Statsbudsjettet 2021:

Finanstalen

Finansministerens redegjørelse i Stortinget 7. oktober 2020 om Regjeringens økonomiske opplegg for 2021.

Sjekkes mot
fremføring.

Talen overføres på Stortingets nett-TV

President.

"Alt blir bra." Stod det å lese med store og små, fargerike bokstaver under en regnbue. På fortau og i tusenvis av vinduer over hele landet.

Hver dag blir vi litt klokere på pandemien som har snudd samfunnet vårt på hodet. Hver dag er vi ett skritt nærmere en vaksine. Og ett skritt nærmere det som skal være vår nye hverdag. Etter krisen.

Jeg tror vi alle kjenner at det tærer på nå. Syv måneder nærmest i unntakstilstand. Med mer usikkerhet og mindre frihet enn vi noen gang trodde vi skulle oppleve.

Vi fikk raskt kontroll på smitten. Og vi kunne bruke våre økonomiske muskler for å dempe tilbakeslaget. Gjeninnhentingen kom raskere enn vi så for oss. Men vi blir stadig minnet på hvor skjør situasjonen er.

Å hindre nye smitteutbrudd blir den viktigste jobben vår fremover også. Antagelig langt inn i neste år. Den jobben kan ingen gjøre alene. Vi må gjøre den sammen.

Hver og en av oss må fortsette å holde avstand, vaske hender og være hjemme hvis vi er syke. For å beskytte de sårbare i samfunnet vårt. Og ta vare på arbeidsplassene. For at alt skal bli bra igjen. Selv om vi kjenner at det røyner på.

De siste månedene har jeg møtt folk og bedrifter. Fra hele Norge. For å høre deres historie. Og deres tanker om fremtiden. Det er ett ord som går igjen: Usikkerhet.

Men, ofte også med en betryggende undertone av optimisme og innsatsvilje. Betryggende – fordi vi ha privat næringsliv på laget hvis vi skal ri av denne stormen uten å miste kurs. Det beste vi kan gjøre er å legge til rette for at det kan skje. Og vise vei.

 

President,

Med statsbudsjettet 2021 forsterker regjeringen det langsiktige arbeidet for å styrke bærekraften og konkurransekraften i norsk økonomi.

Den jobben startet vi i 2013. For å trygge jobbene og fremme omstilling har vi investert i kunnskap, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Budsjettet er neste steg i strategien vi la frem før sommeren, da den akutte pandemifasen var bak oss:

  • Vi skal ta Norge ut av koronakrisen.
  • Vi skal skape mer og inkludere flere.
  • Vi skal gi trygghet til folk og bedrifter, og hjelpe de som trenger det.
  • Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten.
  • Og vi skal gå de langsiktige utfordringene i møte.

Prioriteringene i budsjettet skal bringe Norge mot seks mål som alle handler om å komme gjennom denne krisen. Uten å miste det langsiktige perspektivet av syne.

Det første målet handler om å få folk tilbake i jobb.

I mars steg antall permitterte dramatisk. På det meste var mer enn hver tiende person i arbeidsstyrken registrert som helt ledig hos NAV. Bildet har bedret seg siden den gang. Men fortsatt er mer enn 100 000 mennesker helt arbeidsledige i Norge. Det er altfor mange.

 

President,

Det viktigste for å bevare et samfunn med små forskjeller og gode velferdsordninger, er at flest mulig er i jobb. Derfor må vi unngå at ledigheten nå biter seg fast på et høyt nivå.

Vi må være spesielt oppmerksomme på ungdom på vei ut i arbeidslivet. Og vi må unngå at de som i utgangspunktet hadde svak tilknytning, nå støtes varig ut.

Å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat sektor har vært en viktig del av den økonomiske politikken regjeringen har ført i syv år. Før krisen var sysselsettingsandelen i Norge på vei opp. Det er sporet vi må tilbake til.

Siden mars har vi iverksatt kraftfulle tiltak. For å gi økonomisk trygghet til alle de som plutselig fikk inntektsgrunnlaget revet bort.

For å sikre at kommunene og helsetjenesten har ressurser nok til å fortsette å ta vare på oss.

Og for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom denne krevende perioden.

