Frå 1. januar vil tilgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljølova avviklast og den alminnelege aldersgrensa for statstilsette og andre medlemmer i Statens pensjonskasse blir auka frå 70 til 72 år.
Satsane for barnetillegg til dagpengar, arbeidsavklaringspengar og kvalifiseringsstønad blir oppjusterte med verknad frå 1. januar 2026. Frå same tid blir også satsane for tiltakspengar og barnetillegget til tiltakspengane, samt satsane for tilleggsstønadene oppjusterte.
Endringane i arbeidsmiljølova gjer det tydelegare kva som ligg i kravet om eit fullt forsvarleg psykososialt arbeidsmiljø. Målet er å gi verksemdene betre rettleiing og understreke at det psykososiale arbeidsmiljøet er like viktig som det fysiske.
Føremålet er å vareta tryggleik, helse og arbeidsmiljø i verksemder som mot vederlag transporterer andres varer med bil. Forskrifta gjeld for verksemder som mot vederlag transporterer andres varer med bil som har tillate totalvekt på høgst 3 500 kilo og med elektrisk bil som har tillate totalvekt på høgst 4 250 kg. Dette gjeld også verksemd som leiger ut personar som utfører slike tenester.
Denne forskrifta gir eigne reglar for jordbruksføretak som leigar inn avløysar frå avløysarlag. Ho skal sikre at avløysartenesta er godt organisert, at avløysarar har trygge og ordna arbeidsforhold, og at jordbruksnæringa kan halde oppe aktiv drift i tråd med måla Stortinget har sett.
Det er vedteke endringar i integreringslova som mellom anna skal bidra til meir arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet, samt eit enklare regelverk for kommunane å forhalda seg til.
Dei fleste endringane trer i kraft 1. januar 2026. Unntaket er utvidinga av målgruppa til personar til og med 60 år, som ikkje vil bli sett i kraft før innkomstane av asylsøkarar og kapasiteten i kommunane er normalisert. Det vil kome nærare informasjon i god tid før det blir aktuelt å setje denne endringa i kraft.
Det er fastsett overgangsreglar for endringane i programvarigheit. Utvida varigheit av introduksjonsprogram som skal gje formell opplæring på vidaregåande nivå gjeld for deltakarar som får tilbod om oppstart i program etter 1. januar 2025. Dei andre endringane i programvarigheit gjeld for deltakarar som får tilbod om oppstart i program etter 1. januar 2026.
Endringane er:
Ny forskrift gjeld for tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar frå og med 2026. Den største endringa er at tilskotsordninga til nasjonale ressursmiljø (heretter ressurssenter) for integrering vert innlemma i forskrifta, og går frå å vere ei tilskotsordning der mottakarane er øyremerkt i statsbudsjettet, til at organisasjonane må søke om å få tilskot.
Den nye forskrifta vil erstatte dagens forskrift, og er i stor grad ei vidareføring, men den fastset tydelegare mål og kriterium for oppnåing av målet med tilskotet.
Det er vedteke endringar i lov om Statens pensjonskasse og fleire andre lover. Endringane gjennomfører avtalane mellom regjeringa og arbeidstakarorganisasjonane om nye pensjonsreglar for personar med særaldersgrense som er fødde i 1963 eller seinare. Dei gjennomfører òg avtalen om høgare fribeløp for dei som skal ha ny tidlegpensjon.
Frå 1. januar 2026 blir aldersgrensa i pensjonsordningane for apotektilsette og sjukepleiarar heva frå 70 til 72 år. Dette gjer reglane like dei som gjeld i resten av arbeidslivet, der den vanlege aldersgrensa også blir heva til 72 år.
Det er gjort endringar i folketrygdlova som krev at arbeidsgivarar og andre meldepliktige skal sende melding om yrkesskade og yrkessjukdom elektronisk til Nav. Dette gir ei tryggare og meir effektiv behandling av sakene.
Det er gjort endringar i folketrygdlova som gjeld rett til sjukepengar for frilansarar som er inaktive og som får sluttvederlag eller etterlønn etter opphøyr av frilansoppdrag. Frilansarar skal i desse tilfella få same rett til sjukepengar som arbeidstakarar i same situasjon.
Frå 1. januar 2026 er det innført nye reglar for stønad til parykk.
Endringa gir mottakarane større valfridom til å velje parykkar som passar best for dei.
Lovproposisjonen gjeld endringar i trygderettslova med føremål å effektivisere prosessen med anke og å korte ned sjølve ankebehandlinga i Trygderetten. Berre enkelte av lovendringane trer i kraft 1. januar 2026.
Dei gjeld registrering av sidegjøremål for rettsmedlemmer, i tillegg til justeringar i reglane om sakskostnader og teieplikt. Hovuddelen av lovendringane som er vedtekne, trer først i kraft frå 1. januar 2027.
Det tidligere innførte kravet om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå fra 2031 begrenses til kun å gjelde for barnevernstjenestens leder og for lederens stedfortreder. I tillegg blir kravene til kompetanse i overgangsperioden frem til 2031 noe endret.
Endringene er begrunnet i behovet for å gi kommunene mer fleksibilitet og større mulighet til å tilpasse kompetanseutvikling til lokale behov. Endringene må også ses i lys av en ny kompetansemodell, med mer vekt på praksisnær kompetanseutvikling etter ansettelse.
Det er også vedtatt en ny hjemmel for å fastsette forskrift om krav til veiledning. Veiledning av nytilsatte er viktig for å sikre kvaliteten i tjenestene, og kan bidra til å redusere turnover.
Alle barn, uavhengig av alder, får rett til å klage på vedtak om flytting. Klageretten gjelder vedtak om opphold i fosterhjem eller institusjon som frivillig hjelpetiltak, og vedtak om flytting mellom tiltak (fosterhjem eller institusjon) etter omsorgsovertakelse.
For å styrke barnevernstjenestens oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, stilles det et nytt krav til barneverns- og helsenemndas begrunnelse av vedtak om omsorgsovertakelse.
Dersom det er holdepunkter for det, skal barneverns- og helsenemnda i vedtak om omsorgsovertakelse tydeliggjøre antatt varighet av omsorgsovertakelsen og foreldrenes støttebehov.
Formålet er å bidra til at oppfølgingen av foreldrene blir mer målrettet. Barnevernstjenesten får også en plikt til å tilby barn og foreldre oppfølging i inntil seks måneder etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er opphevet (tilbakeføring).
For å gi barn bedre beskyttelse, innføres en hjemmel for barnevernstjenesten til å fatte midlertidig vedtak om stans av samvær som er til skade for barn. Regelen gir bedre rettssikkerhet for beslutninger om stans av samvær.
Det er vedtatt flere lovendringer som skal bidra til mer normalitet, stabilitet og økt forutsigbarhet i fosterhjem.
Fosterforeldre får økt og tydeligere beslutningsmyndighet på vegne av barnet, ved at loven gir fosterforeldre den samme myndigheten til å ta avgjørelser på vegne av barnet som barnevernstjenesten, uten særskilt fullmakt.
