Godkjenning av fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012

I. Innledning

Miljøverndepartementet har i oversendingsbrev av 27.02.2009 mottatt fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 til sentral godkjenning. Fylkesdelplanen er utarbeidet etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 og vedtatt i Nord-Trøndelag fylkesting 18.02.2009. Godkjenningen av planen følger derfor gammel plan- og bygningslov.

Godkjenning av fylkesdelplaner er delegert Miljøverndepartementet i hht. kgl. res. av 16. mars 1990. Godkjennelsen av fylkesdelplanen er foretatt i samråd med de berørte departementer: Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og regional-departementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, samt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementenes merknader er knyttet til de enkelte kapitlene i planen.

I godkjenningsbehandlingen har departementene vurdert følgende spørsmål:

A. Om planprosessen har fulgt kravene i plan- og bygningsloven.
B. Om mål og strategier er i samsvar med nasjonal politikk og nasjonale føringer.
C. Om bruk av statlige virkemidler for å gjennomføre godkjent plan.

Med de merknader som er nevnt nedenfor, godkjenner Miljøverndepartementet fylkesdelplan for Indre Namdal, se vedtak til slutt i godkjenningsbrevet. Planen er i samsvar med nasjonal politikk, men en del departementer har kommet med en del merknader som må belyses ved videre prosess og senere rulleringer av planen.

II. Departementenes merknader

A. Om planprosessen

Fylkesdelplanen er utarbeidet etter initiativ fra regionrådet i Indre Namdal som består av ordførerne i regionen og fylkeskommunen. Regionen består av seks kommuner med til sammen 9.000 innbyggere. Regionrådet og fylkesmannen har vært styringsgruppe for arbeidet. Valg av temaområder er koordinert med fylkesplanarbeidet. Gjennom en prosess i regionen ble det valgt ut fire av fylkesplanens tema som regionen ønsket å belyse og konkretisere i ny fylkesdelplan. Planen har god lokal forankring og vil bli fulgt opp gjennom Indre Namdal regionråd med årlige handlingsprogrammer. Departementene har ingen merknader til gjennomføringen av planprosessen.

B. Om fylkesdelplanen

Fylkesdelplanen er en regional utviklingsplan for Indre Namdal som vil utnytte lokale fortrinn og det regionale handlingsrom. Regionen har mange utfordringer koblet til demografi og bruk og vern av naturressurser, men også mange muligheter koblet til store naturressurser. Det er tidligere utarbeidet fire fylkesdelplaner for Indre Namdal. 

Planens har fire satsingsområder: 1. Arbeidskraft og kompetanse, 2. Attraktivitet, livskvalitet og helse, 3. Bærekraftig bruk av ressurser, samt 4. Kommunikasjoner. Fylkesdelplanen er et avklarende styringsverktøy i viktige og delvis kontroversielle utviklingsspørsmål i regionen, som f. eks. grunnlag for å vurdere en næringsmessig utnyttelse av de store naturressursene som finnes.

Planen skal bidra til fremtidsoptimisme i regionen ved en differensiert politikk som utnytter lokale fortrinn og gir regionen mulighet å utnytte det lokale og regionale handlingsrommet.

C. Om fylkesdelplanens innhold

Regionen har store naturområder med ressurser knyttet til primærnæringer og reiseliv. Landbruk og reindrift er viktige bidrag for en videreutvikling av naturbaserte næringer i Indre Namdal og departementene ser positivt på at det satses friskt innen landbruket. Det vises til at fylkesdelplanen understreker landbrukets betydning i regionen der landbruket er kjernevirksomheten i det private næringsliv. Departementene legger merke til regionens offensive tilnærming til de muligheter naturgrunnlaget gir for næringsutvikling og bosetting. Det finnes en rekke virkemidler innenfor særlig Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde som støtter opp under den utviklingsretningen regionen ønsker. Blant annet er det et mål at ressursene på landbrukseiendommene, herunder også bygningsmassen, skal bli bedre utnyttet enn tidligere for å opprettholde og øke bosettingen i distriktene.

Departementene vil imidlertid understreke at arealforvaltning og arealkonflikter generelt bør vises større oppmerksomhet enn det fylkesdelplanen gjør. Arealbruk krever omfattende prosesser for avveininger mellom ulike hensyn og interesser og dette bør vurderes samlet ut over arealgrensene til den enkelte kommune, Fylkesdelplanen bør sikre at prosesser iverksettes i tilknytning til en overordnet arealforvaltning i Indre Namdal.

