Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av Bergan, direktørbolig for Aurskog-Hølandsbanen, Aurskog-Høland kommune, Akershus

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Saken gjelder eiendommen Bergan, en sveitservilla i Bjørkelangen, oppført i 1898 som bolig for direktøren ved Aurskog-Hølandsbanen. Eiendommen er regulert til bevaring. Klager søkte om tilskudd til en omfattende istandsetting. Norsk kulturminnefond avslo søknaden, og begrunnet avslaget med at søknaden var mangelfullt opplyst. Tilsendt tilleggsinformasjon ga heller ikke fondet et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere søknaden. Departementet har ingen merknader til fondets begrunnelse for avslaget. Departementet kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. Forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet viser til Deres e-post av 24.5.2013, med klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 16.4.2013 om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av Bergan, Stasjonsveien 17, Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 16.4.2013.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Espen Husvik (heretter kalt klager) søkte 30.10.2012 Norsk kulturminnefond om tilskudd til totalrenovering av tak, utskifting av utvendig panel og store deler av innvendig panel, samt renovering av samtlige vinduer og dører i boligen Bergan, Stasjonsveien 17 i Bjørkelangen.

Bergan er en sveitservilla, oppført i 1898 som bolig for direktøren ved Aurskog-Hølandsbanen. Denne banestrekningen ble etablert på 1890-tallet som en smalsporet jernbane mellom Sørumsand og Skulerud, og var i drift fra 1896 til 1960. Direktørboligen ble overtatt av en stiftelse i 1994, og ble i en periode brukt som forsamlingslokale. Klager har nylig overtatt eiendommen og ønsker å sette den i stand og tilbakeføre den til bolig.

Den aktuelle eiendommen er i Aurskog-Hølands kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vurdert å være i vernekategori 2, dvs. et kulturminne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng og som bør sikres gjennom regulering. Eiendommen er i reguleringsplan fra 2006 vist som spesialområde med formål bevaring.

I søknaden som ble oversendt Norsk kulturminnefond 30.10.2012 har prosjektet en kostnadsramme på kr. 1 952 500, hvorav 50 % søkes dekket gjennom tilskudd fra fondet. Den mottatte søknaden var mangelfull, og i e-post av 3.1.2013 etterlyste Norsk kulturminnefond en lang rekke tilleggsopplysninger vist ved en detaljert liste. Listen omfattet blant annet oversiktsbilder, tilstandsvurdering med utgangspunkt i en kulturminnefaglig vurdering, vurdering av gjenbruk, spesifisering av postene for materialkostnader og dugnad. I tillegg ble det bemerket at planlagt taksikring er lite forenlig med bygningens kulturminneverdi, og at dette burde tas ut av prosjektet.

Som svar på kulturminnefondets anmodning om tilleggsopplysninger oversendte klager i e-post av 3.1.2013 en byggteknisk gjennomgang av boligen, i form av en detaljert boligsalgsrapport. Rapporten var bygget på tekniske beskrivelser av tilstand i forhold til dagens boligstandard og var ikke en vurdering av tilstand i forhold til byggets kulturminneverdi.

Etter Norsk kulturminnefonds vurdering forelå det ved fristens utløp ikke tilfredsstillende svar på de etterlyste tilleggsopplysningene, og fant etter en samlet vurdering ikke å kunne anbefale søknaden. Søknaden ble avslått i styrets vedtak av 16.4.2013.

I e-post av 24.5.2013 ble styrets vedtak påklaget. Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond 28.11.2013 der kulturminnefondets styre opprettholdt sitt avslag på søknaden. Klagen ble oversendt Klima- og miljødepartementet i brev av 20.12.2013 for behandling.

Klagers anførsler, jf. e-post av 24.5.2013

Klager viser i sin klage til boligsalgsrapporten, som beskrives som en grundig byggteknisk gjennomgang, som beskriver bygningen og dens feil og mangler i detalj både i tekst og bilder. Klager viser videre til hovedkonklusjonene i rapporten, der tilstandsgraden for blant annet tak, vinduer og dører, ytterdør og porter er vurdert til TG3 (kraftige symptomer, også sammenbrudd og total funksjonssvikt).