Tilsvarende endringer er tatt inn i opplæringsloven, barnehageloven og pasient- og brukerrettighetsloven, slik at fosterforeldre også når det gjelder viktige områder som oppfølging i barnehage, skole og helse, har avgjørelsesmyndighet på vegne av barnet uten særskilt fullmakt fra barnevernstjenesten.
Det skal bidra til at barn i fosterhjem i større grad kan ivaretas på lik linje med andre barn, også ved at offentlige instanser ikke er tilbakeholdne med informasjon eller involvering av fosterforeldre, når det er de som skal ivareta barnet.
Fosterforeldres økonomiske rammevilkår styrkes gjennom en lovfestet plikt for kommunen til å yte godtgjøring og utgiftsdekning til fosterforeldre. Barnevernstjenesten får også en plikt til å kompensere frikjøpte fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon.
For å styrke fosterforeldres stilling ytterligere, gis fosterforeldre klagerett på vedtak om flytting mellom tiltak etter omsorgsovertakelse.
I tillegg innføres et nytt tiltak: varig fosterhjem. Varig fosterhjem skal gi mer stabilitet, normalitet og forutsigbarhet for barn som skal vokse opp i fosterhjem fordi det er vurdert at de ikke kan flytte tilbake til foreldrene.
Barnevernsloven inneholder regler som skal sikre forsvarlig omsorg og beskyttelse for barn og unge som bor på institusjon. Det er vedtatt flere endringer for å styrke disse barnas rettssikkerhet.
Det er tydeliggjort at institusjonen har rett og plikt til å beskytte barn på institusjon, og det er tydeliggjort hvilket handlingsrom ansatte har til å sette grenser for barn som bor på institusjon ut fra omsorgsansvaret.
Dagens forbud mot å føre kontroll med barnets korrespondanse er opphevet. Det er lovfestet at institusjonen på visse vilkår kan treffe vedtak om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon for å hindre at barnet utsettes for fare eller skade.
Adgangen til å bruke fysisk makt for å hindre alvorlig skade på barnets liv eller helse, er også tydelig regulert. Det er innført tydeligere krav til at institusjonen skal vurdere og dokumentere om det samlede omfang av grenser og inngrep overfor det enkelte barn er nødvendig og forholdsmessig.
Det er også vedtatt enkelte begrepsendringer. Blant annet endres begrepet «har vist alvorlige atferdsvansker» til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare». Videre er begrepet «plassering» tatt helt ut av loven og erstattet med andre formuleringer.
I dag er det stilt krav om at faglig personell som ansettes i en institusjon som hovedregel må ha relevant bachelorutdanning. Kompetansekravet endres nå slik at barnevernsinstitusjonene også kan ansette faglig personell som kan dokumentere minst tre års arbeidserfaring fra barnevernsinstitusjon, andre barnevernstiltak med døgnbemanning eller sammenlignbare omsorgstiltak etter annet lov- og regelverk.
I tillegg blir barnevernsinstitusjonenes adgang til å ansette studenter under «relevant utdanning» lovregulert.
Formålet med endringene er å legge bedre til rette for at institusjonene kan etablere personalgrupper med bredde i kunnskap, erfaringer og ferdigheter, slik at de kan møte barna og ungdommenes ulike behov og interesser.
Barnevernstjenesten har fått plikt til å informere statsforvalteren om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep når barn er i barnevernstiltak utenfor hjemmet. Dersom barnet bor på institusjon, skal også institusjonen informere statsforvalteren.
Formålet med informasjonsplikten er at tilsynsmyndigheten så raskt som mulig skal kunne vurdere behovet for videre oppfølgning gjennom tilsyn.
Tilgang til god styringsinformasjon og statistikk er nødvendig for å vurdere kvaliteten på tjenestene og tilstanden i barnevernet. Bedre og mer oppdatert styringsinformasjon innebærer økt behandling av personopplysninger.
På denne bakgrunn er grunnlaget for utvikling av statistikk og analyser om barnevernet tydeligere regulert. Bestemmelsen vil bli utfylt i forskrift.
Fra 1. januar 2026 trer endringer i krisesenterlova i kraft. Endringene tydeliggjør det kommunale ansvaret og gir grunnlag for behandling av personopplysninger mv.
Formålet med endringene er å legge til rette for et krisesentertilbud der kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, får et helhetlig tilbud som er tilpasset deres behov og livssituasjon.
Det er et mål at personer utsatt for vold i nære relasjoner, får et tilbud tilpasset deres behov uansett hvilken situasjon de er i. Lovendringen innebærer at det blir tydeliggjort i loven at kommunen har plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud også for brukere som ikke kan benytte det vanlige botilbudet ved krisesenteret, for eksempel brukere med rusproblemer eller psykiske helseutfordringer.
Tidlig og koordinert hjelp er avgjørende for at brukerne skal kunne reetablere seg etter å ha opplevd vold i nære relasjoner, og det blir tydeliggjort i loven at krisesentertilbudet skal omfatte oppfølging i reetableringsfasen i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet.
En ny bestemmelse lovfester at de særskilte rettene til den samiske befolkningen skal ivaretas i krisesentertilbudet. Bestemmelsen vil ikke gi nye rettigheter til samiske voldsutsatte, men tydeliggjør det ansvaret som kommunene allerede har til å gi et individuelt tilpasset tilbud til samer.
Videre trer en ny bestemmelse om adgangen til å behandle personopplysninger, samt en bestemmelse om oppslag mot Folkeregisteret og adgang til taushetsbelagte opplysninger, i kraft fra 1. januar 2026.
Den 1. januar 2026 trer det i kraft endringer i lov om tros- og livssynssamfunn §§ 4, 5, 7 og 14. Endringene innebærer at tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter loven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ. Kravet gjøres også gjeldende for Den norske kirke.
Antallskravet for at et tros- eller livssynssamfunn skal kunne bli registrert og motta tilskudd etter loven, heves fra 50 til 100 tellende medlemmer.
Regelen om dobbeltmedlemskap endres også, slik at dobbeltmedlemskap mellom et registrert tros- eller livssynssamfunn og et uregistrert samfunn som søker om registrering etter trossamfunnsloven, sidestilles med dobbeltmedlemskap mellom to registrerte samfunn og øvrige kategorier av dobbeltmedlemskap som omfattes av den gjeldende regelen.
Den 1. januar 2026 trer det i kraft endringer i forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn §§ 4, 5, 7 og 15.
Endringene er rene konsekvensendringer som følge av ovennevnte endringer i trossamfunnsloven om aktivitets- og antallskrav.
En endring i ekomloven retter opp en feil som medførte at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en overgangsperiode ikke hadde myndighet (rettslig kompetanse) til å fatte klageavgjørelser. Ved en endring i ekomloven § 18-3 om overgangsbestemmelse for klagesaker, er denne feilen nå rettet opp i. Lovendringen trer i kraft 19. desember 2025.
Deltidsansattes fortrinnsrett utvides. Fortrinnsretten gjelder nå også foran ny innleie i virksomheten. Deltidsansatte gis også fortrinnsrett til ekstravakter og lignende. Retten for innleide til å velge fast ansettelse i virksomheten klargjøres. Retten gjelder ikke bare i vikartilfeller, men også i situasjoner der arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten skriftlig har avtalt tidsbegrenset innleie. Det innføres også adgang til å ansette på åremål på Jan Mayen.
Endringene gjennomføres ved endringer i statsansatteloven og i forskrift til statsansatteloven. Endringene gjelder fra 1. januar 2026.
Det er fastsatt en ny forskrift som innebærer at statsansatteloven og lov om offentlige tjenestetvister nå gjelder på Jan Mayen. Forskriften trer i kraft 1. januar 2026.
Energidepartementet har vedteke nye krav i forskrift om nettregulering og energimarknaden som skal sørge for auka openheit rundt vurderingane nettselskapa gjer av kva som er driftsmessig forsvarleg å knyte til nettet. Energidepartementet har også forskriftsfesta at nettselskapa i særlege tilfelle kan frigjere kapasitet ved å justere ned det maksimale tillatne effektuttaket ein kunde kan ha. Nettkundane skal samstundes vere trygge på at nettselskapa ikkje kan ta frå dei kapasitet som er i bruk, eller som skal takast i bruk innan rimeleg tid. Begge endringane trer i kraft 1. januar 2026.
Forskriftsendringane er en del av regjeringa sin handlingsplan for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet som no er følgt opp.
Frå 1. januar 2026 trer endringane i energilova om såkalla henteplikt i kraft. Regelverket om henteplikt medfører ei plikt for områdekonsesjonærar å bygge nettanlegg heilt fram til kraftverk som kan knytast til nett opp til og med 22 kV i medhald av områdekonsesjonen. Desse produsentane treng dermed ikkje søke NVE om eigen nettkonsesjon. Samtidig trer føresegn i energilovforskrifta i kraft, med ei nærare presisering av kvar grensesnittet ved nye produksjonsanlegg skal gå.
Frå 1. juli 2025 treng ikkje solkraftanlegg med installert effekt på inntil 10 MW konsesjon etter energilova. I fleire føresegner i systemansvarsforskrifta er berre konsesjonærar pliktsubjekt, men det er viktig at systemansvarleg framleis skal rå over verkemiddel overfor solkraftverk av denne storleiken. Derfor er ordlyden justert slik at solkraftverk utan konsesjon òg blir omfatta av relevante føresegner.
Frå 1. januar 2026 blir verkeområdet for arbeidsmiljølova utvida. Arbeidsmiljølova vil då gjelde for verksemd i samband med fornybar energiproduksjon og omforming og overføring av elektrisk energi til havs, jf. arbeidsmiljølova § 1-3, nytt andre ledd. Det inneber at verksemd i samband med havvind vil omfattast av reglane i arbeidsmiljølova frå årsskiftet. Lovendringa tek høgd for at også annan fornybar energiproduksjon til havs vil omfattast, til dømes bølgje- eller solkraft. Reglane i arbeidsmiljølova gjeld allereie for petroleumsverksemd, havbotnmineralverksemd og verksemd knytt til karbontransport og -lagring. Overskrifta i denne delen av lova blir derfor endra frå «Petroleumsverksemd til havs» til «Verksemd til havs».
Frå 1. januar 2026 trer endringar i forskrift om kraftomsetning og nettenester i kraft. Forskriftsendringa legg til rette for ei ny delingsordning for fornybar energi tilpassa næringsområde. Formålet med delingsordninga er å gi insentiv til etablering av ny, fornybar kraftproduksjon på allereie utbygd areal. Først og fremst i form av solcelleanlegg på taket på næringsbygg, men også gjennom andre produksjonsteknologiar.
Frå 1. januar 2026 trer ny energimerkeordning i kraft gjennom endringar i energimerkeforskrifta for bygningar. Endringane gjer energimerkeordninga meir relevant for eksisterande bygningar og legg betre til rette for oppvarmingsløysingar som spelar saman med kraftsystemet.
Energidepartementet fastset endringar i tarifforskrifta med verknad frå 1. januar 2026. Endringane består av nye tariffar for bruk av Kvitebjørn gassrøyrleidning, endra kostnadsprofilering av I-element og ei endring i forholdet mellom I-element og O-element. Det blir også gjort justeringar i forskrifta for å reflektere utvikling i verksemda på kontinentalsokkelen, inkludert endringar på felt og infrastruktur. Samtidig blir enkelteføresegner som ikkje lenger er relevante tatt ut.
Regjeringa har sidan desember 2021 hatt ei straumstønadsordning som skal hjelpe hushalda med å handtera høge straumprisar. Lova om Noregspris og straumstønad til hushald tredde i kraft 29. august 2025. Lova vidareførte straumstønadsordninga og innførte straumstønad for hushald som brukar fjernvarme. Tilhøyrande forskrifter tredde i kraft 8. september 2025.
Frå 1. januar 2026 blir terskelverdien i straumstønadsordninga prisjustert frå 75 øre per kWh til 77 øre per kWh eksklusiv meirverdiavgift. Når spotprisen i enkelttimar går over 77 øre per kWh eksklusiv meirverdiavgift, vil straumstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået.
Som følgje av at terskelverdien blir prisjustert vil følgjande forskrifter bli endra:
Mellombels forskrift om støtte som følge av ekstraordinære utgifter til elektrisk kraft for jordbruksføretak, veksthus og vatningslag.
Energidepartementet vedtek at NS 3031:2025 skal leggjast til grunn for utrekningar av bygningars energibehov i energimerkeforskrifta for bygningar. Endringane vil gjelde frå 1. januar 2026.
Enova og NVE har meldt til departementet at NS 3031:2025 no er kvalitetssikra for bruk i energimerkeforskrifta for bygningar. Energidepartementet legg vurderingane deira til grunn og har vedteke at NS 3031:2025 skal gjelde i energimerkeforskrifta for bygningar frå 1. januar 2026.