Tiltakene har virket raskt.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp igjen etter den dramatiske nedgangen i vår. Men gjeninnhentingen er skjør, krisen er ikke over.

Alt tyder på at vi må leve med viruset også inn i neste år. Vi må ta høyde for at mange bedrifter – og særlig næringer som reiseliv og kultur – fortsatt vil være rammet av at smitteverntiltak begrenser aktiviteten.

Og at ordrebøkene i eksportsektoren antagelig vil tynnes ut, på grunn av svak etterspørsel fra landene vi handler med.

Hos handelspartnerne våre har den økonomiske nedgangen vært enda dypere. Og gjeninnhentingen svakere.

I statsbudsjettet for 2021 legger vi opp til en oljepengebruk på 313 milliarder kroner. Det tilsvarer tre prosent av fondsverdien, og betyr at vi allerede neste år vil være tilbake på den langsiktige rettesnoren for bærekraftig bruk av oljeinntektene. Men det er samtidig over 60 milliarder kroner mer enn vi brukte i 2019.

Budsjettet vil virke ekspansivt på økonomien.

Alt fra

  • bygging av vei og bane,
  • investeringer i forsvaret,
  • overføringer til kommuner, fylker og helsetjenesten,
  • nye byggeprosjekter
  • og ulike støtteordninger

skaper aktivitet og arbeid. Over hele landet. I tillegg vil vi forsterke satsingen på arbeidsmarkedstiltak for de som står uten jobb.

 

President,

Koronapandemien kommer til å endre vanene våre. Vi har blitt mer digitale. Mye tyder på at vi kommer til å reise mindre og være mer på hjemmekontor.

Varige endringer, er endringer som næringslivet må tilpasse seg. Vi må hjelpe næringslivet gjennom krisen – uten å svekke innovasjonskraften og uten å ødelegge omstillingsevnen. Det er en krevende balansegang.

Bedrifter går konkurs, både i gode tider og i krevende tider. Vi politikere må være kloke nok til å erkjenne at vi ikke vet hvem som er morgendagens vinnere. Markedet må avgjøre hvilke bedrifter som skal være med videre.

Norge har naturressurser, teknologi og kompetanse som gir oss fantastiske muligheter.

Det andre målet i regjeringens strategi er at vi må sikre flere bein å stå på.

Vi må fortsette å fornye Norge. Vi trenger flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Og veksten må komme i privat næringsliv.

Gjennom syv år i regjering har vi gjort mye for å bedre rammebetingelsene for bedriftene. Konkurranseevnen er kraftig bedret. Blant annet fordi bedriftene tar i bruk ny teknologi, og fordi vi har senket skattene ned mot nivåene i land vi konkurrerer med.

Vi har prioritert lavere selskapsskatt, lavere marginalskatt på arbeid og lavere formuesskatt. Fordi det gir arbeidsplasser og arbeidslyst. Nå kutter vi skatten enda mer.

Med brede lettelser i inntektsskatten, som lavere trinnskatt, høyere minstefradrag i lønn og pensjon, og videre nedtrapping av skatten på arbeidende kapital. Det kan gi norske eiere muskler til å investere mer i norske arbeidsplasser.

Og vi øker skattefordelen for dem som kjøper aksjer i bedriften de er ansatt i. Vi ønsker at flere medarbeidere skal bli medeiere.

Vi foreslår også å endre vannkraftbeskatningen, og tilfører næringen betydelig likviditet. Det vil legge til rette for investeringer og nødvendig oppgradering i en næring som skaper aktivitet i lokalsamfunn over hele landet.

I tillegg vil vi øke frikortgrensen til 60 000 kroner. Det kommer ungdom til gode. De får beholde mer av pengene de tjener.

Fra 1. juli neste år vil vi også innføre kildeskatt på enkelte betalinger til nærstående selskap i lavskatteland. Formålet er å motvirke overskuddsflytting, unngå at inntekter som blir skapt i Norge, blir beskattet i et annet land med lavere skattesats. 

Skatt og avgift er den klart største inntektskilden i statsbudsjettet. Å beskytte det norske skattegrunnlaget er derfor helt nødvendig for å kunne holde skattenivået så lavt som mulig.

