Statsbudsjettet 2021:

Finansministeren innledning på pressekonferanse om statsbudsjettet

Nett-tv Pressekonferanse om statsbudsjettet for 2021

Se sendingen her

Se sendingen her

Presentasjonen fra pressekonferansen (PDF)

Koronapandemien preger fortsatt hverdagen vår, og økonomien er fortsatt satt tilbake, både her hjemme og ute.

Veksten tok seg opp i takt med at vi gradvis kunne åpne samfunnet igjen.

Oppgangen har vært brattere enn vi trodde på forsommeren. I Revidert budsjett la vi til grunn et fall i fastlands-BNP på 4 prosent i år. Nå tror vi at fallet blir på vel 3 prosent. Slik bildet ser ut nå, anslår vi en vekst på over 4 prosent neste år.

Det ser ut som vi vil komme bedre ut av krisen enn de fleste andre land. Det skyldes blant annet at vi raskt fikk kontroll på smitten, og hadde økonomiske muskler å bruke da vi trengte dem. Sammen med Stortinget fikk vi raskt på plass kraftfulle økonomiske krisepakker.

Folk bruker mer penger enn vi forventet. Mange permitterte har kommet raskere tilbake i jobb enn vi fryktet. Og oljeprisen har stabilisert seg på rundt 40 dollar per fat, etter at den var nede i 20 dollar på det mest kritiske i april. Men krisen er ikke over.

Aktivitetsnivået vil trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Mange bedrifter og bransjer går en usikker vinter i møte, og mer enn 100 000 nordmenn er fortsatt arbeidsledige. Det er altfor mange.

Plansje 3

Denne figuren viser hvor hardt og brutalt krisen rammet i mars. Fjellet vi ser her, er ikke bare streker på en figur. Dette er enkeltmennesker – veldig mange - som var på jobb en dag, og ble permittert den neste. På det meste var mer enn hver tiende person i arbeidsstyrken arbeidsledig.

Heldigvis har antall permitterte falt raskt siden den gang. I dag er arbeidsledigheten 3,7 prosent.

Med kraftfull økonomisk politikk har vi fått hjulene i gang igjen. Men det er for tidlig å puste lettet ut.  Ledigheten er for høy. Og nå må vi unngå at den biter seg fast på et høyt nivå.

Vi må være spesielt oppmerksomme på ungdom på vei ut i arbeidslivet, og de som i utgangspunktet hadde svak tilknytning til arbeidslivet. Slik at de ikke støtes varig ut.

Vi må tilbake til sporet vi var på før krisen; med en sysselsettingsandel som gikk oppover.

Situasjonen er skjør: smitten har økt kraftig i flere europeisk land, og også her hjemme har tallene gått feil vei.

Mange bedrifter legger investeringsplanene sine på is fordi usikkerheten er høy og etterspørselen er lav. Og eksportbedriftene står sannsynligvis overfor en tøff markedssituasjon også i månedene som kommer.

I anslagene legger vi til grunn at det ikke kommer en ny bølge med smitte med like omfattende økonomiske konsekvenser som vi opplevde i vår, og at en vaksine mest sannsynlig blir tilgjengelig i løpet av neste år.

Uansett må vi forberede oss på å leve med pandemien også neste år.

Plansje 4

Vi må sørge for at helsesektoren er i stand til å opprettholde nødvendig beredskap, håndtere økte kostnader (blant annet til smittevern), gi behandling til de som har måtte vente og samtidig kunne tilby god helsehjelp til alle pasientgrupper.

Vi vil sette av 11 milliarder kroner til dette. Noe av pengene vil også gå til vaksine mot covid-19.

Kommunene og fylkene gjør en avgjørende innsats for at vi skal komme godt gjennom koronapandemien. De hadde et godt utgangspunkt for å håndtere krisen. De var i en god økonomisk situasjon ved inngangen til 2020, selv om det er variasjoner kommunene mellom.

Vi har hele veien vært tydelig på at kommunene vil bli kompensert for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter knyttet til pandemien.

Kommunesektoren har også mottatt ekstra bevilgninger i 2020 ut over det som er begrunnet med kompensasjon, blant annet for å bidra til å holde aktiviteten oppe i økonomien.

I budsjettforslaget for 2021 legger vi opp til en vekst i de frie inntektene på om lag 2 milliarder kroner. I tillegg får kommunesektoren et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner, slik at inntektsnivået i årene fremover ikke blir påvirket av at skatteinngangen i år er midlertidig redusert.

Regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunene. Når de har kommet med sine første vurderinger senere i oktober, vil vi ha et bedre grunnlag for å vurdere virkningene, og vi vil da legge frem ytterligere bevilgningsforslag som gjelder kommunesektoren.

For noen sektorer har konsekvensene av strenge smitteverntiltak blitt svært store. Det gjelder særlig de som lever av at vi reiser, går på konsert, møtes på konferanser og handler med hverandre. Vi setter derfor av penger til å hjelpe dem også neste år.

Innen kultur, frivillighet og idrett foreslår vi 2,6 mrd. kroner til ordninger som skal stimulere til aktivitet og arrangementer innenfor rammene smittevernreglene setter.

Som tidligere varslet vil vi foreslå en ny, midlertidig kompensasjonsordning for reiselivsnæringen. Vi er i god dialog med partene i arbeidslivet om innretningen og omfanget av denne, og vil komme tilbake til det så raskt som mulig.

Vi tar høyde for at det vil bli behov for støtte til kollektivtransporten også i 2021, og foreslår å sette av totalt 1,9 mrd. kroner til dette, hvorav 1,25 mrd. kroner tildeles fylkeskommunene etter behov. 650 mill. kroner tildeles jernbane.

Det første statsbudsjettet jeg legger frem som finansminister ble ikke helt slik jeg så for meg da jeg overtok departementet i januar.

I januar og februar holdt jeg foredrag om trange budsjetter og hvor viktig det er at vi holder igjen på pengebruken. Og om de langsiktige utfordringene som rykker stadig nærmere.

  • At vi blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist
  • At oljeinntektene etter hvert vil avta
  • Og at de globale utviklingstrekkene skaper en del utfordringer som vi må bidra til å løse, og prøve å snu til muligheter.

Men så kom koronakrisen. De første ukene handlet mest om å gi økonomisk trygghet til alle som fikk inntektsgrunnlaget sitt revet bort.

Men etter hvert ble det mulig å løfte blikket igjen, og sørge for at vi ikke mistet kursen. At tiltakene vi iverksatte også svarer på de langsiktige utfordringene vi står overfor. For de vil ikke bli mindre som følge av denne krisen.

Plansje 5

Rett før sommeren la vi frem regjeringens strategi for Norges vei ut av koronakrisen: Vi skal skape mer og inkludere flere. Den bygger seks mål som vi skal jobbe mot for å komme ut av krisen og samtidig gå de langsiktige utfordringene i møte.

Statsbudsjettet er neste steg på veien:

  • For å få folk tilbake i jobb
  • Sikre flere bein å stå på
  • Skape en grønn fremtid
  • Bygge kompetanse
  • Inkludere flere
  • Og bevare tryggheten og tilliten i samfunnet vårt

Plansje 6

Med 100 000 ledige er vårt første og viktigste mål å få folk tilbake i jobb. Skal vi lykkes med det, trenger vi flere jobber, i flere næringer, i hele landet.

Plansje 7

Det være behov for drahjelp fra finanspolitikken neste år, selv om mange av de midlertidige tiltakene fra akuttfasen er trappet ned eller avviklet.

Vi vil bruke mindre penger enn i år, men fortsatt betydelig mer enn i årene før krisen. Vi legger opp til å bruke 313,4 mrd. kroner av oljeinntektene. Det er rundt 90 mrd. kroner mindre enn i 2020, men over 60 mrd. kroner mer enn i 2019.

Selv om vi legger opp til å bruke mye oljepenger neste år, er vi tilbake på den langsiktige rettesnoren på 3 pst. av fondsverdien.

De blå søylene i denne figuren viser hvordan bruken av oljepenger har utviklet seg over tid målt som andel av økonomien. Den har ligget ganske stabilt på litt under 8 pst. de siste årene. Men så kom korona, og som dere ser, gikk oljepengebruken kraftig opp i 2020 og er fortsatt høy i 2021.

Samlet sett virker finanspolitikken i de to årene sterkt ekspansivt på økonomien i 2021. Det vil bidra til aktivitet og arbeidsplasser over hele landet.

Det har vært riktig og nødvendig å bruke finanspolitikken aktivt for å motvirke tilbakeslaget. Alternativet ville vært mindre aktivitet, flere konkurser og tapte arbeidsplasser.

