Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Finnmark 2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt 1/2006 Finnmark

 
16.01.2006
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark
 

Fylkesmannen i Finnmark ønsker godt nyttår. Vi har lagt bak oss mørketiden, sola er tilbake og det går mot lysere tider. Vinteren hittil har vært usedvanlig mild og fin hos oss, og nå i januar er det fortsatt så som så med skiføret i deler av fylket. I nyhetsbrevet har vi gjort et utvalg av våre aktiviteter på regionalt nivå og ute i kommunene. I Finnmark har vi valgt å sette fokus på hesten gjennom et nytt prosjekt ”Hest som næring”, hva kan vi gjøre for å dreie hesteinteressen mot næringsutvikling. Prosjektet ”Landbruksbygg i arktisk” er gått inn i fase to, og det begynner og komme spennende resultater derfra. Kommunene som førstelinjetjeneste i næringsutvikling, og prosjektet ”Kreative sentra” og ”Arktiske matdager” i Porsanger representerer denne aktiviteten ute i kommuneFinnmark. Fylket er endelig innlemmet i ”SkogNorge” gjennom skogtakseringen som NIJOS har igangsatt i fylket. Fra forvaltningen presenterer vi saksbehandlerhåndboka for regional og kommunal landbruksforvaltning som et veiledningsverktøy for våre mange dyktige landbruksbyråkrater. En ide som sannsynligvis kan brukes i andre fylker. Vi ser fram til et spennende nytt landbruksår i Finnmark.

Landbruksdirektør Øystein Ballari

Hest som næring

Interessen for hest sprer seg med rekordfart over hele landet, også i Finnmark Denne økningen gir muligheter for næringsutvikling basert på hest og tjenester til hestenæringen. Fylkesmannen i Finnmark tar denne utviklingen på alvor, og vil fra 2006 starte et prosjekt som kartlegger, motiverer og synliggjør hestenæringen i fylket, samt styrker kompetansen blant næringsutøverne. Bakgrunn for dette er den økende aktiviteten og interessen for hest i fylket. Vi ser også behovet for økt kompetanse og kvalitetssikring av tjenestene blant de næringsdrivende innenfor hest.

Prosjektet ledes av Tone Aandahl hos Fylkesmannens landbruksavdeling. I styringsgruppen sitter May- Elin Bakken fra Alta (selvstendig næringsdrivende innen hest), Agnete Hansen fra Kirkenes (selvstendig næringsdrivende innen hest) og Laila Johannessen fra Tana Videregående skole. Første aktivitet i prosjektet er å kartlegge antall hester og næringsdrivende med hest i fylket. I januar sendes en spørreundersøkelse ut til alle stalleiere og næringsdrivende innen hest.

Fyller tomme fjøs
Økningen i hestenæringen er interessant for landbrukssektoren, som er preget av vanskelige markedsforhold og sviktende rekruttering innenfor de mer tradisjonelle produksjoner. Rekrutteringsundersøkelser viser at hestehold er en foretrukket driftsform hos en meget betydelig andel av de som står i ferd med å ta over gardsbruk. Dette gjelder i særlig grad unge jenter. Den store interessen for hestefaget innenfor studieretning naturbruk i den videregående skolen underbygger dette ytterligere.

Ridetur i fjæra. Foto: Tone Aandahl
Ridetur i fjæra i Skallelv - Finnmark. Foto: Tone Aandahl FMLA Finnmark

Skogen i Finnmark takseres

Skogen i Finnmark har hittil ikke vært registrert i nasjonal skogstatistikk. Nå er taksringsarbeidet imidlertid i gang, og skal gi en mer nøyaktig informasjon om skogressursene i fylket.

Arbeidet i Finnmark startet sommeren 2005 i Pasvik og man forventer å være ferdig ved årsskiftet 2008/2009. Det er Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) som gjennomfører taksten. NIJOS overvåker hvor mye skog vi har i Norge. Dette gjøres gjennom Landsskogtakseringen, som er et landsomfattende informasjonssystem for nasjonale ressurs- og miljødata i skog. NIJOS har laget statistikk over Norges skoger siden 1919, men det er altså først nå at Finnmark innlemmes i arbeidet og gjør oversikten over Norges skogressurser komplett.

