Frå 1. januar vil tilgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljølova avviklast og den alminnelege aldersgrensa for statstilsette og andre medlemmer i Statens pensjonskasse blir auka frå 70 til 72 år.
Satsane for barnetillegg til dagpengar, arbeidsavklaringspengar og kvalifiseringsstønad blir oppjusterte med verknad frå 1. januar 2026. Frå same tid blir også satsane for tiltakspengar og barnetillegget til tiltakspengane, samt satsane for tilleggsstønadene oppjusterte.
Endringane i arbeidsmiljølova gjer det tydelegare kva som ligg i kravet om eit fullt forsvarleg psykososialt arbeidsmiljø. Målet er å gi verksemdene betre rettleiing og understreke at det psykososiale arbeidsmiljøet er like viktig som det fysiske.
Føremålet er å vareta tryggleik, helse og arbeidsmiljø i verksemder som mot vederlag transporterer andres varer med bil. Forskrifta gjeld for verksemder som mot vederlag transporterer andres varer med bil som har tillate totalvekt på høgst 3 500 kilo og med elektrisk bil som har tillate totalvekt på høgst 4 250 kg. Dette gjeld også verksemd som leiger ut personar som utfører slike tenester.
Denne forskrifta gir eigne reglar for jordbruksføretak som leigar inn avløysar frå avløysarlag. Ho skal sikre at avløysartenesta er godt organisert, at avløysarar har trygge og ordna arbeidsforhold, og at jordbruksnæringa kan halde oppe aktiv drift i tråd med måla Stortinget har sett.
Det er vedteke endringar i integreringslova som mellom anna skal bidra til meir arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet, samt eit enklare regelverk for kommunane å forhalda seg til.
Dei fleste endringane trer i kraft 1. januar 2026. Unntaket er utvidinga av målgruppa til personar til og med 60 år, som ikkje vil bli sett i kraft før innkomstane av asylsøkarar og kapasiteten i kommunane er normalisert. Det vil kome nærare informasjon i god tid før det blir aktuelt å setje denne endringa i kraft.
Det er fastsett overgangsreglar for endringane i programvarigheit. Utvida varigheit av introduksjonsprogram som skal gje formell opplæring på vidaregåande nivå gjeld for deltakarar som får tilbod om oppstart i program etter 1. januar 2025. Dei andre endringane i programvarigheit gjeld for deltakarar som får tilbod om oppstart i program etter 1. januar 2026.
Endringane er:
Ny forskrift gjeld for tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar frå og med 2026. Den største endringa er at tilskotsordninga til nasjonale ressursmiljø (heretter ressurssenter) for integrering vert innlemma i forskrifta, og går frå å vere ei tilskotsordning der mottakarane er øyremerkt i statsbudsjettet, til at organisasjonane må søke om å få tilskot.
Den nye forskrifta vil erstatte dagens forskrift, og er i stor grad ei vidareføring, men den fastset tydelegare mål og kriterium for oppnåing av målet med tilskotet.
Det er vedteke endringar i lov om Statens pensjonskasse og fleire andre lover. Endringane gjennomfører avtalane mellom regjeringa og arbeidstakarorganisasjonane om nye pensjonsreglar for personar med særaldersgrense som er fødde i 1963 eller seinare. Dei gjennomfører òg avtalen om høgare fribeløp for dei som skal ha ny tidlegpensjon.
Frå 1. januar 2026 blir aldersgrensa i pensjonsordningane for apotektilsette og sjukepleiarar heva frå 70 til 72 år. Dette gjer reglane like dei som gjeld i resten av arbeidslivet, der den vanlege aldersgrensa også blir heva til 72 år.
Det er gjort endringar i folketrygdlova som krev at arbeidsgivarar og andre meldepliktige skal sende melding om yrkesskade og yrkessjukdom elektronisk til Nav. Dette gir ei tryggare og meir effektiv behandling av sakene.
