Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Finnmark 2/2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet nyheter om Finnmark treforum.

Fylkesnytt: Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet nyheter om Finnmark treforum.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Endelig vei til Nervei

Den veiløse bygda Nervei i Tanafjorden har kjempa i 50 år for å få vei. I år starter bygginga av veien, og det er bygdefolket selv som gjør jobben. 

Bygda Nervei er et lite fiskevær i Gamvik kommune. Stedet har rundt 30 innbyggere. Bosetningen har vært mer stabil her enn andre steder i kommunen de siste 30 årene. Hovedtyngden av næringsvirksomheten består i fiske, fiskeoppdrett og jordbruk. Bygda har 3 gårdsbruk i drift. Råvarer/produkter som leveres fra Nervei er blant annet torsk, tørrfisk, kongekrabbe og sau. En veiløsning vil styrke de eksisterende bedriftene og gi nye muligheter for næringsutvikling i bygda. 

Slåttearbeid i Nervei Foto: Nervei Mohair
Slåttearbeid i Nervei Foto: Nervei Mohair
 

Mohairgeiter fra Nervei Foto: Nervei Mohair
Mohairgeiter fra Nervei Foto: Nervei Mohair
 

Atkomst til Nervei skjer i dag med hurtiggående rutebåt som betjener Tanafjorden med anløp på Skjånes, Smalfjord og Laggo. Bygda har ikke veiforbindelse, men det går et delvis opparbeidet kjørespor over fjellet til RV 888 (Nordkynveien) som kan kjøres med  terrengsykler, og med snøscooter vinterstid.

Bygda har kjempet for veiforbindelse i mer enn 50 år. Nervei folket er handlekraftig, og de har etablert eget veilag og vil starte bygging av vei med egne og bevilgede midler sommeren 2008. Tidligere har bygdefolket bygd skole og lærerbolig på eget initiativ! Foreløpig har Fylkeskommunen, Sametinget og Fylkesmannens landbruksavdeling bidratt med midler til veibyggingen. Det gjenstår enda en god del finansiering før veien er fullfinansiert. 

Trenæringa i Finnmark organiserer seg

Skog- og trenæringa i Finnmark etablerte nylig ”Finnmark Treforum”. Forumet skal synliggjøre verdiskapinga fra skogen i Finnmark og bidra til et tettere samarbeid mellom de som driver trenæring i fylket. 

Finnmark er ikke kjent som noe stort skogfylke. Likevel finnes det ca 40 bedrifter innen skogbruk og småskala treforedling. Hittil har det ikke vært noen formell organisering av disse. I Karasjok i mai ble imidlertid dette endret, da man etablerte styret i Finnmark Treforum. Styret representerer et bredt utvalg av skogbruket fra entreprenører til foredlingsbedrifter. Leder ble Bjørn Haldorsen, Alta. På stiftelsesmøtet ble det enighet om å begynne med disse oppgavene:

  1. Lage et ressursregnskap for skognæringa og dermed synliggjøre verdiskapinga fra skogbruket i Finnmark.
  2. Lage en komplett oversikt over næringsaktører innen skog- og trenæring i Finnmark og lage presentasjoner av den enkelte bedrift.
  3. Opprette ei internettside der man utveksler all informasjon om skogbasert næring i fylket.

Tiltaket med å samle trenæringa er en av målsettingene i ”Kystskogmeldinga”. I meldinga har fylkene fra Rogaland til Finnmark laget en handlingsplan for å øke verdiskapinga i regionen. Organisering av skognæringa i hvert enkelt fylke er et av de felles tiltaka som meldinga skisserer. 

 

     

Lessing av tømmer, Pasvik i Finnmark. Foto: Helge Molvig
Lessing av tømmer, Pasvik i Finnmark.
Foto: Helge Molvig

Bønder i Finnmark må få kjøpe jord

Finnmark fylkesting støtter bondeorganisasjonenes krav om at bøndene i fylket må få kjøpe jorda som de i dag leier av Finnmarkseiendommen (FeFo). 

Finnmarkseiendommen som forvalter 95 % av Finnmark fylke, ønsker ikke å selge jord til bønder, men vil leie den ut. Under den forrige grunneieren, Statskog SF, var det mulig å få kjøpt jorda man dyrket. Nå har fylkestinget i Finnmark debattert jordbrukspolitikk og vedtatt at bønder skal gis en mulighet til å kjøpe jorda de dyrker. Dette skal skje i samråd med landbruksmyndighetene. Dette kan føre til at grunneier endrer sitt tidligere vedtak om kun å tilby leie, i og med at 3 av medlemmene i FeFo-styret er oppnevnt av fylkestinget.  

Bøndene har krevd at nasjonal landbrukspolitikk også skal gjelde i Finnmark. Fylkestinget støttet altså dette og vedtok at de som driver gårdsbruk skal ha en mulighet til å eie de arealene som gården er avhengig av. 