Med dette budsjettforslaget vil en vanlig familie betale 14 000 kroner mindre i skatt neste år enn om det rødgrønne skattenivået fra 2013 ble videreført. 14 000 kroner!

Til sammen er skatte- og avgiftsnivået redusert med nesten 30 milliarder kroner i vår regjeringsperiode.

 

President,

Gjennom sterk satsing på forskning og utvikling skaper regjeringen grobunn for omstilling og vekst.

I 2021 øker vi FOU-bevilgningene med mer enn to milliarder kroner til over 45 milliarder. Pengene skal blant annet gå til å trappe opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og til deltakelse i Horisont Europa og EUs romprogram.

Norske bedrifter og forskere hevder seg bra i konkurransen om penger fra EU-programmene. Deltagelsen bidrar til nye jobber og til å løse store samfunnsoppgaver. 

Vi foreslår også midler til infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, ny investeringskapital i Investinor, og å videreføre den midlertidige Skipsgarantiordningen og eksportfinansieringsordningen.

Og vi vil utvide rammen for innovasjonslån under Innovasjon Norge til 2 milliarder kroner.

Med disse tiltakene øker vi sjansen for at ideene som blir født i dag, blir til arbeidsplasser i morgen.

Trygge veier og et godt utbygd jernbanenett forenkler hverdagslivet, effektiviserer næringslivet - og legger til rette for at veksten kan komme i hele Norge.

I 2021 foreslår vi å bevilge penger til blant annet E8 i nord, E39 i vest, riksvei 4 i Innlandet og E18 i Viken.

Budsjettet innebærer også en historisk satsing på jernbane. For første gang legges det opp til å bevilge over 30 milliarder kroner til jernbanen. Dette er mer enn en dobling siden i 2013.

Regjeringen prioriterer samferdsel svært høyt. Det var en sektor som skrek etter fornyelse. Jernbanen var under forfall, og vei ble bygd stykkevis og delt, med lang planleggingstid.

Vi har både økt bevilgningene og reformert hele måten å tenke samferdsel på. Blant annet gjennom Nye Veier AS og gjennom jernbanereformen. Vi har brutt opp monopoler og økt konkurransen. For å kunne å gi et bedre reisetilbud – og for å få mer vei og bane for skattepengene.

 

President,

En stadig større del av samferdselsprosjektene handler om å fremme klimavennlige løsninger. Både jernbanesatsingen og satsingen i byområdene bidrar til at flere kan velge grønne hverdagsreiser og kollektiv transport. Nå foreslår vi å styrke oppfølgingen av byvekst- og belønningsavtalene med nesten 20 prosent.

Å fornye Norge handler i stor grad om å gjøre samfunnet vårt grønnere. Morgendagen kommer til å kreve det av oss.

Derfor er det tredje målet i strategien vår å skape en grønn fremtid. Vi forsterker den ambisiøse klimapolitikken. For vi ser at den virker. De norske klimautslippene går ned - for fjerde år på rad.

Vår klimapolitikk er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Vi bruker kvote- og avgiftssystemet til å sørge for det.

Det gjør det attraktivt å velge de alternativene som våre barn og barnebarn skulle ønske at vi valgte. Det motiverer bedriftene til å utvikle ny klimavennlig teknologi. Og det bidrar til at tiltakene med mest klimagevinst blir prioritert. Slik bruker vi markedet i miljøets tjeneste.

Klimapolitikken vår er også satsing på grønn teknologi og markeder for nye nullutslippsløsninger.

Norge har verdens grønneste bilpark!

Vi er godt i rute til å nå målet om at så godt som alle nye personbiler solgt i Norge i 2025, skal være elbiler. Nesten annenhver personbil er det allerede. Så politikken virker.

For å forsterke utviklingen av grønn teknologi og nullutslippsløsninger, vil vi i 2021 spisse Enova som klimavirkemiddel og øke investeringskapitalen til klimainvesteringer gjennom Nysnø.

Vi foreslår også 2,7 milliarder kroner til arbeidet med fangst, transport og lagring av CO2. Innsatsen favner blant annet Langskip-prosjektet - det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne.

I klimasammenheng finnes ikke «oss» og «dem». Det finnes bare «vi». Kombinasjonen av nasjonale tiltak og globalt samarbeid er avgjørende.