2. april 2025 vedtok Energidepartementet endringar i forskrift om endring i forskrift om energimerking av bygningar og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskrifta for bygningar) - Lovdata
Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet har vedteke endringar i økodesignforskrifta. Endringane består i at tre produktspesifikke økodesignforordningar blir gjennomførte i norsk rett. Dei tre forordningane som gjeld som norsk forskrift frå 1. januar 2026 er:
Personfradraget økes fra 108 550 kroner i 2025 til 114 540 kroner i 2026. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Øvre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon økes fra henholdsvis 92 000 kroner og 73 150 kroner i 2025 til henholdsvis 95 700 kroner og 75 400 kroner i 2026. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Satsene for trinn 1, 2 og 3 videreføres uendret. Satsene for trinn 4 og 5 økes med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 16,8 og 17,8 prosent. Innslagspunktene i trinnskatten lønnsjusteres. Det gir innslagspunkt på 226 100 kroner for trinn 1, 318 300 kroner for trinn 2, 725 050 kroner for trinn 3, 980 100 kroner for trinn 4 og 1 467 200 kroner for trinn 5. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,6 og 10,8 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Finnmarksfradraget økes fra 30 000 til 45 000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det maksimale fradraget for fiskere og fangstfolk økes fra 154 000 kroner til 160 000 kroner. Det maksimale fradraget for sjøfolk økes fra 80 000 til 86 300 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto reduseres fra 85 til 80 pst. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det inntektsuavhengige jordbruksfradraget økes fra 95 800 til 99 600 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 200 850 til 208 900 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det inntektsuavhengige reindriftsfradraget økes fra 95 800 til 99 600 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 200 850 til 208 900 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Grense i foreldrefradraget reduseres fra 25 000 kroner til 15 000 kroner for ett barn, og fra 15 000 kroner til 10 000 kroner for hvert barn utover det første. Dette må ses i sammenheng med at prisene for å ha barn i barnehage og SFO har blitt kraftig redusert de siste årene. Beløpsgrensene på 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner for hvert ytterligere barn videreføres for foreldre med hjemmeboende barn over 11 år med særskilt behov for omsorg og pleie.
Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 250 kroner til 8 700 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 250 til 8 700 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til IPS økes fra 15 000 kroner til 25 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det innføres en ordning som gjør det mulig for ungdom på Svalbard å tjene mindre beløp uten å betale inntektsskatt, etter mønster av frikortgrensen på fastlandet. Ordningen innføres fra og med inntektsåret 2026.
Kilometersatsen økes fra 1,83 kroner til 1,90 kroner per kilometer. Nedre grense for fradrag reduseres fra 15 250 kroner til 12 000 kroner. Øvre grense økes fra 100 880 kroner 120 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes med 10 000 kroner til 157 450 kroner for enslige og 145 550 kroner for gifte. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025. I 2025 oppjusteres grensene i tråd med referansen til 163 7501 kroner for enslige og 151 650 kroner for gifte.
Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge
Det gjennomføres en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Forsøket omfatter et tilfeldig utvalg på om lag 100 000 personer (8 pst.) av de som er født i årene 1991–2006. Arbeidsfradraget gis med et fastsatt fradragsbeløp i alminnelig inntekt. I 2026 utgjør fradragsbeløpet inntil 125 000 kroner i 2026 og reduseres med 40 pst. av inntekt i beregningsgrunnlaget over 345 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det gjøres flere endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Endringene motvirker økonomisk dobbeltbeskatning av renter og gir norske fond bedre og mer hensiktsmessige rammebetingelser. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det stenges for bruk av den såkalte flertrinnsmodellen. Flertrinnsmodellen er en etablert skatteplanleggingsmetode for å unngå gevinstbeskatning i eiendomssektoren. Adgangen til å bruke modellen bortfaller i utgangspunktet fra og med 15. oktober 2025. For byggeprosjekter opprettholdes adgangen på nærmere vilkår til 1. april 2026.
Bunnfradraget økes fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner (fra 3,52 til 3,8 millioner kroner for ektepar). Innslagspunktet for trinn 2 økes fra 20,7 til 21,5 millioner kroner.
Den kommunale formuesskattøren reduseres fra 0,525 til 0,35 prosent, mens den statlige skattøren økes i trinn 1 fra 0,475 til 0,65 prosent og i trinn 2 fra 0,575 til 0,75 prosent.
Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Det innføres en ny og varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatten. Ordningen innebærer at skattyter kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år dersom formuesskatten på virksomhetsformue overstiger 30 000 kroner. Renten på den utsatte formuesskatten skal settes til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentenheter. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2026.
En revidert og mer treffsikker modell for formuesverdsettelse av bolig tas i bruk fra 2026. Som følge av modellens økte treffsikkerhet oppheves samtidig overgangsregel rettet mot eiere av boliger i kommuner som ble berørt av kommunesammenslåingen i 2020.
Fastsettingspraksis frem til 2024 lovfestes slik at plikten til å betale formuesskatt er betinget av at skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret (31. desember). Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Spotmarkedet for strøm ble 30. september 2025 lagt om fra pris per time til per kvarter. For å speile endringen i markedet endres hovedregelen i grunnrenteskattene for vannkraftverk og landbaserte vindkraftanlegg, slik at inntekten beregnes ved spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i det gjeldende tidsavsnittet (tidligere per time). Ved eventuelle senere endringer i markedet vil lovteksten være nøytral.
Endringen har virkning fra og med inntektsåret 2025, slik at markedsendringen fanges opp.
Dersom kommunen benytter lokal reduksjonsfaktor i takstene skal det for bolig- og fritidseiendom kun gis fradrag for den høyeste av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor.
Hvis den skattepliktige går til søksmål om fastsatt eiendomsskatt på kraftanlegg, skal Skatteetaten sende varsel om dette til den aktuelle kommunen. Kommunenes frist for å ta ut søksmål om eiendomsskatt på kraftanlegg løper fra melding om fastsatt skatt ble sendt kommunen.
Endringene får virkning fra og med skatteåret 2026.
Adgangen til å fradragsføre tap på kunde- og rentefordring på nærstående endres, slik at adgang til fradragsføring faller bort etter 24 måneder.
Nærmere bestemmelser om beregning av tidsperioden på 24 måneder, blir gitt i forskrift.
Språklig presisering i skattelovforskriften om endelig konstatert tap på fordring.
Kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg betaler i dag avgift med redusert sats. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har fattet vedtak om at avgiftsfritak for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg ikke er statsstøtte. Fritaket trer i kraft 1. januar 2026.
Fritak for fornybar kraft som deles innenfor et næringsområde trer i kraft 1. januar 2026.
Beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elektriske kjøretøy reduseres fra 500 000 til 300 000 kroner. Forslaget innebærer at elbiler som koster mer enn 500 000 kroner får en avgiftsøkning på 50 000 kroner. Rimeligere biler får lavere avgiftsøkning.
Adgangen til å korrigere utgående merverdiavgift knyttet til tap på kundefordring på nærstående endres, til at korreksjonsadgangen faller bort etter 24 måneder.
Nærmere bestemmelser om hvem som i denne sammenheng er å anse som nærstående og beregning av tidsperioden på 24 måneder, blir gitt i forskrift.
For å styrke nøytraliteten i merverdiavgiftssystemet og øke realiseringen av destinasjonsprinsippet, endres reglene om merverdiavgift på fjernleverbare tjenester. På den ene siden skjerpes merverdiavgiftsplikten for fjernleverbaretjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet. På den annen side innføres det nye regler om fradrags- og refusjonsrett for merverdiavgift på fjernleverbaretjenester som virksomheten har anskaffet for bruk i en utenlandsetablering.