Skogens vekst og utvikling over tid
Takseringen gir informasjon om skogens vekst og utvikling over tid. Dette er informasjon som er nyttig i planleggingen i skogbruket, men kan også brukes i forbindelse med overvåkning av skogskader og eventuelle klimaendringer. Foreløpige tall indikerer at Finnmark har et skogareal på ca 12 500 km 2>. Det betyr at 1/4 av fylkets totale areal er skogkledd.

Kartet viser hvilke deler av fylket som har skog (grønn farge), og hvor man foreløpig har registrert den produktive skog (mørke grønn farge).

Kjerneboring av furu. Foto: Helge Molvig
Kjerneboring av furu i Anarjohka - Karasjok. Foto: Helge Molvig

Kart over Finnmark
Kart over anslått skogkledd areal i Finnmark (lysegrønt) og anslått produktiv skog (mørkegrønn)

Opphav: Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging

Kreative sentre

”Kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling” er et 2-årig nasjonalt pilotprosjekt initiert av Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Innovasjon Norge.

Finnmark deltar i det nasjonale pilotprosjektet gjennom fire Kreative sentre. Holmfjell Kreative senter (Tana), Gamvik Kreative senter (Gamvik), KOS Kreative senter (Porsanger) og Kunes Kreative senter (Lebesby) er nå etablert og godt i gang med å skape nye arbeidsplasser og aktivitet i sine bygder. Partnerskapet for prosjektet i Finnmark består av Innovasjon Norge Finnmark, Finnmark Fylkeskommune og Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark. FMLA leder prosjektet.

Ildsjelprogrammet
Ideen bak etableringen av Kreative sentre på bygdene ble skapt gjennom "Ildsjelprogrammet", der man så behovet og nødvendigheten av å skape et nettverk rundt ildsjelene. Tanken er at små bedrifter/gründere etablerer seg på samme sted og gjennom samarbeid skaper en større mulighet for suksess. Forskjellen mellom dette og andre ”næringshager” er at dette foregår i små, avsidesliggende bygder, og at ideen og oppbyggingen drives på initiativ av bygdelag. I tillegg kommer den sosiale biten, da det Kreative sentret skal være en samlingsplass for bygda, gamle som unge.

Prosjektleder deltar i hvert Kreative senter sammen med partnerskapet på nasjonale samlinger i regi av Innovasjon Norge. Målet med disse samlingene er blant annet økt kompetanse innen prosjektledelse og entreprenørskap. På regionalt nivå arrangerer partnerskapet også kompetansehevende samlinger. Noen av temaene som har vært tatt opp er etablering/entreprenørskap, kultur og næring, reiseliv og prosjektstyring.

Stor aktivitet
Fra de Kreative sentrene startet opp i mars 2005 har de allerede bidratt til å skape mye aktivitet. Bygdene har fått et samlingssted, både til sosiale arrangementer og næringsaktivitet. Noe av aktiviteten som er kommet som følge av etableringen av Kreative sentre er ungdomskafé, oppstart av nærbutikk, arbeidsplasser innen reiseliv, fiskeri, data, regnskap og diverse handverk for å nevne noe.

Målet er at de Kreative sentrene skal være fullt oppegående og kunne drives videre av seg selv når prosjektet avsluttes i desember 2006.

Stengfiske i Tana. Foto: FMLA FinnmarkStengfiske etter laks - Tana. Foto: FMLA Finnmark

Landbruksbygg i Arktis

FoU-prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannens landbruksavdelinger i Finnmark, Troms og Nordland og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) ved institutt for matematiske realfag og teknikk (IMT). 10 utradisjonelle landbruksbygg føres opp i Nord-Norge som skal gi fagmiljø og forskere ny kunnskap. Målsetningen i prosjektet er å finne frem til billigere og bedre bygninger. De foreløpige resultatene er svært oppløftene. Det viser seg at kyrne trives og produserer mer næringsrik melk i kaldfjøsene som igjen gir økt lønnsomhet for bonden.