Som et av de første landene i verden, har vi forsterket klimamålet vårt for 2030 under Parisavtalen.

Klimaendringene er en stor trussel mot de mest grunnleggende behov vi mennesker har: Rent vann, ren luft, nok mat og et trygt sted å bo.

Pandemien har vist at hver og en av oss kan gjøre en forskjell. Men også at suksess er betinget av lokale tiltak, en nasjonal strategi og internasjonalt samarbeid. Slik er det med klimakampen også.

  

President,

Kunnskap og kompetanse er den største og viktigste verdien vi har som nasjon. Og det største potensialet vårt ligger i hvordan vi investerer i den fremover.

Det fjerde målet i strategien handler nettopp om det: Å bygge kompetanse.

Vi skal fortsette å jobbe for at flere får kompetansen som trengs i morgendagens arbeidsliv og næringsliv. Slik vi har gjort i syv år nå.

Vi mennesker lærer hele livet. I tidlig barndom er trygghet, omsorg og samspill med foreldre og barnehageansatte avgjørende for utvikling og læring.

Regjeringen legger stor vekt på tidlig innsats og høy kvalitet i alt fra foreldrestøtte og helsestasjoner til barnehage og skole. Når vi sier «tidlig innsats», skal det gjelde hele veien - fra barnehagen og gjennom skoletiden.

I budsjettet prioriterer vi å fremme kompetanse i barnehagene og styrke spesialpedagogikken. Barn som sliter, skal få bedre hjelp og støtte.

Vi vil fortsette opptrappingen av lærerspesialistordningen til 2 300 høsten 2021. Dermed er vi på god vei til å nå regjeringens mål om 3 000 lærerspesialister.

Nesten 8 av 10 elever fullfører videregående skole. Det er rekordmange. Men likevel ikke mange nok. Vårt mål er at ni av ti skal fullføre, og i løpet av neste år håper vi å være enda et steg nærmere.

I vår lanserte regjeringen Utdanningsløftet 2020, en storstilt satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivå. Satsingen fortsetter i 2021. 

Vi vil øke kapasiteten ved universiteter og høyskoler slik at rundt 5 000 flere studenter kan ta høyere utdanning. I fordelingen av plassene har regjeringen prioritert å øke kapasiteten i fag hvor vi vet at de fremtidige kompetansebehovene er store. Blant annen innen medisin, sykepleie og barnevern, teknologiske fag med vekt på IKT og lærerutdanning.

Vi vil videreføre midler slik at flere gis mulighet til å fullføre videregående opplæring i 2021, både avgangselever uten vitnemål og ledige og permitterte arbeidstakere.

Vi foreslår også å bevilge midler til 2 100 flere plasser i høyere yrkesfaglig utdanning, og gi fylkeskommunene mer penger slik at elever som ikke får læreplass, kan få utvidet skoletilbud.

I tillegg vil vi videreføre den ekstraordinære økningen i lærlingtilskuddet våren 2021 og økningen i tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb. Dette skal sette Norge bedre i stand til å møte utfordringene som følge av koronapandemien, og støtter opp under målene i kompetansereformen Lære hele livet. Ingen skal gå ut på dato fordi de mangler kompetanse.

 Kriser byr på store prøvelser. Ofte krever de endring.

Dermed kommer også kriser med muligheter, President. Det gjelder også denne.

Vi skal gripe de mulighetene. Komme styrket ut: Bedre forberedt på morgendagen. Og hva er morgendagen?

Jo, det er den lille familien som snart skal bli tre, og er på jakt etter sin første bolig.

Det er 18-åringen som akkurat nå lurer på hvordan russetiden kommer til å bli, og hva hun skal gjøre når den er over.

Det er 14-åringen som synes lekser er mas, og gleder seg til å bli voksen og kunne bestemme selv.

Det er 10-åringen som drømmer om å bli fotballproff.

Det er 6-åringen som smiler uten fortenner på sitt første klassebilde.

Og det er alle som ennå ikke er født.

Det er dem dette handler om. Om hvilket samfunn vi overlater til dem. Og hvordan vi kan legge til rette for at flest mulig får sjansen til å bidra og delta. Uansett hvor de er vokst opp, og hvem foreldrene deres er.

