Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2013 og 2014:

På grunn av endringer i departementsstrukturen kan ikke beløpene for postene 01, 21 og 70 i 2013 og 2014 sammenlignes. Disse postene inneholder bare regnskapsbeløp fra det tidligere Nærings- og handelsdepartementet i 2013.

Vedrørende 2014:

Ved St.vedt. 20. juni 2014 ble post 01 økt med 4,055 mill. kroner, post 21 økt med 1,355 mill. kroner og post 75 økt med 2,9 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S (2013–2014).

Vedrørende 2015:

Endringer i departementstrukturen har ført til forslag om endringer i kapittel- og poststrukturen for 2015. Dette gjelder post 71 Miljøtiltak Raufoss (tidligere kap. 960), post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS (tidligere kap. 937), post 76 Tilskudd til Standard Norge (tidligere kap. 913), post 77 Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak (tidligere kap. 928, post 70) og post 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen (tidligere kap. 928, post 75).

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 4,6 mill. kroner og post 21 med 7,7 mill. kroner for 2015. Beløpet er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. som følge av forslag om en ny fast ordning med å hente inn deler av statlige virksomheters produktivitetsgevinst til fellesskapet, jf. omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,6 mill. kroner for post 01 og 0,3 mill. kroner for post 21.

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Videre har departementet et særlig ansvar for enkeltnæringer som maritime næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på alle nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, det vil si innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets hovedmål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid vil i hovedsak være rettet mot delmålene effektiv bruk av samfunnets ressurser, økt innovasjon og omstillingsevne og bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Delmålene vil hver for seg og sammen bidra til hovedmålet.

Departementet disponerte 338 årsverk per 1. mars 2014. I tillegg har departementet en næringsråd og to fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, en fiskeriråd og en næringsråd ved ambassaden i Washington DC og en fiskeriråd ved ambassaden i Moskva.

Resultater 2013

Regjeringen Solberg tiltrådte 16. oktober 2013. Statsråd Elisabeth Aspaker overtok ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i Fiskeri- og kystdepartementet. Statsråd Monica Mæland overtok ansvar av Nærings- og handelsdepartementet og fikk i tillegg ansvar for:

• konkurransesaker, medregnet ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

• ansvaret for Avdeling for forskning, styring og administrasjon i Fiskeri- og kystdepartementet

• selskapslovgivningen fra Justis- og beredsskapsdepartementet

Regjeringen besluttet 16. oktober å legge ned Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet fra 1. januar 2014 og samtidig opprette et nytt Nærings- og fiskeridepartement med ansvar for alle områdene nevnt over for de to statsrådene.

Under følger en oversikt over de viktigste stortingsmeldingene og lovproposisjonene Nærings- og handelsdepartementet og de relevante delene av Fiskeri- og kystdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet fremmet for Stortinget i 2013.

Nærings- og handelsdepartementet:

• Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar

• Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte

• Meld. St. 39 (2012–2013) Mangfold av vinnere, Næringspolitikken mot 2020

• Prop. 115 L (2012–2013) Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)

• Prop. 187 L (2012–2013) Endringer i lov om Innovasjon Norge

• Prop. 178 S (2012–2013) Statens eierskap i Cermaq ASA

• Prop 74 S (2012–2013) Noregs deltaking i europeiske romprogram

Fiskeri- og kystdepartementet:

• Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon

• Meld. St. 40 (2012–2013) Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2013 og fisket etter avtalane i 2011 og 2012

• Meld. St. 12 (2013–2014) Gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova i 2011 og 2012

• Prop. 59 L (2012–2013) Endringer i deltakerloven, fiskeriforbundsloven mv.

• Prop. 93 L (2012–2013) Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressurser (fiskesalslagslova)

• Prop. 103 L (2012–2013) Endringer i akvakulturloven

• Prop. 185 L (2012–2013) Endring i havressurslova

• Prop. 28 L (2013–2014) Endringar i havressurslova (avgift til fiskeriforsking og overvaking)

Fornyings- og administrasjonsdepartementet:

• Prop. 75 L (2012–2013) Endringer i konkurranseloven

For nærmere omtale av departementenes resultater i 2013 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene, se kategoriomtalene til 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, 17.20 Forskning og innovasjon, 17.30 Markedsadgang og eksport og 17.40 Statlig eierskap. I tillegg er departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, klima og miljø og likestilling omtalt i proposisjonens del III.

Prioriteringer 2015

Prioriteringene for Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 er beskrevet i hovedinnledningen i del I og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Det budsjetteres med 335 000 kroner i inntekter fra eksterne refusjoner og prosjektbidrag for 2015. Videre foreslås det merinntektsfullmakter knyttet til postene, jf. omtale under kap. 900, post 01 og post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 902 Justervesenet

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 5,6 mill. kroner og post 21 med 90 000 kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. som følge av forslag om en ny fast ordning med å hente inn deler av statlige virksomheters produktivitetsgevinst til fellesskapet, jf. omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 0,6 mill. kroner for post 01 og 12 000 kroner for post 21.

Oppgaver og mål

Justervesenet er direktoratet for måleteknikk, og skal sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Pålitelige og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og forbrukernes rettigheter. Pålitelige måleresultater har også stor betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter og utvikler regelverk innenfor måleteknikk, som bl.a. Lov om målenheter, måling og normaltid og Edelmetalloven. Det internasjonale samarbeidet på området er viktig, og Justervesenet deltar både i det europeiske samarbeidet innenfor lovregulert måling European Cooperation in Legal Metrology og i det globale samarbeidet i International Organization of Legal Metrology.

Andre hovedoppgaver er å føre tilsyn med målinger og å yte bistand innen måleteknikk og kvalitetssikring av målinger til næringslivet og statlige og kommunale myndigheter.

Justervesenet disponerte 95 årsverk per 1. mars 2014. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har fem distriktskontorer, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller.

Det er fastsatt følgende mål for Justervesenet:

• sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet

• sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør, er tilstrekkelig nøyaktige

• bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige

Resultater 2013

Regelverksutvikling

For å sikre at regelverket er i tråd med Lov om målenheter, måling og normaltid sitt formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser, har Justervesenet i 2013 fulgt opp flere utredninger.

Som en oppfølging av utredning om målinger i fiskeindustrien gjennomførte Justervesenet i 2013 risikobasert tilsyn i denne industrien. Arbeidet med å gjennomføre de resterende tiltakene som ble foreslått i utredningen, startet i 2013 i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Utredning om vekter i dagligvarebransjen ble ferdigstilt i 2013.

Arbeidet med regelverksutvikling i 2013 resulterte i følgende nye eller justerte forskrifter fra 1. januar 2014:

• forskrift om målenheter og måling

• forskrift om kalibrering av måletanker

• forskrift om krav til taksametre

Tilsyn

Justervesenets tilsyn i 2013 er for en stor del gjennomført som periodiske kontroller. Etaten har utført tilsyn med måleredskaper som benyttes til økonomiske oppgjør, både til forbrukere og mellom profesjonelle aktører.

Det ble gjennomført 29 100 lovregulerte kontroller og 4 388 oppfølgingskontroller etter reparasjoner i 2013. Dette er om lag på samme nivå som i 2012.

Justervesenets hovedutfordring i 2013 har vært å gjennomføre den nødvendige antallet periodiske kontroller samtidig som tilsynet utvikles faglig og at det foretas riktige prioriteringer og benyttes riktige tiltak i tilsynet. Bensinpumper og dagligvarevekter er områder hvor feilsituasjonen er tilfredsstillende. Kontroll av taksametre i drosjer har vært prioritert. Innenfor industriell veiing (automatvekter) er det behov for nærmere analyse av feilsituasjonen og tiltak. I årene framover ventes større fokus på samfunnsnytten av tilsynet enn kun antallet kontroller.

I 2013 gjennomførte Justervesenet aksjonsbasert kontroll i fiskeriindustrien i tillegg til den ordinære periodiske kontrollen. Under besøkene ble det avdekket feil veiing med betydelige konsekvenser for det økonomiske oppgjøret. Erfaringen med uanmeldt tilsyn viser at dette er en tilsynsform som gir betydelige resultater.

Justervesenet har videre utført tilsyn med forretninger, produsenter og importører av edelt metall. Det har ikke vært registrert for lite innhold av edelt metall i noen av de prøvene som har vært analysert.

Laboratorievirksomhet

Det økonomiske omfanget av kalibreringstjenestene har økt med rundt 8 pst. fra 2012 til 2013 og utgjorde 6 mill. kroner. Videre ble det gjennomført en rekke oppdrag i kraft av å være teknisk kontrollorgan for måleinstrumentdirektivet og direktivet om ikke-automatiske vekter.

Ved laboratoriene er det i 2013 lagt ned et omfattende arbeid med utskifting, oppgradering og forbedring av måleutstyr, prosedyrer og programvare. Laboratoriene deltar i en rekke sammenlikningsmålinger for å verifisere Justervesenets måleevne og sikre tillit i Meterkonvensjonens MRA-avtale.

Justervesenet har i 2013 deltatt aktivt i internasjonalt arbeid på måleteknikkområdet, bl.a. i Meterkonvensjonen og Euramet. Etaten deltar i flere EMRP-prosjekter (European Metrology Research Programme) og har trukket norske universitetsmiljøer og næringslivet med i enkelte prosjekter.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Justervesenet nådde sine mål i 2013.

Prioriteringer 2015

En prioritert oppgave for Justervesenet på regelverksområdet er å sørge for at norsk regelverksutvikling legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger og er harmonisert med den internasjonale utviklingen.

På tilsynsområdet skal Justervesenet prioritere videreutvikling av tilsynsmetoder og drive informasjonsvirksomhet som kan bidra til å bedre feilsituasjonen.

Justervesenet deltar i EU-programmet European Metrology Programme for Innovation and Research (EMPIR) fra 2014 til 2020. En prioritert oppgave er å sørge for at næringslivet og norske forskningsmiljøer får størst mulig nytte av norsk deltakelse i programmet. Justervesenet skal i denne sammenheng aktivt informere om hvilke muligheter for deltakelse som finnes i programmet.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3902 Justervesenet

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. som følge av forslag om en ny fast ordning med å hente inn deler av statlige virksomheters produktivitetsgevinst til fellesskapet, jf. omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 350 000 kroner for post 01, 56 000 kroner for post 03 og 12 000 kroner for post 04.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 2,38 mill. kroner for 2015. Beløpet er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 200 000 kroner for post 01.

Oppgaver og mål

Norsk akkreditering er nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Det er viktig for næringslivets konkurranseevne at norske varer og tjenester har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- eller sertifiseringsorganer.

Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Norsk akkrediterings oppgaver er å behandle søknader om akkreditering fra private og offentlige virksomheter, fremme bruk av akkreditering på nye områder og bidra til at norske interesser ivaretas ved videreutvikling av akkrediteringsordningene på europeisk og internasjonalt nivå. Norsk akkreditering har myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis. Etaten har også ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon.

Norsk akkreditering er et statlig forvaltningsorgan. Virksomheten disponerte 23,5 årsverk per 1. mars 2014 og er lokalisert på Kjeller i Akershus.

Resultater 2013

Norsk akkreditering innvilget 22 nye akkrediteringer i 2013. Det totale antallet akkrediteringer har økt fra 234 til 245 i løpet av 2013. Akkreditering av inspeksjonsorganer er området som har hatt størst vekst. Norsk akkreditering gjennomgikk kollegavurdering i 2012–2013 med positivt resultat. Kollegavurdering er en ordning hvor representanter fra nasjonale akkrediteringsorganer i andre EØS-land foretar en vurdering av at et akkrediteringsorgan opererer i samsvar med kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008.

EU etablerte en akkrediteringsordning for verifikasjon av klimagassutslipp i 2013. Ordningen skal sikre at organisasjoner som utfører verifikasjon av rapporter knyttet til handel med kvoter for klimagassutslipp, er kompetente til å utføre slik verifikasjon. Norsk akkreditering innvilget én akkreditering knyttet til ordningen i 2013.

Norsk akkreditering har bidratt til å skape økt forståelse for nytten av akkreditering gjennom kurs, seminarer og kontaktmøter med en rekke offentlige og private virksomheter. Stjernemerkingsordningen for overnattingsbedrifter ble avviklet i 2013, fordi svært få hoteller valgte å delta i ordningen. Departementet vurderer Norsk akkrediterings måloppnåelse for 2013 som tilfredsstillende.

Prioriteringer 2015

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 165 000 kroner for post 01.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2014:

Ved St.vedt. 20. juni 2014 ble post 01 og 21 økt med henholdsvis 9,7 og 5 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S (2013–2014).

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 23,9 mill. kroner og post 22 med 42,1 mill. kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,55 mill. kroner for post 01 og 1,15 mill. kroner for post 22.

Oppgaver og mål

Brønnøysundregistrene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Ved å tilrettelegge for effektiv ressursbruk, økonomisk trygghet og riktige registeropplysninger bidrar Brønnøysundregistrene til regjeringens arbeid med å fornye, forbedre og forenkle.

Altinn er et offentlig samarbeid for å digitalisere og forenkle næringslivets og innbyggeres kommunikasjon med offentlig forvaltning. Siden Altinn startet opp i 2003 har samarbeidet blitt utvidet betydelig og består i dag av 40 ulike forvaltningsorganer.

Altinn har vært et svært viktig virkemiddel i regjeringens arbeid med forenkling og effektivisering. Løsningen består av infrastruktur for utvikling og drift av sikre og brukervennlige digitale tjenester med tilknytning til de nasjonale felleskomponentene ID-porten, Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Løsningen bygger på fire forutsetninger som har vært grunnleggende for Altinns suksess:

• Støtte for åpne standarder og integrering med andre systemer

• Støtte for felles datadefinisjoner (gjennom SERES; Semantikkregisteret for elektronisk samhandling)

• Regelverk som har blitt tilpasset til å støtte og fremme digitalisering

• Koordinering av og samarbeid mellom offentlige forvaltningsorganer på tvers av sektorer

Altinns teknologiske infrastruktur er tilgjengelig for alle offentlige forvaltningsorganer og Altinn har en sentral rolle i koordineringen av nye digitale offentlige tjenester på tvers av sektorer. Den enkelte etat er imidlertid selv ansvarlig for sine tjenester i Altinn. Deler av oppgavene til Altinn som forvaltes av Brønnøysundregistrene på vegne av hele forvaltningen, dekkes ikke fullt ut av Brønnøysundregistrenes mål i dag. Dette er bakgrunnen for at det foreslås et nytt hovedmål om å utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning.

Brønnøysundregistrene består av 17 forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste er: Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret. Brønnøysundregistrene utfører registertjenester for åtte departementer.

Brønnøysundregistrene er tillagt nasjonale forvaltningsoppgaver i forbindelse med etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Etaten er også engasjert i internasjonalt registerutviklingsarbeid.

Brønnøysundregistrene skal sørge for at den informasjonen som mottas blir enkelt tilgjengelig for alle og tilrettelagt for gjenbruk i forvaltningen.

Brønnøysundregistrene er et ordinært forvaltningsorgan som er lokalisert i Brønnøysund. Etaten har også to mindre kontorer; ett i Oslo og ett i Narvik. Etaten disponerte 538,7 årsverk per 1. mars 2014, hvorav avdeling for Altinn og SERES disponerte 80 årsverk.

Brønnøysundregistrenes hovedformål er å være en tillitskapende registerfører og datakilde og regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester, særlig for næringslivet.

Det er definert fire hovedmål for Brønnøysundregistrene:

• tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

• bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

• bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

• utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning.

Resultater 2013

Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Årets brukerundersøkelse viser at Brønnøysundregistrene har et godt omdømme. Nærmere 90 pst. av brukerne mener at de kan stole på informasjonen fra etaten, og at opplysningene som sendes til registrene blir behandlet på en sikker måte. Det samme gjelder for kvaliteten på tjenestene til Brønnøysundregistrene.

I 2013 var tilgjengeligheten til registrene stabil. På årsbasis var tilgjengeligheten på rundt 99,9 pst. Saksbehandlingstiden for registerproduksjon og avgivelse var tilfredsstillende.

Andelen elektroniske innsendinger har vært økende over mange år. Regnskapsregisteret hadde den høyeste andelen elektroniske innsendinger med 80,3 pst. i 2013. Brønnøysundregistrene utarbeidet i 2013 en framdriftsplan for avvikling av papirbasert rapportering for næringslivet. Planen følges opp i 2014.

Besvarte telefoner ved Opplysningstelefonen har en synkende tendens. Det skyldes at brukerne i stadig større grad bruker Brønnøysundregistrenes hjemmesider eller e-post. Altinn Brukerservice hadde en marginal nedgang i antall besvarte samtaler sammenlignet med 2012.

I 2013 økte registerproduksjonen sammenlignet med i 2012. Produksjonen har vært jevnt økende siden 2010. I 2013 utgjorde den rundt 3,1 mill. registreringer. Dette er en økning på 21,9 pst. sammenlignet med 2010 og 5,2 pst. sammenlignet med 2012.

Det er en klar tendens til at manuelle tjenester går ned, mens automatiske tjenester øker. Dette er i samsvar med Brønnøysundregistrenes tilrettelegging av selvbetjente tjenester.

Gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

Forenklingsetaten Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig. For å styrke arbeidet med forenkling er det opprettet en egen forenklingsenhet ved Brønnøysundregistrene i 2013. For å legge til rette for god kontakt med brukerne er det også opprettet et brukerforum med representanter fra 16 forskjellige offentlige etater og bransjeforeninger.

Brønnøysundregistrene har aktivt markedsført fordeler og mulige effektivitetsgevinster ved bruk av elektronisk innsendinger og registrenes digitale tjenester. Sentrale målgrupper har vært nyetablerere, næringsdrivende, fagorganisasjoner og Ungt Entreprenørskap.