Det er gjort endringar i folketrygdlova som gjeld rett til sjukepengar for frilansarar som er inaktive og som får sluttvederlag eller etterlønn etter opphøyr av frilansoppdrag. Frilansarar skal i desse tilfella få same rett til sjukepengar som arbeidstakarar i same situasjon.
Frå 1. januar 2026 er det innført nye reglar for stønad til parykk.
Endringa gir mottakarane større valfridom til å velje parykkar som passar best for dei.
Lovproposisjonen gjeld endringar i trygderettslova med føremål å effektivisere prosessen med anke og å korte ned sjølve ankebehandlinga i Trygderetten. Berre enkelte av lovendringane trer i kraft 1. januar 2026.
Dei gjeld registrering av sidegjøremål for rettsmedlemmer, i tillegg til justeringar i reglane om sakskostnader og teieplikt. Hovuddelen av lovendringane som er vedtekne, trer først i kraft frå 1. januar 2027.
Det tidligere innførte kravet om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå fra 2031 begrenses til kun å gjelde for barnevernstjenestens leder og for lederens stedfortreder. I tillegg blir kravene til kompetanse i overgangsperioden frem til 2031 noe endret.
Endringene er begrunnet i behovet for å gi kommunene mer fleksibilitet og større mulighet til å tilpasse kompetanseutvikling til lokale behov. Endringene må også ses i lys av en ny kompetansemodell, med mer vekt på praksisnær kompetanseutvikling etter ansettelse.
Det er også vedtatt en ny hjemmel for å fastsette forskrift om krav til veiledning. Veiledning av nytilsatte er viktig for å sikre kvaliteten i tjenestene, og kan bidra til å redusere turnover.
Alle barn, uavhengig av alder, får rett til å klage på vedtak om flytting. Klageretten gjelder vedtak om opphold i fosterhjem eller institusjon som frivillig hjelpetiltak, og vedtak om flytting mellom tiltak (fosterhjem eller institusjon) etter omsorgsovertakelse.
For å styrke barnevernstjenestens oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, stilles det et nytt krav til barneverns- og helsenemndas begrunnelse av vedtak om omsorgsovertakelse.
Dersom det er holdepunkter for det, skal barneverns- og helsenemnda i vedtak om omsorgsovertakelse tydeliggjøre antatt varighet av omsorgsovertakelsen og foreldrenes støttebehov.
Formålet er å bidra til at oppfølgingen av foreldrene blir mer målrettet. Barnevernstjenesten får også en plikt til å tilby barn og foreldre oppfølging i inntil seks måneder etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er opphevet (tilbakeføring).
For å gi barn bedre beskyttelse, innføres en hjemmel for barnevernstjenesten til å fatte midlertidig vedtak om stans av samvær som er til skade for barn. Regelen gir bedre rettssikkerhet for beslutninger om stans av samvær.
Det er vedtatt flere lovendringer som skal bidra til mer normalitet, stabilitet og økt forutsigbarhet i fosterhjem.
Fosterforeldre får økt og tydeligere beslutningsmyndighet på vegne av barnet, ved at loven gir fosterforeldre den samme myndigheten til å ta avgjørelser på vegne av barnet som barnevernstjenesten, uten særskilt fullmakt.
Tilsvarende endringer er tatt inn i opplæringsloven, barnehageloven og pasient- og brukerrettighetsloven, slik at fosterforeldre også når det gjelder viktige områder som oppfølging i barnehage, skole og helse, har avgjørelsesmyndighet på vegne av barnet uten særskilt fullmakt fra barnevernstjenesten.
Det skal bidra til at barn i fosterhjem i større grad kan ivaretas på lik linje med andre barn, også ved at offentlige instanser ikke er tilbakeholdne med informasjon eller involvering av fosterforeldre, når det er de som skal ivareta barnet.
Fosterforeldres økonomiske rammevilkår styrkes gjennom en lovfestet plikt for kommunen til å yte godtgjøring og utgiftsdekning til fosterforeldre. Barnevernstjenesten får også en plikt til å kompensere frikjøpte fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon.
For å styrke fosterforeldres stilling ytterligere, gis fosterforeldre klagerett på vedtak om flytting mellom tiltak etter omsorgsovertakelse.
I tillegg innføres et nytt tiltak: varig fosterhjem. Varig fosterhjem skal gi mer stabilitet, normalitet og forutsigbarhet for barn som skal vokse opp i fosterhjem fordi det er vurdert at de ikke kan flytte tilbake til foreldrene.
Barnevernsloven inneholder regler som skal sikre forsvarlig omsorg og beskyttelse for barn og unge som bor på institusjon. Det er vedtatt flere endringer for å styrke disse barnas rettssikkerhet.
Det er tydeliggjort at institusjonen har rett og plikt til å beskytte barn på institusjon, og det er tydeliggjort hvilket handlingsrom ansatte har til å sette grenser for barn som bor på institusjon ut fra omsorgsansvaret.
Dagens forbud mot å føre kontroll med barnets korrespondanse er opphevet. Det er lovfestet at institusjonen på visse vilkår kan treffe vedtak om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon for å hindre at barnet utsettes for fare eller skade.
Adgangen til å bruke fysisk makt for å hindre alvorlig skade på barnets liv eller helse, er også tydelig regulert. Det er innført tydeligere krav til at institusjonen skal vurdere og dokumentere om det samlede omfang av grenser og inngrep overfor det enkelte barn er nødvendig og forholdsmessig.
Det er også vedtatt enkelte begrepsendringer. Blant annet endres begrepet «har vist alvorlige atferdsvansker» til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare». Videre er begrepet «plassering» tatt helt ut av loven og erstattet med andre formuleringer.
I dag er det stilt krav om at faglig personell som ansettes i en institusjon som hovedregel må ha relevant bachelorutdanning. Kompetansekravet endres nå slik at barnevernsinstitusjonene også kan ansette faglig personell som kan dokumentere minst tre års arbeidserfaring fra barnevernsinstitusjon, andre barnevernstiltak med døgnbemanning eller sammenlignbare omsorgstiltak etter annet lov- og regelverk.
I tillegg blir barnevernsinstitusjonenes adgang til å ansette studenter under «relevant utdanning» lovregulert.
Formålet med endringene er å legge bedre til rette for at institusjonene kan etablere personalgrupper med bredde i kunnskap, erfaringer og ferdigheter, slik at de kan møte barna og ungdommenes ulike behov og interesser.
Barnevernstjenesten har fått plikt til å informere statsforvalteren om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep når barn er i barnevernstiltak utenfor hjemmet. Dersom barnet bor på institusjon, skal også institusjonen informere statsforvalteren.
Formålet med informasjonsplikten er at tilsynsmyndigheten så raskt som mulig skal kunne vurdere behovet for videre oppfølgning gjennom tilsyn.
Tilgang til god styringsinformasjon og statistikk er nødvendig for å vurdere kvaliteten på tjenestene og tilstanden i barnevernet. Bedre og mer oppdatert styringsinformasjon innebærer økt behandling av personopplysninger.
På denne bakgrunn er grunnlaget for utvikling av statistikk og analyser om barnevernet tydeligere regulert. Bestemmelsen vil bli utfylt i forskrift.
Fra 1. januar 2026 trer endringer i krisesenterlova i kraft. Endringene tydeliggjør det kommunale ansvaret og gir grunnlag for behandling av personopplysninger mv.
Formålet med endringene er å legge til rette for et krisesentertilbud der kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, får et helhetlig tilbud som er tilpasset deres behov og livssituasjon.
Det er et mål at personer utsatt for vold i nære relasjoner, får et tilbud tilpasset deres behov uansett hvilken situasjon de er i. Lovendringen innebærer at det blir tydeliggjort i loven at kommunen har plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud også for brukere som ikke kan benytte det vanlige botilbudet ved krisesenteret, for eksempel brukere med rusproblemer eller psykiske helseutfordringer.