 

President,

Det femte målet i regjeringens strategi er å inkludere flere.  

For noen uker siden traff jeg 25 år gamle Thomas. Han droppet ut av videregående opplæring og ble sittende umotivert hjemme i tre lange år før han fikk hjelp av Ressurs Tromsø til å finne igjen gleden og interessen ved kokkefaget. Nå er Thomas lærling med gode skussmål og mestringsfølelse i hverdagen.

«Jeg vil bare føle at jeg er god til noe. Og at jeg kan skape en fremtid for meg selv», sa han til meg.

Vi må skape flere slike historier. Når arbeidsmarkedet er vanskelig, er det ekstra vanskelig for de som mangler formell kompetanse eller yrkeserfaring, og de som har nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en.

I 2018 lanserte regjeringen inkluderingsdugnaden, som er et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb. År for år har vi styrket denne satsingen, og i budsjettet for neste år trapper vi ytterligere opp, blant annet de tiltakene som er rettet mot unge.

Vi vil også øke bevilgningene til individuell jobbstøtte slik at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Og opplæringstiltak, mentorprogram og lønnstilskudd skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

 

President,

Denne høsten publiserte forfatteren Zeshan Shakar en bok med den slående tittelen «Gul bok».

Den handler om Mani, og hans reise fra oppveksten på Haugenstua via høyere utdanning på BI og til en jobb som rådgiver i Oppvekstdepartementet. Vi får et innblikk i tankene til en velfungerende og velutdannet ung mann som likevel må manøvrere og forsøke å finne sin plass i en tilværelse med store motsetninger mellom miljøet han kommer fra og miljøet han etter hvert har blitt en del av.

Historien om Mani er historien om et samfunn der alle kan lykkes uansett bakgrunn – men også om utfordringene og avstanden som sosiale og kulturelle forskjeller fortsatt skaper mellom oss.

Å inkludere flere handler også om å sørge for at slike forskjeller ikke blir hindre for å delta.

I 2018 lanserte regjeringen integreringsstrategien; Integrering gjennom kunnskap, der hovedmålet er at flere innvandrere skal komme i arbeid og delta i samfunnet.

Vi gjennomfører nå den største integreringsreformen siden dagens statsminister var kommunalminister i 2003 og fikk på plass introduksjonsprogrammet. God integreringspolitikk er viktig for den enkelte, for oss som samfunn, og det er god økonomisk politikk.

Spesielt viktig er det at vi gir flere språkopplæringen de trenger for å delta aktivt i det norske arbeids- og samfunnslivet. Og at vi får flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet.

I 2021 vil vi blant annet videreføre Jobbsjansen, styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll, og prioritere tiltak for økt mangfold i arbeidslivet.

En god oppvekst varer livet ut.

God familiepolitikk legger grunnlaget for en trygg barndom, bedre livskvalitet og økt deltakelse i samfunnet.

Vi har styrket familievernet.

Vi satser på kurs og tiltak for førstegangsforeldre

Og vi øker innsatsen mot vold og overgrep.

I fjor økte vi barnetrygden for første gang på over 20 år. Fra september i år økte vi den ytterligere for barn opp til seks år, og neste år vil vi trappe opp med 3 600 kroner for alle barn opp til seks år, slik vi lovet i regjeringsplattformen. Dette betyr mest for de som har minst.

Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, får bedre utvikling når familien får større økonomisk trygghet. Derfor øker vi også engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger.

Fritidskort er et godt tiltak for å unngå at det er mamma og pappas inntekt som avgjør om du får delta i organiserte aktiviteter. Vi foreslår å utvide prøveprosjektet med flere kommuner.

Vi vil også styrke den nasjonale tilskuddsordningen for at barn fra sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter.

Utenforskap kan føre til at folk mister muligheter til å skape et godt liv for seg selv.

Gode oppvekstvilkår, en god skole og kunnskap er viktig for å redusere ulikhet og skape muligheter for alle.

For å bygge sterke felleskap, må vi redusere fattigdom, gjennomføre integreringsløftet og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Det siste halvåret har vist hvor viktig det er at vi har tillit til hverandre. Hvor mye det betyr at vi har sterke fellesskap. Hver eneste dag er vi vitne til hendelser i verden som minner oss om at det ikke er en selvfølge at det er slik. Vi må bevare dette viktige grunnlag for at samfunnet vårt fungerer så godt.