Altinn har vært et sentralt verktøy i forenklingsarbeidet også i 2013. Satsingen på høy kvalitet, testing og stabil drift av Altinn har vært vellykket, og brukerne har større tillit til løsningen enn noensinne. Hele 95 pst. av bedriftene i Altinns brukerundersøkelse sommeren 2014 mente at løsningen er trygg å bruke. 85 pst. av bedriftene mener at løsningen har hatt stabil drift. Dette er en framgang på 11 pst. fra brukerundersøkelsen i 2013. 85 pst. av bedriftene mener at tjenestene også har blitt enklere å bruke.

Totalt 405 digitale tjenester er tilgjengelige i Altinn per august 2014. Av dette ble om lag 90 satt i produksjon i 2013. I januar 2013 ble den første samhandlingstjenesten «Digital konkursbehandling» lansert. Dette er den første av flere planlagte tjenester i Altinn som sammenstiller ulike skjema, meldinger og innsyn til én prosess. 95 pst. av konkursbestyrere benytter siden for elektronisk behandling av konkursbo. Elektroniske tinglysninger av salgspant og slettinger har kommet til. Sjøfartsdirektoratet lanserte i 2013 søknad om personlig sertifikat i Altinn. Tjenesten erstatter 50 ulike skjema som er samlet i én informasjonsstrøm. Helelektronisk løsning for å melde nasjonale og grenseoverskridende fusjoner og fisjoner ble satt i drift våren 2013. Det kommer årlig inn rundt 15 000 meldinger knyttet til fusjon og fisjon. Seks måneder etter at løsningen ble satt i drift, kom 85 pst. av disse meldingene inn elektronisk. De fleste offentlige tjenestene som Altinn tilbyr digitalt, har også en høy digital bruksgrad. Videre er det innført raskere behandling av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, der innsender får digitalt svar innen en time etter at vedtak er fattet.

Næringslivet oppgir at de sparer om lag 25 minutter i gjennomsnitt på å sende et skjema via Altinn. Den sparte tidsbruken tilsvarer en total besparelse på mer enn 1 mrd. kroner årlig, og da er ikke sparte portokostnader regnet med. Undersøkelsen «Paying Taxes» som ble utført av PwC blant 189 land, viser bl.a. at norske bedrifter bruker under halvparten så mange timer på skatte- og avgiftsrapportering som gjennomsnittet i EU og OECD.

Altinn er også portalen der offentlig sektor har samlet informasjonstjenestene til næringslivet på ett nettsted. Som det nasjonale kontaktpunktet er også informasjon etter føringer i tjenestedirektivet på plass. I 2013 gjensto noe arbeid med å håndtere elektroniske søknader innenfor kontaktpunktet og som elektronisk portal i henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Her er mye av arbeidet avhengig av teknisk tilrettelegging hos ansvarlige myndigheter.

De eksisterende leverandøravtalene er forlenget til 30. november 2015. I 2013 og 2014 har Brønnøysundregistrene gjort et grundig arbeid med å utforme en anskaffelsesstrategi for å inngå de nye leverandøravtalene, og oppfølgingen av strategien pågår.

Gjøre norsk forvaltning enklere

Åpne registerdata har en høy samfunnsnytte og har medført betydelige besparelser for brukere av data fra Enhetsregisteret. Ved utgangen av 2013 gjenbruker 76,5 pst. av alle potensielle offentlige etater grunndata fra Enhetsregisteret.

Innsparingene for det offentlige som resultat av bruk av Altinn har vært betydelige. De offentlige forvaltningsorganene sparer et betydelig antall årsverk ved å slippe å behandle innsendte data manuelt. Særlig Skatteetaten har rapportert store effektiviseringsgevinster. Digital, automatisk overføring av data sikrer også bedre datakvalitet og færre returer av skjemaer på grunn av mangelfull utfylling.

Avdeling for Altinn og SERES er vesentlig styrket innenfor viktige fagområder og på de ulike ledernivåene. Arbeidet med et test- og kvalitetssenter ble påbegynt i 2013 og skal ferdigstilles i løpet av 2014. Det har også blitt gjort flere forbedringer på den tekniske løsningen, for å gjøre Altinn ytterligere robust og stabil. I 2013 har Altinn hatt høy oppetid med god ytelse og kvalitet når det gjelder løsningen, og ressursene i Altinn er styrket både med hensyn til kompetanse og kapasitet. Arbeidet med å forbedre og effektivisere tjenesteutviklingsprosessene startet i 2013 og fortsetter i 2014.

Rammeavtaler for konsulentbistand for tjenesteutvikling i Altinn har bidratt til styrket ressurstilgang og kapasitet ved utvikling av nye tjenester for tjenesteeierne. Rammeavtalene har gitt god effekt, og det var høy aktivitet i tjenesteutviklingen i 2013. Et nytt tilbud har gjort det mulig å tilgjengeliggjøre tjenestene på hvilken som helst digital plattform, som smarttelefon og nettbrett. Dette innebærer at det er enklere for private IKT-leverandører å utvikle elektroniske tjenester i Altinn. Dermed kan offentlig forvaltning i økende grad benytte private leverandører til å utvikle brukervennlige, digitale tjenester for næringslivet og innbyggere.

Enhetsprofilen har blitt lansert i Altinn der statlige virksomheter har tilgang til elektronisk kontaktinformasjon for bedrifter og organisasjoner.

I 2013 har Brønnøysundregistrene også forbedret SERES som løsning for å forvalte datadefinisjoner (metadata) til bruk i tjenesteproduksjonen i Altinn. I samråd med Skatteetaten, Difi og andre relevante offentlige virksomheter skal Brønnøysundregistrene fortsette arbeidet med å sikre at behovet for informasjonsforvaltning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn.

Andre oppgaver

Brønnøysundregistrene har en samfunnskritisk funksjon og skjermingsverdige objekter6 setter nye og høye krav til sikkerhet. Derfor er det viktig med relevante tiltak for å sikre driften av registrene og Altinn slik at tjenestene har høy tilgjengelighet og behandlingen av informasjonen er sikker. I 2013 har etaten i samråd med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet gjennomført grundige evalueringer av sikkerhetstilstanden og identifisert tiltak for å styrke området sikkerhet og beredskap. Mange tiltak er gjennomført, og sikkerhetsnivået vurderes langt på vei som tilfredsstillende. Arbeidet videreføres i 2014 og planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2014.

Leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper ved utgangen av 2020. Det er derfor satt i gang et arbeid hvor Statsbygg prosjekterer nytt bygg for etaten.

En utfordring de kommende år blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene, både for registerdriften og sikkerheten knyttet til disse.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Brønnøysundregistrene nådde sine mål i 2013.

Prioriteringer 2015

Fortsette å utvikle Altinn

Altinn skal tilby offentlig sektor en sikker og brukervennlig digital infrastruktur for utvikling av digitale tjenester som gjør næringslivets og innbyggeres kommunikasjon med forvaltningen enklere. I 2015 skal nye tjenester i Altinn utrulles på en rask og effektiv måte, og Altinn skal videreutvikles og forvaltes for fortsatt å være en moderne løsning som har høy tilfredshet og tillit hos brukerne. Kapasitet og kompetanse på flere spesifikke fagområder og administrativt skal styrkes ytterligere for å sikre god drift og forvaltning av Altinn. For å sikre en robust og stabil løsning skal det inngås nye avtaler med leverandører for utvikling, drift og forvaltning av Altinn prioriteres høyt.

Sikre brukervennlige elektroniske fellesløsninger

Elektroniske fellesløsninger som forvaltes av Brønnøysundregistrene, skal være så gode og brukervennlige som mulig og ha et høyt sikkerhetsnivå. Utvikling av brukervennlige løsninger med høyt sikkerhetsnivå, inklusiv tilrettelegging for digitale løsninger, er en prioritert oppgave i 2015.

Identifisere og gjennomføre forenklingstiltak

Brønnøysundregistrene skal i 2015 ha en aktiv rolle i forenklingsarbeidet gjennom ved å videreføre allerede igangsatte prosjekter og ved å arbeide målrettet for å identifisere nye forenklingstiltak. Regjeringen ønsker at kompetansen til Brønnøysundregistrene når det gjelder forenkling for næringslivet, skal utvikles vesentlig.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2014:

Ved St.vedt. 20. juni 2014 ble post 01 økt med 25 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S (2013–2014).

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 2,5 mill. kroner for post 01, 155 000 kroner for post 02 og 285 000 kroner for post 03.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 6,09 mill. kroner og post 21 med 5,46 mill. kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 931 000 kroner for post 01 og 370 000 kroner for post 21.

Oppgaver og mål

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drive nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser.

NGU har hovedsete i Trondheim og et borekjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten disponerte 210,1 årsverk per 1. mars 2014. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra 27 nasjoner. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og NGU har følgende operative målsettinger for sin virksomhet:

• øke kartleggingen av geologiske ressurser

• øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

• styrke kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser

• sørge for god forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

• styrke kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer.

Resultater 2013

NGU har i 2013 økt innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drift av de nasjonale databasene for berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

Kartlegging

En satsing på innsamling av geofysiske og geologiske grunnlagsdata i Nord- og Sør-Norge ble igangsatt i henholdsvis 2011 og 2013. Målet er å øke tilgangen på grunnlagsdata og skape økt interesse for prospektering blant nasjonale og internasjonale selskaper. Oppstart av de geofysiske målingene i Nord-Norge ble 1 måned forsinket, på grunn av lang behandlingstid for å få tillatelse og avklaringer fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Forsinkelsen innebar bl.a. at det ble kartlagt et areal på 6 100 km² mot planlagt 7 000 km². Etterslepet vil bli forsøkt tatt igjen i 2014. Gode værforhold i Sør-Norge gjorde at det totalt sett ble kartlagt et større område, 4 200 km² mot planlagt 4 000 km².

Geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

Kartleggingsprogrammet Mareano (marin arealdatabase), med Havforskningsinstituttet, Kartverket og NGU som utførende deltakere, er videreført. I Mareano-programmet ble det gjennomført innsamling av bio-geokjemi-data fra 29 000 km² i Norskehavet og Barentshavet, inklusiv det tidligere omstridte området mellom Norge og Russland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal skredetat, og NGUs kartleggings- og databasearbeid på skredområdet utføres som et statsoppdrag fra NVE/Olje- og energidepartementet. I 2013 er det utarbeidet en nasjonal fare- og risikoklassifikasjon for store fjellskred. Utvikling av felles metoder for faresonekartlegging i bratt terreng har fortsatt, og databasen for «Ustabile fjellpartier» er forbedret.

Geologisk kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Produksjonsmålet for berggrunnskart i M 1:50 000 ble nådd med ni trykte kart i 2013. I tillegg ble det utgitt seks løsmassekart. Ny berggrunnskartlegging har blitt prioritert i områder i Nord-Norge, mens løsmassekartleggingen prioriteres ut fra nasjonal plan for skredfarekartlegging. Det ble registrert 6 400 grunnvannsbrønner i Brønndatabasen.

Forvaltning og brukertilpassing

NGU har arbeidet kontinuerlig med å effektivisere produksjonen fra feltarbeid til ferdige databaser, kart og innsynløsninger på nett. En ny innsynløsning «Min kommune» ble lansert i mars 2013. NGU har vært aktiv deltaker i alle relevante fora i Norge Digitalt og følger opp sin del av ansvaret for implementeringen av EUs INSPIRE-direktiv. Nye databaser under utvikling i 2013 var «Geologisk mangfold», «Circum-Arctic Mineral Resources» og «Nasjonal database for grunnundersøkelser».

Kommunikasjon og formidling

Nettstedet www.ngu.no har i 2013 hatt 445 000 besøk, og fra karttjenesten er det lastet ned 5 011 datasett. Nettstedet www.grunnvann.no har i 2013 hatt 35 000 besøk.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at NGU nådde sine mål i 2013 uten nevneverdige avvik. Grunnen til forsinkelsen knyttet til oppstart av geofysiske målinger var økte krav fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til NGUs sikkerhetsorganisasjon. NGU har utvidet sin sikkerhetsorganisasjon for å dekke NSMs økte krav til de geofysiske målingene fra fly og helikopter. NGU har igangsatt rutiner for sikkerhetskontroll av luftfartøy. NGU har oppdatert sine datarom for skjermingsverdig informasjon slik at de nå følger kravene til sikring.

Prioriteringer 2015

NGU vil prioritere geologisk kartlegging og anvendt/tverrfaglig forskning (i norske land- og havområder), utvikling og vedlikehold av nasjonale databaser og effektiv formidling gjennom kart- og webtjenester som en integrert del av Norge Digitalt og INSPIRE-direktivet.

NGU skal videreføre kartleggingen knyttet til mineralressurser i Sør- og Nord-Norge og videreføre skredfarekartleggingen som et oppdrag fra NVE.

NGU skal videreføre Mareano-programmet i tråd med regjeringens prioriteringer og i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Kartverket, samt utvikle marine grunnkart for kystsonen i samarbeid med aktuelle næringer og forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 135 000 kroner for post 01 og 235 000 kroner for post 02.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2014:

Ved St.vedt. 20. juni 2014 ble post 31 redusert med 27 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S (2013–2014).

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 1,3 mill. kroner og post 31 med 937 000 kroner for 2015. Beløpet er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 142 000 kroner for post 01.

Oppgaver og mål

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten disponerte 23,4 årsverk per 1. mars 2014 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett etter mineralloven til mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommuner) forelegge planprogrammer om massetak for DMF. Etaten har innsigelseskompetanse i plansaker som angår mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et ansvar.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard skal planprogrammet i konsekvensutredninger som vedrører uttak og undersøkelser av mineralske ressurser, forelegges DMF før endelig vedtak.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet, jf. omtale under Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

DMF skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet og legge grunnlag for økt verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. DMF skal legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom god og effektiv saksbehandling og bidra til at mineralvirksomhet skjer ut fra en avveining av flere ulike samfunnshensyn, inklusiv annen næringsvirksomhet, miljø og kulturminneverdier.

Det er fastsatt følgende hovedmål for etatens virksomhet:

• sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser

• redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak

• sørge for forsvarlige sikringstiltak

• styrke kommunikasjon, kompetansebygging og brukerorientering

• sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard.

Resultater 2013

Forvaltning

Antall saker i DMF er fortsatt økende. DMF arbeider aktivt med å effektivisere og forenkle arbeidsoppgaver og å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye pålagte oppgavene etter mineralloven.

Som følge av den nye mineralloven har antall objekter som etaten skal holde tilsyn med, økt betraktelig fra noen hundre til flere tusen objekter, bl.a. ved at etaten har fått det formelle ansvaret for uttak av pukk og grus. DMF har i 2013 redusert antall fysiske tilsyn og har i større grad prioritert internkontrollbaserte tilsyn ved bl.a. å etterspørre og behandle søknader om driftskonsesjoner fra virksomheter som ennå ikke har dette på plass.

Miljøtiltak

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken: Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget. Departementet mottok et forslag til tiltaksplan fra DMF i mai 2013. Miljødirektoratet har i mai 2014 gitt sin tilslutning til tiltaksplanen for Løkken. DMF vil gjennomføre detaljprosjektering før tiltakene kan starte opp.

Folldal: Klima- og miljødepartementet har pålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. I løpet av sommeren og høsten 2013 ble det gjennomført laboratorieforsøk på vann fra Folldal og gjennomført pilotforsøk i et mobilt feltlaboratorium. DMF fortsetter forberedende og kartleggende undersøkelser i 2014. DMF vil oversende forslag til tiltaksplan for Folldal til departementet i desember 2015.

Sulitjelma: I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Vannmengdene fra gruveområdet har de siste årene vært betydelig høyere enn i tidligere år, og dette har ført til økt utslipp av metaller til Langvatnet. I henhold til pålegg fra Miljødirektoratet fortsatte DMF i 2013 overvåkingen av vannkvaliteten som også inkluderte biologiske undersøkelser. DMF utfører en evaluering av eksisterende kontrollmålingsprogram for overvåkning av vassdraget. Resultatene fra dette arbeidet medtas og legges til grunn i det videre tiltaksplanarbeidet. DMF vil oversende forslag til tiltaksplan i Sulitjelma til departementet i desember 2015.

Sikring

DMF påser at undersøkelsesarbeider og uttak av mineralske ressurser gjennomføres i henhold til minerallovens krav og godkjente driftsplaner.

DMF har utarbeidet en prioritert liste over områder hvor det er vurdert å være et sikringsbehov. Det ble utført 20 sikringstilsyn. Arbeider med rehabilitering/nyetablering av gjerder var prioritert i 2013. I tillegg har departementet i juli 2014 gitt DMF oppdrag om å gjennomføre tiltak for sikring av eierløse bygninger på statens grunn på Løkken.

Kommunikasjon og brukerorientering

DMF arbeider med å utvikle en mer brukerorientert hjemmeside. I april 2013 lanserte DMF en ny database med offentlig tilgjengelige undersøkelsesrapporter. Videre tilbyr DMF informasjonsseminar til alle fylkesmenn og fylkeskommuner om hva etaten kan tilby av tjenester og hvor grensen mellom DMFs og kommunens ansvar går. DMF har videre i samarbeid med Norsk Bergindustri gjennomført kurs om minerallovens krav til driftsplaner og driftskonsesjon.

DMF arbeider med å effektivisere innsamlingen av data som grunnlag for mineralstatistikken. I 2013 ble det lagt til rette for elektronisk innsendelse av driftsrapporter.

Når det gjelder etatens virksomhet på Svalbard, vises det til omtale i Svalbardbudsjettet.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at DMF i all hovedsak nådde sine mål i 2013. Det er fortsatt utfordringer knyttet til kapasitet og behov for ytterligere kompetanse i etaten.

