Nye regler om innskuddsgaranti og håndtering av banker i krise

Finansdepartementet har i dag lagt frem forslag til nye lovregler om innskuddsgaranti og håndtering av kriser og andre økonomiske vansker i banker. De foreslåtte lovreglene vil gjennomføre EUs innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektiv.

– Lovforslaget innebærer at den norske innskuddsgarantien videreføres og styrkes. Det gir trygghet for innskyterne, og er viktig for tilliten til bankene. Forslaget innebærer også innføring av et bredt sett av nye regler for å forhindre og håndtere kriser i banker, i samsvar med EUs regler. Det vil bidra til lavere risiko i banksektoren, og kan over tid spare norsk økonomi og det offentlige for store kostnader, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Innskuddsgarantiordningen
Den norske innskuddsgarantiordningen er en viktig del av vår finansregulering. For å gjennomføre EUs reviderte innskuddsgarantidirektiv fra 2014 foreslår Finansdepartementet enkelte endringer i lovreglene om innskuddsgarantien. Det mest vesentlige forslaget er å innføre ubegrenset garanti for visse typer av innskudd i inntil 12 måneder, blant annet for innskudd knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og erstatninger. Den generelle innskuddsgarantien på to millioner kroner per innskyter per bank foreslås videreført. Regjeringen arbeider fremdeles overfor EU med sikte på å kunne videreføre dette garantinivået ved innlemmelsen av det reviderte innskuddsgarantidirektivet i EØS-avtalen.

Regler om håndtering av kriser i banker
På bakgrunn av erfaringene fra den internasjonale finanskrisen ble det i 2014 vedtatt et krisehåndteringsdirektiv i EU. Formålet med de nye reglene er å legge til rette for at myndighetene kan forebygge og håndtere økonomiske problemer i banksektoren på en måte som verner om finansiell stabilitet, kundeinnskudd og offentlige midler. Lovforslaget gjennomfører EUs regler på området. Det innebærer blant annet at det skal utarbeides planer for gjenoppretting og krisehåndtering av den enkelte bank, og at Finanstilsynet får nye virkemidler for å gripe inn tidlig overfor banker som har eller kan få økonomiske problemer.

Dersom en bank skulle bli rammet av en alvorlig krise, skal departementet etter lovforslaget bestemme om virksomheten skal avvikles eller søkes videreført ved hjelp av såkalte krisetiltak. Finanstilsynet skal i tilfelle velge krisetiltak, oppnevne et administrasjonsstyre og ellers treffe de vedtak som trengs for å håndtere krisen i banken. Blant de foreslåtte krisetiltakene er intern oppkapitalisering («bail-in») den vesentligste endringen sammenlignet med gjeldende rett. En intern oppkapitalisering innebærer at deler av den kriserammede bankens gjeld konverteres til egenkapital, slik at tapene dekkes og soliditeten styrkes nok til at virksomheten kan videreføres.

– Det foreslåtte regelverket bygger på mange av de samme prinsippene som dagens norske regler. De nye reglene vil redusere risikoen for kriser, og bidra til mer forutsigbare og ordnede løsninger dersom kriser likevel skulle oppstå, sier finansminister Siv Jensen.

Nye innskuddsgaranti- og krisetiltaksfond
Norge har i dag et av de best kapitaliserte banksikringsfondene i Europa. Fondet utgjorde om lag 32,5 milliarder kroner ved utgangen av 2016. I tråd med EU-direktivene foreslår Finansdepartementet å overføre disse midlene til to nye fond som skal finansiere innskuddsgarantien og krisetiltak. Det foreslås å videreføre krav om årlige innbetalinger fra bankene til fondene. Innbetalingene vil øke noe sammenlignet med i dag, men vil likevel være om lag på nivå med innbetalingene i 2010 relativt til størrelsen på den norske banksektoren. Fortsatt oppbygging av innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondet er viktig for å kunne håndtere eventuelle problemer i banksektoren på en hensiktsmessig måte, og dermed sikre garanterte innskudd. Innbetalingene til de nye fondene vil bli sterkere differensiert etter risiko, blant annet slik at de mest risikable bankene må betale en større andel.

Organisering av Bankenes sikringsfond
Finansdepartementet foreslår at Bankenes sikringsfond fortsatt skal administrere den norske innskuddsgarantiordningen, og i tillegg forvalte midlene i innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet. Det foreslås også at Bankenes sikringsfond skal kunne bistå Finanstilsynet i utførelsen av nye oppgaver som kommer med det foreslåtte regelverket. Ettersom det legges opp til at Bankenes sikringsfond skal få flere oppgaver og mer ansvar, foreslås det å regulere virksomheten i en egen lov om Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfonds styre skal etter forslaget oppnevnes av departementet, og ikke av bankene som i dag.

Bakgrunn
Departementets lovforslag bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2016: 23. Utredningen var på høring fra oktober 2016 til januar 2017. Departementet har i hovedsak fulgt opp anbefalingene i utredningen, men har generelt foreslått lovregler som mer direkte følger systematikken i EU-direktivene. Departementet har også foreslått en annen fordeling av eksisterende fondsmidler enn det utredningen anbefalte.

Les mer i Prop. 159 L (2016–2017)

English version here