Det sjette målet er derfor å bevare tryggheten og tilliten i samfunnet vårt, og å opprettholde et sterkt internasjonalt engasjement.

Det handler også om bevare et samfunn som yter omsorg til de som trenger det, som hjelper folk på beina igjen og sørger for trygge lokalsamfunn.

De dyktige og dedikerte menneskene som jobber i helsetjenesten, fortjener all applaus de har fått dette året. Men helsesektoren trenger mer enn applaus. Den trenger penger.

For å kunne:

  • opprettholde nødvendig koronaberedskap,
  • håndtere økte kostnader til smittevern,
  • gi behandling til de som måtte vente
  • og samtidig kunne tilby god helsehjelp til alle pasientgrupper.

Vi foreslår å sette av 11 milliarder kroner til dette. Inkludert 3,8 milliarder til covid-19-vaksiner og 1,1 milliarder til beredskapslagring av legemidler.

Med smitteverntiltak og beredskap vil det være krevende å utnytte kapasiteten i sykehusene fullt ut også i 2021, men med dette budsjettet  legger vi likevel til rette for at ventetidene avtar igjen neste år. Vi legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på 2,3 prosent. 

Regjeringen forsterker arbeidet med å skape pasientenes helsetjeneste og foreslår over 60 millioner til persontilpasset medisin. Dette vil gjøre helsetjenesten bedre i stand til å gi presis diagnose og medisin tilpasset den enkelte pasient.

Også neste år styrker vi innsatsen innen rus og psykisk helse, og foreslår ytterligere kapasitetsvekst i omsorgstjenestene.

I 2021 vil vi utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene med seks nye kommuner.

Mange eldre har vært sosialt isolerte som følge av smitteverntiltakene. Regjeringen foreslår 60 millioner kroner til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr aktivitet og sosialt fellesskap for eldre.

Kommunene og fylkeskommunene er avhengige av god og forutsigbar økonomi for å kunne tilby oss viktige velferdstjenester der vi bor. De siste årene har kommuneøkonomien fått et skikkelig løft. Skatteinngangen har vært høyere enn ventet, mens utgiftene knyttet til pensjon og demografi har vært lavere.

Kommunene og fylkeskommunene legger ned en avgjørende innsats for at vi skal komme godt gjennom koronakrisen. Regjeringen har hele veien vært tydelig på at de skal få kompensert for merutgifter og mindreinntekter knyttet til pandemien.

I budsjetter for 2021 legger vi opp til en vekst i de frie inntektene på om lag 2 milliarder kroner. Og et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner, slik at inntektsnivået fremover ikke blir påvirket av at skatteinngangen i år er midlertidig redusert.

Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for kommunesektoren. Når gruppen har kommet med sine første vurderinger, senere i oktober, vil vi ha et bedre grunnlag for å vurdere virkningene. Da vil vi legge frem ytterligere bevilgningsforslag til kommuner og fylker for både 2020 og 2021.

I mars styrket vi politiet med 400 midlertidige stillinger for å sikre nok kapasitet til å håndtere oppgaver knyttet til skjerpet grensekontroll, uten at det går på bekostning av evnen til å sikre trygghet, lov og orden i Norge.

I dag foreslår vi å gjøre disse stillingene permanente. Det betyr at vi går forbi målet om 2 politifolk per 1000 innbygger – og får den sterkeste politibemanningen i moderne tid. I 2021 vil vi ha over 2000 flere polititjenestepersoner enn vi hadde i 2013. Politiets driftsbudsjett er økt med 4 milliarder kroner siden vi tiltrådte.

 

President,

Økt stormaktrivalisering preger sikkerhetssituasjonen i verden. Trusselbildet er mer sammensatt enn før. Og det endrer seg raskt. Det betyr noe for tryggheten vår også.

Gjennom hele regjeringsperioden har vi styrket både forsvarsevnen og beredskapen i Norge. Det har vært helt nødvendig. Og satsingen må fortsette. Samtidig må vi også fortsette arbeidet med å effektivisere forsvarssektoren.