Prioriteringer 2015

Oppfølging av søknader om driftskonsesjon

Overgangsordningen for mineralloven utløper ved årsskiftet 2014/2015. Direktoratet skal behandle alle innkomne søknader så raskt det lar seg gjøre og følge opp med sanksjoner overfor de som ikke har søkt om konsesjon.

Effektivisert saksbehandling og internkontroll, inklusiv utvikling av moderne IT-systemer

DMF skal arbeide med overordnet systemutvikling og utvikling av internt og eksternt veiledningsmateriell. DMF skal etablere ny databasestruktur med databaser som kommuniserer med hverandre og som har god GIS-funksjonalitet (Geologisk informasjonssystem). Ny databasestruktur med GIS-funksjonalitet er nødvendig for å effektivisere og øke sikkerheten innenfor sentrale saksbehandlingsoppgaver.

Økt brukerorientering og informasjon med vekt på nettbaserte løsninger

DMF skal utarbeide en plan knyttet til mineralsektoren for utvikling av web-baserte løsninger som gir mulighet til å avgi og finne offentlig informasjon på nett.

Gjennomføring av tiltak knyttet til forurensning fra gamle gruveområder

Direktoratet skal utarbeide helhetlige planer for tiltak i Folldal og Sulitjelma. Konkrete tiltak vil bli gjennomført ved Løkken i tråd med foreliggende tiltaksplan.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette norske/EØS sjøfolk. Ordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, oppdragsbrev og veiledninger fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen omfatter:

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som trafikkerer strekningen Bergen–Kirkenes.

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Resultater 2013

Antall sjøfolk i ordningen har vært relativt stabil. Det gjennomsnittlige antallet refusjonsberettigede sjøfolk i budsjettåret 2013 var om lag 12 100.

Rederier som omfattes av nettolønnsordningen bidrar til tiltak for opplæring av sjøfolk og må for hvert skip i gjennomsnitt ha tilknyttet minst to personer under opplæring gjennom året, og innbetale 500 kroner per refusjonsmottaker per måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger har bidratt til en positiv utvikling i antall opplæringsstillinger, med økning fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til nær 2 700 ved utgangen av 2013.

Prioriteringer 2015

Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Grensen for maksimal refusjonsutbetaling på 198 000 kroner per refusjonsmottaker per år i nettolønnsordningen har ligget fast siden det ble innført i juli 2008. Kostnadsulempen ved bruk av norske sjøfolk har dermed økt, både absolutt og relativt sammenlignet med andre maritime sysselsettingsordninger i Europa. Regjeringen foreslår derfor at grensen for maksimal refusjon økes i tråd med forventet prisvekst i 2015.

I mars 2014 ble det satt ned et eget utvalg som ser på fartsområdebegrensningene for skip i norske farvann registrert i det norske internasjonale skipsregisteret (NIS). Utvalget skal også vurdere innretningen av nettolønnsordningen. Utvalgets arbeid vil følges opp i forbindelse med arbeidet med regjeringens maritime strategi som lanseres i løpet av våren 2015. Departementet vil videre arbeide med å følge opp regjeringsplattformens intensjon om lovfesting av nettolønnsordningen.

Budsjettforslag 2015

Regjeringen foreslår at grensen for maksimal utbetaling økes i tråd med forventet prisvekst i 2015 til 202 000 kroner per sysselsatt per år.

Antallet refusjonsberettigede sjøfolk synes å gå noe ned i 2014 sammenlignet med 2013, og det legges til grunn at om lag 11 800 sjøfolk vil omfattes av tilskuddsordningen i 2015. Bevilgningsbehovet anslås til 1 802 mill. kroner. Økning i bevilgning fra 2014 skyldes økningen i den øvre grensa på refusjonsutbetalingene og kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, nærmere omtalt i Prop. 118 S.

Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antall refusjonsberettigede sjøfolk og lønnsnivået til disse. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin i 2014 (november–desember) og for 1. til 5. termin i 2015 (januar–oktober).

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med om lag 12,2 mill. kroner for 2015. Beløpet er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,87 mill. kroner for post 01.

Oppgaver og mål

Maritim næring er et av satsingsområdene i regjeringens aktive næringspolitikk der Sjøfartsdirektoratet skal være en viktig og sentral aktør for å bidra til å utvikle maritim virksomhet i Norge. Sjøfartsdirektoratet har sammen med Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for sjøsikkerhetsarbeidet i Norge gjennom arbeidet med sikkerhet på norskregistrerte fartøy, utenlandske fartøy i norske farvann og skipsregistrering.

Sjøfartsdirektoratet skal effektivt og offensivt bidra til at det norske flagget er attraktivt for norske og utenlandske redere, eiere og de som arbeider om bord slik at Norge forblir en verdensledende maritim nasjon. Sjøfartsdirektoratet er også en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet og representerer Norge i en rekke internasjonale organ som Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), det internasjonale havnestatskontrollsamarbeidet Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding on Port State Controll) og EU.

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er at Norge skal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Sjøfartsdirektoratets hovedmål for virksomheten er:

• Godt kvalifiserte sjøfolk som har gode arbeids- og levevilkår.

• Sikre og miljøvennlige fartøy.

• NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å:

• utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet

• føre tilsyn med arbeids- og levevilkår om bord på fartøy og utstede sertifikater for sjøfolk

• føre tilsyn med norskregistrerte fartøy og deres rederier, samt utstede sertifikater til fartøy

• føre tilsyn med utenlandske skip i norske havner

• forvalte nettolønnsordningen

• registrere skip og rettigheter i skip, markedsføre Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

• registrere og følge opp ulykker

• drive forebyggende og holdningsskapende arbeid innen sjøsikkerhet.

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund, og sju regionkontorer i henholdsvis Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, Sandnessjøen og Svolvær. Direktoratet disponerte til sammen 325 årsverk per 1. mars 2014.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet samarbeider med og er rådgiver for Kystverket og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Sjøfartsdirektoratet bistår Petroleumstilsynet i håndhevingen av petroleumsloven på norsk sokkel og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Resultater 2013

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet legger stor vekt på aktiv forebygging av ulykker og er en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for økt sjøsikkerhet.

Direktoratet har etablert en metode for risikobasert tilsyn på fartøy, som sikrer at tilsynet rettes mot områder med høy risiko og størst gevinst for sikkerhet og miljø. Det risikobaserte tilsynet baseres på statistikk, rapporter, sikkerhetstilrådninger fra Statens havarikommisjon for transport og andre funn, og kan resultere i aktiviteter som dokumentkontroll, inspeksjon, revisjon eller holdningsskapende arbeid. Sjøfartsdirektoratet har i 2013 også gjennomført tiltaksplan for å redusere ulykker i fritidsbåtsegmentet og har i denne sammenheng hatt flere holdningsskapende kampanjer.

Som en del av arbeidet for sikker drift av norskregistrerte skip og utenlandske skip i norsk farvann har direktoratet i 2013 hatt høy tilsynsaktivitet. Videre har direktoratet gjennomført revisjoner av klasseselskap, godkjente foretak og utdanningsinstitusjoner.

Sjøfartsdirektoratet legger stor vekt på arbeidet med sikkerhetsarbeidet (security) for norsk skipsfart. Bl.a. gjennomfører direktoratet kontinuerlige vurderinger av trusselbildet for norsk skipsfart i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste. Videre deltar direktoratet med representanter i nasjonale og internasjonale fora, eksempelvis MARSEC og Sikkerhetsutvalget for innenriks skipsfart. Sjøfartsdirektoratet har også blitt tildelt myndighet som Competent Authority for Maritime Security som medfører at direktoratet er hovedansvarlig for oppfølging av alt EU-relatert maritimt sikkerhetsarbeid. Nasjonale systemer og regelverk innen sikkerhetsarbeid har blitt gjennomgått og oppdatert.

Sjøfartsdirektoratet gjennomfører dokument- og fartøytilsyn på skip under bygging. Den høye aktiviteten i skipsbyggingsnæringen, med nybygg og ombygging av fartøy i Norge og utlandet, fortsatte i 2013. Økningen gjelder både flyttbare innretninger (offshore/riggmarkedet) og de tradisjonelle fartøytypene fiskefartøy, lasteskip og passasjerfartøy. Veksten i byggeaktiviteten har medført høyere reiseaktivitet både innenlands og utenlands for direktoratets inspektører og økt ressursbruk for direktoratet. Deler av næringen (bl.a. offshore- og havbruksnæringen) etterspør stadig mer spesialfartøy med ny teknologi for framdrift og operasjon. For å ivareta dokument- og fartøytilsyn på en sikker måte har direktoratet styrket kunnskapen på disse områdene og iverksatt tiltak for å beholde og rekruttere personell med slik teknisk maritim kompetanse.

Sjøfartsdirektoratet har de siste årene prioritert forenkling, brukervennlighet og service overfor sine kunder og brukere. Sjøfartsdirektoratets gjennomføring av tiltak for å forenkle og bedre tjenestenivået har ført til kortere saksbehandlingstid, bedre digitale tjenester og tettere dialog med rederier, sjøfolk og andre. Som en del av satsingen er det gjennomført omfattende utviklingstiltak for å modernisere IT-tjenestene. Allerede er bl.a. følgende tjenester lagt til rette for digitalisering/elektronisk innrapportering: Søknad om fartøyssertifikater og inspeksjoner (antatt 4 000 transaksjoner årlig), søknad om personellsertifikater (antatt 33 000 transaksjoner årlig), søknad om refusjon i henhold til nettolønnsordningen (antatt 2 500 transaksjoner årlig), innrapportering av helse/udyktighetserklæringer (antatt 30 000 transaksjoner årlig) og rapportering av ulykker (antatt 500 transaksjoner årlig). Satsingen er i tråd med Sundvolden-erklæringens mål om å arbeide for forenkling og mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Det vil være behov for en kontinuerlig forbedring/utvikling for at de nye systemene skal fungere optimalt for brukere og ansatte.

I tillegg gjennomfører Sjøfartsdirektoratet et prosjekt for å forenkle det maritime regelverket. Målet er å få et mer brukervennlig og lettere tilgjengelig regelverk og redusere antall forskrifter.

Sjøfartsdirektoratets kvalitetssystem er godt implementert og tilfredsstiller ISO 9001. Første oppfølgingsrevisjon ble gjennomført i mai 2013, og konklusjonen fra denne er at Sjøfartsdirektoratet har et godt innarbeidet kvalitetsstyringssystem.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Sjøfartsdirektoratet har i 2013 utstedt 21 919 gebyrbelagte dokumenter knyttet til personellsertifisering (sertifikater, påtegninger og dispensasjoner). Det er utstedt 14 253 båtførerbevis. Videre ble det utstedt 105 ICC-sertifikater (internasjonale båtførersertifikat).

Direktoratet har gjennom revisjoner og annen oppfølgning ført kontroll med at skoler og kurssenter som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale minimumskrav i henhold til STCW-konvensjonen (Convention of Standards of Training, Certification and Watchkeeping) og relevant EU-regelverk.

Skipsarbeidsloven trådte i kraft 20. august 2013, samme dag som ikrafttredelsen av ILOs konvensjon om sjøfolks arbeids og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC 2006). Skipsarbeidsloven er den største reformen for norske sjøfolk siden 1975, og sammen med skipssikkerhetsloven utgjør loven arbeidsmiljølovgivningen til sjøs. Skipsarbeidsloven hever aldersgrensen for skipsarbeidere fra 62 til 70 år og gir arbeidstakerne sterkere stillingsvern. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført nødvendige forskriftsendringer som følge av den nye loven og utarbeidet og publisert instruks og prosedyre for sertifisering og inspeksjon. Sjøfartsdirektoratet har også startet arbeidet med å videreutvikle dagens velferdstjeneste til en moderne tjeneste rettet mot helse og trivsel for sjøfolk. Videreutviklingen vil ivareta forpliktelsene i henhold til MLC 2006.

Sjøfartsdirektoratet forvalter nettolønnsordningen for sjøfolk. Det vises til omtalen under kap. 909.

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratets arbeider for sikre og miljøvennlige fartøy gjennom aktiv deltakelse i det internasjonale regelverksarbeidet, dokumentkontroll, revisjoner og tilsyn av norske og utenlandske skip og annet forebyggende arbeid. Sjøfartsdirektoratet skal videre arbeide for nedgang i person- og fartøysulykker.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip. Det har i 2013 vært høy tilsynsaktivitet. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført dokumentasjonskontroll ved nybygg, ombygging og innflagging av skip, tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller.

Ved utgangen av 2013 var det 3 246 kontrollpliktige norskregistrerte skip og flyttbare innretninger. Av disse var 721 delegert til godkjente klasseselskap. Dette er en svak nedgang fra 2012 hvor flåten besto av 3 264 kontrollpliktige skip og flyttbare innretninger.

I 2013 uførte direktoratet 2 096 obligatoriske sertifikatinspeksjoner på norskregistrerte skip (mot 2 105 i 2012). Det ble utført 1 021 andre inspeksjoner, medregnet 38 inspeksjoner ved ombygginger/endringer, 333 inspeksjoner for fartstillatelse og slepetillatelse og 128 inspeksjoner etter havari eller skade.

I tillegg utførte direktoratet 345 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige skip og 132 uanmeldte inspeksjoner på ikke-kontrollpliktige fiskefartøy med største lengde 6 til 10,67 m. Av de kontrollpliktige skipene som Sjøfartsdirektoratet utførte uanmeldte inspeksjoner på, ble 30 (8,7 pst. av de kontrollerte skipene) tilbakeholdt. Dette er en svak økning i antall tilbakeholdelser. Av de ikke-kontrollpliktige fiskefartøyene ble 10 (7,6 pst. av de kontrollerte skipene) holdt tilbake.

Etter forpliktelsene i havnestatskontrollsamarbeidet Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) gjennomførte Sjøfartsdirektoratet til sammen 608 havnestatskontroller. Av de kontrollerte skipene ble 9 (1,5 pst.) tilbakeholdt på grunn av alvorlige mangler, mot 11 (2 pst.) i 2012. Av de 455 norske skipene som ble kontrollert i utenlandske havner innenfor Paris MoU i 2013, ble 5 skip (1,1 pst.) tilbakeholdt. Norge har rykket opp til en andreplass på hvitlisten til havnestatssamarbeidet Paris MoU. Listene til Paris MoU (Black, Grey and White-list) rangerer flaggets gjennomføring av internasjonalt regelverk i henhold til status på alle fremmede skip som har besøkt Paris MoU-området det siste året. Listen får stadig økende betydning, bl.a. for flaggstaters oppfølging av internasjonale krav og næringens valg av flåte. I havnestater utenfor Paris MoU ble totalt 12 norske skip holdt tilbake. Dette er en økning på seks skip i forhold til 2012.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført seks vertikalrevisjoner på skip med klasse i godkjente klasseselskap. Det er utført tre ISPS systemrevisjoner, 18 uanmeldte ISPS-tilsyn på skip og sju ISM observasjoner av rederi og skip der godkjente klasseselskap er delegert utstedelsen av sertifikatene. I tillegg er det gjennomført 200 revisjoner i henhold til International Safety Management Code (ISM-kodens) krav, hovedsakelig på passasjerskip og ved landorganisasjonene i de tilhørende rederiene.

Per 31. desember 2013 var det 1 187 skip med gyldig sertifikat om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter Bunkerskonvensjonen 2001 (bunkerskonvensjonssertifikat) og 186 skip med gyldig sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar for skade ved oljesøl etter Ansvarskonvensjonen 1992 (oljeskadesertifikat). Sertifikatene utstedes av Sjøfartsdirektoratet og fornyes hvert år.

Sjøfartsdirektoratet har fortsatt arbeidet med å redusere ulykker i fiskeflåten, og har i denne sammenheng bl.a. vektlagt oppsøkende virksomhet og holdningsskapende arbeid. Det er etablert et fast samarbeid mellom de nordiske sjøfartsadministrasjonene på området.

Ulykkestallene for 2013 er på linje med tallene for 2012, med en mindre økning i antall skipsulykker og en mindre reduksjon i antall personulykker. Det ble totalt registrert 531 ulykker tilknyttet næringsfartøy fordelt på 252 personulykker/arbeidsulykker og 279 skipsulykker. Antall registrerte skipsulykker har de siste årene vist en svakt økende tendens. Økningen skjer på flere ulykkestyper og kan sannsynlig bl.a. forklares med at flere hendelser registreres som følge av endringer i registreringspraksis. Direktoratet arbeider for å bedre sikkerheten, bl.a. gjennom forebyggende arbeid og tilsynsvirksomhet. Direktoratet har også sett på årsaken til ulykker.

Det ble registrert åtte omkomne i totalt åtte ulykker på norskregistrerte næringsfartøy i 2013. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2003–2012 da det var 14 omkomne per år. Det ble i 2013 registrert 34 dødsfall knyttet til bruk av fritidsbåt i totalt 29 ulykker. Gjennomsnittet for perioden 2003–2013 er 35 omkomne per år.

Direktoratet har arbeidet målbevisst for å bedre sikkerheten ved bruk av fritidsbåt. Bl.a. er det holdningsskapende arbeidet økt, og det arbeides med å oppdatere innholdet i båtførerprøven.

Sjøfartsdirektoratet har hjemmel til å utstede overtredelsesgebyr og fatte vedtak om tvangsmulkt ved brudd på bestemmelser i skipssikkerhetsloven. Det ble i 2013 fattet vedtak om utstedelse av overtredelsesgebyr i 29 av totalt 52 varslede saker og fattet 72 vedtak om tvangsmulkt. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år.

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO med å utvikle regelverk for å redusere forurensende utslipp fra skip til luft og vann, medregnet klimautslipp. Dette er et langsiktig arbeid som vil fortsette over flere år. Sjøfartsdirektoratet har videre en ledende rolle i arbeidet i IMO med utvikling av Polarkoden (internasjonalt regelverk for skipsfart i polare områder).