Nærmere bestemmelser om tidfestingen av merverdiavgiftsplikten vil bli gitt i forskiftsbestemmelser, etter at forslag til bestemmelser har vært på høring.
Endringene trer i kraft 1. juli 2026.
Tilbydere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler skal rapportere til skattemyndighetene om skattepliktige som bruker tjenesten. Reglene gjennomfører en internasjonal standard fra OECD om rapportering og automatisk utveksling av opplysninger mellom land. Første rapportering til skattemyndighetene og utveksling av opplysninger med andre land skal skje i 2027.
Digitale plattformer som formidler utleie av bolig, utleie av transportmidler eller salg av tjenester, skal rapportere til skattemyndighetene om skattepliktige som bruker plattformen. Reglene gjennomfører en internasjonal standard fra OECD om rapportering og automatisk utveksling av opplysninger mellom land. Første rapportering til skattemyndighetene og utveksling av opplysninger med andre land skal skje i 2027.
Fra 1. januar 2026 avvikles ordningen med at arbeidsgiver skal sette forskuddstrekket inn på en skattetrekkskonto i bank, for så å betale beløpet til Skatteetaten seks ganger i året. Arbeidsgiver skal i stedet betale forskuddstrekket direkte til Skatteetaten når de utbetaler lønn.
Lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av reglene om utlegg, som trer i kraft gradvis i løpet av 2026, og motregning, som trer i kraft 1. januar 2027.
Lovendringen innebærer at militære embetsmenn på gradsnivå generalmajor/kontreadmiral eller høyere (OF 7 til 9), ved nye utnevnelser vil utnevnes på åremål.
Endringen har sammenheng med at plikten til å fratre ved fylte 60 år ble fjernet for militært tilsatte 1. juli 2025. Fjerningen av plikten til å fratre gjør at det er behov for nye virkemidler som kan sikre ledermobilitet og dynamikk i det vertikale karrieresystemet. Formålet er å sikre en balanse mellom rekruttering og avgang, slik at volumet av offiserer på høyere nivå ikke øker.
Departementet vil komme tilbake med nærmere reguleringer i forskrift. Inntil egne forskriftsbestemmelser er på plass, gjelder statsansatteforskriften.
Lovproposisjonen og Stortingets dokumenter i saken er tilgjengelige her: Sak - stortinget.no
Frå 1. januar blir ei ny forskrift om forbod mot sal av energidrikk til barn under 16 år sett i kraft. Forbodet blir innført for å verne barn mot dei negative helseeffektane av energidrikk.
Forskrifta gjeld alle verksemder som sel energidrikk. Når det er grunn til å tvile på at ein kjøpar har fylt 16 år, skal seljaren be om legitimasjon.
Det blir innført røykeforbod på utandørs idrettsområde og leikeplassar, og i private bilar når barn er til stades. I tillegg blir det innført eit nytt forbod mot grensekryssande fjernsal av tobakkvarer og e-sigarettar. Forslaga er ei oppfølging av den nasjonale tobakksstrategien til regjeringa og har som formål å betre vernet mot passiv røyking og redusere tilgangen mindreårige har til tobakk- og nikotinprodukt.
Endringane er gjennomførte på bakgrunn av Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg). Ny forskrift om gebyr for brot på røykeforbodet i private køyretøy med barn til stades blei vedtatt 12. desember 2025.
Frå 1. januar blir det innført ein ny grenseverdi for sum 4 PFAS i drikkevassforskrifta. Grenseverdien på 4 ng/l gjeld summen av PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS.
Vassverkseigarane får med dette ein konkret grenseverdi for PFAS som dei må rette seg etter. Dei må også sørge for oppdatert farehandtering og nødvendige vassprøver.
Atomenergilova § 55 a og strålevernlova § 23 a, som gir Direktoratet for strålevern og atomtryggleik heimel til å ilegge gebyr for brot på nærare fastsette føresegner, tar til å gjelde 1. januar 2026. Det blir samtidig innført heimel for å ilegge gebyr for brot på forskriftene til desse lovene.
Endringane er gjennomførte på bakgrunn av Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg). Det blir også innført forskrifter om ilegging og utmåling av gebyra.
Fleire av endringane i den reviderte folkehelselova er meinte å gjere lova enklare og meir heilskapleg. Føresegnene som rettar seg mot kommunane, er samla, og krava til kommunar, fylkeskommunar og stat heng no betre saman. Den reviderte lova inneheld dessutan tydelegare krav til helseberedskap og vern av folkehelsa.
Endringane er gjennomførte på bakgrunn av Prop. 82 L (2024–2025) Endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap).
Ansvaret for finansiering av medisinsk forbruksmateriell ved laryngektomi, blødarsjukdom, veksthormonbehandling og nyretransplantasjon blir overført frå folketrygda til dei regionale helseføretaka frå 1. januar 2026, jf. Prop. 1 S (2025-2026). Endringa følger prinsippet om at ansvaret for finansiering skal følge behandlingsansvaret. Utstyr til bruk ved iktyose blir flytta frå bidragsordninga til blåreseptordninga. Flyttinga gir brukarane ein enklare og meir føreseieleg rett til stønad og mindre administrasjon for legar, apotek og Helfo.
Det er også gjort språklege justeringar i § 5 for å tilpasse ordlyden til gjeldande praksis og gjere regelverket meir tydeleg. Justeringane medfører ingen endringar i rettane til pasientane.
Frå 1. januar 2026 skal eigendelen for legemiddel og materiell på blå resept reknast per utlevering, ikkje per resept. Medlemmene skal betale 60 prosent av samla utsalspris, men ikkje meir enn 400 kroner per utlevering. Barn under 16 år og minstepensjonistar er framleis fritatt for eigendel. Endringa gjer ordninga enklare og meir føreseieleg for pasientane, reduserer administrasjon for legar, apotek og Helfo, og hindrar fleire eigendelar ved same utlevering. Betalte eigendelar tel med i opptening til eigendelstaket.
Justeringane gjeld pasientar, følgepersonar og pårørande sine rettar til å få dekt utgifter ved reise til helsetenester (pasientreiseforskrifta).
Forskrifta blir endra med justering av satsane for dekning av utgifter til pasientreiser. Dette gjeld satsar for kostgodtgjersle, overnatting, tapt arbeidsinntekt og reiseutgifter/kilometergodtgjersle.
Satsane for eigendel for poliklinisk helsehjelp og bildediagnostikk blir auka. Det same gjeld gebyret for å ikkje møte opp.
Eigendelane blir auka, og takstane for refusjon blir justerte tilsvarande ned.
Fleire refusjonssatsar er endra mellom anna på grunn av prisregulering, underregulering og flytting til basis. I tillegg er eigendelane auka.
Fleire refusjonssatsar er endra mellom anna på grunn av prisregulering, underregulering og flytting til basis. I tillegg er eigendelane auka.
Meinerstatning er erstatning for varig og betydeleg medisinsk skade som avgrensar høvet til livsutfalding. Varig medisinsk invaliditet blir fastsett med grunnlag i ein invaliditetstabell, ut frå det funksjonstapet som skaden eller sjukdommen medfører.
