Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond – Tromsøgata 34, Oslo kommune

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Saken gjelder et våningshus i sveitserstil, bygget på 1800-tallet. Bygningen har høy kulturminneverdi, men bærer preg av mangelfullt vedlikehold gjennom flere tiår. Klager søkte 20. desember 2012 om tilskudd til omfattende arbeider. Formålet med arbeidene var å tilbakeføre huset til sveitserstilen, slik det trolig var på 1850-tallet. Departementet har forståelse for klagers ønske om å tilbakeføre huset. Fondet har imidlertid vært klare på at de som hovedregel ikke prioriterer søknader som inneholder utvendig tilleggsisolasjon og tilbakeføring av bygningselementer. Departementet kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. Forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet viser til brev datert 30. mai 2013 med klage på Norsk Kulturminnefonds vedtak av 16. april 2013, der det ikke gis tilskudd til omsøkte tiltak til Tromsøgata 34, Oslo kommune.

Klima- og miljødepartementet har gjennomgått alle sider ved saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 16.04,2013. Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder et våningshus i sveitserstil, bygget på 1800-tallet. I saksfremlegget ble det

beskrevet slik: Huset er i stor grad bevart slik det var bygd, til bruk som bolig og næringseiendom for en familie som drev hestetransport. Bygningen er i to etasjer og hadde opprinnelig fire leiligheter, en liten loftsleilighet og grovkjeller. Bygningen er godt bevart unntatt vinduene, inngangspartiet, trappearrangementet og taktekkingen. Bygningen har høy kulturminneverdi, men bærer preg av mangelfullt vedlikehold gjennom flere tiår.

Anne Britt Strømnes (heretter kalt klager) søkte 20. desember 2012 om tilskudd til omfattende arbeider. Formålet med arbeidene er å tilbakeføre huset til sveitserstilen, slik det trolig var på 1850-tallet. Det planlegges å renovere opprinnelige vinduer, ytterdører og utvendig kledning samt rekonstruere utvendig inngangsparti/takoverbygg, veranda og utvendig trappearrangement til 2. etg.

Norsk kulturminnefond vurderte i utgangspunktet tilbakeføringstiltakene til å være en for omfattende del av søknaden, og rådet klager til å begrunne søknaden bedre. Ved fristen 1. november 2013 var det kommet inn en ny søknad. Denne inneholder samme tiltaksbeskrivelse og viser ikke en nærmere vurdering av tilbakeføringstiltakene. Søknaden ble avslått.

Klagers anførsler, jf. brev av 1. november 2013

Klager viser til at fondet i sin vurdering har basert avslaget på de tiltakene som gjelder rekonstruksjonen. Disse utgjør en liten del av arbeidene og er planlagt for å tilbakeføre fasaden. Klager mener at inngangsparti på forsiden, trappearrangement i bakgården og vinduene som er fra 50-tallet, er i ymse kvalitet, og samsvarer ikke med den opprinnelige fasaden eller uttrykket til bygningen. Det vises til at det i vedlegg til søknaden ønskes innspill til utførelsen og prosjekteringen, for å få til en best mulig løsning for bygningen og eieren som skal bo i huset. Det er et meget godt bevart hus og bygningen vil bli restaurert i tråd med antikvariske prinsipper.

Klager henviser også til at Oslo Byantikvar har godkjent de planlagte løsningene beskrevet i tiltaksbeskrivelsen, også isolering inntil 5 cm tykkelse.

Klager mener det kan virke som om søknaden med alle dokumentene ikke har fått en total gjennomgang. De ber også om en dialog for å finne gode løsninger, slik at det totale prosjektet kan komme inn under tilskuddsordningen til Norsk kulturminnefond.

Norsk kulturminnefonds anførsler, jf. brev av 20. desember 2013

Norsk kulturminnefond viser til at det må prioritere strengt mellom ulike prosjekter på grunn av begrenset med midler og mange søkere.

I denne saken virker det som tilbyggene, vinduene og taktekkingen fra 1950/1980 er i god stand, men trenger ordinært vedlikehold. Fondet har derfor rådet søkeren til å begrunne den omsøkte tilbakeføringen slik at det foretas en vurdering av tiltakenes innvirkning på bygningens kulturminneverdi.

Den nye søknaden, mottatt ved fristen 01.11.13, inneholder de samme dokumentene som forrige søknad. Det fremkommer således ikke der noen begrunnelse for den ønskede tilbakeføringen. Tilbakeføringstiltakene utgjør riktignok bare en del av de omsøkte arbeidene. Fondet mener likevel at søker burde ha gått igjennom søknaden og bearbeidet denne før den nye fristen. Det fremkommer således ikke nye opplysninger som endrer grunnlaget for vurderingen av klagen,

Fondet konkluderer med at tiltaket fortsatt ikke er godt nok utredet i forhold til bygningens kulturminneverdi. Etter en ny, skjønnsmessige og konkret vurdering av alle sider ved saken, fant styret i Norsk kulturminnefond ikke grunnlag for å endre vedtaket. Klagen ble derfor oversendt departementet for avgjørelse den 20.12.2013..

Klager har ikke kommentert fondets oversendelse til departementet.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Klima- og miljødepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd.

Departementet har forståelse for klagers ønske om å tilbakeføre huset. Det er et bidrag til å synliggjøre kulturminneverdiene. Fondet har imidlertid vært klare på at de som hovedregel ikke prioriterer søknader som inneholder utvendig tilleggsisolasjon og tilbakeføring av bygningselementer. De oppfattet at søknaden langt på vei gjelder tilbakeføring og ba derfor klager om å begrunne nærmere de mer akutte/nødvendige tiltakene. Klager har ikke kommet med en nærmere begrunnelse. Fondet har derfor ikke hatt grunnlag for en ny vurdering av klagen.

Fondet har foretatt en skjønnsmessig/faglig vurdering av klagen og vurdert den til ikke å være godt nok begrunnet i forhold til bygningens kulturminneverdi. Fondet viser til at til husets kulturhistoriske verdi ikke er vurdert i forholdt il de omsøkte tilbakeføringsarbeidene.

Departementet kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. Forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Klima og miljødepartementet har vurdert alle sider ved saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 16.4.2013.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Eirik T. Bøe
Seniorrådgiver    

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur