11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

Migrasjonsfeltet er av natur et internasjonalt saksområde. Antallet asylsøkere varierer mellom de europeiske landene. Innen Schengenområdet er det viktig å legge til rette for en utjevning og byrdefordeling mellom landene, siden dette er utfordringer som ikke kan løses av det enkelte land alene. Regjeringen er derfor positiv til et styrket europeisk samarbeid som vil ivareta asylsøkeres rettssikkerhet, øke forutsigbarheten og sikre en rimeligere fordeling av byrder.

I dette kapitlet omtales økonomiske og administrative konsekvenser som følger av noen sentrale tiltak og satsingsområder som presenteres i meldingen. Fremdriften i oppfølgingen av disse, samt av øvrige prioriteringer som er omtalt i meldingen, vil måtte tilpasses til det økonomiske handlingsrommet for det enkelte år. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett.

11.2 Schengenrelevante saker og Dublinsamarbeidet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la i februar 2009 frem Ot.prp. nr. 36 (2008 – 2009) om endringer i utlendingsloven for gjennomføring i norsk rett av de Schengenrelevante reglene om visuminformasjonssystemet VIS. I forlengelse av denne proposisjonen vil forslag til nødvendige forskriftsendringer som følge av videreutviklingen av visumreglene bli sendt på høring. Justis- og politidepartementet sendte i februar 2010 forslag til lovendringer som følge av norsk tilknytning til det Schengenrelevante returdirektivet på høring. Det er i dette høringsbrevet redegjort nærmere for de budsjettmessige og administrative konsekvensene av en tilslutning til dette regelverket.

Regjeringen varsler i denne meldingen at man innenfor rammen av Schengenfellsorganet vil arbeide aktivt for at det utarbeides regelverk om et inn- og utreisesystem og et automatisert grensekontrollsystem som vil bidra til effektivisering av grensekontrollen, og motvirke ulovlig opphold. Forslag til slike rettsakter vil bli fremmet av Europakommisjonen i 2010. De nærmere konsekvenser forbundet med innføring av disse systemene, vil det bli redegjort for i de proposisjoner som vil bli fremlagt for Stortinget for en eventuell tilslutning til rettsaktene, når disse er vedtatt i EU. Når det gjelder opprettelsen av IT-byrået, skal dette i utgangspunktet ikke medføre ytterlige større økonomiske utgifter, siden Norge per i dag allerede bidrar til forvaltningen av systemene. Regjeringen vil redegjøre nærmere for eventuelle budsjettmessige konsekvenser for Norge, skulle dette bli tilfelle.

Europakommisjonen har fremlagt forslag til endringer i Dublinregelverket. Forslagene skal bygge opp under Dublinsystemet, og styrke asylsøkernes rettssikkerhet. Forhandlinger om reviderte Dublinregler vil pågå i 2010. Regjeringen vil arbeide aktivt for at endringene i disse reglene blir slik at hovedtrekkene i dagens modell kan videreføres. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser for Norge av reviderte Dublinregler vil bli fremlagt for Stortinget, når det eventuelt blir aktuelt å slutte seg til nye regler.

Norge vil gi finansielle bidrag til Yttergrensefondet for årene 2009 – 2013. Dette er behandlet i Prop. 60 S (2009 – 2010). I samme periode vil Norge kunne motta midler fra fondet for å samfinansiere prosjekter som faller inn under fondet. Deltakelse i prosjekter vil innebære administrative utgifter for de deltakende departementer og direktorater. Samfinansiering av prosjekter kan både søkes for prosjekter som det allerede er dekning for i statsbudsjettet og for nye prosjekter som vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med de årlige forslagene til statsbudsjett.

11.3 Andre spørsmål

Europakommisjonen har fremlagt forslag om opprettelse av et europeisk støttekontor på asylfeltet (EASO). Det er oppnådd politisk enighet i EU om forslaget. Støttekontoret vil etableres på Malta. Det åpnes for deltakelse fra visse assosierte land, som Norge. EASO vil bli et viktig instrument for å bygge opp under asylsøkeres rettssikkerhet, og for en mer enhetlig og effektiv praksis på asylområdet. Dette vil styrke Dublinsamarbeidet. Stortinget vil få seg forelagt saken dersom det blir aktuelt med en formell avtale om norsk tilknytning til dette støttekontoret.

Det fremgår videre av meldingen at EU er i ferd med å utforme regionale beskyttelsesprogrammer i områder med store flyktningstrømmer og vil kunne komme til å innføre en felles gjenbosettingspolitikk. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir aktuelt å inngå en forpliktende avtale med EU på dette området. Eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av slikt samarbeid, vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med de årlige forslagene til statsbudsjett.

Som ledd i en global tilnærming til migrasjonsspørsmål har EU utviklet partnerskapsordninger med opprinnelses- og transittland langs viktige migrasjonsruter til Europa. Partnerskapene legger opp til samarbeid med sikte på en bedre tilrettelegging av lovlig innvandring, bekjempelse av ulovlig innvandring, herunder retur av personer uten lovlig opphold, og å utnytte mulige synergier mellom migrasjon og utvikling. Regjeringen ønsker at Norge skal delta i slike partnerskap, i første omgang i form av deltakelse i samarbeidsplattformen for migrasjon og utvikling mellom EU og Etiopia. Konkrete prosjekter som inngår i samarbeidet vil bli støttet innenfor rammene av gitte bevilgninger, og eventuelt supplerende tilskudd fra Europakommisjonen. Stortinget har bevilget midler for 2010 til opprettelse og drift av utdannings- og omsorgssentre for enslige mindreårige i opprinnelsesland.