For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2024 til 2025 til 4,8 prosent. Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 5,1 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,8 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien er trukket opp av sammensetningseffekter og høy vekst i uregelmessige tillegg i Industrioverenskomsten Verksted.

Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 er foreløpig beregnet til 4,4 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 4,5 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,3 prosent i helseforetakene, 4,8 prosent for ansatte i staten og 4,6 prosent for ansatte i kommunene.

Lønnsoverhenget til 2026 er foreløpig beregnet til 1,4 prosent for industriarbeidere, 1,6 prosent for industrifunksjonærer og 1,5 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,9 til 1,7 prosent.

Utvalget anslår nå konsumprisveksten fra 2025 til 2026 til 3,0 prosent, mens prisveksten var 3,1 prosent året før. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 11. mars.

For alle lønnstakere viser foreløpige tall for påløpt årslønn fra Statistisk sentralbyrå at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2024 til 2025 var 5,0 prosent. Lønnstakere med slik lønnsvekst, har fått en økning i reallønn på 1,9 prosent fra 2024 til 2025. Reallønnsveksten etter skatt innen de store forhandlingsområdene var fra 1,4 til 1,9 prosent.  

Fra 2020 har kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns økt, slik at lønnsforskjellen har blitt mindre, for både heltid og per årsverk der deltid er med. Målt ved medianen, der lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er mindre, var utviklingen fram mot 2024 stabil. Det siste året, fra 2024 til 2025, har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt.

Fra november 2024 til november 2025 økte gjennomsnittslønnen for administrerende direktører både i privat sektor i alt, og i industrien med 5,9 prosent. For ledere i offentlig forvalting økte gjennomsnittslønnen med 5,0 prosent. I samme periode økte gjennomsnittslønnen for alle heltidsansatte med 4,7 prosent.

Ulikhet i inntekt etter skatt i den yrkesaktive befolkningen var om lag uendret fra 2023 til 2024. Sett over en 30-års periode er det en tendens til at inntektsulikheten øker for den yrkesaktive befolkningen, mens ulikheten reduseres i gruppen av pensjonister/trygdede. Inntektsforskjellene i Norge er mindre enn i de fleste andre europeiske land.

Lønnsdannelsen i Norge følger frontfagsmodellen. Modellen, med høy grad av koordinering i lønnsdannelsen, bidrar til å opprettholde en relativt stabil fordeling av verdiskapingen i frontfaget mellom arbeid og kapital over tid, at brede grupper får en likeartet lønnsutvikling over tid, og til en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor og dermed langsiktig balanse i utenriksøkonomien. Modellen bygger på at en representativ del av konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler om lønn først og at utfallet derfra fungerer som en norm for lønnsveksten i de forhandlingsområdene som følger etter. Det er lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet som skal være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. Fra og med 2014 har det gjennomgående vært små avvik mellom frontfagsrammen og den faktiske årslønnsveksten i industrien, og lønnsveksten i perioden sett under ett har vært relativt lik på tvers av brede grupper.

Lønnskostnadenes andel av faktorinntektene er en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten og for fordelingen av verdiskapingen. Lønnskostnadsandelen i industrien varierer som følge av konjunkturbevegelser, men har likevel vært rimelig stabil over tid. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2025 74,7 prosent, 1,9 prosentpoeng lavere enn i 2024. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste 20 årene vært rundt 79 prosent, mens gjennomsnittet for alle årene fra og med 1970 har vært 81 prosent.

Relative arbeidskraftkostnader per time mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne i målt i felles valuta gikk opp med 1,6 prosent i 2025, ifølge foreløpig statistikk. Veksten i arbeidskraftkostnader per time i norsk industri var høyere enn i industrien hos handelspartnerne, mens en svekkelse av kronen trakk i motsatt retning. OECDs anslag vektet med handelspartneraggregatet TBU benytter innebærer en vekst i lønnskostnadene per sysselsatt hos våre handelspartnere på 4,2 prosent i 2025 og 3,3 prosent i 2026. 

Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet vokste BNP Fastlands-Norge med 1,8 prosent fra 2024 til 2025, målt i faste priser. Økt privat konsum og fastlandseksport, samt høye investeringer på norsk sokkel bidro til veksten. Boliginvesteringene falt videre som årsgjennomsnitt, men økte gjennom de tre siste kvartalene i fjor. Offentlig etterspørsel innen forsvar økte kraftig, men etterspørselen fra sivil offentlig forvaltning vokste nesten ikke. Antall sysselsatte steg med 0,7 prosent, mens utførte timeverk vokste 0,5 prosent. Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledigheten fra 4,0 i 2024 til 4,5 prosent i 2025. I den samme perioden endret antall registrerte helt ledige seg lite, fra 2,0 til 2,1 prosent.

Oljepengebruken over statsbudsjettet har økt de siste årene, og har isolert sett bidratt til høyere økonomisk aktivitet i 2025. Styringsrenten har virket nedkjølende på norsk økonomi de siste årene. Den lå stabilt på 4,5 prosent gjennom 2024 og ble redusert med 0,5 prosentpoeng i løpet av 2025. Beregninger i Nasjonalbudsjettet i fjor høst indikerte at innretningen av finanspolitikken i 2024-2026 vil virke ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i 2026.

Utvalget viser til rapportens gjennomgang av de siste anslagene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som alle innebærer en videre vekst i norsk økonomi i år, og om lag uendret arbeidsledighet.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Geir Axelsen, Statistisk sentralbyrå, tlf.+47 976 36 282 eller e-post: geir.axelsen@ssb.no.

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2024 og 2025 og lønnsoverheng til 2026 i noen forhandlingsområder

 

Lønnsvekst i prosent
fra året før

Anslått lønnsoverheng til 2026, prosent1
 

2024

20251

NHO-bedrifter i industrien i alt

5,2

5,17

1,5

 - Industriarbeidere

5,7

5,08

1,4

 - Industrifunksjonærer

4,7

4,89

1,6

Virke-bedrifter i varehandel

5,12

4,42

1,2

Statsansatte

5,44

4,85

1,7

Kommuneansatte

5,4

4,66

1,1

Spekter-bedrifter utenom helseforetakene

5,3

4,5

1,1

Helseforetakene

5,63

4,3

0,9

1 Foreløpig beregning.

2 Økte bonusutbetalinger og økte uregelmessige tillegg trakk lønnsveksten opp hhv 0,2 prosentpoeng og 0,1 prosentpoeng i 2024, mens endret sammensetning fra engroshandel til detaljhandel trekker ned med 0,1 prosentpoeng. Utvalget vil oppdatere med tall for 2025 i mars-rapporten..

3 Sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning (økt andel legeårsverk) bidrar med økt lønnsvekst på 0,2 prosent.

4  Uten streik ville veksten vært 0,2 prosentpoeng høyere. Årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret var på 4,9 prosent

5 Veksten i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2025.

6 Sammetningseffekter trakk opp lønnsveksten i kommunesektoren mer enn tidligere år, se boks 1.1. i foreløpig rapport.

7 Lønnsveksten i industrien er trukket opp av sammensetningseffekter og høy vekst i uregelmessige tillegg i Industrioverenskomsten Verksted. Dersom man kontrollerer for sammensetningseffekter basert på årsverk og andel årsverk for industriarbeidere og funksjonærer reduseres veksten i industrien samlet med 0,4 prosentpoeng.

8 Endringer i sammensetningen av tariffavtaleområdene trekker veksten opp med 0,2 prosentpoeng. Høyere uregelmessige trekker lønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng, mens bonus trekker opp med 0,1.

9 Endringer i sammensetningen av næringsgruppene trekker veksten opp med 0,2 prosentpoeng. Økte utbetalinger av bonus trekker opp 0,3 prosentpoeng.