Frå 1. januar 2026 blir fire nye underpunkt på området psykiske lidingar tatt inn i tabellen i tillegg til eit nytt samla punkt om skade på urinvegar og eit nytt punkt om følgetilstandar etter kreftsjukdom.
Den nye forskrifta vidarefører store delar av den gjeldande forskrifta, men tydeleggjer kommunen sitt ansvar og fastlegen sitt ansvar og oppgåver.
Samtidig blir det med forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger sett krav til fastlegar om å tilby digital timebestilling på den offentlege innbyggarportalen helsenorge.no, og frå 1. april 2026 kjem det krav om at alle fastlegar skal tilby digitale tenester, inkludert konsultasjonar via video, tekst og telefon i tilfelle som er eigna for det.
Den øvre aldersgrensa for å arbeide som fastlege blir heva frå 75 til 80 år i tilfelle der både kommunen og legen ønsker det.
Det er gjort endringar i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Betalinga for dei nasjonale e-helseløysingane blir endra for kommunar, regionale helseføretak og andre aktørar.
Frå 1. juli 2026 blir det innført ei plikt for sjølvstendig næringsdrivande fastlegar og kommunane for kommunalt tilsette fastlegar til å gjere tenestene e-kontakt (administrativ kontakt med legekontor) og reseptfornying tilgjengelege på helsenorge.no. Endringane tar til å gjelde frå 1. januar 2026.
Saka blir oppdatert med lenke til Lovdata.
Med verknad frå 1. januar 2026 blir det gjort endringar i forskrift om kompetansekrav for legar. Kompetansekrava til legar i kommunane skal medverke til trygge og gode tenester til innbyggarane, gi legane tryggleik for eigen kompetanse og tryggleik for at fagleg støtte er tilgjengeleg når dei skal arbeide sjølvstendig. Vidare blir det lagt vekt på at kompetansekrav for legar må balansere omsynet til kvalitet og pasienttryggleik mot omsynet til rekruttering og tilstrekkeleg tilgang på legar og kommunalt handlingsrom.
Frå 1. januar 2026 gjeld desse fribeløpa og eigendelane med heimel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester:
1. januar 2026 blir stønadsforskrifta endra slik at fastlegen kan få refundert takst for konsultasjon utført av sjukepleiar ved fastlegekontoret dersom konsultasjonen er delegert av legen.
Formålet med endringa er å legge til rette for betre oppgåvedeling, meir tverrfagleg praksis og større kapasitet på legekontora. Nivået på takstane legane kan utløyse når konsultasjon blir delegert til sjukepleiarar, blir lagt på 75 prosent av dei ordinære takstane samla sett.
1. januar 2026 blir det gjort endringar i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling i § 1 nr. 2, ved at rett til stønad ved behandling av leppe-kjeve-ganespalte igjen blir finansiert over folketrygda og tatt tilbake i forskrifta.
Lov 19. desember 2025 nr. 113 om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) trer i kraft 1. januar 2026. Lovendringen innebærer at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gjelder som norsk lov. Skulle det oppstå motstrid med annen lovgivning, vil konvensjonen gå foran. I tillegg gjøres det endringer i passloven og ID-kortloven, blant annet for å tydeliggjøre at personer som er fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven, kun kan nektes pass eller ID-kort i tilfeller hvor fratakelsen av rettslig handleevne omfatter nettopp retten til å få utstedt slike dokumenter.
Bøtesatsene i fritids- og småbåtsaker har ikke økt siden 2001, og de har vært mye lavere enn de i trafikken. Satsene blir nå hevet i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen, og skal sørge for at bøtene har preventiv effekt. De nye satsene gjelder fra 1. januar 2026.
Feltsikkerhetsforskriften, som erstatter forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard fra 1991, trer i kraft 1. januar 2026. Formålet med den nye forskriften er å sikre en forsvarlig utvikling av reiselivet i ei tid med økende aktivitet og raske klimaendringer. Innføring av godkjenningsordning for svalbardguider i turistvirksomhet og feltvirksomhet er ett av de viktigste elementene. Kravet om bruk av slike guider vil derimot gjelde fra 1. juli 2027.
En begrenset justering av inkassosatsen med 50 kroner, gir en inkassosats neste år på 750 kroner. Regjeringen har samtidig besluttet å ikke gjeninnføre konsumprisindeksjustering nå fordi en ren KPI-justering tidligere har vist seg å føre til at skyldnere gradvis betaler med enn det inndrivingen koster. En mekanisme for videre justering av inkassosatsen skal vurderes i arbeidet med ny inkassoforskrift.
Fra 1. januar 2026 økes salærsatsen med 60 kroner, fra 1 315 kroner til 1 375 kroner. Salærsatsen er satsen for salær til aktører som tar oppdrag i saker etter rettshjelpsloven og straffeprosessloven. Samtidig trer endringer i salærforskriften i kraft: Nå skal satsen justeres årlig, og godtgjøring for tid brukt på reise skal ta utgangspunkt i den aktuelle aktørens sats.
Fra 1. januar 2026 heves rettsgebyret med 31 kroner; fra 1 314 kroner til 1 345 kroner. Rettsgebyret skal betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse.
Godtgjøring til tolker i oppdrag som godtgjøres etter salærforskriften reduseres fra 4/5 av salærsatsen til 2/3 av salærsatsen fra 1. januar 2026. Tolker mottar godtgjørelse etter salærforskriften når de tar på seg oppdrag for påtalemyndigheten i straffesaker, i saker for domstolene og i saker etter rettshjelploven.
Neste år koster pass og ID-kort for voksne 840 kroner, en økning på 40 kroner. For barn, vil pass og ID-kort koste 510 kroner, en økning på 30 kroner. Nødpass for både barn og voksne vil i 2026 koste 1320 kroner, 70 kroner mer enn i fjor.
Det innføres gebyr for barn som søker oppholdstillatelse i Norge. Det gjøres for å bidra til dekning av kostnadene for behandling av søknader om oppholdstillatelser. Gebyret for barn vil være subsidiert, og tilsvare halvparten av gebyrsatsen for voksne. Endringen trer i kraft 1. januar 2026.
Lova gir heimel til å opprette marine verneområde i alle norske havområde utanfor territorialfarvatnet, dvs. i 200-milssonane ved fastlands-Noreg, Svalbard og Jan Mayen, og på kontinentalsokkelen. Det har hittil berre vore mogleg å opprette marine verneområde i farvatnet ut til territorialgrensa ved 12 nautiske mil. Den nye lova blir difor eit særs viktig verkemiddel for å gjennomføre nasjonale og internasjonale mål om vern av natur i dei store havområda som Noreg forvaltar utanfor dei meir kystnære farvatna.