Fylkesmannen i Finnmark har tidligere reagert på FeFo sin praksis med å kun tilby leie av jord til bøndene. Fylkesmannen mener at dette er i strid med nasjonal landbrukspolitikk, der man skal legge til rette for å sikre gårdsbruket forutsigbare rammebetingelser og mulighet til å utvikle næring basert på hele gårdens ressurser. Landbruks- og matdepartementet har også engasjert seg i denne saken, noe som altså har gitt resultater på regionalt politisk nivå. 

Ku på beite, Tana videregående skole. Foto: Hans Magnus Sætra
Ku på beite, Tana videregående skole. Foto: Hans Magnus Sætra

Sjølaksefisket i Finnmark - viktig kombinasjonsnæring med potensial

Fiske i havet etter villaks har lange tradisjoner i Finnmark, og inntektene har hatt stor betydning for bosetting og kultur langs kysten. En studie av næringa viser imidlertid at det ligger et stort potensial for å øke verdiskapinga i sjølaksefisket.  

Fylkesmannens landbruksavdeling har finansiert en forstudie av fisket etter havlaks for å se på hvilke muligheter det ligger i å øke inntektene i næringa. Undersøkelsen er gjort ved å intervjue 20 sjølaksefiskere i to kommuner. 

På landsbasis er Finnmark det fylket det fanges desidert mest sjølaks, 190 tonn i 2007. Undersøkelsen viser at motivasjonen for å drive fisket varierer. For mange er glede og økt livskvalitet det viktigste motivet, særlig gjelder dette de eldste fiskerne. For andre igjen er inntekta viktigst. Særlig blant de yngste fiskerne som driver aktivt innen jordbruk og fiske er dette hovedmotivet. 

I gjennomsnitt oppnådde fiskerne en pris på 55 kroner per kilo levert til mottak og for hver enkelt laksefisker varierer årsinntekten fra 25.000 til 165.000 kr. Flere av de profesjonelle fiskerne oppgir at de tjener rundt 100.000 kr og at dette er en avgjørende ekstrainntekt i forhold til ordinært arbeid som bonde eller fisker. Prismessig er det imidlertid lite differensiering mellom atlantisk villaks og oppdrettslaks i markedet. Erfaringer fra andre markeder der Stillehavslaksen dominerer, viser at det er mulig å ta et betydelig pristillegg for villaks i forhold til oppdrettslaks. 

Dagens verdiskaping fra fisket stammer fra levering av fisk til fiskemottak og hotell/restaurant. Kvaliteten på det som omsettes er generelt meget god. Det er i dag større etterspørsel enn tilbud og utfordringen ligger i å få flere leverandører som leverer god kvalitet og ønsket kvantum. 

Sjølaksefisket som reiselivsprodukt er pekt på som det andre området som kan gi økt verdiskaping i næringa, gjerne sammen med annet havfiske. De aktørene som i dag tilbyr dette lar turistene delta i røkting av garn og videreforedling av fangsten. Turoperatørene melder om økende etterspørsel, og at det er et produkt som kan gi betydelig høyere inntekt. Her kan Finnmark tilby et unikt produkt som gir en aktiv opplevelse og innføring i lokal kultur.  

Fylkesmannen vil nå være med å starte et verdiskapingsprosjekt for sjølaksefisket. Fiskerne selv vil være sentrale i dette prosjektet.

Verdens største krabbewok

Varanger King Crab Festival - Polar Spectacle arrangeres for femte gang 2. - 5. oktober 2008. Kongekrabben fra Varanger som opplevelses- og matprodukt er et av hovedfokusene i festivalen. Men under matdelen av arrangementet vies også stor oppmerksomhet til andre lokale matprodukter som lam, rein, rype og urter.

Krabbewok. Foto: Ingjerd Tjelde 
Krabbewok. Foto: Ingjerd Tjelde

Under årets festival blir krabbesafarier, kokkekurs for barn, arktisk smaksverksted, gourmetkvelder, havets festbord, kokkekonkurranse og salgsbutikk for lokale matprodukter noe av det man kan oppleve. I tillegg skal de regionale vinnerne av ”Det norske måltid” kåres under et eget arrangement under festivalen. På torget i Vadsø vil man bl.a. finne salgstorg for lokale matprodukter og ”verdens største krabbewok”.

I årets festival skal mat og kulturopplevelsene kobles enda mer sammen, slik at mesteparten av arrangementene vil inneholde både en kulturell opplevelse og en matopplevelse. De lokale spisestedene følger opp med å servere egne menyer bestående av lokale råvarer.

Festivalen kom som følge av en idé fra næringslivet i Varanger-området, Finnmark Reiseliv, Musikk i Finnmark og Hermetikken Næringshage. Festivalen samarbeider tett med næringsaktører innenfor områdene kultur, reiseliv og mat. Fylkesmannens landbruksavdeling er også en av samarbeidspartnerne til festivalen.

       Unge kokker. Foto: Ingjerd Tjelde
Unge kokker.
Foto: Ingjerd Tjelde

 

Til toppen