Endringer i barnevernsloven (kvalitetsløftet i barnevernet)
Endringer i kravene til kompetanse for ansatte i barnevernstjenesten
Det tidligere innførte kravet om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå fra 2031 begrenses til kun å gjelde for barnevernstjenestens leder og for lederens stedfortreder. I tillegg blir kravene til kompetanse i overgangsperioden frem til 2031 noe endret.
Endringene er begrunnet i behovet for å gi kommunene mer fleksibilitet og større mulighet til å tilpasse kompetanseutvikling til lokale behov. Endringene må også ses i lys av en ny kompetansemodell, med mer vekt på praksisnær kompetanseutvikling etter ansettelse.
Det er også vedtatt en ny hjemmel for å fastsette forskrift om krav til veiledning. Veiledning av nytilsatte er viktig for å sikre kvaliteten i tjenestene, og kan bidra til å redusere turnover.
Styrket rettssikkerhet for barn og foreldre
Alle barn, uavhengig av alder, får rett til å klage på vedtak om flytting. Klageretten gjelder vedtak om opphold i fosterhjem eller institusjon som frivillig hjelpetiltak, og vedtak om flytting mellom tiltak (fosterhjem eller institusjon) etter omsorgsovertakelse.
For å styrke barnevernstjenestens oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, stilles det et nytt krav til barneverns- og helsenemndas begrunnelse av vedtak om omsorgsovertakelse.
Dersom det er holdepunkter for det, skal barneverns- og helsenemnda i vedtak om omsorgsovertakelse tydeliggjøre antatt varighet av omsorgsovertakelsen og foreldrenes støttebehov.
Formålet er å bidra til at oppfølgingen av foreldrene blir mer målrettet. Barnevernstjenesten får også en plikt til å tilby barn og foreldre oppfølging i inntil seks måneder etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er opphevet (tilbakeføring).
For å gi barn bedre beskyttelse, innføres en hjemmel for barnevernstjenesten til å fatte midlertidig vedtak om stans av samvær som er til skade for barn. Regelen gir bedre rettssikkerhet for beslutninger om stans av samvær.
Økt stabilitet og forutsigbarhet i fosterhjem
Det er vedtatt flere lovendringer som skal bidra til mer normalitet, stabilitet og økt forutsigbarhet i fosterhjem.
Fosterforeldre får økt og tydeligere beslutningsmyndighet på vegne av barnet, ved at loven gir fosterforeldre den samme myndigheten til å ta avgjørelser på vegne av barnet som barnevernstjenesten, uten særskilt fullmakt.
Tilsvarende endringer er tatt inn i opplæringsloven, barnehageloven og pasient- og brukerrettighetsloven, slik at fosterforeldre også når det gjelder viktige områder som oppfølging i barnehage, skole og helse, har avgjørelsesmyndighet på vegne av barnet uten særskilt fullmakt fra barnevernstjenesten.
Det skal bidra til at barn i fosterhjem i større grad kan ivaretas på lik linje med andre barn, også ved at offentlige instanser ikke er tilbakeholdne med informasjon eller involvering av fosterforeldre, når det er de som skal ivareta barnet.
Fosterforeldres økonomiske rammevilkår styrkes gjennom en lovfestet plikt for kommunen til å yte godtgjøring og utgiftsdekning til fosterforeldre. Barnevernstjenesten får også en plikt til å kompensere frikjøpte fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon.
For å styrke fosterforeldres stilling ytterligere, gis fosterforeldre klagerett på vedtak om flytting mellom tiltak etter omsorgsovertakelse.
I tillegg innføres et nytt tiltak: varig fosterhjem. Varig fosterhjem skal gi mer stabilitet, normalitet og forutsigbarhet for barn som skal vokse opp i fosterhjem fordi det er vurdert at de ikke kan flytte tilbake til foreldrene.
Barn som bor på barnevernsinstitusjon
Barnevernsloven inneholder regler som skal sikre forsvarlig omsorg og beskyttelse for barn og unge som bor på institusjon. Det er vedtatt flere endringer for å styrke disse barnas rettssikkerhet.
Det er tydeliggjort at institusjonen har rett og plikt til å beskytte barn på institusjon, og det er tydeliggjort hvilket handlingsrom ansatte har til å sette grenser for barn som bor på institusjon ut fra omsorgsansvaret.
Dagens forbud mot å føre kontroll med barnets korrespondanse er opphevet. Det er lovfestet at institusjonen på visse vilkår kan treffe vedtak om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon for å hindre at barnet utsettes for fare eller skade.
Adgangen til å bruke fysisk makt for å hindre alvorlig skade på barnets liv eller helse, er også tydelig regulert. Det er innført tydeligere krav til at institusjonen skal vurdere og dokumentere om det samlede omfang av grenser og inngrep overfor det enkelte barn er nødvendig og forholdsmessig.
