Fylkesnytt fra Finnmark 2/2015

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om en krevende bjørnesommer.

Krevende bjørnesommer i Finnmark

I Øst-Finnmark har det vært en krevende bjørnesommer i år. Flere sauebønder i Tana, Nesseby og Sør-Varanger har opplevd store tap. Dette er områder som er utenfor det prioriterte forvaltningsområdet for bjørn. Tall fra Organisert beitebruk for beitesesongen viser betydelige tap i enkeltbesetninger i de berørte områdene.  I besetningen med høyest tap er 26% av søyene og 42% av lammene tapt.

Bjørn fanget opp på viltkamera i Nesseby høsten 2015.
Bjørn fanget opp på viltkamera i Nesseby høsten 2015. Foto: NRK viltkamera

Etter som tapene har skjedd utenfor forvaltningsområdet for bjørn har Fylkesmannen gitt i alt seks skadefellingstillatelser i de berørte områdene. Det interkommunale skadefellingslaget som dekker de berørte kommunene ble lagt ned i vår, fordi det ikke finnes midler som kan brukes til å dekke kommunenes administrasjonskostnader. Dette har gjort situasjonen ekstra krevende for bøndene som har måttet sette sammen lokale fellingslag. To bjørner ble felt på skadefelling. I tillegg til de to som er felt på skadefelling er to bjørner felt på lisensfelling, en er skutt i selvforsvar og en nærgående bjørn har blitt felt.

I tillegg til skadefellingstillatelser har Fylkesmannen gitt tilskudd til akutte forebyggende og konfliktdempende tiltak til bønder i de berørte områdene. Eksempler på tiltak det er gitt tilskudd til er akutt tidlig nedsanking, og kortvarig intensivt tilsyn med kadaversøkshund.

Bjørnedrept søye i Nesseby i sommer.
Bjørnedrept søye i Nesseby i sommer. Foto: SNO Finnmark

I følge Rovbase er i alt 86 sau og lam dokumentert/antatt drept av bjørn. Til sammenligning var det ingen påviste tap til bjørn i 2014. Det antas ikke at bjørnebestanden er større i år enn i fjor, men en dårlig bærsommer kan være årsaken til at tapene til bjørn er betydelig større enn i fjor.

Kontaktperson: Anne Guttormsen, tlf 78 95 05 90. 

Satser på mer trebruk i Alta

I kommunene i Vest-Finnmark gjennomføres det nå et tredriverprosjekt i regi av Finnmark treforum. Fokus er på å få fram mer tømmer og produkter fra finnmarksskogen som foredles og selges lokalt.

Et delmål i tredriverprosjektet i Vest-Finnmark var å samle trenæringa i regionen til et seminar for å diskutere mulighetene for økt produksjon og trebruk. Seminaret ble holdt i Alta 21. - 22. oktober. Hit kom alt fra lokale sagbruk, arkitetekter, byggevare, forvaltning, og Trefokus. I tillegg deltok Lien sag fra Torpa som delte sine erfaringer med å selge spesialsortiment i et lokalt marked.

– Vi samlet hele kjeden fra de som avvirker i skogen og produserer treproduktene, til de som planlegger materialvalg i bygg og sist men ikke minst de som selger og distribuerer tre, sier Bjørn Arne Føleide i Noodt & Reiding som var ansvarlig for seminaret. – På denne måten opprettet vi kontakt mellom grupper som i utgangspunktet har lite med hverandre å gjøre, og vi håper at dette etter hvert gir resultater i nye produkter og mer salg av lokalt tre”.

Diskusjon i skogen - kan vi få noe mer enn energi fra dette.
Diskusjon i skogen - kan vi få noe mer enn energi fra dette. Foto: Tor Håvard Sund

Hva kan småtømmeret brukes til?

