Fylkesnytt fra Finnmark 2/2014

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om konglesanking i Alta.

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om konglesanking i Alta.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Konglesanking i Alta ga godt frø og inntekter for ungdom

Furuskogen i Nord-Norge har sjeldnere frøår enn skogene i Sør-Norge. Selv om det er mye kongler på trærne, kan spireevnen til frøene være dårlig dersom det er lave temperaturer under modninga. Dette gjør at det etter hvert har blitt mangel på stedegent frø til skogplanteproduksjon i Finnmark. I februar i år ble det sendt inn kongleprøve fra Altaskogen til skogfrøverket på Hamar. Kongleprøven viste 98 % spireevne. Så høy spireevne på furufrøene har det ikke vært på flere tiår, så tiden var inne til å ha en storsatsing på kongleplukking.

Hans Odin Waaler i gang med kongleplukking i Alta.
Hans Odin Waaler i gang med kongleplukking i Alta. (Foto: Rune Waaler)

Dette ble annonsert lokalt, og mange tok kontakt med Skogbrukssjefen i Finnmark, klare til å gjøre en innsats. Media fra hele landet fanget etter hvert opp dette tilbudet noe som gjorde at folk fra hele Norge tok kontakt og ville sanke kongler. Kommunen måtte skuffe en del og opplyse om at det kun var kongler sanket i Alta man ønsket å kjøpe. Til sammen var det 19 personer, for det meste ungdom, som plukket totalt 644 kg. Med denne sankingen i tillegg til det skogfrøverket har på lager av vår furuproveniens fra tidligere, så har skogbruket stedegne frø til skogplanteproduksjon i flere år framover.

Mer informasjon om frøproduksjon og konglesanking finnes hos Skogfrøverket ved:
daglig leder Øyvind Meland Edvardsen, tlf.: 995 11 266.
Skogbrukssjef Tor Håvard Sund, tlf.: 78 45 51 23 sto for innsamlinga i Alta..
 
  

Unge rekrutteres til landbruket i Ávjovárri-urfolksergion

Det treårige prosjektet “Jordbruk og vekst i Ávjovárri” runder snart av første prosjektår. Med en målsetting om å styrke landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger har prosjektet i løpet av året hovedsakelig fokusert på utvikling av gårdsbruk og rekruttering til landbruket. Prosjektet legger stor vekt på næringas behov, derfor er aktiviteter og tiltak i prosjektet utarbeidet i samarbeid med gårdbrukerne og forvaltningen i Ávjovárriregionen.

Hesjer på Leirpollen.
Hesjer på Leirpollen. (Foto: Mathea Storihle)

Gjennom året har prosjektet arrangert flere temamøter i hver Ávjovárre-kommunene, for å øke aktiviteten innen det landbruksfaglige miljøet. Eksterne forelesere og rådgivere har fortalt om tema som investering i landbruket, fôring og stell av storfe og småfe og bruk av eksisterende driftsbygninger. Næringen har vært flinke til å stille opp, og møtene har skapt både diskusjon og engasjement.

For å stimulere til økt omsetting av gårder slik at flere som ønsker å starte med jordbruk kan få muligheten, har prosjektet organisert eierskifterådgivning og takst i landbruket. I mars 2014 kom sivilagronom Jon Rannem nordover som i løpet av 4 intensive dager gjennomførte takst og rådgivning på 13 gårder i Ávjovárri, samt et foredrag i Kautokeino. Foredraget “Eierskifte i landbruket“ var rettet mot både kjøper og selger i et eierskifte og ble godt mottatt av forsamlingen.

Som et steg i å utvikle gårdene, har prosjektet satset på driftsplaner til Ávjovárrebøndene. Med driftsplan får man en gjennomgang av gården og tilhørende ressurser. Driftsplan kan være et virkemiddel for å se mulighetene på en gård, se forbedringspotensialet og grunnlag for søknader til støtte for videreutvikling av gården.

Prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri kommer til å jobbe videre med rekruttering til landbruket i neste prosjektår for å vekke landbruksfaglig interesse blant unge i Finnmark.

Kontaktperson:
Mathea Storihle, mathea.storihle@hotmail.com, tlf.: 78 46 04 94 / 920 20 934. 

Kviger og oksen Frode.
Kviger og oksen Frode. (Foto: Mathea Storihle)


  

Tredriverprosjekt i Finnmark – god oppslutning om treseminar i Pasvik

Jakob Trøan, Jan Sotkajærvi og Torgeir Hjalte vurderer Pasviktømmeret.
Jakob Trøan, Roy Hølvold, Jan Sotkajærvi og Torgeir Hjalte vurderer Pasviktømmeret. (Foto: Helge Molvig)

I regi av Finnmark treforum er det satt i gang et prosjekt med formål å få til økt verdiskaping fra skogen i Pasvikdalen. Prosjektet skal kartlegge aktører som ønsker å satse mer på sagbruk og videreforedling av råstoff fra skogen. Samtidig utredes det hva som er aktuelle produkter som kan leveres i markedet lokalt og regionalt. Kirkenes næringshage er engasjert til dette oppdraget og skal levere sin rapport 1. juli i år.

Som et ledd i dette arbeidet ble det holdt et Treseminar i Pasvik 14.-15. mai. Her var det fokus på de mulighetene som pasvikskogen gir, og hvordan vi kan få i gang mer videreforedling herfra. Vi ønsket å presentere de gode historiene om hvordan man har lykkes med sagbrukssatsing andre steder. Jakob Trøan fra Materialbanken deltok i Pasvik og fortalte om hvordan de har klart å skape et marked for malmfuru fra Nord-Østerdalen. De leverer nå kjernevedprodukter fra malmfuru over hele landet. Torgeir Hjalte representerte Sæteråsen sag ved Harstad. Han viste hvordan det går an å selge inn spesialprodukter til byggevarekjedene. Samtidig vektla han viktigheten av å samarbeide og høste erfaring fra andre sagbruk, blant annet gjennom Norsk bygdesagforening.

I dag er det mange små sagbruk i Pasvik. Felles for disse er at kvantumet som sages er beskjedent. Vern av skog og harde hogster har ført til at skogbruket som næring har ligget nede siden midten av nittitallet. Pasvik har et produktivt skogareal på 400 000 daa, der nesten halvparten er yngre skog. I dag er det stort sett tynningshogst som foregår, årlig hogges ca 5000 m3, der virket går til energiflis. Flishogsten er grunnlaget for skogsdrifta i dag, men det er et mål å få til produksjon og salg av bedre betalte sortiment. Finnmarkseiendommen er skogeier på nesten alt areal, og de ønsker å legge forholdene til rette for at private aktører skal drive verdiskaping basert på skogen.  Rett over sommeren blir den nye taksten for Pasvik levert, og vil bli et godt hjelpemiddel til å skape økt aktivitet.

Ut på vidda – lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindrifta

I forhandlingene om reindriftsavtalen ble det enighet om å etablere lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindrifta, der Fylkesmannen i Finnmark har fått ansvaret for et pilotprosjekt. Vi har valgt å kalle prosjektet «Ut på vidda» - for å spille på navnet til ordningen som prosjektet er tuftet på, nemlig Inn på tunet. Der er det gården og aktivitetene på gården som gir meningsfylt arbeid, mestring og utvikling hos deltakeren.

Ellen Marie Winther
Ellen Marie Winther (Foto: Fylkesmannen i Finnmark)

Hele familien er involvert i reindrifta gjennom de to arenaene siidadoallu og báikedoallu. Siidadoallu er arbeidet med flokken. Bàikedoallu omfatter et mangfold av oppgaver som gjøres for å støtte opp om og gjennomføre arbeidet med dyrene. Det er et stort potensiale i å tilpasse aktiviteter og tjenester til aktuelle brukere. På den måten kan de ta del i meningsfylt arbeid og oppleve mestring og utvikling.

Pilotprosjektets mål er å finne ut i hvilken grad man kan benytte seg av Inn på tunets eksisterende rammeverk i forhold til kvalitetssikring, HMS og godkjenningsordning. Kanskje er det spesielle krav til kvalitetssikring som må gjelde særskilt for «Ut på vidda».

«Ut på vidda» kan også sees på som et næringsrettet tiltak som kan gi reindriften mulighet for økt inntjening. En slik ordning kan òg bidra til kunnskap- og kulturformidling til de utenfor drifta. 

Prosjektet skal bestå av to piloter, ett innenfor helse og omsorg og ett innenfor oppvekst og læring. Innholdet i de to prosjektene vil utvikles i samarbeid med en aktuell kommune som kjøper, og reindriftsutøveren som tilbyder. Aktivitetene skal planlegges, utføres og evalueres innen utgangen av oktober 2014.

Prosjektansvarlig er Ellen Marie Winther som er utdannet naturforvalter fra Universitetet i York, og har en mastergrad innen agroøkologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Før hun kom til oss hos Fylkesmannen jobbet hun som lærer, samt med russiske miljøspørsmål.

For mer informasjon om “Ut på vidda”, kontakt Ellen Marie Winther, tlf.: 78 95 05 97.