Vi er heldige som har denne handlefriheten, med verdifulle naturressurser, en stor offentlig formue og en fleksibel handlingsregel som legger opp til at vi skal bruke finanspolitikken for å motvirke kriser.

Hvordan vi bruker pengene er vel så viktig som hvor mye vi bruker. Regjeringen fortsetter arbeidet med reformer og tiltak for en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Dette er nødvendig for å skape handlingsrom og frigjøre midler til prioriterte formål. Blant annet viderefører vi ABE-reformen, fortsetter arbeidet for å sikre bedre investeringer og prioriterer digitalisering og forenkling for næringslivet.

Plansje 8

Ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å få folk tilbake i jobb. Alt fra bygging av vei og bane, investeringer i forsvaret, overføringer til kommuner, fylker og helsetjenesten til nye byggeprosjekter og ulike støtteordninger – skaper aktivitet og arbeid – over hele landet.

Det vil også skatteendringene, som jeg kommer tilbake til etterpå.

Vi foreslår også å øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak tilsvarende om lag 7 000 flere tiltaksplasser. For å motvirke at ledigheten blir varig høyere som følge av pandemien.  

Forslaget legger til rette for et godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Ungdom, innvandrere og personer som har stått lenge uten arbeid, er særlig prioritert.

Vi foreslår også å forlenge ordningen som innebærer at de som mottar dagpenger også i første halvår av 2021 kan bruke tiden på utdanning eller kompetansepåfyll.

Plansje 9

Det andre målet i strategien er å sikre oss flere bein å stå på.

Helt siden 2013 har regjeringen bedret rammebetingelsene for bedriftene for å trygge jobbene, legge til rette for jobbskaping og fremme omstilling.

Vi har prioritert å investere mer av oljepengene i infrastruktur, kunnskap, forskning og vekstfremmende skattelettelser, slik intensjonen var da handlingsregelen ble vedtatt i 2001.

Fremover må veksten må komme i privat næringsliv. Vi trenger flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere jobber som lever av statsbudsjettet.

Vi må unngå at støtteordninger og en høy offentlig pengebruk fortrenger privat kapital og fører til en varig økning i utgiftsnivået.

Det viktigste bidraget vi kan gi for fortsatt gode vekstvilkår i norsk næringsliv, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk godt tilpasset situasjonen i økonomien.

 Plansje 10

 Gjennom syv år har vi har trappet opp bevilgningene til forskning og utvikling fordi det bidrar til omstilling og vekst, og fordi vi kan løse viktige samfunnsutfordringer. I 2021 vil vi øke FoU-bevilgningene med mer enn to milliarder kroner, til over 45 milliarder.

Regjeringen foreslår blant annet 827 mill. kroner til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, i tillegg til en rekke andre forskningstiltak innenfor ulike sektorer, med vekt på IKT, klima og omstilling.

Vi vil videreføre det høye nivået på eksportfinansieringsordningen for å bidra til at norske eksportører har gode konkurransevilkår. Vi vil også videreføre ordningene under Innovasjon Norge på et høyt nivå.

I tillegg foreslår vi blant annet midler til infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, ytterligere investeringskapital til Investinor og også å videreføre den midlertidige Skipsgarantiordningen med en ramme på 10 mrd. kroner i 2021.

Med betydelige satsinger innen samferdsel legger vi til rette for et enklere hverdagsliv, et mer effektivt næringsliv – og for at veksten kan komme i hele Norge. Siden 2013 har vi nesten doblet samferdselsbudsjettet.

I 2021 vil vi blant annet sette av:

  • 36 mrd. kroner til veiformål, herunder utbygging av E39 Myrmel-Lunde i Vestland, E18 Lysaker-Ramstadsletta i Viken og E18 Langanen-Dørdal
  • 6,5 mrd. kroner til å følge opp byvekstavtalene og belønningsavtalene for kollektivutbygging i byområder, herunder utbygging av Fornebubanen.
  • Og 31,7 mrd. kroner til jernbanen. Vi gjennomfører store prosjekter på Bergensbanen, Vestfoldbanen, Dovrebanen, Østfoldbanen, Trønderbanen og Nordlandsbanen.

Plansje 11

Gjennom syv år har vi redusert skattene for å styrke bedriftene og arbeidsplassene og fremme omstilling. Selskapsskatten er bl.a. redusert fra 28 til 22 pst.

Skatten på norsk eierskap er redusert. Dette gjør at bedriftene har stått bedre rustet til å håndtere krisen.

I 2021 trapper vi skatten på arbeidende kapital ytterligere ned, ved å øke verdsettingsrabatten fra 35 til 45 prosent. Det gjør det mer attraktivt å investere i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

Vi prioriterer brede lettelser i inntektsskatten for personer. Vi reduserer trinnskatten i trinn 1 og trinn 2. Dette kan over tid gjøre det mer attraktivt å jobbe. Vi øker også satsene i minstefradragene for lønn og pensjon.

I tillegg vil vi øke frikortgrensen fra 55 000 til 60 000 kroner, noe som særlig vil komme ungdom til gode.

Med dette budsjettforslaget vil en vanlig familie betale 14 000 kroner mindre skatt neste år, enn om det rødgrønne skattenivået fra 2013 ble videreført.

For å gjøre det gunstigere å bli medeier i egen bedrift vil vi øke skattefordelen ved kjøp av aksjer. Vi øker den skattefrie rabatten fra 20 til 25 prosent av markedsverdien på aksjen og øker den maksimale skattefrie fordelen med 50% til 7 500 kroner.

Vi foreslår også å endre vannkraftbeskatningen, og tilfører næringen betydelig likviditet. Det vil legge til rette for investeringer og nødvendig oppgradering i en næring som skaper aktivitet i lokalsamfunn over hele landet.

Fra 1. juli neste år vil vi også innføre kildeskatt på renter, royalty og enkelte leiebetalinger til nærstående selskap i lavskatteland. Formålet er å motvirke overskuddsflytting, unngå at inntekter som blir skapt i Norge, blir skattlagt i et annet land med lav skattesats, eller ikke blir skattlagt i det hele tatt. 

Skatt og avgift er den klart største inntektskilden i statsbudsjettet. Når vi tetter skattehull, blir skattebyrden riktigere fordelt og konkurranseforholdene sunnere. Å beskytte det norske skattegrunnlaget er helt nødvendig for å kunne holde skattenivået så lavt som mulig.

Det har vært mye diskusjon rundt regelverket for naturalytelser. Vi foreslår forenklinger og øker den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver fra 2 000 til 5 000 kroner i året. Summen av skattefrie gaver og skattefrie personalrabatter øker med dette til 13 000 kroner i året.

Naturalytelser kan være at arbeidsgiver dekker medlemskap på treningssenter eller kollektivkort for ansatte. Arbeidsgiver kan selv velge hvilke gaver som skal gis skattefritt, og trenger ikke å rapportere inn gaver hvis samlet verdi er under beløpsgrensen.

Regjeringen foreslår også å gjøre det enklere for eier å få satt ned formuesverdien av boligen eller næringseiendommen, når den har fått beregnet for høy verdi.

Vi gjennomfører flere viktige digitaliseringsprosjekter. Blant annet åpnes det for deling av informasjon fra Skatteetaten og NAV til pensjonsforetak som tilbyr obligatorisk tjenestepensjon. Det vil redusere næringslivets kostnader til rapportering og gjøre det enklere å følge opp manglende etterlevelse av regelverket for obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Til sammen er skatte- og avgiftsnivået for folk og bedrifter redusert med nesten 30 milliarder kroner i vår regjeringsperiode.

Plansje 12

Vi vet ikke hvordan fremtiden vil se ut, men det er stor enighet om at både samfunnslivet og næringslivet må være bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig.

Det tredje målet i strategien vår er å skape en grønn fremtid. Vi må fortsette å prioritere virkemidler som motiverer til å ta grønne valg, stimulerer utvikling av klimavennlig teknologi og bidrar til marked for nullutslippsløsninger. Og vi ser at det virker.

Plansje 13

Norske utslipp per innbygger har gått ned med om lag 3 mill. tonn siden 1990 til om lag 9 mill. tonn per person. Fremover anslår vi at utslippene per person fortsette å avta, og i 2030 vil de være om lag 23 pst. lavere enn i 2019.

Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er sektorovergripende avgift og kvotesystemet. Det innebærer at forurenser må betale for utslippene sine. Og det bidrar til at de tiltakene som gir mest klima for pengene, blir gjennomført først.

Et eksempel på at politikken virker er veksten i elbiler. Vi har verdens grønneste bilpark.

Plansje 14

Vi foreslår å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 5 prosent utover prisstigning, og innfører avgift på forbrenning av avfall.

