Virkningsgrad

Benyttes til å beskrive utnyttelsen av energiinnholdet i en energikilde, ved konvertering til en annen ønsket energiform i en prosess. I et gasskraftverk er naturgass energikilden, mens kraft (elektrisitet) er produktet. Virkningsgrad for kraftproduksjonen, elvirkningsgraden, fremkommer ved at kraft (P) divideres på energiinnholdet i naturgassen (E), se figur 6.1. Det benyttes en standardisert metode for å kvantifisere energiinnholdet i brensler, såkalt brennverdi. På samme måte er det viktig å klarlegge grensesnitt for måling av kraftproduksjonen ut av anlegget. Den energien som ikke konverteres til kraft, vil gå ut av prosessen som et varmetap i form av eksos fra skorstein og kjølevann. Et stort moderne gasskraftverk oppnår en elvirkningsgrad på opptil 58-60%.

En del kraftverk produserer varme som produkt i tillegg til kraft, såkalt samproduksjon av kraft og varme (CHP, kogenerering). Utnyttelsen av energiinnholdet i brenslet i slike anlegg er noe annerledes enn når det kun er kraftproduksjon. Det er vanlig å benytte såkalt totalvirkningsgrad (brenselutnyttelse, fuel utilization), hvor summen av kraftproduksjon og produksjon av nyttig varme (P+Q) relateres til brenslets energiinnhold (E), se figur 6.2. Totalvirkningsgraden varierer mye fra anlegg til anlegg, og er i motsetning til virkningsgrad for kraftproduksjonen i stor grad avhengig av driftsmåte på anlegget. Det finnes eksempler på at totalvirkningsgrad på over 90% kan oppnås. Over en lengre periode, for eksempel et år, så vil totalvirkningsgraden typisk ligge mellom 70-80%.

Årsvirkningsgrad er virkningsgrad integrert over året.

BAT

«Best availabele Techniques» Et krav som er fastsatt i EUs IPPC-direktiv om at bedrifter skalanvende beste tilgjengelige teknologi.

CH₄

Kjemisk formel for metan. En av klimagassene.

CO₂

Kjemisk formel for karbondioksyd. Grunnlag for plantenes stoffskifte. Frigjøres når plantedeler råtner eller forbrennes, tas opp når planyter vokser. Frigjøres også ved forbrenning av olje, kull og gass. CO₂ i atmosfæren bidrar til drivhuseffekt. CO₂ er således en av klimagassene.

Drivhuseffekten

Klimagasser er atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling ut fra jorda. Dette er den natrulige drivhuseffekten som får den globale gjennomsnittstemperaturen i nederste lag av atomsfæren til å holde seg rundt 15 grader Celsius. Uten en slik atmosfære ville middeltemperaturen ved bakken vært minst 18 grader Celsius. Menneskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det er denne menneskeskapte økningen i konsentrasjonen av klimagasser med temperaturstigning som resultat, som vanligvis kalles «drivhuseffekten».

Energibærer

Fysisk form som energi er bundet i.

IPPC-direktivet (Integrated pollution Prevention and Control)

EU-direktivet om integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning somgjelder de fleste store utslippskilder. Direktivet er inntatt i EØS-avtalen og krever bl.a. at regulering av forurensede utslipp skjer i individuelle tillatelser. Videre krever direktivet at «beste tilgjengelige teknikker» (BAT) slaø brukes og at enerigen skal utnyttes effektivt.

Joule

Enhet for energi. 1 J = 0,2388 kalorier. 1 kWh = 3,6 x 10⁶ J = 3,6 MJ (mega Joule – en million Joule). GJ (giga Joule – en milliard Joule) = 1 x 10⁹ J.

Klimagasser

Klimagasser er atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling fra jorda. Menneskeskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen i atmosfæren utover den naturlige balansen (se «drivhuseffekten«). Det er en rekke gasser som bidrar til denne økningen. Kyotoprotokollen regulerer seks klimagasser: karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O), perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner (HFK) og svovelheksafluorid (SF₆).

Klimapolitikk

Politikk som har som formål å begrense globale menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Konkurranseevne

Det kan skilles mellom nasjonens konkurranseeven og bedrifters/næringers konkurranseevne. Nasjonens konkurranseevne på lang sikt kan defineres som evnen til å hevde seg i internasjonal konkurranse, gitt at avlønningen av nasjonale innsatsfaktorer skal være høyest mulig og en skal kombinere dette med full sysselsetting. Bedrifters/næringers konkurranseevne er knyttet til kostnader ved produskjon i vid forstand, og avhenger blant annet av produktivitet i næringen/bedriften, lønnskostnader, energikostnader, skatter, avgifter, subsidier og produktivitets- og kostnadsutviklingen i mer skjermede deler av norsk næringsliv.

Kostnadseffektivitet

Betegner at et (miljø) mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

Kvote

Rettigheter til å slippe ut et definert antall tonn CO₂-ekvivalenter.

Kvoteplikt

Er den pliken som aktørenen i kvotesystemet har til å dokumentere at de er i besittelse av kvoter (utslippssertifikater) tilsvarende de klimagassutslippene de har forårsaket i en avgrenset tidsperiode. Det skilles mellom oppstrøms og nedstøms kvoteplikt. Oppstrøms kvoteplikt innebærer at kvoteplikten legges høyt oppe i produksjonskjeden, for eksempel hos produsenter eller distributører av de varene som forårsaker utslipp. Nedstrøms kvoteplikt innebærer at kvoteplikten legges nære sluttproduksjon eller foruk, det vil si på det leddet som forårsaker utslippene.

Kyotoprotokollen

Er en protokoll under Klimakonvensjonen. Klimakonvensjonen ble vedtatt i Rio i mai 1992 og er en rammekonvensjon. Kyotoprotokollen utdyper og konkretiserer forpliktelsene i for industrilandene og den ble vedtatt i Kyoto 11. desember 1997.

Naturgass

Naturgass blir i denne NOUen brukt synonymt med gass. Der spesielle typer gasser omtales, blir dette nærmere spesifisert. Naturgass er en fellesbetegnelse for hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den utvinnes. Naturgass er en blanding av våtgass og tørrgass, der våtgassen består hovedsakelig av komponentene etan, butan, propan og NGL (nafta), og tørrgassen består hovedsakelig av komponenten metan (CH₄).

NOx

Kjemisk formel for forskjellige nitrogenoksider. Dannes ved forbrenning av fossile brennstoff. Er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NO_x bidrar videre til dannelse av ozoner nær bakken og til forsurning og skader på materialer.

Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk

Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side.

Samfunnsøkonomiske kostnader

De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger. Da brukes ofte begrepet privatøkonomiske kostnader. Se lønnsomhet og indirekte virkninger.

SFT

Statens forurensingstilsyn.

Sm

Standard kubikkmeter. Nm = normal kubikkmeter.

nmVOC

Flyktige organiske komponenter som fordamper fra blant annet råolje. De ulike elementene i nmVOC-begrepet har ulike miljøimplikasjoner. VOC er flyktige organiske forbindelser, nmVOC er flyktige organiske forbindelser uten metan.