Endringer i åndsverkloven sendes på høring
Pressemelding | Nr: 67/23 | Dato: 22.11.2023 | Kultur- og likestillingsdepartementet
– Nå oppdaterer vi åndsverkloven ved å styrke rettighetene til opphavere og andre kunstnere, spesielt i møte med ny teknologi og grensekryssende tjenester, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Forslaget sendes på høring i dag 22. november, med høringsfrist 15. mars 2024.
I høringsnotatet foreslås det en rekke endringer i åndsverkloven som tar sikte på å styrke rettighetshavernes posisjon ved forhandlinger om bruk av rettigheter. Blant annet foreslås det regler som skal sikre åpenhet om bruk av rettighetene og en rett til å kreve avtalejustering hvis bruken viser seg å være mer lønnsom enn forventet. Videre foreslås det en rett for opphaver til å si opp avtalen dersom rettighetene ikke brukes innen rimelig tid.
– De foreslåtte endringene sikrer en bedre balanse i reguleringen. Opphavere og andre kunstnere får rett og slett bedre kort på hånden når de skal forhandle om bruk av deres rettigheter. Vi har allerede regler i åndsverkloven som skal sikre rimelig vederlag for kunstnerne. De foreslåtte endringene vil ytterligere styrke dette prinsippet, sier Jaffery.
Det foreslås også regler som regulerer plattformer som tilbyr delingstjenester for brukeropplastet innhold, for eksempel YouTube og Instagram. I forslaget pålegges slike tilbydere større ansvar for at innholdet på tjenestene klareres med rettighetshaverne.
Tilbyderne skal også på andre måter hindre at innholdet brukes ulovlig. Bestemmelsen har som formål å lukke det såkalte verdi-gapet, det vil si tapet rettighetshavere påføres når store, åpne plattformer gjør verk tilgjengelig uten å betale for innholdet.
– Dette forslaget er viktig, og jeg vet norske rettighetshavere har store forventninger til denne reguleringen. Forslaget klargjør plattformtilbydernes opphavsrettslige ansvar for innhold som brukerne deres laster opp. Dette har det tidligere vært usikkerhet om. Jeg håper forslaget vil bidra til at vi ser økte betalingsstrømmer fra tilbyderne til rettighetshaverne, sier Jaffery.
Høringsnotatet inneholder også forslag som skal gjøre det lettere å klarere beskyttet materiale i kringkastingsprogrammer. Formålet med disse bestemmelsene er å øke tilgangen til slike programmer fra andre EØS-land, samtidig som rettighetshaverne til innholdet i programmene sikres vederlag.
De foreslåtte endringene i høringsnotatet vil gjennomføre EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektiv ((EU) 2019/789) i norsk rett.