Utvalg som skal utrede lagmannsrettens funksjon og saksbehandling

1. Innledning

Regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker og i straffesaker. Formålet er å sikre et godt grunnlag for en oppdatert regulering av ankebehandlingen i lagmannsretten, som gir en mer effektiv saksavvikling for både samfunnet og partene, samtidig som den fortsatt sikrer en forsvarlig og rettssikker prosess.

2. Bakgrunn

Et formål med tvisteloven var at lagmannsretten i større grad skulle foreta en begrenset og konsentrert overprøving av førsteinstansens avgjørelser, se NOU 2001: 32 A Rett på sak side 146. Undersøkelser viser at lagmannsretten ikke har hatt den tiltenkte overprøvingsrollen. Som regel foretar lagmannsretten i stedet langt på vei en fullstendig ny prøving. Den totale tidsbruken i rettsmøtene er tilnærmet lik som i tingretten, og i omtrent halvparten av sakene tar rettsmøtene lenger tid. I perioden 2009–2018 førte anken ikke frem i nesten to tredjedeler av de alminnelige tvistesakene. Det vises til Domstolkommisjonens utredning NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring punkt 25.2.3. Domstolkommisjonen foreslår flere endringer for at ankebehandlingen skal innrettes som en konsentrert overprøving av avgjørelsen fra første instans, blant annet økt bruk av skriftlig saksbehandling, preklusjonsregler og en lavere terskel for ankenektelse. Kommisjonen er samtidig tydelig på at flere temaer må utredes nærmere. I etterkant av kommisjonens utredning er terskelen for ankenektelse etter tvisteloven § 29-13 andre ledd senket, med virkning fra 1. juli 2023.

Det har over tid vært en stor økning i sakskostnadene i sivile saker. Det er flere og sammensatte grunner til dette. Ankeforhandlinger som innebærer en tilnærmet fullstendig ny behandling av saken, er én årsak til at prosessene blir langvarige og dyre. Omfattende ankeforhandlinger med stor grad av omprøving kan også ha andre uheldige konsekvenser for samfunnet og partene. Blant annet kan det føre til at sakene ikke forberedes og opplyses så godt som de bør i tingretten, og til at det bare i liten grad foretas en kvalitetskontroll med behandlingen i første instans. Dessuten kan det være en risiko for at forklaringer i ankeomgangen tilpasses i lys av tingrettsbehandlingen, se NOU 2020: 11 punkt 25.4. Samlet sett mener departementet at det er behov for en utredning av lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker.

Det gjør seg gjeldende enkelte andre hensyn i straffesaker enn i sivile saker, som har betydning for hvordan ankebehandlingen bør være lagt opp. Likevel kan hensynet til effektiv bruk av samfunnets ressurser og hensynet til fornærmede, vitner og andre berørte tilsi en endring i retning av mer konsentrert overprøving fremfor omprøving også i straffesaker. I NOU 2016: 24 Ny Straffeprosesslov foreslo Straffeprosessutvalget blant annet endringer i reglene om ubetinget rett til ankebehandling. Utvalget mente også at det bør legges til rette for at bevis i større grad sikres i tingretten og gjenbrukes i lagmannsretten, og at det bør være mulig for lagmannsretten å bygge på sider av tingrettens dom som ikke er omtvistet, se utredningen punkt 20.4.3. Forslagene er delvis fulgt opp med lov 21. juni 2019 nr. 51 om endringer i straffeprosessloven mv. (ankesiling m.m.) og lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.). Som Domstolkommisjonen påpeker i NOU 2020: 11 punkt 25.6, er det grunn til å vurdere tiltak også utover de forslagene som Straffeprosessutvalget fremmet. Når lagmannsrettens funksjon og saksbehandling nå skal utredes, er det også grunn til å vurdere spørsmålene om ankesiling og saksstyring mv. mer prinsipielt, herunder om det finnes bedre løsninger utenfor dagens system.

I Prop. 163 L (2024–2025) Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.) er det foreslått endringer i tvisteloven og straffeprosessloven slik at alle lagmannsrettene skal få adgang til å spille av opptak fra tingrettsbehandlingen når vilkårene for dette er oppfylt. Det er bevilget midler til at alle tingrettenes rettssteder i nær fremtid skal ha utstyr for lyd- og bildeopptak. Mulighetene for gjenbruk av lyd- og bildeopptak og utviklingen innen kunstig intelligens er forhold som kan ha betydning for lagmannsrettens fremtidige funksjon og saksbehandling både i sivile saker og i straffesaker.

