Nye retningslinjer for planlegging i strandsonen gir økt lokalt handlingsrom og mer verdiskaping i distriktene

Regjeringen har vedtatt nye statlige planretningslinjer for strandsonen. Retningslinjene gir større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten. Samtidig videreføres strenge regler i Oslofjorden og i pressområdene i Sør- og Midt-Norge.

De nye retningslinjene sikrer en mer differensiert forvaltning av strandsonen. Det innebærer at det blir mer lokal handlefrihet i de delene av landet med mindre utbyggingspress, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Viktig med god planlegging

Strandsonen er gitt en særlig beskyttelse gjennom byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbudet i 100-metersbeltet kan fravikes gjennom kommunale planer. Dette forutsetter at hensynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser er ivaretatt. De nye statlige planretningslinjene gir føringer for hvordan kommunene kan ivareta disse interessene. Retningslinjene erstatter dagens retningslinjer, som ble vedtatt i 2011.

— God planlegging er nøkkelen for å kunne utnytte sine lokale fortrinn også i strandsonen. Arealbruken i strandsonen skal avklares gjennom planlegging, og ikke dispensasjoner. Vi ønsker at kommunene i større grad skal kunne planlegge for bærekraftige blå og grønne næringer. Verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i distriktene er et hovedformål med endringene,  sier Astrup.

Mer frihet til distriktskommuner

Forskjellene i utbyggingspress varierer mye i ulike deler av landet. Retningslinjene deler derfor kysten inn i tre soner, ut fra hvor stort press det er på strandsonen. Sone 1 utgjør kommunene i Oslofjordregionen med høyt utbyggingspress. Sone 2 omfatter kommunene på Sørlandskysten og bynære deler av strandsonen i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trondheimsfjorden, der det også er områder med stort utbyggingspress. Sone 3 er distriktskommuner med lavere utbyggingspress. Se soneinndelingen i digitalt kart her.

— Vi gir økt lokalt handlingsrom for å tillate utbygging i spredt bebygde områder med lavt utbyggingspress – det vil si i sone 3 og i utkantområder i sone 2. Samtidig videreføres strenge regler i områder med stort utbyggingspress – i sone 1 og i pressområder i sone 2. I praksis betyr dette at distriktskommuner får større muligheter til å legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

— Det er stor forskjell på hytteutbygging i Oslofjorden og kajakkutleie på Helgelandskysten. I områder med mindre utbyggingspress, åpner vi for å legge mer vekt på behovet for arbeidsplasser og verdiskaping ved planlegging i strandsonen. Her kan det være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, for eksempel knyttet til turistnæringen, sier Astrup.

Lyttet til innspill i høringen

De nye retningslinjene er noe justert etter høringen i fjor. Endringene bidrar til en tydeliggjøring av retningslinjene for å bidra til gode avveininger mellom bruk og vern av strandsonen. Videre blir kommunene Hitra og Frøya i Trøndelag flyttet fra sone 2 til sone 3.

— Utbyggingen i disse to kommunene har vært relativt lav de siste årene, samtidig som de har mye tilgjengelig strandsone. Vi har derfor lyttet til kommunenes ønsker om å bli flyttet til sone 3, sier Astrup.

Pilotprosjekt for 3D-planlegging i strandsonen

Parallelt med revisjon av de statlige planretningslinjene for strandsonen, pågår et pilotprosjekt for bruk av 3D-modeller i planleggingen i strandsonen, basert på en veileder utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet omfatter kommunene Heim, Fredrikstad, Sveio, Frøya, Asker, Orkland, Ålesund, Bodø og Askøy. En slik 3D-modell gir mulighet til å visualisere ulike interesser i strandsonen og se hvordan landskapet påvirker tilgjengelighet og muligheter for utbygging.

Et eksempel på hvordan en slik 3D-modell kan brukes er laget for Askøy kommune og kan ses her.

Last ned de nye retningslinjene som PDF her