Tidlig og koordinert hjelp er avgjørende for at brukerne skal kunne reetablere seg etter å ha opplevd vold i nære relasjoner, og det blir tydeliggjort i loven at krisesentertilbudet skal omfatte oppfølging i reetableringsfasen i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet.
En ny bestemmelse lovfester at de særskilte rettene til den samiske befolkningen skal ivaretas i krisesentertilbudet. Bestemmelsen vil ikke gi nye rettigheter til samiske voldsutsatte, men tydeliggjør det ansvaret som kommunene allerede har til å gi et individuelt tilpasset tilbud til samer.
Videre trer en ny bestemmelse om adgangen til å behandle personopplysninger, samt en bestemmelse om oppslag mot Folkeregisteret og adgang til taushetsbelagte opplysninger, i kraft fra 1. januar 2026.
Den 1. januar 2026 trer det i kraft endringer i lov om tros- og livssynssamfunn §§ 4, 5, 7 og 14. Endringene innebærer at tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter loven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ. Kravet gjøres også gjeldende for Den norske kirke.
Antallskravet for at et tros- eller livssynssamfunn skal kunne bli registrert og motta tilskudd etter loven, heves fra 50 til 100 tellende medlemmer.
Regelen om dobbeltmedlemskap endres også, slik at dobbeltmedlemskap mellom et registrert tros- eller livssynssamfunn og et uregistrert samfunn som søker om registrering etter trossamfunnsloven, sidestilles med dobbeltmedlemskap mellom to registrerte samfunn og øvrige kategorier av dobbeltmedlemskap som omfattes av den gjeldende regelen.
Den 1. januar 2026 trer det i kraft endringer i forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn §§ 4, 5, 7 og 15.
Endringene er rene konsekvensendringer som følge av ovennevnte endringer i trossamfunnsloven om aktivitets- og antallskrav.
En endring i ekomloven retter opp en feil som medførte at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en overgangsperiode ikke hadde myndighet (rettslig kompetanse) til å fatte klageavgjørelser. Ved en endring i ekomloven § 18-3 om overgangsbestemmelse for klagesaker, er denne feilen nå rettet opp i. Lovendringen trer i kraft 19. desember 2025.
Deltidsansattes fortrinnsrett utvides. Fortrinnsretten gjelder nå også foran ny innleie i virksomheten. Deltidsansatte gis også fortrinnsrett til ekstravakter og lignende. Retten for innleide til å velge fast ansettelse i virksomheten klargjøres. Retten gjelder ikke bare i vikartilfeller, men også i situasjoner der arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten skriftlig har avtalt tidsbegrenset innleie. Det innføres også adgang til å ansette på åremål på Jan Mayen.
Endringene gjennomføres ved endringer i statsansatteloven og i forskrift til statsansatteloven. Endringene gjelder fra 1. januar 2026.
Det er fastsatt en ny forskrift som innebærer at statsansatteloven og lov om offentlige tjenestetvister nå gjelder på Jan Mayen. Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.
Lovendringen innebærer at militære embetsmenn på gradsnivå generalmajor/kontreadmiral eller høyere (OF 7 til 9), ved nye utnevnelser vil utnevnes på åremål.
Endringen har sammenheng med at plikten til å fratre ved fylte 60 år ble fjernet for militært tilsatte 1. juli 2025. Fjerningen av plikten til å fratre gjør at det er behov for nye virkemidler som kan sikre ledermobilitet og dynamikk i det vertikale karrieresystemet. Formålet er å sikre en balanse mellom rekruttering og avgang, slik at volumet av offiserer på høyere nivå ikke øker.
Departementet vil komme tilbake med nærmere reguleringer i forskrift. Inntil egne forskriftsbestemmelser er på plass, gjelder statsansatteforskriften.