3. Nærmere om oppdraget

3.1 Innledning

Det er et overordnet mål at lagmannsretten i større grad skal foreta en konsentrert overprøving av førsteinstansens avgjørelser, fremfor en fullstendig ny prøving. Det er også et mål at lagmannsrettens ressurser og særlige kompetanse prioriteres brukt i de sakene der det er et reelt behov for det. Utvalget skal utrede og foreslå ulike virkemidler og regelverksendringer for å oppnå dette. Utvalget skal se hen til forslagene til endringer i ankebehandlingen i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov og NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring, men står fritt til å foreslå andre og mer omfattende endringer. Utredningen skal omfatte, men er ikke begrenset til, de temaene som omtales nedenfor i punkt 3.2 og 3.3. Utvalget skal se hen til mulighetene innenfor kunstig intelligens der det anses relevant.

Høyesteretts funksjon og saksbehandling skal ikke vurderes, ut over eventuelle nødvendige endringer som følge av utvalgets øvrige forslag.

3.2 Fellesspørsmål om lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker og straffesaker

Utvalget skal blant annet vurdere følgende problemstillinger:

• hvordan lyd- og bildeopptak av forhandlingene i tingretten bør gjenbrukes ved behandling av anker til lagmannsretten
• om det bør innføres økt bruk av skriftlighet ved behandlingen av anker over dom i lagmannsretten
• om dagens ordning med ankesiling bør erstattes av andre ordninger, eventuelt om det bør gjøres endringer i dagens ordning, for eksempel knyttet til hva som utgjør avgrensningskriteriene ved siling
• om det bør innføres ordninger med forenklet ankeforhandling i visse saker, herunder om noen saker bør kunne avgjøres av forberedende dommer alene
• om ulike kombinasjoner av de foregående punktene kan gi hensiktsmessige og fleksible løsninger for ankebehandlingen
• om det bør stilles flere krav til dommerne, advokatene og påtalemyndigheten under saksforberedelsen, for eksempel til gjennomføringen av saksforberedende møter og utformingen av ankeerklæring, støtteskriv og anketilsvar
• om det bør gjøres andre endringer i lagmannsrettens saksbehandling, for eksempel knyttet til beramming, saksfordeling, rådslagning og votering
• om det bør innføres en ordning der utvalgte sakstyper behandles av den lagmannsretten som har ledig kapasitet («nasjonal køordning»)
• om det bør foretas en økt spesialisering internt i den enkelte lagmannsrett
• om det bør foretas en økt spesialisering mellom lagmannsrettene, slik at visse sakstyper allokeres til utvalgte lagmannsretter

3.3 Særlige spørsmål om lagmannsrettens funksjon og saksbehandling i sivile saker

Utvalget skal vurdere og foreslå mer vidtgående regler om preklusjon mellom tingretten og lagmannsretten.

I tillegg skal utvalget blant annet vurdere følgende problemstillinger:

• om lagmannsretten under saksforberedelsen i større grad bør kunne fatte realitetsavgjørelse etter en skriftlig behandling, slik at feil kan rettes uten ny behandling i tingretten eller muntlig ankeforhandling i lagmannsretten
• om det bør gjøres endringer i reglene om selvstendig anke over saksbehandlingsavgjørelser

4. Utvalgets arbeid

Utvalget skal foreta de undersøkelsene og innhente de opplysningene som er nødvendige for å besvare mandatet. Utvalget skal involvere relevante aktører, for eksempel gjennom innspillsmøter eller invitasjon til skriftlige innspill.

Utvalget må vurdere forslagene til endringer i lagmannsrettens funksjon og saksbehandling opp mot Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser, herunder retten til overprøving for domfelte i straffesaker. Utvalget skal også redegjøre for ankedomstolens funksjon og saksbehandling i andre nordiske land, eventuelt også i andre land som det kan være naturlig å se hen til.

Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag skal fremgå av utredningen. Utvalget skal herunder se hen til hvilke konsekvenser forslagene vil kunne få for tingrettene. Utredningsinstruksen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, herunder problemforståelse og vurderinger av ulike tiltak.

Utvalget skal utforme lov- og forskriftsforslag i tråd med anbefalingene i Justis- og beredskapsdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000).

Utvalgets budsjett vil bli fastsatt særskilt. Om godtgjøringen gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i Statens personalhåndbok om godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg, samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder forskrift om offentlege arkiv § 2 og eventuelle utfyllende bestemmelser. Det vises for øvrig til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets veileder Utvalgsarbeid i staten (oppdatert desember 2024).

Utvalget skal levere sin utredning 30. september 2027.