Det er også vedtatt enkelte begrepsendringer. Blant annet endres begrepet «har vist alvorlige atferdsvansker» til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare». Videre er begrepet «plassering» tatt helt ut av loven og erstattet med andre formuleringer.
Endringer i kompetansekrav for ansatte på barnevernsinstitusjoner
I dag er det stilt krav om at faglig personell som ansettes i en institusjon som hovedregel må ha relevant bachelorutdanning. Kompetansekravet endres nå slik at barnevernsinstitusjonene også kan ansette faglig personell som kan dokumentere minst tre års arbeidserfaring fra barnevernsinstitusjon, andre barnevernstiltak med døgnbemanning eller sammenlignbare omsorgstiltak etter annet lov- og regelverk.
I tillegg blir barnevernsinstitusjonenes adgang til å ansette studenter under «relevant utdanning» lovregulert.
Formålet med endringene er å legge bedre til rette for at institusjonene kan etablere personalgrupper med bredde i kunnskap, erfaringer og ferdigheter, slik at de kan møte barna og ungdommenes ulike behov og interesser.
Informasjonsplikt til statsforvalteren om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep
Barnevernstjenesten har fått plikt til å informere statsforvalteren om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep når barn er i barnevernstiltak utenfor hjemmet. Dersom barnet bor på institusjon, skal også institusjonen informere statsforvalteren.
Formålet med informasjonsplikten er at tilsynsmyndigheten så raskt som mulig skal kunne vurdere behovet for videre oppfølgning gjennom tilsyn.
Hjemmel for nasjonalt barnevernsregister
Tilgang til god styringsinformasjon og statistikk er nødvendig for å vurdere kvaliteten på tjenestene og tilstanden i barnevernet. Bedre og mer oppdatert styringsinformasjon innebærer økt behandling av personopplysninger.
På denne bakgrunn er grunnlaget for utvikling av statistikk og analyser om barnevernet tydeligere regulert. Bestemmelsen vil bli utfylt i forskrift.
Endringer i krisesenterloven
Fra 1. januar 2026 trer endringer i krisesenterlova i kraft. Endringene tydeliggjør det kommunale ansvaret og gir grunnlag for behandling av personopplysninger mv.
Formålet med endringene er å legge til rette for et krisesentertilbud der kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, får et helhetlig tilbud som er tilpasset deres behov og livssituasjon.
Det er et mål at personer utsatt for vold i nære relasjoner, får et tilbud tilpasset deres behov uansett hvilken situasjon de er i. Lovendringen innebærer at det blir tydeliggjort i loven at kommunen har plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud også for brukere som ikke kan benytte det vanlige botilbudet ved krisesenteret, for eksempel brukere med rusproblemer eller psykiske helseutfordringer.
Tidlig og koordinert hjelp er avgjørende for at brukerne skal kunne reetablere seg etter å ha opplevd vold i nære relasjoner, og det blir tydeliggjort i loven at krisesentertilbudet skal omfatte oppfølging i reetableringsfasen i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet.
En ny bestemmelse lovfester at de særskilte rettene til den samiske befolkningen skal ivaretas i krisesentertilbudet. Bestemmelsen vil ikke gi nye rettigheter til samiske voldsutsatte, men tydeliggjør det ansvaret som kommunene allerede har til å gi et individuelt tilpasset tilbud til samer.
Videre trer en ny bestemmelse om adgangen til å behandle personopplysninger, samt en bestemmelse om oppslag mot Folkeregisteret og adgang til taushetsbelagte opplysninger, i kraft fra 1. januar 2026.
Endringer i trossamfunnsloven
Den 1. januar 2026 trer det i kraft endringer i lov om tros- og livssynssamfunn §§ 4, 5, 7 og 14. Endringene innebærer at tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter loven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ. Kravet gjøres også gjeldende for Den norske kirke.
Antallskravet for at et tros- eller livssynssamfunn skal kunne bli registrert og motta tilskudd etter loven, heves fra 50 til 100 tellende medlemmer.
Regelen om dobbeltmedlemskap endres også, slik at dobbeltmedlemskap mellom et registrert tros- eller livssynssamfunn og et uregistrert samfunn som søker om registrering etter trossamfunnsloven, sidestilles med dobbeltmedlemskap mellom to registrerte samfunn og øvrige kategorier av dobbeltmedlemskap som omfattes av den gjeldende regelen.
Endring i trossamfunnskriften
Den 1. januar 2026 trer det i kraft endringer i forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn §§ 4, 5, 7 og 15.
Endringene er rene konsekvensendringer som følge av ovennevnte endringer i trossamfunnsloven om aktivitets- og antallskrav.