I dialog med Norsk kulturminnefond har klager fått opplyst at den tilsendte boligsalgsrapporten ikke har nådd fram til saksbehandler. Klagen begrunnes derfor i at vedtaket er fattet uten at det er tatt høyde for den tilsendte tilleggsinformasjonen.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelse av 20.12.2013 vedlagt referat fra styremøte 28.11.2013

Etter en ny, skjønnsmessig og konkret vurdering av alle sider av saken fant styret i Norsk kulturminnefond at det ikke var grunnlag for å prioritere søknaden. Norsk kulturminnefond kan ikke se at det var feil ved saksbehandlingen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket.

Kulturminnefondet legger i sin vurdering vekt på at søknaden var lite utfyllende, og at den tilsendte tilleggsinformasjonen i form av en boligsalgsrapport, kun besvarte noen av de opplysningene fondet etterlyste. Boligsalgsrapporten ga en god beskrivelse av byggets tekniske tilstand i forhold til dagens boligstandard, men inneholdt ingen vurdering av tilstand i forhold til byggets kulturminneverdi.

I vurderingen av klagen understreker Norsk kulturminnefond at boligsalgsrapporten ble oversendt og mottatt av fondet 3.1.2013, og at det forelå og ble benyttet i vurderingen av søknaden. Den opplysningen klager fikk om at boligsalgsrapporten ikke var mottatt, skyldes en misforståelse i forbindelse med at det hadde vært et bytte av saksbehandler.

Klagers kommentar til oversendelsesbrevet fra Norsk kulturminnefond

Klager har ikke kommentert Norsk kulturminnefonds oversendelse til Klima- og miljødepartementet.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til daværende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet bare påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd.

Søknaden ble avslått fordi det etter kulturminnefondets vurdering ikke forelå tilstrekkelig informasjon til at saken kunne vurderes i forhold til formålet med tilskuddsordningen. I denne saken har klager, etter en konkret forespørsel fra fondet med en detaljert opplisting av mangler ved søknaden, ikke klart å bidra med nødvendig tilleggsinformasjon knyttet til blant annet oversiktsbilder, tilstandsvurdering med utgangspunkt i en kulturminnefaglig vurdering, vurdering av gjenbruk, spesifisering av postene for materialkostnader og dugnad. Den oversendte boligsalgsrapporten gir kun opplysninger om byggets tekniske tilstand i forhold til dagens boligstandard. Det er opp til Norsk kulturminnefond å avgjøre hvor godt søknaden må være dokumentert og om detaljnivået i dokumentasjonen er tilstrekkelig både når det gjelder tilstand og tiltakets innvirkning på kulturminneverdiene. Dette har sammenheng med fondets ansvar og mulighet for etterfølgende kontroll med at utbetalte tilskudd faktisk bidrar til å oppfylle fondets formål.

Klager har i sin klage lagt vekt på at kulturminnefondet har gitt uttrykk for at boligsalgsrapporten ikke ble lagt til grunn for behandlingen av søknaden. Norsk kulturminnefond har på sin side understreket at dette skyldes en misforståelse i forbindelse med et bytte av saksbehandler. Boligsalgsrapporten ble mottatt 3.1.2013, og tatt med i vurderingen av søknaden. Til dette vil departementet bemerke at det er uheldig at klager har fått inntrykk av at den oversendte informasjonen ikke er mottatt. Departementet mener likevel at dette uansett ikke har vært avgjørende for utfallet av søknaden, da klager ikke har skaffet til veie vesentlige deler av den etterspurte tilleggsinformasjonen.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen                                                                        

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Terje Birkrem Hovland
seniorrådgiver

Kopi til:

Norsk kulturminnefond

Pb 253 Røros

7361

RØROS