Meld. St. 4 (2014–2015)

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

Til innholdsfortegnelse

3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013

3.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Vedtak nr. 418, 19. mars 2013

«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom masseinnhenting.»

Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Arbeidsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 5. september 2014:

«Arbeids- og sosialdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»

Vedtak nr. 419, 19. mars 2013

«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den enkelte mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for den enkelte hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende søker om en stønad fra det offentlige.»

Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Arbeidsdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere hvordan reglene i folketrygdloven om Arbeids- og velferdsetatens kontrollvirksomhet best kan speile de personvernhensyn som gjør seg gjeldende. I den forbindelse vil Stortingets vedtak nr. 419 følges opp. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 5. september 2014:

«Personopplysningslovens regler er en viktig del av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsgrunnlag og framgår av etatens rundskriv. Anmodningsvedtaket reiser spørsmål om å supplere bestemmelsene i folketrygdloven slik at personvernhensynet reflekteres på en bedre måte enn i dag. Dette vil kunne omfatte avklaring av de behandlende organenes kontrollvirksomhet, den enkeltes plikter som søker eller mottaker av ytelser og behovet for bedre informasjon til den enkelte. Departementet vurderer mulighetene for slike suppleringer av loven med utgangspunkt i Datatilsynets merknader ved ulike anledninger og vil vektlegge en god dialog med Datatilsynet. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»

Vedtak nr. 420, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme tilbake til Stortinget med en vurdering av konsekvensene av en heving eller fjerning av 70-årsgrensen i arbeidslivet i løpet av våren 2014.»

Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Arbeidsdepartementet har iverksatt en utredning av aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter både lovens 70-årsregel og muligheten for lavere bedriftsfastsatte grenser. Sentrale spørsmål i utredningsarbeidet er hvorvidt aldersgrensene i arbeidsmiljøloven bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2014.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 5. september 2014:

«Regjeringen viser til Arbeids- og sosialdepartementets høringsnotat 25. juni 2014 med forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om opphør av arbeidsforhold grunnet alder og adgangen til å ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser. I høringsbrevet omtales også forskning og annen kunnskap om sammenhengen mellom alder, aldersgrenser og deltakelse i arbeidslivet. Arbeidslivets parter og ulike interesseorganisasjoner ble konsultert i en tidlig fase av departementets utredningsarbeid, blant annet ved en referansegruppe med departementet på embetsnivå. De fremmet sine innspill i et møte 3. mai 2013, samt i etterfølgende skriftlige innspill. Høringsforslagene var også tema i møtet mellom arbeids- og sosialministeren og partene i Arbeidslivspensjonspolitisk Råd den 10. juni 2014. Høringsfristen var opprinnelig 25. september, men er utvidet til 9. oktober 2014. Regjeringen tar deretter sikte på å legge fram en lovproposisjon om saken.»

3.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Vedtak nr. 106, 5. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en fremdriftsplan for å nå den vedtatte visjonen om et universelt utformet samfunn frem mot 2025.»

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 13. september 2013:

«Utarbeiding av en framdriftsplan vil bli vurdert i arbeidet med utvikling av ny handlingsplan for universell utforming, som etter planen vil bli lagt fram i 2014. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 17. september 2014:

«Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»

3.3 Helse- og omsorgsdepartementet

Vedtak nr. 412, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en legemiddelmelding med en ny, helhetlig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 10. september 2013:

«Regjeringen tar sikte på å legge fram en legemiddelmelding våren 2015.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. august 2014:

«Regjeringen tar sikte på å legge fram en legemiddelmelding våren 2015.»

3.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop. 65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 9. september 2013:

«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. september 2014:

«Dette vedtaket må ses i sammenheng med Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. På side 17 i denne plattformen står det at regjeringen vil «utrede etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for offer- og pårørendeomsorg». Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med oppfølgingen av dette.»