NIS og NOR

Sjøfartsdirektoratet sikrer rettsvern og rettigheter i norske skip gjennom skipsregistrene NIS og NOR. Det er blant hovedmålene for direktoratet at NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig både for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora. Gjennom en betydelig flåte kan Norge også bidra til raskere ikrafttredelse av nye internasjonale konvensjoner.

Norsk sjøfartsadministrasjon er konkurranseutsatt ved at rederiene kan velge å registrere sine skip i andre lands register. Det har derfor vært arbeidet målrettet, både nasjonalt og internasjonalt, for å markedsføre NIS som et kvalitetsregister ovenfor rederier og andre kunder.

Registervirksomheten påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår. Det har de senere år vært en nedgang i NIS-flåten. NIS flåten hadde imidlertid en positiv utvikling i 2013. Totalt økte registeret med elleve skip i 2013, fra 529 skip med en samlet bruttotonnasje på 13 891 611 i 2012 til 540 skip med en samlet bruttotonnasje på 14 262 768 i 2013. Årsaken til veksten er først og fremst tilkomsten av offshoreskip og tankskip.

Den positive utviklingen med økning i antall registrerte fartøy i NOR har fortsatt. Ved utgangen av 2013 var det registrert 17 713 skip med en samlet bruttotonnasje på 3 368 308 mot 17 134 skip med en samlet bruttotonnasje på 3 365 738 ved utgangen av 2012, en økning på 579 skip. Registrering av fritidsfartøy og mindre arbeidsfartøy under 15 meter har hatt størst vekst. Det er imidlertid en negativ utvikling for litt større fartøy i NOR.

Vurdering av måloppnåelse

Sjøfartsdirektoratet hadde i 2013 en god måloppnåelse på alle sine områder uten vesentlige avvik i forhold til de fastsatte målene.

Prioriteringer 2015

Sjøfartsdirektoratet skal i 2015 videreføre virksomheten innenfor de fastlagte målene om sikre og miljøvennlige fartøy, godt kvalifiserte sjøfolk som har gode arbeids- og levevilkår, og at NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre.

I arbeidet for sikre og miljøvennlige fartøy skal Sjøfartsdirektoratet legge stor vekt på aktiv forebygging av ulykker. Risikobasert tilsyn skal fortsatt være førende for dette arbeidet slik at innsatsen rettes mot de områder som gir størst sikkerhets- og miljømessig gevinst. Sjøfartsdirektoratet skal også være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU. Direktoratet skal møte den ventede veksten og utviklingen i skipsbyggingsaktiviteten ved å videreutvikle den tekniske maritime kunnskapen og sikre at direktoratet har tilstrekkelig personell med slik kompetanse.

Sjøfartsdirektoratet skal legge vekt på å være en moderne og effektiv sjøfartsadministrasjon som tilbyr gode løsninger, digitale tjenester, tilgjengelighet og service til den maritime næringen. Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for å snu den negative utviklingen i NIS hvor det over tid har vært en nedgang i tallet på registrerte skip. Markedsføring av Norge som et attraktivt, konkurransedyktig vertsland for kvalitetsskipsfart og god dialog med direktoratets kunder og samarbeidspartnere skal stå sentralt i arbeidet.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 911, ble bevilget på kap. 1550 i 2013.

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 4,25 mill. kroner og post 23 med 0,6 mill. kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. som følge av forslag om en ny fast ordning med å hente inn deler av statlige virksomheters produktivitetsgevinst til fellesskapet, jf. omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 0,4 mill. kroner for post 01 og 52 000 kroner for post 23.

Oppgaver og mål

Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi og håndhever konkurranseloven og EØS-konkurranseloven med tilhørende forskrifter. Videre skal tilsynet påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak.

Det påligger de næringsdrivende selv å påse at konkurranselovens forbud overholdes. Ved overtredelse av lovens forbudsbestemmelser kan Konkurransetilsynet ilegge overtredelsesgebyr og påby opphør av den ulovlige atferden. I tillegg kan tilsynet anmelde privatpersoners brudd på forbudet om konkurransebegrensende samarbeid.

Konkurransetilsynet har det administrative ansvaret for virksomheten til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), medregnet ansvaret for et sekretariat som utreder og klargjør sakene for behandling i klagenemnda. Klagenemnda behandler klager som gjelder brudd på regelverket om offentlige anskaffelser.

Konkurransetilsynet er et ordinært statlig forvaltningsorgan, men er sikret uavhengighet ved håndhevingen av konkurranseloven, gjennom lovbestemte begrensninger i departementets instruksjonsrett. Tilsynet er lokalisert i Bergen og disponerte 107,8 årsverk per 1. mars 2014.

Det settes følgende mål for Konkurransetilsynets virksomhet i 2015:

• Effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og EØS-konkurranseloven

• Effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Resultater 2013

Håndheving av konkurranseloven

Konkurransekriminalitet

I 2013 har Konkurransetilsynet arbeidet med flere store etterforskningssaker. Konkurransetilsynet varslet i 2011 to aktører innen bygg- og anleggssektoren om gebyrer for brudd på konkurranseloven § 10. Vedtak i saken ble fattet i mars 2013, med gebyrer på henholdsvis 220 og 140 mill. kroner. Den ene aktøren ble innvilget full lempning for å ha varslet om og bidratt til oppklaring av saken. Oslo tingrett avsa i februar 2014 dom i saken mellom den andre aktøren og Konkurransetilsynet. Retten opprettholder at det har skjedd en grov overtredelse av konkurranseloven og ila et gebyr på 40 mill. kroner. Dommen er anket av begge parter.

Konkurransetilsynet ble i begynnelsen av 2013 informert om et innkjøps- og grossistsamarbeid mellom to store aktører i dagligvaremarkedet. I april 2013 fattet tilsynet midlertidig vedtak om forbud mot avtalen, basert på faren for varig konkurranseskade og rimelig sannsynlighet for at avtalen er ulovlig. Det er første gang tilsynet har fattet et slikt vedtak. Departementet opprettholdt vedtaket etter klagebehandling, men etter at partene tilbød seg å vente med gjennomføring av de deler av avtalen som skaper fare for varig skade på konkurransen, fikk partene lov til å sette i gang med øvrige deler av samarbeidet. I februar 2014 varslet Konkurransetilsynet partene om at tilsynets vurdering er at samarbeidet er ulovlig. Konkurransetilsynet vil fatte endelig vedtak i saken høsten 2014.

Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling

Konkurransetilsynet har de siste årene prioritert å avdekke mulig brudd på forbudet mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. I 2013 identifiserte tilsynet flere aktører som kan ha misbrukt sin dominerende stilling og én av disse sakene etterforskes nå nærmere.

Myk håndheving

Å gjennomføre full etterforskning av en sak er ressurskrevende. Konkurransetilsynet har derfor i 2013 tatt i bruk myk håndheving av konkurranselovens forbudsbestemmelser for på en effektiv måte å forhindre konkurranseskadelig adferd. Dette innebærer at Konkurransetilsynet gjennom dialog og veiledning orienterer foretak som opptrer på en måte som kan være lovstridig, om innholdet i konkurransereglene.

Et godt eksempel på slik tilnærming er håndteringen av bankenes medieutspill om rentenivå. Som følge av økte kapitalkrav signaliserte flere banker at de ville øke sine utlånsrenter. Enkelte aktører ga også anslag på renteøkningene. Dette er en form for signalisering som kan skade konkurransen, og som kan være ulovlig. Konkurransetilsynet kontaktet derfor Finans Norge samt de største bankene og redegjorde for tilsynets vurderinger. I etterkant har bankene blitt betydelig mer varsomme med å signalisere renteoppganger gjennom mediene.

Et annet område hvor tilsynet har valgt en myk håndheving, er bruk av innelåsende garantivilkår i nybilmarkedet. Etter flere henvendelser gjennomførte Konkurransetilsynet en undersøkelse av den norske bilbransjens garantivilkår og garantipraksis. Tilsynet gjorde flere funn av misvisende, motstridende eller uklare garantivilkår som gjør bileiere usikre på om de vil beholde garantien om de velger et uavhengig verksted. Arbeidet medvirket til en opprydding i bransjen.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot foretakssammenslutninger som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. I 2013 mottok og vurderte Konkurransetilsynet 391 alminnelige meldinger (411 i 2012). Det ble pålagt fullstendig melding i fem saker. I tillegg ble frivillig fullstendig melding sendt inn i fire saker.

I 2013 la Konkurransetilsynet ned forbud mot to foretakssammenslutninger i henholdsvis det norske medieovervåkningsmarkedet og i vaskerimarkedet på Sørlandet og Østlandet. Vedtakene ble ikke påklaget. To større fusjonssaker ble overført fra EU-kommisjonen til Konkurransetilsynet i 2013. Sakene gjaldt markedene for henholdsvis matvarer og treningssentertjenester. Tilsynet fant ikke grunnlag for inngrep i førstnevnte fusjon. I februar 2014 vedtok Konkurransetilsynet inngrep mot sistnevnte fusjon gjennom pålegg om salg av treningssentre i enkelte lokale markeder der konkurransen ble svekket.

Konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak

I 2013 avga Konkurransetilsynet 16 høringsuttalelser (mot 12 i 2012), der det ble pekt på konkurransebegrensende virkninger av foreslåtte offentlige tiltak. Den foreslåtte loven om omsetning av bøker, forslag om samordning av statlige innkjøp og beregningsgrunnlaget for kapitalkrav er saker hvor Konkurransetilsynet i 2013 avga kritiske merknader.

Konkurransetilsynet startet i 2013 en undersøkelse av bygg- og anleggsbransjen for å identifisere mulig konkurransebegrensende adferd og konkurransebegrensende offentlige reguleringer. Tilsynet innhentet informasjon fra en rekke bransjeaktører og offentlige myndigheter, og gjorde særskilt undersøkelse av markedet for utvikling av nye boliger.

Tilsynet overvåker innenlandsmarkedet for flyreiser nøye for å sikre at bonusprogram ikke brukes på en måte som skader konkurransen.

Særskilte markeder

Konkurransetilsynet har i flere år overvåket bruttomarginer i meierisektoren, og visse typer erverv av eierandeler i kraftsektoren. Konkurransetilsynet overvåker dessuten engrosmarkedet for kraft i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Dagligvaremarkedet har vært høyt prioritert av Konkurransetilsynet i flere år. Overvåkingen skjer ved at tilsynet innhenter avtaler mellom dagligvarekjedene og markedsledende leverandører. Innsyn i avtaler gir tilsynet oversikt over betingelser som benyttes i dagligvaresektoren og mulighet til å avdekke eventuelle ulovlige vilkår.

Tilsynet gjennomførte i 2013 en analyse av konkurransen i det norske drivstoffmarkedet. Resultatene forelå første halvår av 2014 og viser at bruttomarginene til bensinstasjonskjedene har økt betydelig i Norge de siste årene og er klart høyere i Norge enn i Sverige. Den viktigste forklaringen synes å være at bensinprisene har fått en ny pristopp på torsdager i tillegg til mandager.

Effektiv saksbehandling i sekretariatet til KOFA

I 2013 mottok Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) 143 klager, mot 244 i 2012. Klagenemnda realitetsbehandlet 211 saker og ila gebyr i ti saker som gjaldt ulovlige direkteanskaffelser (det vil si saker der oppdragsgiver i strid med regelverket ikke har kunngjort en anskaffelse). Totalt ilagt gebyr var på 17 mill. kroner.

Omtrent 1/3-del av alle innkomne saker blir avvist av sekretariatet.

KOFA og Konkurransetilsynet samarbeider om å skape et felles fagmiljø for å møte utfordringer knyttet til økonomisk kriminalitet. KOFA ser at det er stort behov for kunnskap om hvordan regelverket for offentlige anskaffelser skal forstås, og hvordan det skal brukes, og opplever stor etterspørsel etter veiledning. Klagenemnda og Konkurransetilsynet samarbeider derfor om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om reglene i konkurranseloven om ulovlig anbudssamarbeid.

Saksbehandlingstiden for saker hvor oppdragsgiver venter med å inngå kontrakt (såkalte rådgivende saker), var på 534 dager i 2013, og på 504 dager for mulige gebyrsaker. Det har i 2014 vært prioritert å redusere KOFAs saksbehandlingstid og nemndas målsetting er tre måneders saksbehandlingstid for alle typer saker innen utgangen av 2015.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Konkurransetilsynet nådde sine mål i 2013. Et merforbruk i år 2013 på kap. 911 Konkurransetilsynet tilsvarende 2,4 mill. kroner dekkes inn i 2014.

Prioriteringer 2015

En hovedprioritering skal være ytterligere å styrke innsatsen med å forebygge og avdekke konkurransekriminalitet gjennom håndhevingen av konkurranseloven.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 3911, ble bevilget på kap. 4550 i 2013.

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. som følge av forslag om en ny fast ordning med å hente inn deler av statlige virksomheters produktivitetsgevinst til fellesskapet, jf. omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 10 000 kroner for post 01.

Kap. 915 Regelråd for næringslivet

Regjeringen foreslår å etablere et regelråd for næringslivet i løpet av 2015.

En ambisiøs politikk for forenkling for næringslivet må ikke bare redusere byrder knyttet til eksisterende regelverk, den må også hindre at nye unødvendige byrder legges til. Kravet til konsekvensvurderinger for berørte parter, som er nedfelt i regjeringens utredningsinstruks, skal i prinsippet hindre at det innføres nytt regelverk som har uhensiktsmessige konsekvenser for næringslivet. Undersøkelser fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Riksrevisjonen viser imidlertid at konsekvensvurderingene ofte er for svake, og at byrdene for privat næringsliv ikke er grundig nok utredet. Dette er noe som observeres i mange land. Flere land har derfor i de senere år innført uavhengige organer som skal kontrollere utredningene som danner bakgrunn for forslag til nytt regelverk. I Sverige opprettet man som en prøveordning et regelråd i 2008. Erfaringene med det svenske regelrådet er stort sett gode, og fra og med 2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har fått i oppdrag av regjeringen å revidere utredningsinstruksen. I den sammenheng vil man vurdere om bruk av kvalitetssikringsmekanismer kan sikre bedre etterlevelse av utredningsinstruksen. Regjeringen vil koordinere opprettelse av et regelråd og dets mandat med arbeidet med revidering av utredningsinstruksen. Den nærmere innretning av regelrådet må avvente dette arbeidet og merknader som kommer inn i høringsrunden.

På dette grunnlag foreslås det avsatt 7 mill. kroner til etablering av et regelråd for næringslivet i 2015. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 917, ble bevilget på kap. 1030 i 2013.

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 16,3 mill. kroner og post 21 med 1mill. kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. som følge av forslag om en ny fast ordning med å hente inn deler av statlige virksomheters produktivitetsgevinst til fellesskapet, jf. omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,8 mill. kroner for post 01 og 39 000 kroner for post 21.

Oppgaver og mål

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Direktoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Fiskeridirektoratet har 454 årsverk per 1. mars 2014.

Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder; havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Fiskeridirektoratet er også leverandør av norsk offisiell statistikk knyttet til fiskeri og havbruk.

Direktoratet har følgende delmål:

Fiskeriforvaltning

• Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene.

• Høsting i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

Havbruksforvaltning

• Kunnskapsbasert regelverk som er forutberegnlig og enhetlig for næringsutøverne.

• Risikobasert tilsyn som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

Marin arealforvaltning

• En balansert og bærekraftig utnyttelse av kystsonen, med utviklingsmuligheter for marine næringer.

Fiskeridirektoratet skal regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som balanserer høsting og beskyttelse av ressursene på en langsiktig god og bærekraftig måte, og med det ivareta både næringsinteresser og miljøhensyn. Kontrollarbeid er en vesentlig del av direktoratets daglige virke, både når det gjelder operativ kontroll og i kontinuerlig utvikling av kontrollverktøy og juridisk rammeverk.

Havbruksforvaltningen skal bidra til at kystens produksjonspotensial kan utnyttes, og at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres.

I kystsonen er arealplanlegging etter plan- og bygningsloven det viktigste verktøyet for å sikre sameksistens. Dette legger rettslig bindende rammer for aktivitet og er derfor viktig for tilgang på areal til sjømatproduksjon. Også verneplaner og implementering av vannforskriften legger premisser for tilgangen til marin verdiskaping, og kan medføre interessekonflikter. Det er derfor en viktig oppgave for Fiskeridirektoratet å delta i prosesser som gir føringer for tilgangen på areal etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven.

Fiskeridirektoratet skal drive en kunnskapsbasert forvaltning, og henter kunnskapsstøtte fra Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima og Veterinærinstituttet innenfor bevilgningen disse mottar fra Nærings- og fiskeridepartementet.

I løpet av høsten 2014 skal Fiskeridirektoratet evalueres. Evalueringen vil gå gjennom virksomhetens organisering, styring og måloppnåelse. Sentrale problemstillinger som skal belyses er bl.a. i hvilken grad Fiskeridirektoratet ivaretar sine oppgaver og om fastsatte mål- og resultatkrav oppnås på en effektiv måte. Videre skal det belyses hvilke utfordringer og utviklingsbehov som vil være spesielt viktige for Fiskeridirektoratet i tiden framover. Evalueringsoppdraget er satt ut til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og skal leveres innen 31. desember 2014.

Resultater 2013

Ressursbruk – Samlet tidsbruk per virksomhetsområde

Havressursforvaltning

Fiskeridirektoratet utarbeider årlige oversikter om status og utvikling i fiskerinæringen og for de viltlevende marine ressursene, både gjennom egen datainnsamling og tett samarbeid med forskningsinstitutter, næringsaktører og andre forvaltningsorgan.