Flere av strategiene i fylkesdelplanen innebærer forventninger om statlig medvirkning og det fremkommer ikke om disse har finansiering per i dag. Dette gjelder for eksempel rammebetingelsene for kulturbasert næringsliv, videreutvikling av regionsenter, sikring av god lønnsomhet og rekruttering i landbruket, bedre tilskuddsordninger til traktorveger i skognæringen, behov for kai ved evt. kalkutskiping fra Kongsmoen, opprusting av Namsosbanen ifht. nærings- og industriutvikling, utvikling av infrastrukturen, med bedre rammer til samferdsel, bedre vegstandard og færre flaskehalser, samt 100 % bredbånddekning.

Vedlegg 1 til fylkesdelplanen inneholder en rekke svært konkrete forslag til tiltak. Det fremgår at tiltakslistene skal legge grunnlag for utarbeidelse av årlige handlings-program. Det synes uklart hva statens godkjenning av fylkesdelplanen legger av føringer på gjennomføringer av disse tiltakene. En rekke av tiltakene vil kreve statlig medfinansiering, og et tiltak vil kreve endringer i skatte- og avgiftsopplegget.

Når det gjelder tiltakene om arbeid for statlig kompensasjon til kommuner med store verneområder samt statlig finansiering av driftsutgiftene med innfallsportene til nasjonalparkene viser departementene til ot.prp. nr. 52 (2008-2009) om ny naturmangfoldlov. Stortinget har vedtatt at det ikke skal etableres en generell kompensasjonsordning til lokalsamfunn som berøres av verneområder.

Departementene forutsetter at eventuelle forslag til oppfølging av planen som medfører behov for statlige bevilgninger skal bringes inn i den vanlige budsjettprosessen. Det bør gå klart frem av planen og av påfølgende handlingsprogrammer hvorvidt tiltakene som forutsetter statlig medvirkning har finansiering per i dag og at tiltak som ikke har finansiering skal vurderes opp mot andre tiltak i de årlige statsbudsjettene og eventuelt Nasjonal transportplan. Godkjenning av en fylkesdelplan kan ikke legge føringer for Regjeringens og Stortingets prioriteringer i de fremtidige statsbudsjetter. For øvrig er ikke endringer i nasjonale systemer som skattesystemet og jordbruksavtalen naturlige forslag til tiltak i en fylkesdelplan.

I forhold til folkehelse ser departementene gjerne et sterkere fokus på gruppene med dårligst helse i regionen og tiltak rettet mot å utjevne sosiale helseforskjeller. Videre er det ønskelig med en tydeligere satsing på kosthold, rus og tobakk for å bedre befolkningens helse i regionen. Samarbeidet om folkehelse kan med fordel ha deltagelse fra næringslivet og ha tydelig planforankring.

Departementene vil også påpeke at fylkesdelplanen er noe uklar med hensyn på hvilke aktører som har ansvar for oppfølging av planens strategier.

1. Arbeidskraft og kompetanse

Mål 1: Indre Namdal skal være et innovativt samfunn med et attraktivt arbeidsmarked

Under mål 1 legges det vekt på arbeidskraft og kompetanse, men departementene merker seg at det ikke er noen strategier for å øke kompetansen i landbruket, jf. politisk plattform for flertallsregjeringen. Med den sentrale plass landbruket har i Indre Namdal bør kompetanseheving i landbruket løftes frem. Økt kunnskap og kompetanse hos yrkesutøverne i landbruket vil kunne bidra til å heve lønnsomheten i landbruket. Det er fylket selv som har ansvaret for videregående opplæring samt at den regionale høyskolen med forskningsinstitusjon vil kunne bidra til å utvikle kompetansetilbudet til landbruksnæringen. Fra 2010 får dessuten fylkeskommunen tilført kompetansemidler til dette.

2. Attraktivitet, livskvalitet og helse

Mål 2: Indre Namdal skal være et trygt og inkluderende samfunn, der det er godt å bo for alle

Departementene merker seg positivt at Fylkesdelplanen anlegger et bredt folkehelse-perspektiv der levekår, sosial tilhørighet, arbeid og økonomi vektlegges. At Indre Namdal ønsker å få status som folkehelseregion antyder at folkehelse er prioritert i regionen.

Departementene savner imidlertid en tydeligere satsing på de med dårligst helse, jf. St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, kapittel 6. Det etterlyses også en omtale av flere forhold som bidrar til god folkehelse under strategi 2.6, som kosthold, blant annet skissert i handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, samt rus og tobakk, omtalt i Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010 og Opptrappingsplan for rusfeltet. Med hensyn til omtalen av samarbeidet om folkehelse i fylkesdelplanen (strategi 2.6), understreker departementene betydningen av at samarbeidet er forpliktende og at helsefremmings- og forebyggingsperspektiver tas inn i planprosessene. I rekkene av samarbeidsaktører på folkehelseområdet utelates næringslivet, en viktig samarbeidspartner for å oppnå resultater knyttet til folkehelse.