Vi vil prioritere 2,7 milliarder kroner til arbeidet med fangst, transport og lagring av CO2. Innsatsen favner bredt, ikke minst Langskip-prosjektet – det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne.

I strategien for Norges vei ut av krisen, før sommeren, varslet vi 1 mrd kroner over 3 år til Grønn plattform – en felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva for å fremme grønn omstilling. Første bevilgning kom i 2020, og i 2021 kommer ytterligere 333 mill. kroner.

Videre foreslår vi 40 mill. kroner til å utvikle en sirkulær økonomi, og nye 700 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø. Det kommer på toppen av om lag 1,7 mrd. kroner som selskapet har fått tidligere.

I budsjettet er det en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger, herunder midler til Fornebubanen, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Bussveien på Nord-Jæren, Metrobussen i Trondheim og nye tog på Trønderbanen.

For å redusere klimagassutslipp fra innenriks skipsfart vil vi opprettholde tiltakene for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband, fortsette arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip gjennom Grønt skipsfartsprogram og videreføre låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy ut 2021.

Plansje 15

Det fjerde målet i strategien vår er å bygge kompetanse.

Utdanning er - og har vært - blant regjeringens hovedsatsinger. Gjennom bl.a. kompetanseløft for lærere, flere lærere og nye læreplaner har vi styrket skolen og barn og ungdoms muligheter.

Før sommeren fikk vi tilslutning til Utdanningsløftet 2020 som en forsterket satsing på vei ut av krisen. Nå videreutvikler vi Utdanningsløftet og foreslår 2,5 milliarder kroner til denne satsingen i 2021.

Plansje 16

Vi vil videreføre den store satsingen på studieplasser, og trappe opp med omtrent 5 000 studieplasser ved universiteter og høyskoler.

I fordelingen av disse plassene prioriterer vi fag hvor vi vet at de fremtidige behovene er store. Blant annen innen medisin, sykepleie og barnevern, og teknologiske fag med vekt på IKT og lærerutdanning.

Vi foreslår også å videreføre og trappe opp 2 100 plasser i høyere yrkesfaglig utdanning. 500 av disse er nye studieplasser til Industrifagskolen.

Plansje 17

I fjor fullførte rekordmange elever videregående skole, men likevel ikke mange nok. Enda flere må få kompetansen som trengs i morgendagens arbeidsliv og næringsliv. I møte med koronapandemien har vi iverksatt en rekke tiltak for at flere kan fullføre videregående opplæring.

I 2021 vil vi legge til rette for at permitterte og ledige og avgangselever uten vitnemål kan fullføre videregående opplæring.

I tillegg vil vi videreføre den ekstraordinære økningen i lærlingtilskuddet våren 2021 og utvidelsen av ordningen Fagbrev på jobb, som skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og opplæring.

Kompetansereformen Lære hele livet skal sette Norge bedre i stand til både å gripe mulighetene og møte utfordringene som kommer med teknologisk utvikling. Flere av tiltakene legger også til rette for å kombinere utdanning med jobb.

Regjeringen foreslår blant annet 110 mill. kroner til å videreføre utvidelsen av ordningen med treparts bransjeprogram og kompetanseløftet for utsatte industriklynger.

Som tidligere varslet, vil vi også forlenge muligheten for at de som mottar dagpenger også i første halvår av 2021 kan bruke tiden på utdanning eller kompetansepåfyll.

Plansje 18

I krevende tider som nå, kan det være særlig utfordrende å få jobb om du har lite eller ingen formell kompetanse, liten yrkeserfaring, nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en. Vi må unngå at flere faller ut av arbeidslivet under denne krisen.

Det fjerde målet i strategien for Norges vei ut av krisen, er å inkludere flere. Vi fortsetter opptrappingen av inkluderingsdugnaden.

Plansje 19

Arbeidsmarkedstiltakene, som jeg tidligere har vært inne på, skal prioritere unge mennesker og utsatte grupper.

Gjennom mer individuell jobbstøtte vil vi øke innsatsen for at flere med psykiske helseutfordringer eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Vi vil også prøve ut et nytt forsøk med individuell jobbstøtte for unge.

Tiltak som opplæring, mentor og lønnstilskudd skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Vi forsterker også innsats rettet mot unge som mangler formell kompetanse eller trenger arbeidserfaring, med viktige virkemidler som opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, tilbud om sommerjobb og arbeidstrening i kombinasjon med mentor.