I 2013 er et nytt system for fortløpende innsending av landings- og sluttsedler fra salgslagene til Fiskeridirektoratet satt i drift. Systemet bidrar til at informasjon om landet fangst blir fortløpende kvalitetssikret og oppdatert og gir et mer oppdatert beslutningsgrunnlag. Det arbeides med å etablere et nytt system for formidling av registre, data og bearbeidet statistikk om fangst og lønnsomhet, og bygge opp et nytt og bedre register som lettere kan håndtere endringer i reguleringene både på aggregert nivå og fartøynivå. Det er startet et arbeid med å systematisere og gjøre fangststatistikken mer tilgjengelig.

Bestandstabellen og fiskeritabellen er to verktøy som etter hvert blir mer sentrale for forvaltningen av de marine ressursene. Bestandstabellen gir en indikatorbasert beskrivelse av bl.a. tilstand og økologisk og økonomisk betydning av bestandene i norske farvann, mens fiskeritabellen gir oversikt over de ulike fiskeriene og en vurdering av nødvendige tiltak overfor det enkelte fiskeri.

Rødåte er en marin ressurs som Fiskeridirektoratet har blitt bedt om å prioritere. Direktoratet skal i samarbeid med Havforskningsinstituttet vurdere denne ressursens økologiske betydning og utarbeide en forvaltningsplan. Det har så langt foregått bare et begrenset forsøksfiske etter rødåte.

Fiskeridirektoratet følger de ulike fiskeriene tett gjennom året og justerer kvoter og andre reguleringselementer i dialog med næringen og andre involverte.

Det er utstrakt kontakt og samarbeid med kontrollmyndighetene i andre land for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og å bekjempe ulovlig fiske. Dette gjelder særlig land i EU og Russland. Kontrollsamarbeidet med EU skjer gjennom arbeidsgruppe for kontroll av pelagiske fiskerier som er gitt mandat gjennom fiskeriavtalen mellom Norge og EU, kontrollsamarbeidsgruppe om fiskeriene i Skagerrak, samt bilaterale kontrollavtaler med en rekke av landene i EU. Arbeidet i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og andre internasjonale fora om kontrollspørsmål er også svært viktig.

Samarbeidet med Russland foregår gjennom oppdrag gitt av den blandete norsk – russiske fiskerikommisjon, med observatørbesøk og analyse av det årlige uttaket av torsk og hyse.

Nederland er fortsatt den viktigste samarbeidspartneren i EU når det gjelder kontroll med landinger av fangster fra Barentshavet, og overvåking og kontroll er fortsatt avhengige av at landingsinformasjon for russiske fartøy fortsatt tilflyter Norge.

Samarbeidet mellom fiskeriforvaltningen, tolletaten og skatteetaten styrkes kontinuerlig gjennom felles kartlegging og analyse av aktører innen fiskerinæringen, og bekjempelse av fiskerikriminalitet med særlig fokus på aktører gjennom hele verdikjeden.

Havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet har vært sekretariat for Faggruppen for tildelingsrunden 2013 (grønne tillatelser).

Fiskeridirektoratets risikobaserte tilsyn med havbruksnæringen er videreutviklet og styrket. I statsbudsjettet for 2013 ble bevilgningen til havbrukstilsyn økt med 10 mill. kroner, og er videreført i 2014. Satsingen på dette området skal bl.a. følge opp Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av havbruksforvaltningen, der det ble påpekt svakheter og mangler med havbruksforvaltningens tilsyn og kontroll. Utvelging av tilsynsobjekt blir gjort av Fiskeridirektoratets regionkontorer basert på en systematisk tilnærming som er felles for alle regionkontor. I 2013 var prioriteringene rømmingsforebyggende tiltak og etterlevelse av biomasseregelverket.

Havforskningsinstituttets risikovurdering når det gjelder miljøvirkningene av havbruk ligger til grunn når Fiskeridirektoratet planlegger tilsynsvirksomheten.

Fiskeridirektoratet mottar rømmingsmeldinger fra alle lokaliteter ved rømming eller ved mistanke om rømming av fisk. De innrapporterte rømmingstallene for laks, regnbueørret og marin fisk var om lag på samme nivå i 2013 som i 2012. Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet gjennomført to sporingssaker i forbindelse med urapportert rømming i 2013.

Fiskeridirektoratet har vurdert rømmingsmeldinger og rapporter fra 2006 og til juni 2013. Det er en tendens til at strukturelle årsaker (tekniske feil, feil ved produkt) til rømminger er redusert mer enn rømminger med operasjonell årsak (håndtering, menneskelig aktivitet). Dette tyder på at innføring av tekniske krav til akvakulturanleggene har bidratt til å redusere antallet rømminger på grunn av strukturelle feil. Eksterne årsaker (påkjørsel, predator, tyvfiske) varierer fra år til år uten en klar tendens.

Fiskeridirektoratet har ansvar for å overvåke innblandingen av rømt oppdrettfisk på gyteplassene i utvalgte vassdrag. Landet under ett har medianverdien, det vil si det nivået av innblanding som halvparten av de undersøkte elvene ligger under, blitt redusert fra 11 til 4 pst. siden 2006. I 2014 gjennomgår Fiskeridirektoratet sammen med Havforskningsinstituttet dagens program for å overvåke innslaget av rømt oppdrettsfisk i vassdrag, med sikte på styrket overvåking både kvantitativt og kvalitativt.

Fiskeridirektoratet har et tett samarbeid med politi, påtalemyndigheter og andre tilsynsmyndigheter om rømmingssaker.

Marin arealforvaltning

Fiskeridirektoratet har fulgt opp og iverksatt nye tiltak for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, for å formidle kunnskap inn i sentrale prosesser og for å visualisere kunnskapen i kart. Direktoratet har formidlet ny kunnskap og forskningsresultater til bruk i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid.

I 2013 innledet direktoratet et samarbeid med Nofima, for å finne ut hvorfor noen kystkommuner er skeptiske til å tilrettelegge for akvakultur i sin kystsone. Dette samarbeidet vil komme til nytte ved framtidige lokaliseringsprosesser og vil kunne bidra til å løse eller dempe eventuelle arealkonflikter.

Alle godkjente havbrukslokaliteter i sjø er nå koordinatfestet i akvakulturegisteret og bidrar til å bedre kvalitet og effektivitet på saksbehandling i forbindelse med arealbruk i kystsonen. Det gir også økt trygghet i forhold til ferdsel og båttrafikk. Det arbeides med å videreutvikle systemer for å bedre registrering og kartfesting av fiskerireguleringer.

Arbeidet med oppfølging av vannforskriften har vært en høyt prioritert oppgave både på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Fiskeridirektoratet søker å få til best mulig sameksistens mellom fiskeriene og petroleumsvirksomheten. Dialog med aktørene er viktig for at informasjon om aktiviteten i fiskeriene skal trekkes inn i planleggingsprosessen.

Direktoratet har arbeidet med konsekvenser av gruvedrift i kystsonen og avgangsdeponier på sjøbunnen.

Fornying og brukerretting

Fiskeridirektoratet har gjort løpende investeringer i teknisk infrastruktur som gir mer effektive og rasjonelle IKT-løsninger. Direktoratet arbeider med å etablere et formidlingssystem der det skal bli enklere å hente ut data om fiskerinæringen. På sikt skal også data fra havbruksnæringen inkluderes. Direktoratet har i tillegg påbegynt planlegging av nye framtidige løsninger, bl.a. en «Min Side»-løsning for næringsaktørene.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Fiskeridirektoratet i all hovedsak hadde god måloppnåelse i 2013 uten vesentlige avvik i forhold til de fastsatte målene. Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til kapasitet og behov for videreutvikling på IKT-området.

Prioriteringer 2015

Tilsynsarbeidet skal prioriteres ytterligere opp i Fiskeridirektoratet i 2015.

Det forslås en bevilgning på 10 mill. kroner til å etablere et nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll. Systemet vil gi en mer effektiv, raskere og samordnet kontroll- og tilsynsvirksomhet og forenkling bl.a. når det gjelder datautveksling mellom næringen og myndighetene.

Fiskeridirektoratet skal føre et risikobasert tilsyn med havbruksnæringen, og gi veiledning om regelverket. Nettbasert erfaringsformidling som støtte til havbruksnæringens egen risikohåndtering er et sentralt virkemiddel. Forebygging av rømming og etterlevelse av biomasseregelverket er særlig prioriterte områder.

Ressurskontrollen skal baseres på en nasjonal risikovurdering, som utarbeides i samarbeid med Kystvakten og fiskesalgslagene.

Et risikobasert tilsyn forutsetter gode analyser, og Fiskeridirektoratet skal videreutvikle analysearbeidet og bruken av elektroniske systemer for datainnsamling og risikovurdering. Dette skal også bidra til at næringens rapporteringspålegg forenkles. Fiskeridirektoratet skal styrke arbeidet med å gjøre direktoratets data bedre tilgjengelig internt i fiskeriforvaltningen og for eksterne brukere.

Ordningen med opprydding av tapte fiskeredskaper utvides til også å omfatte forlatte blåskjellanlegg som legger beslag på areal som kan brukes til annen akvakulturvirksomhet.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 3917, ble bevilget på kap. 4030 i 2013.

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. som følge av forslag om en ny fast ordning med å hente inn deler av statlige virksomheters produktivitetsgevinst til fellesskapet, jf. omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 86 000 kroner for post 05 og 39 000 kroner for post 22.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 919, ble bevilget på kap. 1050 i 2013.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2014 ble bevilget på kap. 920, postene 51 og 52, ble i 2013 bevilget på kap. 1023, postene 50 og 52.

Vedrørende 2014:

Ved St.vedt. 20. juni 2014 ble post 50 økt med 2,3 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S(2013–2014).

Vedrørende 2015:

De tre postene i 2013 og 2014 foreslås slått sammen til én i 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 9,4 mill. kroner for post 50.

Oppgaver og mål

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er at både evalueringen av Forskningsrådet og en forvaltningsrevisjon utført av Riksrevisjonen har pekt på utfordringer knyttet til det eksisterende mål- og resultatstyringssystemet (MRS). Midlene til Forskningsrådet bevilges over budsjettene til 15 departementer, og Forskningsrådet stilles overfor mange mål, delmål og en rekke føringer fra departementene. Det fører til at den samlede styringen av Forskningsrådet framstår som uoversiktlig og styringsstrukturen som lite egnet. Kunnskapsdepartementet startet derfor høsten 2013 et prosjekt for å videreutvikle systemet for mål- og resultatstyring av Forskningsrådet.

Hensikten er å sikre et system med mer overordnet og strategisk styring av Forskningsrådet fra departementenes side, der den samlede styringen dreies mer over i retning av resultater av Forskningsrådets virksomhet og der Forskningsrådet får større frihet til å forvalte sine programmer og aktiviteter på tvers av departementsgrensene. Departementene og Forskningsrådet har deltatt i arbeidet med å utvikle det nye systemet.

Regjeringen har fastsatt følgende mål for Forskningsrådets virksomhet fra 2015:

• Økt vitenskapelig kvalitet

• Økt verdiskaping i næringslivet

• Møte store samfunnsutfordringer

• Et velfungerende forskningssystem

• God rådgiving.

Systemet for styring av Forskningsrådet vil bli videre utviklet i løpet av høsten 2014.

Norges forskningsråd er regjeringens hovedorgan for støtte til næringsrelevant forskning, og Nærings- og fiskeridepartementet har den nest største bevilgningen til Forskningsrådet.

For å nå målet om økt verdiskaping i næringslivet foreslår Nærings- og fiskeridepartementet midler til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningsarbeid for å utløse økt FoU-innsats i næringslivet. De offentlige midlene skal bidra til utvikling og gjennomføring av forskningsprosjekter med høy samfunnsøkonomisk avkastning. Gjennom støtte til samarbeid med internasjonale FoU-miljøer utfordres norske virksomheter og forskningsmiljøer, samtidig som de får tilgang til kunnskap utviklet utenfor landets grenser.

For å bidra til å nå målet om økt verdiskaping i næringslivet er det nødvendig å sikre relevant forskningsinfrastruktur. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å sette av midler til forskningsinstituttene som skal bidra til å dekke behovet for anvendbar kunnskap i både næringsliv og offentlig forvaltning.

For å nå målet om økt verdiskaping i næringslivet foreslår Nærings- og fiskeridepartementet midler til Kommersialisering og nettverkstiltak. Midlene skal bidra til kommersialisering av forskningsresultater og mer samarbeid i forskningssystemet. Samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter kan bidra til økt verdiskaping basert på ny teknologi.

Resultater 2013

Tabellene 5.7, 5.8 og 5.9 gir en oversikt over hvordan tilskuddene til Norges forskningsråd fra Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ble disponert i 2013. Den følgende resultatrapporteringen følger tema, og ikke finansierende departement.

Den næringsrelevante forskningen i 2013 har stimulert til forskning i og for næringslivet gjennom generelle og tematiske programmer, internasjonal forskningssamarbeid, institutter og annen forskningsinfrastruktur, kommersialiserings- og nettverkstiltak, samt andre tiltak. Se boksene 5.1, 5.2, 5.3 og 5.4 for en nærmere beskrivelse av formål med programmene.

Bevilgningene økte med 58,9 mill. kroner fra 2012 til 2013. I dette inngår også tildeling gjennom RNB 2013.

Marin forskningsaktivitet i 2013 har omfattet forskning for bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, trygg og sunn sjømat, økosystemforskning, fiskeriteknologi og hvordan klimaendringer virker inn på sjømatnæringene og sjømaten.

Hoveddelen av marine forskningsmidler fordeles gjennom programmene Havbruk, Havet og kysten og Bionær (se boks 5.1 for en nærmere beskrivelse av formål med programmene). I tillegg utlyses marine midler innenfor tematisk bredere programmer som Forny2020, Maroff, EnergiX, Klimaforsk og øvrige tiltak.

Midlene har gått til basisbevilgninger til marine forskningsinstitutter som er inkludert i Forskningsrådets basisfinansieringsordning og til strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet og NIFES.

Totalt ble det tildelt 272 mill. kroner i samlet basisbevilgning til primærnæringsinstituttene i 2013. Av dette kom 98 mill. kroner over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet og 174 mill. kroner over budsjettet fra Landbruks- og matdepartementet.

Tilskudd til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid

Forskningsprogrammer

Forskningsprogrammene deles i generelle og tematiske virkemidler. De generelle virkemidlene skal sikre støtte til de beste prosjektene uansett bransjetilhørighet, med unntak av de områdene som dekkes av tematisk rettede programmer. De tematiske virkemidlene består av programmer rettet mot prioriterte tematiske og teknologiske områder. Disse virkemidlene er rettet mot næringer og teknologiområder der Norge har spesielle fortrinn, eller der regjeringen ønsker å prioritere et område, fordi det foreligger særlige behov eller potensial for verdiskaping.

En betydelig del av prosjektene som mottar midler, er brukerstyrte, noe som innebærer at næringslivets forskningsbehov er førende når det gjelder innretning og valg av forskningstemaer. Resultater, metoder og funn fra foretakenes forskning har effekter utover bedret lønnsomhet for den enkelte bedrift. Det er derfor i samfunnets interesse å stimulere til mer kunnskapsoppbygging og -utnyttelse i næringslivet, og de brukerstyrte forskningsprosjektene skal bidra til å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, realisert i mindre grad eller på et senere tidspunkt.

I flere av disse programmene er bevilgningen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett hovedfinansiør, mens departementet i andre programmer er inne som delfinansiør. I tilfeller der Nærings- og fiskeridepartementet samfinansierer programmer med andre departementer, skal departementets bidrag som oftest sikre næringsutvikling på bakgrunn av hele programmets aktivitet.

I boks 5.1 beskrives programmene som er sentrale for å gjennomføre Nærings- og fiskeridepartementets oppdrag. Tabell 5.10 viser utvalgte hovedresultater for 2013 fra sentrale programmer med finansiering over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Flere departementer er med å finansiere de ulike programmene, og resultatene i tabellen er de samlede resultatene for programmene.

De ulike programmene har ulike formål og innretning. Tabellen viser at Brukerstryt innovasjonsarena (BIA) er et særlig sentralt virkemiddel for å stimulere til utvikling av nye metoder, modeller og prototyper. Videre viser tabellen at det er høy aktivitet i programmene når det gjelder internasjonalt samarbeid.

Resultatene vil variere en del fra år til år. Forklaringer på slike endringer kan bl.a. være hvilken fase prosjektene og programmene befinner seg i. Eksempelvis var 2013 Verdikts nest siste driftsår, og programmet var dermed i en nedtrappingsfase. Forskningsrådets store program innen bioteknologi (Biotek2021) hadde sitt første ordinære virkeår i 2012, men ingen av de vedtatte prosjektene startet opp før i 2013.

Forskningsrådets programmer utløser betydelige private midler til forskning. Med «brukerstyrte programmer» menes programmer der bedriftene har frihet til å definere prosjekter ut fra egne strategier og FoU-behov. Om lag 60 pst. av finansieringen av prosjektene i de brukerstyrte programmene som er rettet direkte mot å bygge innovasjonskapasitet i næringslivet, kommer fra private aktører. For prosjektene som er rettet mot å bygge opp mer generell kompetanse som er relevant for næringslivet, er om lag 25 pst. privat finansiert.

Møreforskning foretar årlig, på vegne av Forskningsrådet, empiriske undersøkelser blant bedrifter som har mottatt støtte fra Forskningsrådet til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Siste undersøkelse er bl.a. basert på svar fra et lite utvalg av Forskningsrådets prosjekter; 141 prosjekter avsluttet i årene 2009–2012 hvor prosjekteierne gir anslag for økonomiske resultater. Møreforskning konkluderer med at den akkumulerte effekten av prosjektene målt på lang sikt indikerer at populasjonen totalt sett forventer positiv privatøkonomisk avkastning, og at det utvikles kompetanse av stor betydning for bedriftene. Mange prosjekter bidrar til eksterne virkninger gjennom markedseffekter og kunnskapsoverføring. Samlet synes den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i porteføljen av innovasjonsprosjekter i næringslivet å være god i forhold til forskningsinnsatsen. For første gang er det i 2013 også gjennomført en egen undersøkelse av prosjekter som fikk avslag på støtte fra Forskningsrådet. Undersøkelsen viser at halvparten av prosjektene ikke ble igangsatt, nær 25 pst. ble helt eller delvis igangsatt til tross for avslag, mens vel 25 pst. ble revidert og ny søknad sendt Forskningsrådet. Ny søknad fikk så finansiering i 80 pst. av tilfellene.