Arkitiske matdager 8.-11. februar 2006

Arktiske Matdager 2006 arrangeres i Lakselv i tiden 8.-11. februar. Arrangementet er et kulturtiltak hvor vi skal kombinere matopplevelser med et kulturhistorisk perspektiv. Vi vil øke kunnskap om, og formidle sjøsamiske og kvenske mattradisjoner. Vi har fått en avtale med TV-kokken Frode Aga som får ansvar for meny og tilberedning. Planlegging og tilberedning vil bli gjort i nært samarbeid med Finnmark Kokkemesterlaug med Torstein Johansen i spissen. Buffeten vil ha med både varme og kalde retter, råvarer fra fisk, skalldyr, kjøtt, bær og frukter fra region.

Lokale råvarer
Den røde tråden i arrangementet er bruk av lokale råvarer i tradisjonsmat og i det moderne kjøkken. Målet er at standarden heves på det som serveres til turister og lokalbefolkning. Mer bevisst holdning til høy kvalitet på de lokale råvarer, er med på å skape et grunnlag for foredling lokalt og leveranse lokalt og nasjonalt. I dag er det satt i gang litt salg gjennom lokale gårdbrukere og hoteller. Vi skal med Arktiske Matdager 2006 jobbe for å til langsiktig avtaler mellom lokale leverandører innen jordbruk, reindrift og fiske og hoteller/restauranter og etter hvert også et distribusjonsnett mot forbruker.

Matlavvo for barn
Nytt av i år er barnas matlavvo. Målgruppen er ungdommer og matlavvoen skal ha en kulturformidling av sjøsamiske og kvenske tradisjoner i skolemat og festmat for barn og unge. Vi skal ha servering av ”nye lunsj/middagsretter” av lokale råvarer og skal servere dem fra en lavvo på torget i Lakselv. I tillegg til at det vil bli Arktiske Matdager 2006 på Lakselv Videregående skole, med servering av alternativ lunsjretter med basis i lokale råvarer.

Høydepunktet med Arktiske matdager 2006, er en festaften – ”en smak av Porsanger” som blir på Lakselv Hotell fredag og lørdag. Vi skal som tidligere ha med oss en ”gjestekokk”. I år er vi så heldig at

Arrangør av Arktiske Matdager 2006 er Odd-Jarle Johansen - Lakselv Hotell, Margit Mathisen – Rydningen Gård, Marit Reiersen - Porsanger Museum og Elbjørg Karlstrøm - Arctic Active.

Saksbehandlerbok for landbruksforvaltningen

Fylkesmannens landbruksavdeling har laget en saksbehandlerhåndbok til bruk for ansatte innen landbruksforvaltning på kommunalt og på regionalt nivå. Håndboka skal gjøre det lettere å behandle søknader i landbruket.

Målet med håndboka er å klargjøre hvilke opplysninger og hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å kunne behandle søknader og utbetale tilskudd på en kvalitativt god måte. Også med tanke på de rettigheter søker har og de krav søker kan stille til oss.

Håndboka gir en oversikt over hver av tilskuddsordningene som forvaltes i fylket. Til hver ordning er det laget et skjema som beskriver kommunens og landbruksavdelinga sin oppgave i forhold til tilskuddet.

Blant annet fremgår det av skjemaet om det finnes:

  • eget søknadsskjema til ordninga
  • hvor søknaden skal sendes
  • søknadsfrist
  • hvem som er vedtaksmyndighet
  • klageinstans
  • hvem som kan gi dispensasjon
  • hvilken dokumentasjon som kreves av søker/kommunen før utbetaling kan skje
  • hvilke saksbehandlingssystem som skal brukes
  • forskrifttype, hjemmel etc

I tillegg til skjemaene inneholder den også forslag på forskjellige brev, hvordan en kan sette opp kostnadsoverslag, nyttige linker, litt om jord- og konsesjonslovsaker, forvaltnings- og offenlighetsloven.

Villsau fra Nesseby. Foto: FM Finnmark
Villsau fra Nessby. Foto: FMLA i Finnmark.

Til toppen