Vernereglane i havvernlova byggjer på reglane om områdevern i naturmangfaldlova, men med naudsynte tilpassingar for dei områda lova skal gjelde for. I verneområde som blir oppretta etter lova vil aktivitet og verksemd som kan skade naturverdiane vere forboden. Verneområde etter lova kan òg bidra til å bevare område som er viktige for naturen si evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere dei negative verknadane av eit endra klima.
Lova og lovendringane har til hensikt å gjennomføre avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bruk av marint biologisk mangfald i område utanfor nasjonal jurisdiksjon. Lovforslaget inneber gjennomføring av føresegner i avtalen om marine genetiske ressursar.
Endringane i forureiningslova inneber at kommunen kan fjerne overvatn frå overbelasta avløpsanlegg. Kommunen får nå rett til å påleggje innbyggjarar som mottek kommunale avløpstenester, å kople overvatn frå det kommunale avløpsanlegget så lenge det finst andre forsvarlege måtar å handtere overvatnet på. Dersom det ikkje finst naturlege løysingar for overvatnet, kan kommunen påleggje innbyggjarar å sørgje for tiltak. I tillegg er det tatt inn ein tydelegare definisjon av avløpsanlegg og overvatn i forureiningslova.
Ny vass- og avløpsanleggslov vidarefører i stor grad føresegner i gjeldande vass- og avløpsanleggslov. I tillegg fastset lova nye plikter og rettar for både eigar og brukarar av kommunale vass- og avløpsanlegg. Kommunen får ei klar plikt til å levere vass- og avløpstenester til alle abonnentar med tilknyting. Abonnentane får ei plikt til å bruke tenestene på ein måte som ikkje øydelegg for andre brukarar. Brot på reglane i lova kan sanksjonerast. Føresegnene gjer reglane meir føreseielege, samtidig som at klagetilgang i forvaltningslova gir større rettstryggleik.
Ny vass- og avløpsanleggslov trer i kraft 1. januar 2026, og erstattar lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) som blir oppheva frå same tid. Gebyrforskriftar med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter vidareførast ikkje etter den nye lova.
Endringa medfører at forskrifta er sjølvberande og at ho også inkluderer undervassdispergering.
Ei sjølvberande forskrift betyr at det ikkje krevst søknad for bruken av dispergering, så lenge denne oppfyller kriteria. Dette gjer at ein kan komme raskare i gang med bruk av dispergeringsmidlar og strandreinsemiddel under aksjonar, fordi den ansvarlege ikkje treng å søkje Kystverket om løyve til bruk. Krava til dokumentasjon blir endra som følgje av at forskrifta blir sjølvberande.
Undervassdispergering er ein metode for å få bukt med oljeforureining frå utblåsingar som skjer ved havbotnen og med potensial for meir effektiv dispergering og bruk av mindre mengder dispergeringsmiddel enn ved overflatedispergering. Forskrifta har tidlegare ikkje omfatta slik dispergering.
Forskriftsendringane inneber at det kan bli gitt straffegebyr for brot på reglar om radioaktiv forureining og radioaktivt avfall. Endringa skal sikre meir effektiv handheving og betre etterleving av regelverket, og vil ha ein allmennpreventiv effekt.
Forskrifta vart fastsett og tredde i kraft 5. desember 2025.
Forskriftsendringane innfører eit utvida produsentansvar for enkelte eingongsprodukt av plast. Forskrifter pålegg nye plikter for produsentar/importørar av enkelte eingongsprodukt av plast, inkludert å dekkje kostnadene for kommunane knytte til opprydding og innsamling av avfall frå produkta deira frå offentlege stader.
Forskrifta vart fastsett og tredde i kraft 12. november 2025.
Det vart samtidig innført plikt om kostnadsdekning, separat innsamling og medlemskap i produsentansvarsselskap for eingongs drikkebeger i plast som ikkje er emballasje (avfallsforskrifta kapittel 7). Denne forskrifta vart fastsett og tredde i kraft 17. november 2025.
Forskriftsendringa innfører eit utvida produsentansvar for utstyr frå fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneheld plast.
Dette er ei ny produsentansvarsordning som pålegg produsentane å dekkje nødvendige kostnader for separat innsamling av kassert fiskeutstyr med etterfølgjande transport og behandling. Ordninga gir dermed produsentane ansvar for produkta deira også når dei blir avfall. Forskriftsendringa følgjer opp EUs direktiv om plastprodukt og trer i kraft 1. januar 2026.
Endringane inneber ei gradvis skjerping av omsetningskrava for biodrivstoff i fleire sektorar frå 2026 og 2027. I vegtrafikken blir kravet til bruk av biodrivstoff auka til 20 prosent i 2026 og 21 prosent i 2027, samstundes som krava til avansert biodrivstoff og drivstoff laga av avfall og restar blir skjerpa. Også i sjøfart, luftfart og for andre formål blir kravet til bruk av biodrivstoff trappa opp. I tillegg blir det innført eigne minimumskrav til avansert biodrivstoff på tvers av vegtrafikk, sjøfart og andre bruksområde (ikkje-veggåandre maskinar). Drivstoff og brensel som blir frakta til Svalbard og Jan Mayen, blir frå 2026 unnatekne frå krava.
Regjeringen legger til rette for å tilby flere boliger med boligkjøpsmodell i samme boligselskap. Det endres også i definisjoner av leie til eie og deleie, og det tillates større eierandeler for aktører som tilbyr slike boliger i borettslag og eierseksjonssameier.
Budsjett- og regnskapsforskriften og selvkostforskriften for kommunene har regler for avskrivningstid på investeringer og hvilken kalkylerente som skal benyttes ved beregning av selvkost. Det er vedtatt å forlenge avskrivningstiden for visse investeringer, særlig innenfor vann- og avløpstjenesten, og endre kalkylerenten. Dette påvirker hva kommunene kan ta i vann- og avløpsgebyrer og bidrar isolert sett til å dempe gebyrnivået på kort sikt for kommunesektoren sett under ett.
Partiloven har beløpsgrenser knyttet til regnskapsplikt, bokføringsplikt og innberetningsplikt for partier og partiledd. Det er vedtatt å justere beløpsgrensene som følge av generell prisvekst. De nye beløpsgrensene trer i kraft fra 1. januar 2026, samtidig med starten av et nytt regnskapsår.
Endringane inneber at maksimalt støttebeløp til investeringstilskot og til investeringstilskot til drivstoffanlegg aukar frå kroner 600 000 eksklusiv meirverdiavgift til kroner 800 000 eksklusiv meirverdiavgift kvart år.
Endringene gjelder i hovedsak hvilke medlemmer som regnes som tellende i en organisasjon som mottar tilskudd, slik at også personer som har flyttet til Norge i nyere tid kan regnes inn i medlemsgrunnlaget, dersom de har blitt integrert i den opprinnelige nasjonale minoriteten.
Endring av husleieloven § 12-5, i forbindelse med at Husbanken og Husleietvistutvalget slås sammen fra 1. januar 2026. Endringene legger til rette for at Husleietvistutvalget kan inngå som en enhet i Husbanken, samtidig som det presiseres at Husleietvistutvalgets saksbehandling fortsatt skal være faglig uavhengig.