Forskningsrådet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle de næringsrettede forskningsvirkemidlene og programmene. I 2013 er Nærings ph.d.-ordningen, Havbruksprogrammet og Verdikt evaluert. Det ble også igangsatt en treårig følgeevaluering av Bionær-programmet i 2013. Evalueringene viste at dette er ordninger og programmer som fungerer i tråd med målene for tiltakene.

Forskningsrådet har styrket av følgende forskningsområder i 2013:

• FoU-innsats i næringslivet: De generelle virkemidlene rettet inn mot bredden av norsk næringsliv ble styrket gjennom en økning av tilskuddet til Brukerstyrt Innovasjonarena (BIA). Dette muliggjorde en betydelig utlysning, på i underkant av 400 mill. kroner, i 2013.

• Strategiske områder: forskning på strategisk viktige og nasjonalt prioriterte områder, som de generiske teknologiområdene bioteknologi og nanoteknologi, ble prioritert.

• Klimaforskning: Klimaforskningen ble styrket i 2013. Midlene har gått inn i Forskningsrådets satsing på tilpasning til klimaendringer, nærmere bestemt hvordan økt sjøtemperatur påvirker kjønnsmodning hos laks.

• Forskning i og for nordområdene: Programmene Havbruk, Havet og kysten og Biotek 2021 er sentrale programmer for nordområdeforskning.

• Treforedlingsindustrien: Satsing på nye forskningsprosjekter for framtidig vekst innen treforedlingsindustrien skulle være sentralt i Bionær-programmet i 2013. Forskning på treforedling ble også styrket med 25 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for skognæringen. Midlene gikk imidlertid i sin helhet til prosjektsøknader i BIA, da søknadene til Bionær ikke hadde høy nok kvalitet.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Norsk deltakelse i det internasjonale forskningssamarbeidet finansieres i betydelig grad gjennom Forskningsrådets nasjonale programmer. Samtidig har man etablert egne ordninger for å mobilisere norske forskere til å benytte seg av de muligheter som internasjonalt forskningssamarbeid gir.

Gjennom implementering av Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid skal samtlige satsinger i rådet – programmer, frie arenaer, institusjonsrettede tiltak og andre former for støtte – ha konkrete mål og planer for internasjonalt samarbeid. På denne måten sikres sammenheng og koblinger mellom nasjonale og internasjonale forskningsområder og prioriteringer.

Boks 5.2 presenterer virkemidler for internasjonalt forskningssamarbeid med tildeling over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Europasamarbeidet

Norge har betalt ca. 10 mrd. kroner i kontingent for deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologiutvikling (FP7, 2007–2013). Norges forskningsråd har hatt en særskilt rolle i å stimulere norske forskningsmiljøer til deltakelse i programmet. Andelen av de konkurranseutsatte midlene som går til norske aktører, m.a.o. returandelen, gir en indikasjon på volumet på den norske deltakelsen. Resultater fra FP7 viser at Norge har inngått kontrakter med EU med en verdi på ca. 6 mrd. kroner i løpet av programperioden. Dette utgjør 1,68 pst. av totalt 44,5 mrd. euro som er gjort tilgjengelig i FP7. Norske forskere som sender prosjektsøknader, lykkes forholdsvis godt, og nesten hver fjerde søknad med norsk deltaker fikk støtte fra rammeprogrammet. Ved utgangen av 2013 deltok Norge i 1 464 prosjekter, dvs. 281 flere enn på samme tidspunkt året før. Det var imidlertid betydelige forskjeller mellom de enkelte delprogrammene i rammeprogrammet. Forskere i Norge hadde sterk deltakelse i miljø- og klima-, energi-, sikkerhets-, mat-, romforsknings- og samfunnsforskningsprogrammene og i det dedikerte delprogrammet for små- og mellomstore bedrifter (SMBer), mens de har deltatt i mindre grad i store programmer innen helse og IKT, i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og innenfor forskermobilitet.

Næringslivet sto for om lag 24 pst. av den norske deltakelsen i 7. rammeprogram, og tre firedeler av disse var SMBer. Store bedrifter deltok i mindre grad i 7. rammeprogram enn i tidligere rammeprogrammer. Bedrifter i de store byene var mest aktive, mens det i mange fylker var få eller ingen bedrifter som deltok.

Forskningsrådet fikk i 2013 gjennomført en effektmåling av sine støtteordninger for økt deltakelse i EU-finansiert forskning i 7. rammeprogram, deriblant ordningen med prosjektetableringsstøtte (PES). Målingen viser at støtten bidrar til mer konkurransedyktige søknader, og til at flere norske forskningsparter/-institusjoner påtar seg rollen som koordinator i prosjekter knyttet til EU-programmer og -satsinger sammen med parter fra flere land.

Norge hadde formannskapet i EUREKA i perioden 1. juli 2013 – 30. juni 2014, og oppfølgingen ble håndtert av Forskningsrådet. Under formannskapet ble det bl.a. arbeidet med nytt strategisk veikart for EUREKA, med visjoner og prioriteringer for de fire kommende år. Videre ble Eurostars 2-programmet etablert for 2014–2020, og Sør-Afrika innlemmet som nytt assosiert medlem i EUREKA.

Under JPI Oceans – Healthy and Productive Seas and Oceans er tre pilotprosjekter etablert, og Norge deltar i alle. Sekretariatet for JPI Oceans arbeidet i 2013 bl.a. med å fremme marine og maritime forskningsområder i Horisont 2020 og bidro til oppfølging av initiativet om å styrke samarbeidet om marin forskning mellom EU og Nord-Amerika.

Forskningsrådets ordning for støtte til bilateralt forskningssamarbeid (BILAT-ordningen) bidrar til delfinansiering og risikoavlastning i tidlige faser av samarbeid. Ordningen har hatt stor betydning for Forskningsrådets deltakelse i internasjonale utlysninger.

Det trilaterale forskningssamarbeidet mellom Norge, Canada og Chile for å kartlegge laksens genom er ferdigstilt. Dette arbeidet vil få stor betydning for videre forskning, bl.a. på miljøpåvirkning og fiskehelse. I 2013 ble det siste prosjektet i samarbeidet Norge – India på fiskevaksiner avsluttet. Fra dette samarbeidet er det rapportert og publisert viktige resultater for vaksineutvikling.

Tilskudd til institutter og annen infrastruktur

Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til institutter og annen infrastruktur omfatter basisbevilgning til primærnæringsinstitutter og de teknisk-industrielle instituttene, strategiske instituttbevilgninger, støtte til nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak.

Basisbevilgning

Nærings- og fiskeridepartementet tildeler basisbevilgninger til forskningsinstitutter gjennom Norges forskningsråd. Norges forskningsråd forvalter den resultatbaserte basisfinansieringsordningen for en rekke forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er fordelt på fire arenaer: Miljøinstitutter, primærnæringsinstitutter, samfunnsvitenskapelige institutter og teknisk-industrielle institutter. Bevilgningen fra Nærings- og fiskeridepartementet går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter.

Basisfinansieringens formål er å bidra til en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Den statlige basisfinansieringen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og skal stimulere instituttenes kvalitet, internasjonalisering og samarbeid.

Strategiske instituttbevilgninger

Nærings- og fiskeridepartementet tildeler også midler til strategiske instituttsatsinger ved Havforskningsinstituttet og NIFES gjennom Norges forskningsråd. Disse instituttene ligger utenfor basisfinansieringsordningen. De strategiske instituttbevilgningene skal benyttes til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på områder av strategisk betydning.

Primærnæringsinstitutter

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene. For Nærings- og fiskeridepartementets del omfatter det Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk AS og Veterinærinstituttet. Den statlige basisfinansieringen av primærnæringsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. I 2013 ble 2,5 pst. av eksisterende grunnbevilgning omfordelt etter oppnådde resultat.

Teknisk-industrielle institutter

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for basisfinansiering av de teknisk-industrielle instituttene. Disse er Christian Michelsen Research, Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk Marinteknisk forskningsinstitutt (Marintek), Norges Geotekniske Institutt, The Norwegian Seismic Array (NORSAR), Northern Research Institute (NORUT), Norsk Regnesentral, International Research Institute of Stavanger (IRIS), Stiftelsen SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Petroleum og Telemark teknisk-industrielle utviklingssenter (Tel-Tek).

Resultater – instituttbevilgninger

Totalt ble det tildelt 271,4 mill. kroner i samlet basisbevilgning til primærnæringsinstituttene i 2013. Av dette ble 97,5 mill. kroner gitt over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet og 173,9 mill. kroner over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet. Instituttene som mottok basisbevilgning over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet, hadde et positivt driftsresultat på til sammen 20 mill. kroner i 2013.

Basisbevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til de teknisk-industrielle instituttene utgjorde 259,7 mill. kroner i 2013. Instituttene hadde et positivt driftsresultat på til sammen 35 mill. kroner i 2013.

Disse og andre økonomiske nøkkeltall framgår av tabell 5.11.

Strategiske instituttbevilgninger

Ordningen med strategiske instituttbevilgninger er opprettholdt på primærnæringsarenaen. For de marine instituttene er strategiske instituttbevilgninger også gått til to institutter utenfor basisfinansieringsordningen: Havforskningsinstituttet og NIFES. Ordningen med strategiske instituttbevilgninger til Havforskningsinstituttet og NIFES hadde en samlet ramme på 25,4 mill. kroner i 2013.

Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak

Nukleær virksomhet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for statens tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE) for drift av Halden-prosjektet (The OECD Halden Reactor Project) og for drift av det kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland (KLDRA Himdalen). Midlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Videre omfatter tilskuddet støtte til norsk deltakelse i Euratoms strålevernprogram.

IFE ble i 2008 gitt konsesjon for seks år for videre drift av Haldenreaktoren og ti år for de øvrige anleggene i Halden. Det ble også gitt en konsesjon på ti år for reaktoren på Kjeller.

Halden-prosjektet er det eldste internasjonale forskningsprosjektet i Norge og er verdens største forskningsprosjekt på atomsikkerhet med 20 medlemsland i 2014. Målet for prosjektet er å gjøre produksjon av kjernekraft sikrere. Prosjektet går over treårsperioder og administreres av IFE. Etter anbefaling fra regjeringen Stoltenberg II ga Stortinget sin tilslutning til at IFE i 2011 kunne inngå en ny treårig avtale for perioden 2012–2014 om norsk deltakelse i prosjektet, med et samlet statlig tilskudd på 112,5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012).

Tilskuddet til annen nukleær virksomhet ved IFE Kjeller utgjorde 45,15 mill. kroner i 2013. Virksomheten på Kjeller er knyttet til forskningsreaktoren JEEP II og ivaretar viktige nasjonale oppgaver som grunnforskning i fysikk (materialforskning), virksomheten ved isotoplaboratoriet og bestrålingsteknologi. Fra 2014 er tilskuddet til annen nukleær virksomhet ved IFE Kjeller gitt som ordinær basisbevilgning for å tydeliggjøre IFEs ansvar for å prioritere innenfor egen virksomhet og for å stille IFE friere med hensyn til valg av framtidige utviklingsstrategier.

I tillegg ble det fordelt 1 mill. kroner til norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogrammer. Utgiftene forbundet med deltakelsen i Euratoms forskningsprogrammer har vært dekket med 1 mill. kroner per år fra flere departementer. Ordningen administreres av Norges forskningsråd.

KLDRA Himdalen eies av Statsbygg og drives av IFE på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Lageret inneholder avfall fra IFEs egen forskningsvirksomhet og avfall fra eksterne brukere som forsvar, industri og helsevesen. Den årlige mengden av avfall som plasseres i lageret, har vært økende de siste årene. IFE fikk i 2012 forlenget konsesjonen for drift av anlegget i Himdalen for en periode på minimum fire år (fram til 30. april 2016), og maksimum 16 år (fram til 30. april 2028). Konsesjonen kan tildeles en annen konsesjonær etter 30. april 2016. Departementet utreder mulig etablering av et statlig driftsorgan for håndtering av brukt reaktorbrensel og radioaktivt avfall fra norsk nukleær virksomhet, herunder også drift av KLDRA Himdalen.

I statsbudsjettet for 2013 ble det forutsatt at IFE fra og med 2013 avsetter 3 mill. kroner per år i et fond som skal bidra til finansiering av framtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Halden og på Kjeller, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Det er så langt ikke besluttet når noen av de nukleære anleggene skal avvikles. Departementet utreder for tiden, gjennom bl.a. flere eksterne oppdrag, hvordan avvikling skal gjennomføres når det er besluttet. Kostnadene ved dekommisjonering er betydelige. For at IFE som forurenser skal kunne bidra i finansieringen av en framtidig dekommisjonering, har Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 anmodet IFE om å opprette en selvstendig stiftelse, hvor IFE årlig innbetaler 3 mill. kroner. En stiftelse er selveiende og selvstyrende og vil sikre en reell uavhengighet når det gjelder forvaltning av midlene.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter bl.a. støtte til finansiering av virksomheten til Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Institusjonene stimulerer til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidling av forskningsresultater.

Teknologirådet er et uavhengig rådgivende organ som skal identifisere muligheter og konsekvenser ved ny teknologi og stimulere til offentlig debatt rundt dette. I 2013 ble det avsatt 8 mill. kroner til Teknologirådet. Teknologirådet etablerte i 2013 en ny arena for debatt om personvern i samarbeid med Datatilsynet. Rådet publiserte i 2013 flere rapporter som bidro i offentlige debatter knyttet til bl.a. sivil bruk av droner og hvordan ny teknologisk utvikling påvirker norsk industri. Teknologirådet ledet i 2013 et stort europeisk prosjekt om velferdsteknologi og framtidens alderdom og har bl.a. utviklet scenarioer for bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen.

I 2013 ble det avsatt 1 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Videre ble Simula Research Laboratory i 2013 tildelt 51 mill. kroner fra Norges forskningsråd, hvorav 11 mill. kroner fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Ordningen med strategiske universitetsprogrammer (SUP) er under avvikling og porteføljen vil være avviklet ved utgangen av 2014. Formålet med SUP er kompetansebygging gjennom grunnleggende, langsiktig og målrettet forskning, som bidrar til å skape forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet. Midler over Nærings- og handelsdepartementets budsjett utgjorde 22,6 mill. kroner i 2013. Av dette ble 3,6 mill. kroner fordelt på prosjekter innenfor IKT, 1,9 mill. kroner innenfor materialteknologi og 1,4 mill. kroner innenfor bioteknologi. Disse har, etter Forskningsrådets vurdering, bidratt til resultater som samsvarer med de mål og ambisjoner som lå til grunn ved oppstart. Resterende ubrukte midler (15,7 mill. kroner) ble omdisponert til nukleære formål.

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak skal legge til rette for at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og gir verdiskaping for samfunnet gjennom kommersialisering og økt kontakt og samspill mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner.

Tabell 5.12 viser vitenskapelige og industrielle resultater som er rapportert fra Forny2020 og VRI i 2012 og 2013. For VRI er det først og fremst en økning i publiseringsaktiviteter. Dette henger bl.a. sammen med at et stort antall forskerprosjekter i VRI er inne i sin siste fase, der det normalt er en økning i antall rapporterte resultater og publisering.

Når det gjelder industrielle resultater, er det først og fremst en økning fra 2012 til 2013 i antall inngåtte lisensavtaler i Forny2020. Dette er en langsiktig trend og vurderes delvis å være en følge av at universiteter og høyskoler overtok forvaltningen av immaterielle rettigheter til forskningsresultatene etter endringer i arbeidstakeroppfinnelsesloven fra og med 2003. Det er for øvrig en nedgang i søkte patenter. En forklaring på dette kan ikke gis ut fra et enkelt år, men må ses i et lengre perspektiv om tendensen skulle vedvare. Videre ble det i 2013 startet 34 nye selskaper, mens tilsvarende i 2012 var 25 etablerte selskaper.

Tilskudd til andre tiltak

Tilskuddet gjelder støtte til ulike kompetansebyggingstiltak og administrativ støtte til ordninger av betydning for det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Tilskuddene i 2013 omfattet bl.a. støtte til administrasjon av Skattefunn og støtte til programmer som Mer entreprenørskap (MER), Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken (Reisepol) og program for velferd, arbeid og migrasjon (VAM).

Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å videreutvikle forsknings- og innovasjonspolitikken. Tildelingen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til MER var i 2013 på 4 mill. kroner. Programmet ble forlenget med en ekstra utlysning på 3,8 mill. kroner i 2014, som er siste år i programperioden. Forskningsrådet arbeider med å utvikle en ny satsing på forskning om forsknings- og innovasjonspolitikken fra 2015.

I 2013 ble det tildelt 4 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken (Reisepol). Midlene benyttes til næringsrettet forskning som reiselivsnæringen både kan dra nytte av og samarbeide om. Det er stilt krav til forskningsbidrag fra næringen selv. Totalrammen for Reisepol var 16 mill. kroner. Det ble også tildelt 1,5 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til program for velferd, arbeid og migrasjon (VAM).

Administrative støttetiltak: Administrasjonskostnadene knyttet til Skattefunnordningen for Innovasjon Norge og Norges forskningsråd finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning som gir fradrag i skatt for en andel av godkjente FoU-kostnader. Både kostnader knyttet til egenutført FoU og kjøp av FoU-tjenester fra godkjente FoU-institusjoner er omfattet.

