Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Finnmark 2/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Finmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet nytt om gårdskartprosessen i Finnmark, som er godt i gang. I løpet av 2011 regner Fylkesmannen med at alle kommunene vil ha kvalitetssikrede gårdskart tilgjengelig.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Finmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet nytt om gårdskartprosessen i Finnmark, som er godt i gang. I løpet av 2011 regner Fylkesmannen med at alle kommunene vil ha kvalitetssikrede gårdskart tilgjengelig.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Skognæringa i Finnmark samlet seg i Pasvik

Finnmark treforum er et skognæringsforum som jobber for å utvikle skog- og trenæringa i fylket. I alt 20 aktører fra hele fylket var nylig på fagsamling i Pasvik. Tema for dagene var bedre utnyttelse av furutømmeret, tynning og besøk hos noen av trebedriftene i Pasvik. 

Finnmark har relativt lite tilgjengelig gammel furuskog. Derfor er det viktig at man kan utnytte tømmeret til produkter som gir best mulig verdiskaping. På fagsamlinga i Pasvik var Jakob Trøan fra Materialbanken AS, for å lære oss hvordan vi kunne få mer ut av tømmerstokken. Skogen i Finnmark har høy andel kjerneved eller malme som det også heter. Dette er ferdig impregnert virke fra naturen som vi bør utnytte til kledning der det stilles høye krav til holdbarhet.  Et marked for slikt spesialvirke er til rehabilitering av kulturminner. Men også nybygg kan være aktuelle som for eksempel Øst-samisk mueseum i Neiden, der kledninga er i ubehandla malmfuru.

     Tynningsvirke fra Pasvik
Tynningsvirke fra Pasvik. Foto: Helge Molvig

Om skogaktiviteten i Finnmark
Finnmark har i alt ca 60 bedrifter innen skog og tre, som spenner fra entreprenører til småskala sagbruk og vedprodusenter. Avvirkninga i fylket skjer nå hovedsakelig ved maskinell tynning i furu. Det er om lag 150 000 daa barskog i fylket som kan tynnes i kommunene Alta, Karasjok og Sør-Varanger med lette driftsforhold og god vegdekning. Tynningsvirket flises til bioenergi, men noe går også til sagbruk. I år vil det bli tatt ut ca 10 000 m3 i tynning. Det er Finnmarkseiendommen som eier 95 prosent av skogen i fylket.  

Øst-samisk museum i Neidenkledning av malmfuru
Øst-samisk museum i Neidenkledning av malmfuru. Foto: Helge Molvig. 

Gårdskartprosessen i Finnmark godt i gang

Gårdskartprosessen(GKP) vil nå sitt høydepunkt i Finnmark i løpet av 2010, og kommunene vil ha kvalitetssikrede gårdskart i løpet av 2011.

Grunnlaget i Finnmark
Som kjent er GKP avhengig av aktivitet innen GEOVEKST samarbeidet, og tilstrekkelig flyfoto dekning. Finnmark fylke har kun 73 000 innbyggere fordelt på 48 000 km2. Dette gir noen utfordringer innen GEOVEKST arbeidet, da prosjektene er flekkvis og dekker små områder. Store kommuner arealmessig, men små budsjettmessig er ikke et optimalt grunnlag for store kartleggingsprosjekter.

Status GKP
Alle kommuner har fått periodisk ajourholdt AR5 fra Skog og Landskap. Og nesten alle kommuner har fått gårdskart og 1. gangs jordregister. Fire kommuner venter på gårdskart fra Skog og Landskap. De vil komme i løpet av 2010. Tre kommuner har gjennomført prosessen. To kommuner har frist i 2010, for å bli ferdig.

Kurs
Det er gjennomført tre kursmoduler i regi av Skog og Landskap og Fylkesmannens landbruksavdeling i 2010. Alle modulene var samlet i et kurs, i Lakselv, 9. til 10. juni. Kurset var lagt opp slik at både teknisk- og landbruksetaten skulle delta sammen. Første dag gikk til introduksjon og feltbefaring. Andre dag var gruppa samlet inne for praktisk gruppearbeid med eget kartprogram. Et vel gjennomført kurs hvor 7 kommuner var representert. Erfaringer fra kommuner som har gjennomført GKP, er at kurs innen temaet er essensielt, for å få gjennomført prosessen.

Kommuner på kartkurs
Kommuner på kartkurs. Foto: Tom Andreas Hætta. 
 

Bygdeutviklingsplan blir nettside

Fylkesmannen i Finnmark går nye veier for å gjøre byråkratiske planer mer tigjengelig for folk flest. Landbruksavdelingen er i gang med et prosjekt med å finne frem til et fleksibelt og attraktivt nettsted til den nye bygde- og næringsutviklingsplanen.

