Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Finnmark 2/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om Bugøyfjord Vel i Sør-Varanger som har fått kulturlandskapsprisen for 2011.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

Kulturlandskapspris til Bugøyfjord Vel

Bugøyfjord Vel i Sør-Varanger har fått kulturlandskapsprisen for 2011. Den besto av en sjekk på 10 000 kr som de fikk for arbeidet de har gjort med landskap og hus i bygda gjennom flere år. Det startet med en gruppe grunneiere som ville gjøre noe med eiendommene sine som var preget av gjengroing etter at jordbruket var lagt ned. 

I tillegg til at bygdelaget har gjennomført rydding av jorder, kratt, nedfalte gjerder og søppel har de også levert et meget grundig arbeid i forhold til både forprosjektet og sluttrapporter. Arbeidet står som et godt eksempel til andre lag og foreninger som ønsker å gjøre noe lignende i sine bygder. Bygdelaget er også preget av en god dugnadsånd og stort engasjement, som gjør at vi mener de har gjort seg vel fortjent til årets kulturlandskapspris.

Allerede i 2005 søkte bygdelaget midler til et forprosjekt som skulle kartlegge bygdas historie, kulturminner og verdier, og sette søkelys på aktuelle tiltak for å stoppe gjengroingen i bygda. Bygdelaget laget oversikt over eiendommer og hvilke tiltak hver enkelt eiendom trengte som f.eks rydding av skog, fjerne ildtuer, rydde gamle gjerder eller vedlikehold av bygninger. Det ble også laget oversikt over kulturminner som tufter og spesielle historiske steder, og soner for biologisk mangfold. 

    

Vandring langs Tanaelvas kulturlandskap.

Vandring langs Tanaelvas kulturlandskap. (Foto: Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark)

 

Bugøyfjord vel mottar kulturlandskapsprisen 2011

Bugøyfjord vel mottar kulturlandskapsprisen 2011 (Foto: Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark)
   

Traineeprogrammet er i gang

Fem kommende melkebønder er klare for pilotprosjektet ”Trainee i landbruket”. 17. september var deltakerne samlet til oppstartmøte på Levajok Fjellstue, og de siste detaljene kom på plass.

- Vi håper ei slik ordning kan bidra til økt rekruttering og generasjonsskifte i næringen, sier leder i Finnmark Bondelag Fred Johnsen. Han og sønnen Frans Alfred er med i prosjektet sammen med fire andre gårder i Finnmark.

Prosjektet er grundig utredet, og de unge bøndene får et godt tilpasset og allsidig studieløp. 

Tana videregående skole skal stå for en nettbasert agronomutdanning over tre år. Parallelt tilbyr Innovasjon Norge opplæring i bedriftsledelse, entreprenørskap og innovasjon sammen med en mentor. I tillegg til praksis på egen gård, skal kandidatene ut og hospitere på andre bruk for å hente ny kunnskap hjem.

Programmet er et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Innovasjon Norge og melkebønder i Finnmark. Programleder er Fylkesmannen i Finnmark.

Mer informasjon hos Fylkesmannen i Finnmark ved rådgiver Åse Vøllestad, tlf 78 95 05 72.

Deltakere og tilretteleggere av traineeordningen på møte i Levajok

Deltakere og tilretteleggere av traineeordningen på møte i Levajok. (Foto: Karl Even Paulsen)
  

”Nå skal vi vandra isaman ute,
der blomar i graset står”

Det var akkurat det tre byråkrater fra fylkesmannens landbruksavdeling gjorde tidlig i august. Vi vandret i kulturlandskapet i bygdene i Finnmark.

Målet med vår rundreise i Finnmark var å få en oversikt, kartlegge tilstand og aktiviteter i kulturlandskapene. Det fikk vi anledning til i kommunene; Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino. I disse kommunene hadde vi kontakt med grunneierne, kommunen og kulturlandskapspleierne. Vi ønsker å takke alle som stilte opp for oss. En rapport er under arbeid.

Eng av prestekrager

Eng av prestekrager. (Foto: Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark)

Det er bare å innrømme med en gang: Finnmark er et vakkert fylke med et variert kulturlandskap. Menneskene vi møtte i kulturlandskapet var tydelige stolte av sine nære landskap. Historien var viktig for mange og de pleide sitt kulturlandskap av kjærlighet og omtanke til forfedrenes innsats. Landskapene og bygningene vitnet om et mangfold av arbeid som skulle til for å brødfø familien. Tre kulturer har møtepunkt i Finnmark. Finsk, norsk og samisk tradisjon finnes i samme bygder, og sporene deres er synlige i landskapet.

Konklusjonen på vår reise er at mange steder er kulturlandskapet utsatt for gjengroing. Spesielt gjelder det areal som ligger et stykke unna aktive gårdsbruk. Kommunene og bøndene kom med gode innspill til hvilke områder som bør prioriteres å skjøtte. Flere av de mest artsrike og verdifulle slåtteengene er små, utilgjengelige og ligger langt fra aktive gårdsbruk. Disse er tids- og arbeidskrevende å holde i hevd. Tross dette ser vi at mange gårdbrukere og andre kulturlandskapspleiere gjør en god innsats likevel, fordi de er stolt av bygda. De ønsker ”Og kjenna at vi er i slekt med jorda, med vinden og kvite sky, og vita at vi skal vera isaman like til morgengry, like til morgengry.

Utdrag fra sangen: VI SKAL IKKJE SOVA BORT SUMARNATTA
(Aslaug Låstad Lygre / Geirr Tveitt)
 

Ingen slått, uten en skarp ljå

I dagene 5.-7. august var det slåttedager i Sandøybotn på Sørøya i Hammerfest kommune. Dagene skulle gi folk kunnskap og erfaring om slått med ljå og tohjulstraktor. Dette er metoder som fortsatt er i bruk deler av fylket, og som er viktig å opprettholde.

På Sørøya besøkte vi Norges fjerde nordligste bonde, Einar Røe på Gammelhjem gård. Han er aktiv på mange felt både som sauebonde, driver av Sørøya Gjestestue, postbud, bussjåfør og bartender for å nevne noe.

Fredag kveld lyttet vi til historier knyttet til slåttetradisjoner og om Sørøya. Roar Haug fra Finnmark Landbruksrådgiving fortalte historien til Sørøya sett med landbrukets øyne. Hans Petter Evensen, forsker på slåttetradisjon i Norge, bidro med kunnskapsrike fortellinger og Einar Røe presenterte historien til Gammelhjem gård.

Lørdag og søndag fikk Hans Petter Evensen, slåttekar hyrt inn av Fylkesmannen, utfolde seg med sin kunnskap. Han lærte deltakerne å sette opp hesjer, slåtteteknikker med ljå og sliping av ljåen. Til sammen ble det satt opp tre hesjer på ca 10 meters lengde med fire drag.

    

Sliping av ljå.

Sliping av ljå. (Foto: Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark)

Slåttedager på Sørøya var igangsatt etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling. 10 personer deltok på slåttedagene. Landbruksavdelingen vil framover ha årlige slåttedager i bygdene i Finnmark for å bygge opp kunnskap og kompetanse om skjøtsel av kulturlandskapet. Ta gjerne kontakt med landbruksavdelingen eller kommunen hvis du er interessert i å ha slåttedager hos deg.

Slåttedag i Sandøybotn på Sørøya.

Slåttedag i Sandøybotn på Sørøya. (Foto: Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark)

Til toppen