Lovproposisjonen og Stortingets dokumenter i saken er tilgjengelige her: Sak - stortinget.no
Lov 19. desember 2025 nr. 113 om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) trer i kraft 1. januar 2026. Lovendringen innebærer at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gjelder som norsk lov. Skulle det oppstå motstrid med annen lovgivning, vil konvensjonen gå foran. I tillegg gjøres det endringer i passloven og ID-kortloven, blant annet for å tydeliggjøre at personer som er fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven, kun kan nektes pass eller ID-kort i tilfeller hvor fratakelsen av rettslig handleevne omfatter nettopp retten til å få utstedt slike dokumenter.
Bøtesatsene i fritids- og småbåtsaker har ikke økt siden 2001, og de har vært mye lavere enn de i trafikken. Satsene blir nå hevet i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen, og skal sørge for at bøtene har preventiv effekt. De nye satsene gjelder fra 1. januar 2026.
Feltsikkerhetsforskriften, som erstatter forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard fra 1991, trer i kraft 1. januar 2026. Formålet med den nye forskriften er å sikre en forsvarlig utvikling av reiselivet i ei tid med økende aktivitet og raske klimaendringer. Innføring av godkjenningsordning for svalbardguider i turistvirksomhet og feltvirksomhet er ett av de viktigste elementene. Kravet om bruk av slike guider vil derimot gjelde fra 1. juli 2027.
En begrenset justering av inkassosatsen med 50 kroner, gir en inkassosats neste år på 750 kroner. Regjeringen har samtidig besluttet å ikke gjeninnføre konsumprisindeksjustering nå fordi en ren KPI-justering tidligere har vist seg å føre til at skyldnere gradvis betaler med enn det inndrivingen koster. En mekanisme for videre justering av inkassosatsen skal vurderes i arbeidet med ny inkassoforskrift.
Fra 1. januar 2026 økes salærsatsen med 60 kroner, fra 1 315 kroner til 1 375 kroner. Salærsatsen er satsen for salær til aktører som tar oppdrag i saker etter rettshjelpsloven og straffeprosessloven. Samtidig trer endringer i salærforskriften i kraft: Nå skal satsen justeres årlig, og godtgjøring for tid brukt på reise skal ta utgangspunkt i den aktuelle aktørens sats.
Fra 1. januar 2026 heves rettsgebyret med 31 kroner; fra 1 314 kroner til 1 345 kroner. Rettsgebyret skal betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse.
Godtgjøring til tolker i oppdrag som godtgjøres etter salærforskriften reduseres fra 4/5 av salærsatsen til 2/3 av salærsatsen fra 1. januar 2026. Tolker mottar godtgjørelse etter salærforskriften når de tar på seg oppdrag for påtalemyndigheten i straffesaker, i saker for domstolene og i saker etter rettshjelploven.
Neste år koster pass og ID-kort for voksne 840 kroner, en økning på 40 kroner. For barn, vil pass og ID-kort koste 510 kroner, en økning på 30 kroner. Nødpass for både barn og voksne vil i 2026 koste 1320 kroner, 70 kroner mer enn i fjor.
Det innføres gebyr for barn som søker oppholdstillatelse i Norge. Det gjøres for å bidra til dekning av kostnadene for behandling av søknader om oppholdstillatelser. Gebyret for barn vil være subsidiert, og tilsvare halvparten av gebyrsatsen for voksne. Endringen trer i kraft 1. januar 2026.
Lova gir heimel til å opprette marine verneområde i alle norske havområde utanfor territorialfarvatnet, dvs. i 200-milssonane ved fastlands-Noreg, Svalbard og Jan Mayen, og på kontinentalsokkelen. Det har hittil berre vore mogleg å opprette marine verneområde i farvatnet ut til territorialgrensa ved 12 nautiske mil. Den nye lova blir difor eit særs viktig verkemiddel for å gjennomføre nasjonale og internasjonale mål om vern av natur i dei store havområda som Noreg forvaltar utanfor dei meir kystnære farvatna.
Vernereglane i havvernlova byggjer på reglane om områdevern i naturmangfaldlova, men med naudsynte tilpassingar for dei områda lova skal gjelde for. I verneområde som blir oppretta etter lova vil aktivitet og verksemd som kan skade naturverdiane vere forboden. Verneområde etter lova kan òg bidra til å bevare område som er viktige for naturen si evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere dei negative verknadane av eit endra klima.