Vedtak nr. 417, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne opprette falsk identitet i Norge.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:

«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. september 2014:

«ID-forvaltningen er i dag fragmentert, med store utfordringer for en rekke aktører på ulike samfunnsområder. Regjeringen har derfor nedsatt et tverrdepartementalt utvalg som foretar en helhetlig gjennomgang av ID-problematikken. Regjeringen vil på bakgrunn av utvalgets anbefalinger ha det nødvendige grunnlag for å avgjøre hvilke regelendringer og andre tiltak som bør foreslås.
I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og V og KrF er det for øvrig avtalt følgende for utlendingsfeltet:
  1. Det åpnes for adgang til økt registrering og bruk av biometriske data.

  2. Lagringstid for biometriske data forlenges til ti år etter behandlet asylsøknad.

    Justis- og beredskapsdepartementet arbeider videre med å utforme konkrete forslag til regelendringer og andre endringer for oppfølging av dette. I tillegg arbeider Finansdepartementet med noen relevante justeringer i Folkeregisterloven som oppfølging av ovennevnte.»

Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 26. august 2013:

«Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som partshjelper ved søksmål. Et høringsforslag vil fortrinnsvis bli behandlet sammen med andre forslag til endringer i tvisteloven.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. september 2014:

«Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som partshjelper ved søksmål.»

3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedtak nr. 531, 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen opprette et valgforskningsprogram.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 6. september 2013:

«Kommunal- og regionaldepartementet vil vise til at det allerede i dag finnes et systematisk opplegg for valgforskning i Norge og at departementet sammen med Kunnskapsdepartementet finansierer denne forskningen som i hovedsak skjer i regi av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner.
Imidlertid har forutsetningene for finansiering av denne forskningen endret seg, blant annet i lys av hvordan finansieringen av forskningsinstituttsektoren har endret seg. På denne bakgrunn har departementet i forbindelse med anmodningsvedtaket satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan valgforskningen i Norge best kan organiseres og hvordan den skal finansieres. Blant annet må finansiering av valgforskningen vurderes i forhold til statens innkjøpsreglement og statsstøtteregelverket. Man må også vurdere organiseringen i forhold til hvordan man best skal ivareta det gode forskningsmiljøet som er bygget opp rundt valg- og demokratiforskningen i Norge. Departementet ser for seg at en ny finansieringsordning og organisering av et valgforskningsprogram kan iverksettes fra 2015, ev. 2016, etter at resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2013 er klare i 2015.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. september 2014:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet har siden høsten 2013 gjennomført en prosess med hensyn til hvordan den framtidige valgforskningen skal finansieres og organiseres. Det tas sikte på at Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ansvarlig for gjennomføring av valg tar hele ansvaret for både organisering og finansiering av valgforskning.
Det framtidige valgforskningsprogrammet organiseres i to deler.
I forbindelse med gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget gjennomføres det en lokalvalgundersøkelse også omtalt som «Lokaldemokratiundersøkelsen». Undersøkelsen gjennomføres over to år. Denne skal utlyses ved årsskiftet 2014/2015 som en anskaffelse. Prosjektet går over to år og avsluttes i 2017.
Den andre delen er «Stortingsvalgundersøkelsen». Den organiseres som et 8-årig prosjekt og blir dermed en permanent del av valgforskningsprogrammet. Planlagt oppstart er fra 1.1.2016. Stortingsvalgundersøkelsen utgjør i dag ryggraden i norsk valgforskning. Institutt for samfunnsforskning har i dag hovedansvaret for gjennomføringen samtidig som instituttet også har trukket med seg andre miljøer i dette arbeidet.
En modell der én institusjon står som hovedansvarlig for gjennomføring av Stortingsvalgundersøkelsen samtidig som den trekker med seg flere miljøer, er det mest nærliggende alternativet når departementet skal ta endelig stilling til hvordan Stortingsvalgundersøkelsen skal organiseres.»

