes å være rundt 374 100, mot 363 900 i 2022. Denne økningen skyldes blant annet en forventet høyere overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd enn i 2020, 2021 og så langt i 2022, som følge av midlertidige regelverksendringer og forsinkelser i avklaringsløpene med bakgrunn i koronapandemien.

Anslaget for virkningen i 2023 av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023 utgjør til sammen cirka 5 milliarder kroner.

Alderspensjon

Pensjonssystemet skal bidra til en trygg og verdig alderdom for alle.

Utgiftene til alderspensjon øker, fra 269,2 milliarder kroner i Saldert budsjett 2022 til 289,3 milliarder kroner i 2023.

Økningen skjer fordi det blir flere alderspensjonister, men også vekst i folketrygdens grunnbeløp og reguleringen av pensjoner under utbetaling bidrar til å trekke utgiftene opp. Fra 2022 til 2023 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke fra rundt 1 010 600 til 1 030 300 personer. Anslaget for virkningen av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023 utgjør til sammen 12 milliarder kroner i 2023.

Antall alderspensjonister under 67 år steg kraftig etter at fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år ble innført i 2011. Dette har medført økte utgifter på kort sikt, men siden tidlig uttak gir et lavere årlig pensjonsnivå vil merutgiftene motvirkes av reduserte utgifter på lengre sikt.

De siste årene har det også vært nedgang i andelen som velger å ta ut alderspensjon før 67 år, og antall alderspensjonister under 67 år har gått ned etter 2018. Siden 2021 har pensjonsreformen samlet sett bidratt til lavere årlige utgif­ter til alderspensjon, og i 2023 anslås det at pens­jonsreformen isolert sett vil redusere de årlige utgiftene til alderspensjon med cirka 10 milliarder kroner.

Arbeidsavklaringspenger

Endringene i regelverket fra 1. juli 2022, som skal sikre at mottakere får arbeidsavklaringspenger så lenge de ikke er ferdig avklart, er på usikkert grunnlag anslått å øke utgiftene med om lag 690 millioner kroner i 2023.

Utgiftene til arbeidsavklaringspenger er anslått til 35,8 milliarder kroner i 2023. Dette er en økning på rundt 2,2 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2022.

Bevilgningen for 2022 har økt i flere omganger gjennom 2022, både med bakgrunn i koronapandemien og regelendringer som ble iverksatt fra 1. juli.

For 2023 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 133 200. Dette er en nedgang i antall mottakere fra 2022 til 2023. Anslaget påvirkes av at arbeidsledigheten er svært lav, avklaringene mot arbeid og uføretrygd vil gå lettere og at mange vedtak om arbeidsavklaringspenger vil løpe ut mot slutten av 2022 og i løpet av 2023. 

Anslaget for virkningen i 2023 av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023 utgjør til sammen 1,5 milliarder kroner.

Dagpenger ved arbeidsløshet   

Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer i 2022, vil kunne få 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg i 2023.

Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning fra 2024 med ferietillegg til dagpenger som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere.

Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2022 var 14,2 milliarder kroner. Bevilgningen har blitt endret gjennom 1. halvår 2022. Den særlige ordningen med feriepenger av dagpenger som gjaldt i 2021, gjelder også for 2022.

Utover dette er særreglene etter mars 2022 avviklet, og inngangsvilkår og varighet i dagpenge- og permitteringsregelverket er nå tilbake slik det var før pandemien.

For 2023 foreslår regjeringen en dagpengebevilgning på rundt 9,1 milliarder kroner. Reduksjonen fra 2022 til 2023 skyldes i hovedsak at det legges til grunn et lavere antall dagpengemottakere og at gjennomsnittlig ytelse forventes å gå ned. 

Regjeringen foreslår å i større grad målrette dagpengeordningen mot personer med aktuell tilknytting til arbeidslivet. Alternativet med lang opptjeningsperiode (inntekt siste 36 måneder) foreslås avviklet, slik at bare inntekt de tolv siste avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G.

Syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger inkluderes i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet. Dette skal hindre at personer som har vært, eller har pleiet, syke de siste tolv månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen.

Sykepenger for arbeidstakere

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 45,8 milliarder kroner i 2023. Det er en økning på 3,6 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2022.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet i første halvår 2022 og anslag for resten av året, er det i budsjettforslaget for 2023 lagt til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 4 prosent i 2022 og 2 prosent i 2023 sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået året før. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten.

I budsjettforslaget for 2023 er det anslått en økning i sysselsettingen på 3,3 prosent i 2022 og 0,8 prosent i 2023. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,9 prosent i 2022 og 4,2 prosent i 2023.

Koronapandemien og de midlertidige regelendringene på sykepenger har medført økte sykepengeutgifter de siste årene. En normalisering av regelverket og smittesituasjonen er anslått å trekke utgiftene ned i 2023, selv om sykepengeutgiftene totalt sett ventes å øke.