Lova og lovendringane har til hensikt å gjennomføre avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bruk av marint biologisk mangfald i område utanfor nasjonal jurisdiksjon. Lovforslaget inneber gjennomføring av føresegner i avtalen om marine genetiske ressursar.
Endringane i forureiningslova inneber at kommunen kan fjerne overvatn frå overbelasta avløpsanlegg. Kommunen får nå rett til å påleggje innbyggjarar som mottek kommunale avløpstenester, å kople overvatn frå det kommunale avløpsanlegget så lenge det finst andre forsvarlege måtar å handtere overvatnet på. Dersom det ikkje finst naturlege løysingar for overvatnet, kan kommunen påleggje innbyggjarar å sørgje for tiltak. I tillegg er det tatt inn ein tydelegare definisjon av avløpsanlegg og overvatn i forureiningslova.
Ny vass- og avløpsanleggslov vidarefører i stor grad føresegner i gjeldande vass- og avløpsanleggslov. I tillegg fastset lova nye plikter og rettar for både eigar og brukarar av kommunale vass- og avløpsanlegg. Kommunen får ei klar plikt til å levere vass- og avløpstenester til alle abonnentar med tilknyting. Abonnentane får ei plikt til å bruke tenestene på ein måte som ikkje øydelegg for andre brukarar. Brot på reglane i lova kan sanksjonerast. Føresegnene gjer reglane meir føreseielege, samtidig som at klagetilgang i forvaltningslova gir større rettstryggleik.
Ny vass- og avløpsanleggslov trer i kraft 1. januar 2026, og erstattar lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) som blir oppheva frå same tid. Gebyrforskriftar med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter vidareførast ikkje etter den nye lova.
Endringa medfører at forskrifta er sjølvberande og at ho også inkluderer undervassdispergering.
Ei sjølvberande forskrift betyr at det ikkje krevst søknad for bruken av dispergering, så lenge denne oppfyller kriteria. Dette gjer at ein kan komme raskare i gang med bruk av dispergeringsmidlar og strandreinsemiddel under aksjonar, fordi den ansvarlege ikkje treng å søkje Kystverket om løyve til bruk. Krava til dokumentasjon blir endra som følgje av at forskrifta blir sjølvberande.
Undervassdispergering er ein metode for å få bukt med oljeforureining frå utblåsingar som skjer ved havbotnen og med potensial for meir effektiv dispergering og bruk av mindre mengder dispergeringsmiddel enn ved overflatedispergering. Forskrifta har tidlegare ikkje omfatta slik dispergering.
Forskriftsendringane inneber at det kan bli gitt straffegebyr for brot på reglar om radioaktiv forureining og radioaktivt avfall. Endringa skal sikre meir effektiv handheving og betre etterleving av regelverket, og vil ha ein allmennpreventiv effekt.
Forskrifta vart fastsett og tredde i kraft 5. desember 2025.
Forskriftsendringane innfører eit utvida produsentansvar for enkelte eingongsprodukt av plast. Forskrifter pålegg nye plikter for produsentar/importørar av enkelte eingongsprodukt av plast, inkludert å dekkje kostnadene for kommunane knytte til opprydding og innsamling av avfall frå produkta deira frå offentlege stader.
Forskrifta vart fastsett og tredde i kraft 12. november 2025.
Det vart samtidig innført plikt om kostnadsdekning, separat innsamling og medlemskap i produsentansvarsselskap for eingongs drikkebeger i plast som ikkje er emballasje (avfallsforskrifta kapittel 7). Denne forskrifta vart fastsett og tredde i kraft 17. november 2025.
Forskriftsendringa innfører eit utvida produsentansvar for utstyr frå fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneheld plast.