Departementene har ingen merknader til strategi 2.5 ”Leve med rovdyr”, jf. også mål 3.2 under.

3. Bærekraftig bruk av naturressurser

Mål 3.1: Indre Namdal skal være et kraftsenter for natur- og kulturbaserte næringer

Under strategi 3.1.1 om å skape gode rammevilkår for natur- og kulturbaserte næringer, omtales motorferdsel i utmark. Departementene viser til Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som ble revidert 26. juni 2009. Naturmangfoldloven, som trådte i kraft 1. juli 2009, setter nye rammer for bruk og vern av naturområder.

Til strategi 3.1.5 om å videreutvikle kompetansen og samarbeidet innenfor reiselivsutvikling, understrekes det at innsatsområdene bør sees i sammenheng med prosjektet Nord-Trøndelag fylkeskommune har i verdiskapingsprogrammet for naturarven.

Departementene vil bemerke at fylkesdelplanens mål og strategier på det samepolitiske området ser ut til å være i samsvar med nasjonal politikk og nasjonale føringer. Tiltakene i fylkesdelplanen bidrar til å oppfylle målsetningene i regjeringens handlingsplan for samiske språk. Tiltakene kan sees på som en positiv oppfølging av handlingsplanens målsetninger når det gjelder styrkingen av sørsamisk språk.

Departementene savner likevel en mer aktiv tilnærming til næringsutvikling knyttet til reindrift. Tiltakene som opplistes på reindriftsområdet, blir i liten grad sett i sammenheng med de øvrige tiltak. Når det gjelder målet om å få til en bedre sikring av reindriftens arealer, er ikke fylkesdelplanen tilfredsstillende. Det er viktig at man får frem at naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv skal sikres. Det er viktig med økt kompetanse om samisk kultur og reindrift i kommunene, særlig med hensyn på reindrift i en arealplansammenheng.

Når det gjelder skogbruket, er departementene opptatt av gode avveininger mellom veibygging i skogbruket og inngrepsfrie områder. Departementene anbefaler derfor at tiltak for å videreutvikle skognæringen i regionen sikrer at dette skjer, og vil derfor foreslå at strategi 3.1.4, kulepunkt 6, må formuleres som følger: ”Veibygging for økt avvirkning, der det tas sikte på gode avveiinger mot hensynet til å ta vare på inngrepsfrie områder.”

Mål 3.2: Regionen skal redusere konfliktnivået knyttet til store rovdyr, og redusere tap av beitedyr.

Departementene har ingen merknad til mål 3.2, jf. også strategi 2.5 ”leve med rovdyr”.

Departementene viser til at også arealdifferensiering er et aktuelt virkemiddel.

Mål 3.3: Regionens nasjonalparker skal være en ressurs for lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser

Departementene vil bemerke at lokal forvaltning av verneområdene vil skje i samsvar med den nye modellen for forvaltning av verneområdene, jf. Prop. 1 S (2009-2010) for Miljøverndepartementet.

4. Kommunikasjoner

Mål 4: Indre Namdal skal ha en god infrastruktur

Departementenes vil bemerke at strategiene her angir forventninger til flere enkeltprosjekter. Her vises det generelt til Nasjonal transportplan 2010-2019 og de aktiviteter som der er skissert. Det fremgår av NTP 2010-2019 at Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien, men innenfor de begrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg setter.

III. Avslutning

Fylkesdelplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet.

Godkjenning av fylkesdelplaner omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir vurdert ved de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunen må samarbeide med de aktuelle statlige myndigheter i gjennomføring og oppfølging av planen.

Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning vil gjelde for tiltak omfattet av bestemmelsene uavhengig av om de er i tråd med fylkesdelplanen.

Departementene har ved gjennomgåelse av planen ikke funnet grunnlag for å foreta endringer, jf. plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, § 19-4, tredje ledd.

Miljøverndepartementet vedtar:

Med de merknader som er nevnt ovenfor, godkjenner Miljøverndepartementet i medhold av § 19-4 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 og kongelig resolusjon av 16. mars 1990, fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012, vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag 18.02.2009.

 

Med hilsen

Heidi Sørensen
Statssekretær

 

Kopi:

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Indre Namdal Regionråd
Røyrvik, Namsskogan, Lierne, Høylandet, Grong, Snåsa kommuner
Sametinget
Landbruks- og matdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Samferdselsdepartementet
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Statens vegvesen Region midt