Etter seminardagen var det duket for befaring i Alta der vi så på tømmerkvalitetene som finnes og hva som produseres i dag. Skogen i Finnmark er preget av en stor andel yngre furuskog. Dette har sin årsak i kraftige hogster under og etter andre verdenskrig. I barskogkommunene i Vest-Finnmark står det nå nesten 200 000 daa med hogstklasse 3 og 4. Disse områdene tynnes og virket går til engergiformål. Det gjør at det er forholdsvis liten andel gammelskog som kan gå til sagbruk, men desto mer småtømmer. Tredriverprosjektet har sett på mulighetene vi har for å selge andre produkter fra dette sortimentet. Målet er å finne produkter som kan selges i et lokalt marked som gir en bedre verdiskaping enn til flis. Ett produkt som har blitt trukket fram er stolper. Finnmark er storforbruker av gjerdestolper til både reindrift og landbruk, men lite av dette leveres av lokale i dag. Det samme gjelder såkalt “hjellmaterialer”, som er stenger til tørrfiskproduksjon.

Treentusiaster på Alta-seminar.
Treentusiaster på Alta-seminar. Foto: Tor Håvard Sund

Høy kjernevedandel gir muligheter

Finnmarksfurua har en meget høy andel kjernevedandel på utvokst furu. Dette er et særtrekk for furu som vokser langt mot nord eller opp mot fjellet. Råstoff med mye malme er minst like holdbart mot nedbryting som impregnert virke, og dessuten langt mer miljøvennlig. Her er det muligheter til å foredle denne delen av virket til spesialprodukter som ytterkledning, terassebord, takkledning og andre bruksområder der det stilles krav til holdbarhet og lite vedlikehold.

Rapporten fra tredriverprosjektet blir ferdigstilt i høst.

Nord-Norge til Grüne Woche i Berlin 2016

Den store internasjonale mat- og reiselivsmessa i Berlin i januar er blitt en viktig arena for lokalmat fra Nord-Norge. Å profilere nord-norsk mat og koble det til reiselivet, tror vi er en god oppskrift på å øke turistnæringen i nord. De 38 nordnorske deltakerne kommer fra reiselivet, er lokale matprodusenter, kokker og kokkelærlinger fra alle de tre nordligste fylkene. Produkter fra både sjø, land og utmark er med. 2016 er femte gang Nord-Norge er i Berlin som samlet region, vi ser at de nettverkene som er bygd i løpet av disse årene blir brukt.

Villsau fra Vesterålen står på menyen i Berlin.
Villsau fra Vesterålen står på menyen i Berlin. Foto: Maian Daljord

Nyheter denne gang er fantastiske kamskjell hentet rett opp fra sjøen på Nordlandskysten og flaksalt fra verdens sterkeste malstrøm i Saltstraumen. Andre nyheter er mikrobrygget øl fra Bodø, villsau fra Vesterålen og lokalbrent kaffe tilpasset nord-norske ganer.

Fylkesmannen i Finnmark har prosjektledelsen, og deltakelsen finansieres av Innovasjon Norge og Utviklings- og tilretteleggingsmidler fra Fylkesmennene i de tre fylkene.

Kontaktperson: Christer Hurthi Karlsen, tlf 78 95 05 74. 

Lokal mat på alle bord - høsttakkefest i Porsanger

Lørdag 24. oktober var det dekket til «čakčaheajat» - høsttakkefest i Aigir-huset i Indre Billefjord i Porsanger. Sanking, samling, slakting, marinering, graving, speking, safting, sylting, jakt og marinering – og nå i det siste: koking og steking, visping, kjevling og hakking - er noen av aktivitetene Kolvik og omegn bygdelag har holdt på med fra tidlig i sommer.

Saft fra Porsanger.
Saft fra Porsanger. Foto: Ellen Marie Winther

Ressurser fra naturen

Høsttakkefesten var lagt til det området som er valgt som Finnmarks utvalgte kulturlandskap i jordbruket (Goarahat og Sandvikhalvøya). Gjennom matlaging og servering synliggjøres ressursene som vokser og produseres i dette området. Selv på 70° nord er det et stort mangfold av produkter og smaker. På festen ble 85 billetter solgt, og lokalet var helt fullt lørdag ettermiddag.