I 2013 ble det godkjent 2 037 nye prosjekter, en oppgang på om lag 28 pst. fra året før. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har i 2013 gjennomført tiltak for å gjøre ordningen mer kjent blant bedrifter. En undersøkelse blant Skattefunnbedriftene som ble gjennomført våren 2014, viser at bedriftene er fornøyde med Skattefunnordningen og 77 pst. opplyser at de synes at det er enkelt å søke Skattefunn. Utgiftene til drift og administrasjon av ordningen i Forskningsrådet var på totalt 15,1 mill. kroner i 2013. Dette er lavere enn budsjetterte kostnader for 2013, i hovedsak på grunn av utsettelse av et prosjekt for utvikling av nye rapporteringsskjemaer til 2014/2015.

Samlet vurdering av Norges forskningsråds måloppnåelse

Departementet mener Forskningsrådet har nådd målene som var satt for bevilgningene i 2013. Både evalueringene av Forskningsrådet og Riksrevisjonen har imidlertid pekt på utfordringer knyttet til det eksisterende mål- og resultatstyringssystemet for Forskningsrådet. I tillegg til mange, omfattende og til dels overlappende mål, mener Nærings- og fiskeridepartementet det er en svakhet ved dagens rapportering at resultatene det rapporteres på i stor grad avhenger av nivået på tildelte midler for det enkelte år og hvilken fase programmet og prosjektet er i. Det arbeides nå med å utvikle et nytt mål- og resultatstyringssystem for virksomheten, og rapporteringsregimet vil bli endret i tråd med dette.

Prioriteringer 2015

Budsjettforslaget for 2015 innebærer en betydelig styrking av de næringsrettede virkemidlene i Norges forskningsråd. Regjeringen foreslår i 2015 å satse på utvalgte generelle, landsdekkende virkemidler gjennom en betydelig styrking over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til virkemidler i Norges forskningsråd som BIA og Forny2020. Disse virkemidlene har høy innovasjonseffekt, er godt etablerte og kjent i både forskningsmiljøer og næringslivet. Regjeringen prioriterer dermed bredt innrettede programmer uten tematiske begrensninger, med betydelig konkurranse om midlene. Dette skal bidra til at støtten går til de kvalitativt beste prosjektene, med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt.

I tillegg foreslår regjeringen å styrke marin forskning i 2015. Dette skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for å videreutvikle en bærekraftig sjømatnæring, inkludert å styrke teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid, og å styrke basisbevilgningene til de marine forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen. Der departementet støtter tematiske programmer (såkalte store programmer) befinner disse seg innenfor områder som er prioriterte gjennom de siste forskningsmeldingene, eksempelvis marin, maritim og energiforskning, og hvor det er vurdert som særlig hensiktmessig å se støtte til grunnforskning og mer næringsrettet forskning i sammenheng.

Regjeringen foreslår videre å styrke basisfinansieringen av de teknisk-industrielle instituttene og programmer for teknologier som har en bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier).

Regjeringen legger sammen med budsjettet fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Med langtidsplanen varsler regjeringen en ambisiøs og forutsigbar politikk for forskning og høyere utdanning. Satsingen vil gi forutsigbare rammer gjennom langsiktige mål og prioriteringer, og konkrete satsinger på forskningsinfrastruktur, rekrutteringsstillinger og tiltak for å stimulere til god deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Det vises til nærmere omtale i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.

Budsjettforslag 2015

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2014:

Ved St.vedt. 20. juni 2014 ble post 50 økt med 17,4 mill. kroner og post 71 med 34,6 mill. kroner, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S(2013–2014).

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 0,29 mill. kroner for post 50.

Oppgaver og mål

Bevilgningen dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA), EUs romprogrammer og bilaterale avtaler og nasjonal satsing gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler og investeringer i komplementær infrastruktur og tekniske aktiviteter.

Teknologi som gjør bruk av verdensrommet har stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og et sentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Viktige norske næringer som offshorenæringen, fiskeriene og maritim næring er i dag avhengige av velfungerende satellittinfrastruktur. Norge har flere bedrifter som hevder seg godt internasjonalt innen enkelte nisjer av romrelatert teknologi.

Regjeringen satser på romvirksomhet gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid og gjennom supplerende nasjonale satsinger. Satsingen er nytteorientert og skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer. Ressursene konsentreres om prioriterte områder som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Norsk romvirksomhet er et viktig verktøy for å oppnå målsettinger innen andre politikkområder, slik som nordområdepolitikk, klima- og miljøpolitikk, samfunnssikkerhet, transportpolitikk og forskning. Målene for norsk romvirksomhet er fastsatt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Hovedmålet er at romvirksomhet skal være et verktøy for norske interesser. Det er satt fire delmål:

• Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov

• Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

• God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom European Space Agency (ESA) og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, EUs programmer og det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet. Etaten forvalter teknologiutviklingsordningen Nasjonale følgemidler og er rådgivende organ for norske myndigheter i spørsmål som angår romvirksomhet. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer og for å legge til rette for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

De to statseide selskapene Andøya Space Center AS (tidligere Andøya Rakettskytefelt AS) og Space Norway AS (tidligere Norsk Romsenter Eiendom AS) er sektorpolitiske verktøy som skal utvikle og drifte romrelatert infrastruktur som dekker norske brukerbehov. Andøya Space Center AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, bl.a. i form av oppskyting av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. Space Norway AS drifter sjøfiberkabelen til Svalbard og eier 50 pst. av Kongsberg Satellite Services (KSAT) som drifter satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og ved Trollstasjonen i Antarktis. Selskapet arbeider med å utvikle ytterligere forretningsområder, med formål å dekke norske brukerbehov innen romvirksomhet og å legge til rette for verdiskaping i norsk næringsliv.

Romvirksomheten er tverrsektoriell og berører politikkområder som faller inn under ulike departementers ansvarsområder. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor etablert et koordineringsutvalg på embetsnivå, som skal legge til rette for informasjonsutveksling og samordning av ulike departementers aktiviteter på området.

Resultatrapportering for 2013 følger under den enkelte budsjettpost.

Prioriteringer 2015

Oppnåelse av målene for norsk romvirksomhet krever både effektiv utnyttelse av det internasjonale samarbeidet Norge deltar i, og nasjonal evne til å utvikle og gjennomføre infrastrukturløsninger som ikke kan skaffes gjennom internasjonalt samarbeid. Hovedprioriteringer for regjeringens satsing på romvirksomhet i 2015 er derfor å:

• Utnytte mulighetene Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet åpner for norsk næringsliv og norske brukergrupper

• Legge til rette for utvikling av nasjonal rominfrastruktur som supplement til Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid, der dette er nødvendig for å dekke særlige norske brukerbehov

• Legge til rette for at norsk satsing på romvirksomhet utløser verdiskaping i norsk næringsliv

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 925, ble bevilget på kap. 1020 i 2013.

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 13,1 mill. kroner og post 21 med 8,4 mill. kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,8 mill. kroner for post 01 og 1,5 mill. kroner for post 21.

Mål og oppgaver

Havforskningsinstituttet er et nasjonalt rådgivende forskingsinstitutt organisert som et ordinært forvaltningsorgan. Instituttet er rådgiver for Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, andre myndigheter, fiskeri- og havbruksnæringene og annen næringsvirksomhet i spørsmål som angår forvaltning av havets og kystens biologiske ressurser og miljø. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet disponerte ca. 725 årsverk per 1. mars 2014 og er lokalisert med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur i form av fartøy (jf. kap. 926) og forskningsstasjoner på Austevoll, Matre og Flødevigen.

Det er fastsatt følgende mål for Havforskningsinstituttet:

Hovedmål: Havforskningsinstituttet skal være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.

Delmål:

• Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

• Levere internasjonalt ledende forskning

• Levere forskningsbaserte råd og tjenester.

Instituttet skal disponere sine materielle og menneskelige ressurser på en slik måte at samfunnet får mest mulig igjen for ressursbruken. Instituttet skal sørge for kostnadseffektiv og rasjonell drift og vedlikehold av funksjonelle forskningsfartøyer, stasjoner, laboratorier og annen infrastruktur.

Resultater 2013

Ressursbruk, finansiering m.v., jf. også kap. 926

I 2013 ble innsatsen på akvakultur styrket. Risikovurdering av norsk akvakultur er et svært viktig redskap for havbruks- og miljøforvaltningen. Virksomhetsregnskapet for Norskehavet gjenspeiler den store innsatsen på makrellrådgivning dette året. Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid er i hovedsak finansiert over bistandsbudsjettet og hadde høy aktivitet og store driftskostnader på fartøyet Dr. F. Nansen i 2013. Programmet for Marine prosesser er et rent forskningsprogram som støtter opp om forvaltningsrådgivningen. Innsatsen på dette programmet ble intensivert i 2013, mye som følge av økt mengde eksternfinansierte kontrakter. Økningen på Nasjonale og internasjonale aktiviteter i 2013 skyldes i stor grad en justering av kostnadsbærere i regnskapssystemet, dvs. en mer reell kostnadsføring enn tidligere.

Instituttet justerte i 2013 organisasjonsstrukturen i henhold til funn og råd fra evalueringen av instituttet i 2012. Justeringen innebærer færre programmer og en organisasjonsstruktur bygd opp rundt hovedleveransene rådgivning, forskning og data.

Av et totalbudsjett på 1 049 mill. kroner var om lag 47 pst. av Havforskningsinstituttets ordinære aktivitet (fratrukket anskaffelse av nytt isgående fartøy) direkte finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2013.

I tillegg til de tre forskningsstasjonene har instituttet infrastruktur og installasjoner i Bergen, Tromsø, Parisvatnet, Rosendal og Holmfjord. Det har i 2013 vært høy aktivitet ved forskningsstasjonene, og det er kontinuerlig utfordringer knyttet til å holde instrumenter og fasiliteter oppdatert. Det ble gjennomført 257 000 forsøksdøgn av en tilgjengelig kapasitet på 289 000, dvs. en utnyttelsesgrad på 89 pst. I 2013 og 2014 har det vært arbeidet med effektivisering og optimalisering av driften ved forskningsstasjonene.

Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

Instituttet har et hovedansvar for å samle, forvalte og gjøre tilgjengelig alle nasjonale marine data. Overvåkingen er i stor grad regulert gjennom internasjonale forpliktelser, lovverk for fiskeri- og havbruksforvaltning, forvaltningsplanarbeidet, vannforskriften med mer.

Ressurser og miljø

Til tross for utfordringer knyttet til overvåking i Barentshavet og Polhavet, som følge av bestandenes økte geografisk utbredelse, har Havforskningsinstituttet i 2013 sikret kartlegging og overvåking av de viktigste fiskebestandene i tråd med nasjonale og internasjonale krav. Havforskningsinstituttet har videreført arbeidet med økosystembasert beregning og rådgiving med vekt på å beregne fødegrunnlaget for de viktigste kommersielle bestandene.

Havforskningsinstituttet leder infrastrukturprosjektet Norsk Marint Data Centre (NMDC), der instituttet sammen med 16 partnere arbeider for å gi sømløs tilgang til brorparten av norske marine data. Det er i 2013 gjort et betydelig grunnarbeid for å utvikle en datastruktur, og med å gjøre klar data fra ulike bidragspartnere.

MAREANO-programmet har siden 2005 kartlagt og studert havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø. MAREANO har i 2013 samlet inn dybdedata i det tidligere omstridte området i Barentshavet og midtnorsk sokkel i Norskehavet, og det er samlet inn data for geologi, biologi og kjemi fra midtnorsk sokkel. MAREANO har også levert data til forvaltningsplanarbeidene.

Marbank er en nasjonal marin biobank som samler inn, katalogiserer og lagrer marine organismer. 2013 var Marbanks første hele driftsår som en del av Havforskningsinstituttet. I 2013 har fokuset vært på utviding og vedlikehold av prøvesamlingen, samt å videreutvikle det nasjonale nettverket av marine biobanker. Marbank har også deltatt i forskningsprosjekter der materialet fra biobanken er analysert med sikte på å avdekke spesielle biologiske/kjemiske egenskaper.

Overvåkingen av radioaktivitet i norske farvann fortsetter i samarbeid med Statens strålevern. I 2013 deltok instituttet på et felles norsk–russisk tokt til Karahavet for å undersøke tidligere dumpet radioaktivt materiale.

Havbruk og miljø

Havforskningsinstituttet koordinerer overvåkingen av lakselus på ville fiskebestander. Genomdata for lakselus er oppdatert i 2013 og er tilgjengelig på sealouse.imr.no. Overvåkingen i fjordene og på kysten er styrket i 2013, for å oppfylle Mattilsynets og Fiskeridirektoratets behov for oppdatert kunnskap om rømt fisk og lakselus. For rømt fisk startet Havforskningsinstituttet planlegging av et overvåkingsprogram i 2013, og for lakselus har Havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institusjoner hatt ansvar for et større nasjonalt overvåkingsprogram som grunnlag for forvaltningsrådgivningen. Høsten 2013 startet automatisk overføring av lusedata fra havbruksnæringen i henhold til en avtale inngått med Mattilsynet.

Når det gjelder fiskevelferd har instituttet arbeidet spesielt med data på dødelighet og dødelighetsårsaker i norske oppdrettsanlegg basert på havbruksdata, samt utviklet nye systemer for datafangst relatert til dyrevelferd og miljøfaktorer i oppdrett.

Havforskningsinstituttets overvåking er utvidet til å omfatte mulige sammenhenger mellom sykdom hos vill og oppdrettet fisk, krepsdyr og skjell, og vurdere dette i en økologisk sammenheng. Instituttet samarbeider nært bl.a. med Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen på disse områdene. I 2013 har sykdomsutvikling hos oppdrettet berggylt og villfanget leppefisk blitt undersøkt.

Levere internasjonalt ledende forskning

Havforskningsinstituttet bidro i 2013 til 255 publikasjoner i tidsskrift med referee-ordning. 159 er publisert i samarbeid med andre nasjonale institusjoner, og 155 i sampublisering med internasjonale institusjoner. Av de 255 publikasjonene kan 92 klassifiseres på området havbruk og 163 på området marine økosystemer.

Ressurser og miljø

I løpet av 2013 ble grunnlaget for etableringen av Hjortsentret for marin økosystemdynamikk lagt. Målet er langsiktig forskning for å forstå dynamikken i havet, og hvordan økosystemene fungerer med utgangspunkt i klimapåvirkning og muligheter for økt matproduksjon.

Havforskningsinstituttet har fått godkjent to store strategiske initiativ fra Forskningsrådet som skal bidra til økt kunnskap både i Barentshavet og i Polhavet de neste årene.

Det er i 2013 sett spesielt på økosystembasert forvaltning i Norskehavet under klimaendringer.

Havforskningsinstituttet har gjennomført omfattende studier for å få mer kunnskap om klimaendringer og hvordan disse kan endre marine økosystemer i 2013. Klimaforskningen skjer i et omfattende internasjonalt og nasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom deltakelsen i Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen og i Framsenteret i Tromsø.

Havforskningsinstituttet har i 2013 bidratt i arbeidet med å kartlegge naturtyper under det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Instituttet har også studert effekten av ulike forvaltningsinstrumenter for bevaring av biologisk mangfold, bl.a. bevaringsområder for hummer, forvaltning av tobis og regulering av fisket på kysttorsk. Instituttet bidrar i arbeidet med å implementere vannforskriften, både gjennom overvåking og utvikling av forvaltningsverktøy.

Havforskningsinstituttet har i 2013 lagt ned betydelig innsats i å dokumentere kunnskap om gytefelt på områder som er aktuelle som petroleumsfelt. I rapporten fra «KILO-prosjektet» (kunnskapsinnhenting Barentshavet-Lofoten-Vesterålen) sammenfattes viktig kunnskap til bruk i scenarioer for drift av egg, larver og yngel i utslippsfelt ved tenkte oljeutslipp.

Samarbeidet med det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk er i stadig utvikling og det arbeides nå med å utvikle felles matematiske modeller for bestandsprediksjon. Dette kan gi en lengre tidshorisont på prognoser for langsiktig utbytte av de biologiske ressursene i Barentshavet.

Det er i 2013 satt i gang ny forskning på virkninger av utslipp fra gruveindustrien.

Havbruk og miljø

Havforskningsinstituttet har opprettholdt en høy forskningsaktivitet innen effekter av lakselus på villfisk og på rømt fisk og genetisk påvirkning.

Havforskningsinstituttet har tatt et nytt steg i forhold til å beregne regionalt smittepress fra lakselus på villfisk ved bruk av numeriske beregningsmodeller som tar hensyn til bl.a. strøm og temperaturforhold. Metodikken er brukt i risikovurdering av akvakultur 2013 der mengden lakselus i Hardanger, Romsdal, Nord-Trøndelag og Altafjorden er beregnet for sommeren 2013. Resultatene er sammenholdt med observasjoner med en forholdsvis god overensstemmelse, og disse resultatene er unike også i internasjonal målestokk og vil på lengre sikt kunne utvikles til en del av et forvaltningsverktøy for havbruk.

Undersøkelse av genetisk stabilitet hos laks i 20 elver viste at årsprosent og midlere fangststørrelse er viktige forklaringsfaktorer for målt genetisk påvirkning. De minste bestandene ser ut til å være mest sårbare for innblanding av rømt laks. Foreløpige analyser tyder på at faktisk innkryssing av rømt oppdrettslaks i ville laksepopulasjoner er lavere enn tidligere antatt.

Havforskningsinstituttet har i 2013 økt kunnskapen innen organisk påvirkning fra oppdrettsanlegg og eutrofiering. Instituttet har særlig studert påvirkning fra oppdrett på hardbunn-habitater, inkludert betydningen av brakklegging, samt utviklet nye modelleringsverktøy. Det er framskaffet ny kunnskap om velferd hos triploid steril laks, bl.a. ernæringsbehov og temperaturtoleranse som er viktig ved evt. kommersiell produksjon av slik laks.