Dette er ei ny produsentansvarsordning som pålegg produsentane å dekkje nødvendige kostnader for separat innsamling av kassert fiskeutstyr med etterfølgjande transport og behandling. Ordninga gir dermed produsentane ansvar for produkta deira også når dei blir avfall. Forskriftsendringa følgjer opp EUs direktiv om plastprodukt og trer i kraft 1. januar 2026.
Endringane inneber ei gradvis skjerping av omsetningskrava for biodrivstoff i fleire sektorar frå 2026 og 2027. I vegtrafikken blir kravet til bruk av biodrivstoff auka til 20 prosent i 2026 og 21 prosent i 2027, samstundes som krava til avansert biodrivstoff og drivstoff laga av avfall og restar blir skjerpa. Også i sjøfart, luftfart og for andre formål blir kravet til bruk av biodrivstoff trappa opp. I tillegg blir det innført eigne minimumskrav til avansert biodrivstoff på tvers av vegtrafikk, sjøfart og andre bruksområde (ikkje-veggåandre maskinar). Drivstoff og brensel som blir frakta til Svalbard og Jan Mayen, blir frå 2026 unnatekne frå krava.
Regjeringen legger til rette for å tilby flere boliger med boligkjøpsmodell i samme boligselskap. Det endres også i definisjoner av leie til eie og deleie, og det tillates større eierandeler for aktører som tilbyr slike boliger i borettslag og eierseksjonssameier.
Budsjett- og regnskapsforskriften og selvkostforskriften for kommunene har regler for avskrivningstid på investeringer og hvilken kalkylerente som skal benyttes ved beregning av selvkost. Det er vedtatt å forlenge avskrivningstiden for visse investeringer, særlig innenfor vann- og avløpstjenesten, og endre kalkylerenten. Dette påvirker hva kommunene kan ta i vann- og avløpsgebyrer og bidrar isolert sett til å dempe gebyrnivået på kort sikt for kommunesektoren sett under ett.
Partiloven har beløpsgrenser knyttet til regnskapsplikt, bokføringsplikt og innberetningsplikt for partier og partiledd. Det er vedtatt å justere beløpsgrensene som følge av generell prisvekst. De nye beløpsgrensene trer i kraft fra 1. januar 2026, samtidig med starten av et nytt regnskapsår.
Endringane inneber at maksimalt støttebeløp til investeringstilskot og til investeringstilskot til drivstoffanlegg aukar frå kroner 600 000 eksklusiv meirverdiavgift til kroner 800 000 eksklusiv meirverdiavgift kvart år.
Endringene gjelder i hovedsak hvilke medlemmer som regnes som tellende i en organisasjon som mottar tilskudd, slik at også personer som har flyttet til Norge i nyere tid kan regnes inn i medlemsgrunnlaget, dersom de har blitt integrert i den opprinnelige nasjonale minoriteten.
Det blir gjort lovendringar for Enhetsregisteret og Føretaksregisteret. Reglane blir enklare å forstå og legg endå betre til rette for digitale løysingar. Det vil føre til at brukarane får mindre behov for ekstern hjelp, at fleire leverer inn opplysningar slik dei pliktar, og at det blir enklare å kontrollere at regelverket blir følgt.
Fra 1. januar 2026 må de som vil drive nasjonal godstransport med varebiler med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn, ha løyve. Løyvekravet ble innført for å bidra til like konkurransevilkår og seriøsitet i bransjen, og var et av tiltakene i handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren.
Den 1. januar 2026 trer det i kraft flere endringer i drosjeregelverket:
Satsene på gebyrene for tjenester som tilbys av Statens jernbanetilsyn for taubaner og fornøyelsesinnretninger justeres årlig i tråd med KPI.
Endringer i taubaneforskriften og tivoliforskriftens bestemmelser om overtredelsesgebyr.
Endring i regelen om hvordan Bane NOR skal prioritere i sin kapasitetsfordeling når jernbanenettet er erklært overbelastet. Endringen skal bidra til å sikre Bane NOR tilstrekkelig tid til å utføre nødvendige vedlikeholdsarbeider i sporet.