Den nye arkivlova skal medverke til ei forsvarleg og etterretteleg offentleg forvaltning og stiller krav til korleis dokumentasjon skal takast vare på. Den nye lova vidarefører hovudtrekka i gjeldande rett, men er tilpassa moderne dokumentasjonsforvaltning. Verkeområdet blir utvida, og Arkivverket endrar namn til Nasjonalarkivet.
Lova tek til å gjelde 1.1.2026, med unntak av § 11 om vilkår for utførsle og lagring av arkiv utanfor Noreg. Reglane om utførsle av arkiv i lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 9 bokstav b held fram med å gjelde inntil vidare.
Departementet har fastsett forskrift til lova, som òg tek til å gjelde 1.1.2026. Den nye arkivforskrifta har detaljerte reglar om forvaltninga av dokumentasjon og arkiv, reglar om journalføring, tekniske reglar om avleveringa av statlege arkiv til Nasjonalarkivet, reglar om handsaming av personopplysningar og reglar som gjeld ved omorganiseringar i offentleg sektor.
Den nye forskrifta opnar for at også digitale medium kan få støtte, og innfører nye kriterium for korleis tilskot blir rekna ut, mellom anna ved å ta omsyn til talet på eigenproduserte saker og digitale abonnement.
Forskrifta trer i kraft 1.1.2026.
Meirverdiavgiftskompensasjonsordninga skal fremme frivillig aktivitet. Ordninga skal kompensere for kostnadar som frivillige organisasjonar har til meirverdiavgift ved kjøp av varer og tenester. Formålet med endringane er at det skal bli enklare for lag og foreiningar å søke momskompensasjon. Det er samstundes gjort presiseringar i forskrifta slik at denne skal bli lettare å forstå.
Forskrifta trer i kraft 1.1.2026.
Den mest vesentlige endringen er at kravet til at søkerne må bo- og virke i Norge endres til at søkerne må bo- og virke i et land innenfor EØS-området. Dette er et grep departementet må gjøre for følge EØS-avtalen. I tillegg rydder og forenkler den nye forskriften reglene om forvaltningen av fondet.
Forskrifta trer i kraft 1.1.2026.
Endringane inneber at fotball-EM og -VM for kvinner og handball-EM og -VM for menn blir førte opp på lista over hendingar med vesentleg samfunnsmessig betydning i kringkastingsforskriften § 5-1.
Forskrifta trer i kraft 1.1.2026.
Lotteri- og stiftelsestilsynet gis heimel for å gjere gjenbruk av dei same frådrag som i meirverdiavgiftskompensasjonsforskrifta. Dette er i tråd med gjeldande forvaltningspraksis.
Endringane trer i kraft 1.1.2026.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i reglene om tidspunkt for fastsettelse av standpunktkarakterer og når elevene skal få vite om trekk til eksamen. Standpunktkarakterer i et fag skal settes senest dagen før sensur av eksamen, både for både fag med lokalt og sentralt gitt eksamen. Standpunktkarakter skal ellers fastsettes så sent som mulig. Trekk til alle eksamener i videregående skole skal gjøres kjent på en felles dato som Utdanningsdirektoratet bestemmer. Hensikten med endringene er bedre å legge til rette for god utnyttelse av skoleåret når eksamen flyttes. Endringene trer i kraft 1. januar 2026.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt noen endringer i universitets- og høyskoleforskriften, med virkning fra 1. januar 2026. De viktigste er:
Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter. Private barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn fem prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket gjennom pensjonspåslaget, har etter søknad krav på å få dekket utgiftene som overstiger fem prosent. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er oppad begrenset til 13 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn i barnehagen de tre siste årene.
Det er også fastsatt en særregel for pensjonstilskudd til private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon, og som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget. Disse barnehagene skal få dekket sine pensjonsutgifter oppad begrenset til 20 prosent av pensjonsgivende lønn i den private barnehagen. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2026.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i omtalen av hvem som er ansvarlig for barnehagen og av barnehagens nærstående i forskriften. Endringene henger sammen med endringene i barnehageloven som Stortinget vedtok 6. juni 2025, jf. Prop. 138 L (2024-2025) og Innst. 510 L (2024-2025). Endringene trer i kraft fra 1. januar 2026.
Forskriften gjelder tilbakebetaling av utdanningslån som er gitt etter utdanningsstøttelova og forskrift om utdanningsstøtte. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2026.
I forskrift 1. april 2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen er satsene for standardisert erstatning justert med virkning fra 1. januar 2026.
Tilskudd til klimarådgiving i jordbruket etableres som egen ordning fra 1.1. 2026. Tidligere var ordningen en del av RMP (Regionale miljøtilskudd i jordbruket). Formålet med tilskuddet er å stimulere til at jordbruksforetak mottar rådgiving som gir økt kunnskap om klimagassutslipp, utslippsreduserende tiltak, opptak og lagring av karbon og klimatilpasning i jordbruksproduksjonen.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i konsesjonsloven (priskontroll på skogeiendommer, konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser med mer). Følgende trer i kraft 1. januar 2026. Endringsloven § 4 første ledd nr. 1 og 2 og § 4 andre til fjerde ledd.
RÅK-ordningen skal utjevne konkurransevilkårene for produsenter av bearbeidede landbruksvarer og gi grunnlag for økt handel. Tollavgift og prisnedskrivning kan benyttes for å utjevne prisforskjeller mellom Norge og utlandet, på jordbruksråvarer som inngår i produksjonen av RÅK-varer. Endringene gjelder fastsettelse av nye PNS-satser og utvidelse av vareomfang til og også inkludere pizzasnurrer og tørket potetmos.
Det blir gjort lovendringar for Enhetsregisteret og Føretaksregisteret. Reglane blir enklare å forstå og legg endå betre til rette for digitale løysingar. Det vil føre til at brukarane får mindre behov for ekstern hjelp, at fleire leverer inn opplysningar slik dei pliktar, og at det blir enklare å kontrollere at regelverket blir følgt.
Fra 1. januar 2026 må de som vil drive nasjonal godstransport med varebiler med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn, ha løyve. Løyvekravet ble innført for å bidra til like konkurransevilkår og seriøsitet i bransjen, og var et av tiltakene i handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren.
Den 1. januar 2026 trer det i kraft flere endringer i drosjeregelverket:
Satsene på gebyrene for tjenester som tilbys av Statens jernbanetilsyn for taubaner og fornøyelsesinnretninger justeres årlig i tråd med KPI.
Endringer i taubaneforskriften og tivoliforskriftens bestemmelser om overtredelsesgebyr.
Endring i regelen om hvordan Bane NOR skal prioritere i sin kapasitetsfordeling når jernbanenettet er erklært overbelastet. Endringen skal bidra til å sikre Bane NOR tilstrekkelig tid til å utføre nødvendige vedlikeholdsarbeider i sporet.