Vi foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 3,5 milliarder kroner i 2021. Vi moderniserer Forsvaret med store investeringer som nye kampfly, ubåter, maritime patruljefly og helikoptre. Med det følger vi både opp  inneværende langtidsplan og opptrappingen som er foreslått i ny langtidsplan. Vi holder det vi lover.

Aktivitetsnivået i Forsvaret skal være høyt fremover også.

Norske avdelinger skal trene og øve med allierte styrker i Norge. Og vi skal videreføre et sterkt internasjonalt engasjement med kompetente styrker i operasjoner i utlandet gjennom blant annet FN og NATO. 

Vi vil også være berørt av hvordan andre kamper på den internasjonale arenaen spiller seg ut i tiden fremover. Derfor må vi jobbe kontinuerlig for å opprettholde gode, gjensidige relasjoner og et sterkt samarbeid på tvers av landegrenser.

Vi lever i en tid der motkreftene til frihandel og forpliktende internasjonalt samarbeid får vokse seg sterkere. Det liberale demokratiet er under press mange steder. Det er vårt ansvar å stå opp mot slike motkrefter. Det er vår plikt å motarbeide polarisering.

Vårt svar skal være en utstrakt hånd. Vårt svar skal være å dele erfaringer og kunnskap. Vårt svar skal være å fortsette å jobbe for at flest mulig får ta del i velstandsveksten. 

Vi skal videreføre et sterkt internasjonalt engasjement. Vi skal fortsette å oppfylle målet om å sette av 1 prosent av BNI til bistand hvert år. For 2021 betyr det en bevilgning på 38,1 milliarder kroner.

Pandemien rammer ekstra hardt i fattige land og land med svake helsesystemer. Og har vist oss hvor viktig det er med både bistandsmidler og investeringer på helsefeltet.

Norske bidrag til vaksinering og mødrehelse har reddet minst én million menneskeliv. Og innsatsen for å bygge opp offentlige helsevesen har styrket landenes egen evne til å håndtere virusutbrudd.

Norge fortsetter vårt engasjement og lederskap på det globale helseområdet. Vi er blant landene som leder det såkalte ACT–A samarbeidet; det globale arbeidet for å skaffe til veie testutstyr, medisiner og vaksiner mot koronapandemien.

 

President,

De siste månedene er det mange som har fortalt meg at de er «glad de bor i Norge nå». Men hvorfor er det slik? Hva er det som kjennetegner oss som nasjon? Hva er det som utgjør dette stødige grunnfjellet, som jeg tror vi alle tross alt kjenner at vi står på?

"Alt blir bra", stod det i tusenvis av vinduer. For meg ble alle de ulike barnetegningene i regnbuens farger selve uttrykket for at vi samles. Vi står sammen i dette.

På tvers av politiske skillelinjer er vi enige om noen helt fundamentale prinsipper for samfunnet vårt. Prinsipper som har troverdighet og tillit, fordi de har vist seg å tåle både uroligheter og tidens tann. Fordi de bygger på erkjennelsen av at noen spørsmål er større enn partipolitikk.

Det siste halvåret har vi høstet gevinsten av at vi gjennom tiår har bygget opp en offentlig debatt med respekt for meningsmotstanderen, tillit til hverandre og tverrpolitisk enighet om noen fundamentale forutsetninger for den nasjonen Norge er i 2020.

Velferdssamfunnet som gjør at ingen skal falle utenfor,

trepartssamarbeidet som skal bidra til at flest mulig har jobb,

og handlingsregelen som sikrer en langsiktig og bærekraftig økonomisk politikk.

For å nevne noen.

Vi skal gi videre naturen og miljøet i minst like god stand som vi overtok den.

Vi skal forvalte oljeformuen slik at våre etterkommere får minst like mye glede av den som oss.

Vi skal ta ansvar internasjonalt, for de som trenger det mest, for handel, samarbeid og fred.

På samme måte må vi sørge for at grunnfjellet i samfunnet vårt forblir like stødig som det er nå. For dette året har vi virkelig fått kjenne på hva det betyr.

Med budsjettet for 2021 tar regjeringen viktige steg for å bringe Norge ut av koronakrisen, og samtidig møte de langsiktige utfordringene landet står overfor.

Alt skal bli bra.