Her er et lite utvalgt fra menyen: lettsalta porsangervær(ing), vikingegudinnens gave (grava kveite), havets salat, granskuddsirup, urtestrødde flatbrød, syrin-, rabarbra-, og bjørkesaft, sjøsamisk paella, fjordbunnssuppe. De søte smaksløkene fikk sitt, med tradisjonsrike desserter som «Marte-Knipe» og «Kalvedans/Gássi» med karamellsaus. Men – det var ikke bare mat og matkultur fra området som ble vist frem, også kreativitet, godt humør og en stor dugnadsånd skinte gjennom arrangementet. 

Lettsalta Porsangervær.
Lettsalta Porsanger-vær(ing). Foto: Ellen-Marie-Winther

Naturbasert næringsutvikling

Råvarene som ble servert, danner grunnlag for en naturbasert næringsutvikling. Både kunnskapen og råvarene fins rett utenfor stuedøra. Dette vil være fokus for arbeidet med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, fremover.

Med slike råvarer og hobby-kokker i nærområdet har befolkningen i Porsanger mye å takke for, og bygdelaget gjør det med disse ordene:

«Takk for lyse sommernetter, midnattssol og fiskespretter
Takk for vind og rusk og uvær, takk for urter, blomster, bær
Takk for alt som trassig klorer klørne fast i frosne jorden
For alt som vokser så langt nord, og gir oss mat på vårres bord» 
                                                                                  Marthe Eliassen

Arrangementet har fått 18 000 kroner fra ordningen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket, som forvaltes av Fylkesmannen i Finnmark.

KontaktpersonEllen Marie Winther, tlf 78 95 05 97. 

Nye trainee-kandidater i landbruket i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark har startet opp et nytt prosjekt med trainee i landbruket. Dette er en videreføring av den forstudien og pilotprosjektet for trainee i landbruket som ble gjennomført i perioden høsten 2011 til våren 2014. Prosjektet ble evaluert av Nordlandsforskning, som anbefalte en videreføring. Dette ble diskutert på møte mellom Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune i april 2015. Anbefalingen derfra var å arbeide videre med grunnlagsdata for en videreføring. 

Fortørking av bygg, Mathisdalen i Alta.
Fortørking av bygg, Mathisdalen i Alta. Foto: Arne Johanson

I løpet av våren 2015 var finansieringen på plass, og det var bare å sette i gang med utlysing og søknadsvurdering. Nå er fire nye traineer på plass på gårdsbruk rundt omkring i Finnmark. Målgruppen for prosjektet er personer med tilknytning til et gårdsbruk som står overfor et generasjonsskifte. I løpet av prosjektperioden må traineen gjennomføre nettbasert/samlingsbasert undervisning og bestå agronomeksamen på Tana videregående skole. Samtidig skal gårdbrukeren selv være mentor hjemme på gården og legge opp en opplæringsplan som følger opplæringsplanen på skolen. For å få impulser fra andre, kreves det at kandidaten hospiterer på andre gårdsbruk, at det kjøpes inn tjenester fra eksterne konsulenter, som for eksempel regnskapskontor, driftsplanleggere, eller rådgivere generelt innen landbruk og bedriftsledelse. 

Prosjektperioden går over to år og er finansiert med midler fra Innovasjon Norge, Sametinget, Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark og med egne midler fra deltakerne. Egenandelen beløper seg til 30% av lønnskostnader, innkjøp av tjenester og kostnader ved utdanning. Målet med prosjektet er å sikre rekruttering av kvalifiserte og kompetente bedriftsledere i landbruket i Finnmark, få større fokus på vellykkede generasjonsskifter og viktigheten av fagutdanning, og at fire kandidater innen en gitt frist har overtatt ansvar og eierskap til bedriften og driver den videre for framtiden.

Kontaktperson: Åse Vøllestad, tlf 78 95 05 72.