Integreringsreformen som vi er godt i gang med, er den største siden dagens statsminister var kommunalminister i 2003 og fikk på plass introduksjonsprogrammet.

God integreringspolitikk er viktig for den enkelte, for oss som samfunn, og det er god økonomisk politikk. Regjeringen foreslår:

  • En norskinnsats (25 mill. kroner) slik at flere får den språkopplæringen de trenger for å delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet.
  • Flere innvandrerkvinner skal hjelpes ut i jobb gjennom Jobbsjansen (25 mill).

Plansje 20

Vi har også særlig oppmerksomhet mot de barna som vokser opp i lavinntektsfamilier. De får bedre utvikling når familien får større økonomisk trygghet.

Regjeringen foreslår å trappe opp barnetrygden for tredje gang på tre år, og øke engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger. Vi vil også utvide prøveprosjektet med fritidskort for alle barn mellom seks og 18 år. 

Vi vil også utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO slik at den vil gjelde fra 1.- 4. trinn fra høsten 2021. (1. og 2. kom inn i 2020.)

Det vil også bli gjennomført forsøk med gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner. Gode oppvekstsvilkår, en god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle.

I budsjettet foreslår vi blant annet 430 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene og 170 mill. kroner for at sårbare elever skulle kunne ta læringen de mistet da skolene var stengt.

Plansje 21

Det siste halvåret har vist hvor viktig det er at vi har tillit til hverandre. Hvor mye det betyr at vi har sterke fellesskap. Hver eneste dag er vi vitne til hendelser i verden som minner oss om at det ikke er en selvfølge at det er slik. Vi må bevare dette viktige grunnlaget for at samfunnet vårt fungerer så godt.

Det handler om å bevare et samfunn som yter omsorg til de som trenger det, som hjelper folk på beina igjen og sørger for trygge lokalsamfunn.

Plansje 22

Vi legger til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene som er høyere enn behovet som følger av den demografiske utviklingen og gjør det mulig å redusere ventetidene som oppsto på grunn av koronapandemien. Vi foreslår også lånerammer for to nye investeringslån til sykehus.

Vi legger til rette for 1000 nye heldøgns omsorgsplasser i kommunene (samlet tilsagnsramme: 1,85 mrd. kroner).

Og vi følger opp handlingsplanen for allmennlegetjenesten med økt basisfinansiering og grunntilskudd til fastleger med ufrivillig få pasienter på listen.

Regjeringen vil også fortsette å styrke innsatsen innenfor rus-, psykisk helse- og voldsfeltet. Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019–2024) følges opp med 135 millioner kroner, hvorav 100 millioner kroner gjennom styrking av kommunenes frie inntekter.

Plansje 23

Gjennom hele regjeringsperioden har vi styrket både forsvarsevnen og beredskapen i Norge. Det har vært helt nødvendig. Og satsingen skal fortsette. Trusselbildet i verden er mer sammensatt enn før. Og det endrer seg raskt.

Vi foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 3,5 milliarder kroner i 2021. Med det følger vi både opp de flerårige forpliktelsene i inneværende langtidsplan og opptrappingen som er foreslått i ny langtidsplan.

I mars økte vi antall politistillinger midlertidig for å sikre at politiet har nok kapasitet til bl.a. å håndtere oppgaver knyttet til skjerpet grensekontroll.

I dag foreslår vi det største bemanningsløftet av nye, varige politistillinger i moderne tid. Forslaget innebærer at de 400 stillingene som ble opprettet som midlertidige i krisen blir permanente. Det vil styrke grunnberedskapen i hele landet og bedre politidistriktene sin mulighet til å utføre mer og bedre tjenester på stedet.

Og vi vil også i 2021 sette av 1 prosent av BNI til bistand. Det tilsvarer 38,1 mrd. kroner. I fordelingen av bistandspengene prioriterer vi helse, klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og sultbekjempelse og humanitær bistand.

Plansje 24

Statsbudsjettet for 2021 er neste steg på Norges vei ut av koronakrisen.

Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Statsbudsjettet vil bidra til at vi:

  • Får folk tilbake i jobb.
  • Sikrer flere bein å stå på.
  • Skaper en grønn fremtid.
  • Bygger kompetanse.
  • Inkluderer flere.
  • Bevarer tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Og viderefører et sterkt internasjonalt engasjement.