3.6 Kunnskapsdepartementet

Vedtak nr. 525, 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen foreslå å øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Kunnskapsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2013–2014).»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 2. september 2014:

«Kunnskapsdepartementet viser til arbeidet med Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som planlegges lagt frem høsten 2014. Satsing på utstyr og infrastruktur er en viktig del av planen, ikke minst knyttet til målet om flere forsknings- og utdanningsmiljøer i verdensklasse. Kunnskapsdepartementet viser videre til Prop. 1 S (2014–2015) for omtale av konkrete satsinger på bygg og utstyr i 2015.
Kunnskapsdepartementet vil for ordens skyld opplyse om at det i Innst. S 82 (2013–2014) er sammenblandet Kunnskapsdepartementets svar på to ulike anmodningsvedtak. Det som er satt opp som svar på vedtak nr. 525 er Kunnskapsdepartementets svar på vedtak nr. 468: Stortinget ber KD mer aktivt følge opp at universiteter og høyskoler som forvalter egne bygg, har en god eiendomsforvaltning. Kunnskapsdepartementet har svart på dette i Prop. 1 S (2013–2014).»

Vedtak nr. 528, 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om studiekvalitet i høyere utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Kunnskapsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2013–2014).»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 2. september 2014:

«Kunnskapsdepartementet har satt i gang flere prosjekter og tiltak med mål om økt kvalitet i høyere utdanning. Dette omfatter blant annet utvikling av indikatorer for god kvalitet, en gjennomgang av finansieringen av universitets- og høyskolesektoren og arbeidet med en melding til Stortinget om strukturen i sektoren. Departementet viser til omtale i Prop. 1 S (2014–2015). Kunnskapsdepartementet har også gitt Forskningsrådet i oppdrag å få gjennomført en forskningsbasert evaluering av kvaliteten i høyere utdanning. Stortingets anmodning om å legge fram en egen melding til Stortinget om studiekvalitet vil vurderes i etterkant av at disse tiltakene er gjennomført, da en slik melding ville måtte bygge på resultatene av dette arbeidet.»

Vedtak nr. 581, 14. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen bidra til et godt samarbeid mellom helseinstitusjon og institusjonsfylke, og utarbeide en veileder som avklarer ansvarsforholdet når en elev blir innlagt på helseinstitusjon.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:

«Kunnskapsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2013–2014).»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 2. september 2014:

«Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et rundskriv om dette (Udir-6-2014 Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom). Kunnskapsdepartementet viser videre til omtale i Prop. 1 S (2014–2015).»

3.7 Utenriksdepartementet

Vedtak nr. 698, 21. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 21. august 2013:

«Det vises til vedtak nr. 64, hvor Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageretten til FNs barnekonvensjon innen våren 2013. Utredningen forelå 3. juni 2013 og ble sendt på alminnelig høring 19. juni 2013, med høringsfrist 19. september 2013.
Det vises videre til stemmeforklaringene som ble fremmet av Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under vedtak nr. 698, som ber om at høringsrunden går sin gang før regjeringen legger saken frem for Stortinget. I lys av stemmeforklaringene vil Utenriksdepartementet følge opp vedtak nr. 698 når høringsrunden er avsluttet.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 8. september 2014:

«I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013, merker komiteen seg (med ref. til brev fra Utenriksdepartementet av 21. august 2013 om status i behandlingen av saken) at en utredning av saken forelå i juni 2013 og at denne var sendt på høring. «Komiteen avventer saken som skal legges frem for Stortinget før anmodningsvedtaket kvitteres ut.»
Siste merknad etter den omfattende høringsrunden kom inn i november 2013. Etter at departementet hadde gjennomgått høringsmerknadene og var i gang med å forberede svar på vegne av regjeringen, fremmet Trine Skei Grande og Terje Breivik (V) den 9. april et representantforslag (Dokument 8:53 S (2013–2014)) om at «Stortinget ber regjeringen sikre at norske barn får lik tilgang til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen gjennom å legge frem en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)».
I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av dokument 8-forslaget, meddelte utenriksministeren 16. mai d.å., ved brev til komiteen, regjeringens syn på spørsmålet om norsk tilslutning til barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om individuell klagebehandling. Stortingets behandling av dokument 8-forslaget er satt til 11. november d.å.»