Prosessen startet allerede i 2009 der alle aktører i og på kanten av landbruksnæringen var invitert til kreative dager. Målet med samlingen var å finne ideer til ”Hvordan skape vekst på bygdene i Finnmark” Prosessen var ledet av Ideastronautene.  Det er disse ideene som danner rammen for fremtidige satsninger og utvikling av landbruket i Finnmark.

Nettstedet skal serve bygdene og gi ideer, veilede og gi ut informasjon om muligheter. Samtidig skal det reflektere landbruket i regionen, vise muligheter og vise gode tiltak.

Nettsida vil være klar våren 2011. 

Kontaktperson: Stina Nordbak tlf: 78 95 05 74
 

Vakker i blomst, men likevel et ugress

Hundekjeks har blitt en ugrasversting, spesielt i kyst-Norge. Enkelte bygder er dekt i hvitt i blomstringstida, med redusert fôrkvalitet og endret kulturlandskap som resultat. Et nytt forskningsprosjekt skal gi mer kunnskap for å sette i verk mer effektive og samordna tiltak.

Tilbakemeldingen er at hundekjeksen irriterer og engasjerer folk i bygdene. ”Det å finne frem til effektive kontrolltiltak er god bygdeutvikling fordi hundekjeksen er en problemart for vårt historiske kulturlandskap” - sier Stina Nordbak, rådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark.

”Både bønder, offentlig forvaltningsapparat og rådgivere står i dag uten tilstrekkelige kunnskaper til å takle problemet med hundekjeks på en miljømessig forsvarlig måte. For at det skal skje er det avgjørende å få bedre grunnleggende biologisk kunnskap om denne arten”, sier forskningssjef og prosjektansvarlig Espen Haugland fra Bioforsk.

Fylkesmannen i Finnmark har engasjert seg i Bioforskprosjektet; ”Hvordan kontrollere hundekjeks - biologiske tiltak og fellestiltak i samfunnet”. Samtidig representerer landbruksavdelingene hos fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark en referansegruppe for prosjektet. Fylkesmannen håper at man kommer frem til gode tiltak som kontrollerer veksten av hundekjeks, og at man finner metoder som hindrer spredning av planten i Finnmarks kulturlandskap.

Hundekjeks
Hundekjeks. Foto: Espen Haugland.
 

Positivt samarbeidsmøte i Arkhangelsk 

Fylkesmannen i Finnmark har fra i år fått koordineringsansvaret for prosjektsamarbeid på landbruksområdet i nordområdene. Som en oppstart på dette arbeidet har landbruksavdelingen besøkt myndigheter, forsknings- og skolemiljø og ulike landbruksforetak i Arkhangelsk fylke. Regjeringen legger stor vekt på samarbeid i nordområdene og i fra strategien (lagt frem i november 2006) heter det bl.a. dette om landbruket: ”En videreutvikling av landbruket i arktiske strøk med utnytting av regionale fortrinn, vil styrke matproduksjon og verdiskaping og også legge grunnlag for nyskaping og større mangfold.”

Det var et interessant og variert program som ble gjennomført i Arkhangelskområdet  den 16.-17. juni i. Et overblikk av landbruket i de to regionene ble presentert og forskjellene mellom landene er store, bl.a. innen strukturen av landbruksforetakene.  Samtidig er det fellespunkter på en rekke områder som kan være interessante og følge opp fremover. Innen plantedyrking er det en del sammenfallende utfordringer knyttet til de klimatiske forholdene i Nordvest-Russland og Nord-Norge. Både på russisk og norsk side er utfordringene knyttet til rekruttering til landbruket en felles problemstilling. I Arkhangelsk har de store mengder bær og dette kan være et interessant tema i forhold til samarbeid med norske produsenter. Samarbeid mellom landbruksskoler på begge sider har pågått i flere år og dette er noe Arkhangelsk Agrarian College ønsker og arbeide videre med. Også innen landbruksforskning er det flere ulike tema som kan være naturlige å samarbeide om fremover.

Neste møte planlegges nå i september under den store kultur- og handelsmessa ”Margaritinskaya Fair”.

Kontaktpersoner: landbruksdirektør Torhild Gjølme, tlf: 78 95 05 94 og senioringeniør Nedzad Zdralovic, tlf: 78 95 05 83.

Representanter for landbruksmyndighetene i Arkhangelsk fylke og hos Fylkesmannen i Finnmark.
Representanter for landbruksmyndighetene i Arkhangelsk fylke og hos Fylkesmannen i Finnmark. Foto: Hans Magnus Sætra