Forskningsbaserte råd og tjenester

Ressurser og miljø

Instituttet overvåker og gir råd for nærmere 60 fiskebestander og sjøpattedyr. Selve rådgivingen utarbeides i stor grad i regi av Det internasjonale råd for havforskning (ICES) på bakgrunn av nasjonalt innsamlede data og arbeidsdokumenter. Havforskningsinstituttet har deltatt i vel 60 arbeids- og ekspertgrupper i ICES i 2013.

Havforskningsinstituttet har i 2013 også levert faglige råd til bilaterale kvoteforhandlinger med EU og Russland, til forhandlinger i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og til kyststatsforhandlinger om norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. Videre er det levert forvaltningsråd og utredninger til internasjonale organisasjoner som Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR), Arktisk råd, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og til prosesser under FNs generalforsamling.

En utførlig redegjørelse om bestandsutregning, rådgiving, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge deler med andre land finnes i Meld. St. 26 (2013–2014) Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2014 og fisket etter avtalane i 2012 og 2013.

Havforskningsinstituttet er en viktig rådgiver nasjonalt og internasjonalt i spørsmål om miljø i hav og kystsone. Internasjonalt bidrar instituttet i en rekke miljøfora, som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede arter (CITES), Arktisk råd og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR). Nasjonalt har Havforskningsinstituttet i 2013 bidratt betydelig i utarbeiding av underlagsmateriale for oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder.

Ved Senter for fiskerifaglig utviklingssamarbeid (CDCF) arbeider Havforskningsinstituttet med å utvikle effektive, forskningsbaserte forvaltningssystemer i andre land, på oppdrag fra Utenriksdepartementet og Norad. Senteret hadde høy aktivitet i 2013. Hovedprosjektet er drift av forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen med tilhørende forskning, rådgivning og opplæring. I 2013 hadde senteret bilaterale samarbeidsprosjekter i 14 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, innen områdene fiskeri, akvakultur og marint miljø.

Havforskningsinstituttet har i 2013 også gitt råd i en rekke saker der fjorder benyttes eller er foreslått benyttet som deponi for større mengder gruveavfall.

Havbruk og miljø

Den årlige risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett, sammenfatter kunnskapsstatus for en rekke områder knyttet til miljøvirkninger av havbruk, som risiko for smittespredning fra havbruk, aspekter knyttet til fiskevelferd i oppdrett og ulike risikofaktorer ved bruk av vill rensefisk mot lakselus i oppdrett. Viktige nyvinninger i 2013 var videreutvikling og kalibrering av spredingsmodeller av lakselus fra oppdrett, og kvantifisering av graden av innkrysning av rømt oppdrettslaks i 20 ville laksestammer.

I tillegg bidrar Havforskningsinstituttet bl.a. med fortløpende rapportering til Mattilsynet om lakselussituasjonen på vill laksefisk, andre smitteproblemstillinger og rådgiving knyttet til fiskevelferd. Havforskningsinstituttet bistår også Fiskeridirektoratet med å finne kilden til urapportert rømt oppdrettsfisk ved hjelp av DNA-sporing.

For en mer grundig gjennomgang av status og ulike spørsmål knyttet til havbruk, kystsonen, havet og ressursene refereres det til Havforskningsinstituttets årlige rapportering «Havforskningsrapporten 2014».

Vurdering av måloppnåelse

Havforskningsinstituttet har i 2013 levert faglige råd i henhold til oppdrag og tidsfrister fra departementet og andre oppdragsgivere. Til grunn for rådgivningen er nødvendig overvåking og forskning utført.

Departementet mener instituttet i 2013 har en tilfredsstillende måloppnåelse for alle sine tre delmål. Instituttets arbeid med risikovurderinger av norsk akvakultur har vært viktig i 2013, og arbeidet er etter departementets vurdering av meget god kvalitet.

Prioriteringer 2015

Som følge av stadig større isfrie områder og endringer i bestandsdynamikk og -utbredelse har kompleksiteten og arealet for ressursovervåking økt betydelig de siste årene. Samtidig har havbruk og andre næringer som berører miljøet ved kysten og i fjorder vokst kraftig. Denne utviklingen vil påvirke innretning og prioritering av instituttets aktiviteter. I 2015 blir det derfor viktig å prioritere kjerneoppgavene som ligger til grunn for rådgivningen innenfor akvakultur og fiskerier. Utviklingen i ansvarsområdet gjør at det framover vil være en prioritert oppgave for instituttet kontinuerlig å vurdere virkemiddelbruk, tiltak og organisering av virksomheten for å nå sine mål mer kostnadseffektivt, jf. også oppfølging av evalueringene av instituttet som ble gjennomført i 2011 og 2012.

Instituttet skal vurdere muligheter for kostnadseffektivisering i sin virksomhet og iverksette tiltak i henhold til egne fullmakter og ansvarsområde. Områder som skal vurderes er bl.a.:

• datainnhenting (metoder, teknologi, fartøyskapasitet, toktorganisering)

• forskningsstasjoner (struktur og drift)

• muligheter for å samarbeide med andre institusjoner om enkelte funksjoner (laboratorier, arkiv, IKT m.v.)

For å sikre forsvarlig forvaltning og effektiv bruk av historiske og framtidige marine data, foreslås det å styrke investeringene i informasjonsteknologisk infrastruktur i 2015, jf. budsjettforslaget under. Budsjettøkningen skal anvendes til etablering og utvikling av en infrastruktur som skaleres for å møte framtidige behov. Dette vil effektivisere prosesseringen av data til relevant brukerinformasjon. Oppgradering av instituttets dataanlegg og videreutvikling av programvare, vil gjøre dataløypene fra rådata til relevante dataprodukt mer effektive. Et eksempel på dette er datastrukturen bak www.yr.no.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3925 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 3925, ble bevilget på kap. 4020 i 2013.

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,5 mill. kroner for post 03.

Kap. 926 Forskningsfartøy

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 926, ble bevilget på kap. 1021 i 2013.

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 2,7 mill. kroner og post 21 med 95 000 kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 663 000 kroner for post 01 og 384 000 kroner for post 21.

Oppgaver og mål

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene G.O. Sars, Johan Hjort, Håkon Mosby, G.M. Dannevig, Hans Brattström og Dr. Fridtjof Nansen med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. I tillegg omfatter kapitlet anskaffelse av nytt isgående forskningsfartøy.

Forskningsfartøyene er et viktig verktøy for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse. I tillegg benyttes fartøy til studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Fartøysvirksomheten er dermed en sentral del av grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling innenfor både fiskerier og akvakultur.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøy:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes om nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene planlegges gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng, og personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har gjennom de siste ti årene bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering. Dette har bl.a. resultert i presidentskap for EurOcean, det europeiske informasjonssenteret for marin forskning og teknologi. Havforskningsinstituttet er også aktivitetskoordinator i EU-prosjektet Eurofleets (2013–2017), som arbeider med en bedre europeisk samordning av anskaffelse og bruk av forskningsfartøyer og instrumenter.

Resultater 2013

Enkelte av fartøyene og det tilhørende vitenskapelige utstyret er preget av alderen, men er generelt i god stand. Enkelte fartøys høye alder med tilhørende slitasje gir imidlertid økt risiko for utilsiktet liggetid, med de tekniske, økonomiske og faglige utfordringer dette fører med seg. Utnyttelsesgraden for fartøyene er imidlertid fremdeles relativt høy. Internasjonale sammenligninger viser at forskningsfartøyer realistisk oppnår et maksimum på rundt 250 toktdøgn årlig. Havforskningsinstituttets tre havgående fartøyer hadde i 2013 mellom 252 og 267 operative toktdøgn hver og innhentet nødvendige data for forvaltning av våre hav- og kystområder. Samarbeidet i Nasjonal toktkomité og samarbeidsavtalen om bruk av utstyr ble videreført i perioden.

Det er inngått kontrakt om bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø, og vil være viktig for polar- og miljøforskningen og for ressurskartleggingen i nordområdene. Havforskningsinstituttet har ansvaret for å gjennomføre anskaffelsen. Departementet er orientert om at det pågår diskusjoner mellom Havforskningsinstituttet og verftet om enkelte forhold knyttet til prosjektet. Framdriften i prosjektet er forsinket. Det er ikke avklart om dette vil påvirke tidspunktet for når fartøyet er klart til bruk.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet har Havforskningsinstituttet også ansvaret for anskaffelse av nytt fartøy til erstatning for Dr. Fridtjof Nansen. Kontrakt for bygging av fartøyet ble inngått mars 2014, og levering er planlagt i august 2016.

Prioriteringer 2015

I tillegg til den faste virksomheten med planlegging og gjennomføring av tokt, vil arbeidet med å følge prosessene knyttet til anskaffelse og bygging av forskningsfartøy være en viktig oppgave i 2015.

Høsten 2014 settes det i gang et utredningsarbeid for å vurdere framtidig behov for infrastruktur knyttet til innhenting av marine data. Arbeidet omfatter vurdering av ulike metoder, teknologi og fartøyskapasitet for å dekke framtidige behov. Det skal tas hensyn til relevant eksisterende datainnhentingskapasitet både i privat og i offentlig eie.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3926 Forskningsfartøy

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 3926, ble bevilget på kap. 4021 i 2013.

Kap. 927 NIFES

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 927, ble bevilget på kap. 1022 i 2013.

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 4,6 mill. kroner og post 21 med 3,8 mill. kroner for 2015. Beløpene er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 389 000 kroner for post 01 og 433 000 kroner for post 21.

Oppgaver og mål

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. NIFES skal produsere kunnskap som sikrer at sjømaten som omsettes er trygg og sunn og at oppdrettsfiskens grunnleggende ernæringsmessige behov blir ivaretatt. NIFES skal også bidra til økt kunnskap om effekter av å spise sjømat hos mennesker. Instituttets aktiviteter omfatter kunnskapsoppbygging, overvåking, analyser, beredskap og risikovurdering og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder.

NIFES gir råd til forvaltningen, som grunnlag for risikovurderinger av sjømattrygghet, kostholdsråd og fastsetting av regelverk nasjonalt og internasjonalt. NIFES deltar i ekspertgrupper og fagforum som er sentrale premissleverandører for norske og europeiske myndigheter. Dette gjelder den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet, FNs Codex Alimentarius og EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA).

Instituttet har en fri rolle i faglige spørsmål og høy tillitt som en uavhengig kunnskapsleverandør for forvaltningen.

NIFES er et ordinært forvaltningsorgan knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet. Instituttet er lokalisert i Bergen og disponerte 121,56 årsverk per 1. mars 2014.

Det er fastsatt følgende mål for NIFES:

Hovedmål: NIFES skal være en ledende kunnskapsleverandør innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Delmål:

• NIFES skal produsere internasjonalt ledende forskning.

• NIFES skal levere forskningsbaserte råd til rett tid og av rett kvalitet.

• NIFES skal gjennomføre risikobasert overvåking av sjømat på vegne av norske myndigheter.

Resultater 2013

Av departementets bevilgninger for 2013 ble 58 pst. benyttet til program for trygg og sunn sjømat og 42 pst. til program for fiskeernæring.

Trygg og sunn sjømat

For å dokumentere at sjømaten er trygg overvåkes innholdet av fremmedstoffer i sjømat (inkludert oppdrettsfisk) fra norske kyst- og havområder. En eventuell påvisning av fremmedstoffer over lovlig fastsatte grenseverdier danner grunnlag for vedtak om å stenge fiskefelt eller gi kostråd til bestemte befolkningsgrupper. Overvåkningen har så langt gitt indikasjoner på at sjømattryggheten generelt er god, og at nivået av fremmedstoffer i all hovedsak er godt under grenseverdiene. Ett unntak er blåkveite i visse områder, noe som har medført at to fiskefelt for blåkveite har vært stengt for fiske. Det er også utfordringer for enkelte andre produkter som krabbe og torskelever i visse områder.

NIFES dokumenterer og formidler helseeffekter av å spise sjømat og næringsstoffer fra marine organismer. Selv om sjømat generelt er en god kilde til flere viktige næringsstoffer, som jod, vitamin-D og omega-3, er sjømat også en kilde for inntak av uønskede fremmedstoffer. NIFES skal bidra til økt kunnskap om hvordan næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat påvirker konsumentenes helse i et helhetlig perspektiv. NIFES utvikler metoder for å kartlegge omfanget av, overføringen og effektene av uønskede stoffer samt å dokumentere den samlede effekten av å spise sjømat hos mennesker. Denne kunnskapen benyttes av Mattilsynet opp i mot ernærings- og helsepåstandsforordningen og til risikovurderinger av sjømat i regi av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Kunnskapen om helseeffekter av sjømat er i all hovedsak knyttet til enkeltkomponenter i sjømat og basert på modellstudier på dyr. Flere undersøkelser indikerer at sjømat kan forebygge utviklingen av flere ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer). NIFES deltar i og leder flere forskningsprosjekter som studerer sammenhengen mellom kosthold og helse. En studie har vist at lave nivåer av sunne omega-3-fettsyrer i blodet til gravide kvinner kan være en risikofaktor for utvikling av fødselsdepresjon. I forsøk er det også vist at en diett med fiskeproteiner reduserer fedmeutvikling.

Fiskeernæring

Dagens og framtidens fiskefôr er basert på nye råvarer i tillegg til fiskemel og fiskeolje. For at regelverket for fiskefôr og fôrråvarer skal være relevant og riktig for sjømatproduksjonen, trengs kunnskap om oppdrettsfiskens ernæringsbehov og hvilke fordeler og risiko nye fôrråvarer bringer med seg, inkludert innholdet av uønskede stoffer. NIFES forsker for å øke kunnskapen om fiskens ernæringsbehov, og hvordan ernæringen skal settes sammen for å unngå produksjonslidelser/sikre fiskens velferd. Ny kunnskap har vist at det kan være store forskjeller i behov og omsetning mellom oppdrettsarter som det tidligere har vært antatt å være relativt like. Videre kan klimaendringer påvirke fiskens ernæringsbehov.

Tilgangen til marine oljer og mel er begrenset. NIFES arbeider derfor med alternative ingredienser til fôr, som planteoljer, insektmel og biprodukter. Forsøk viser at insektmel både har en god proteinkvalitet og inneholder sunne fettsyrer. Bruk av insekter kan representere en bærekraftig løsning, siden insekter kan vokse på næringsstoffer som ikke benyttes til mat.

NIFES har utviklet en metode for å kunne påvise eventuell ulovlig innblanding av biprodukter i ingredienser og fôr, og er utnevnt som nasjonalt referanselaboratorium for metoden.

Forståelsen av hvordan fremmedstoffene overføres fra fôr til filet utgjør et viktig grunnlag for vitenskapelig baserte risikovurderinger. NIFES samarbeider med internasjonalt ledende forskningsmiljø for å frambringe ny kunnskap på disse områdene.

Publisering og formidling

Instituttet har en relativt sett høy vitenskapelig publikasjon, og publiserer i økende grad i internasjonalt anerkjente vitenskapelige journaler. I 2013 oppnådde NIFES 38,4 publikasjonspoeng, tilsvarende 0,7 publikasjonspoeng per forskerårsverk. Dette er betydelig over gjennomsnittet for forskningsinstitutt i primærnæringssektoren. NIFES har i tillegg en høy andel populærvitenskapelige artikler, kronikker samt intervjuer i nasjonale og internasjonale media. Det stilles spesielt spørsmål om fremmedstoffer i oppdrettsfisk og fôr.

Vurdering av måloppnåelse

Departementet er samlet sett fornøyd med måloppnåelsen til NIFES i 2013.

Prioriteringer 2015

Den økte bruken av planteråvarer i fôr til oppdrettsfisk har medført at fiskefôr kan inneholde rester av plantevernmidler. Det er behov for mer kunnskap om hvilke plantevernmidler og nivå av disse som forekommer i fiskefôr, oppdrettsfisk og villfisk. Det foreslås derfor at NIFES bygger opp kompetanse og kunnskap på dette området. Denne kunnskapen skal også benyttes som grunnlag for å få fastsatt grenseverdier av plantevernmidler i fôr til fisk i EU.

Bevilgningen til overvåking av fremmedstoffer ble økt med 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2014. For å dokumentere at sjømaten er trygg overvåkes innholdet av fremmedstoffer i sjømat (inkludert oppdrettsfisk) fra norske kyst- og havområder. Bevilgningen i 2014 muliggjorde en utvidelse av det mer omfattende overvåkingsprogrammet til å omfatte sju av Norges viktigste kommersielle villfiskarter. I tillegg er den stikkprøvebaserte overvåkingen utvidet med flere nye arter. Overvåkning av fremmedstoff i sjømat vil være en hovedprioritering også for 2015.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3927 NIFES

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 3927, ble bevilget på kap. 4022 i 2013.

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 433 000 kroner for post 01.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 928, ble bevilget på kap. 1023 i 2013.

Vedrørende 2015:

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 236 000 kroner for post 50 og 425 000 kroner for post 72.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Omlegging av forskningsfangst til fiskeriforskningsavgift ble innført fra 1. januar 2014. Ordningen innebærer at det meste av kvoten som før ble satt av til forskning nå blir fordelt i det ordinære fisket. Samtidig er det innført en avgift på førstehåndsomsetningen av fisk som skal tilsvare gjennomsnittlig verdi på forskningskvotene de siste årene. Satsen vil i 2015 videreføres på samme nivå som i 2014, 1,2 pst.

Den nye ordningen har et totalomfang på 151 mill. kroner i 2014 og finansierer i hovedsak fiskeriforskning og overvåking for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og fiskeriforskning (NIFES). I tillegg kan øvrige norske forskningsaktører søke om støtte innenfor en ramme på 16 mill. kroner i 2014. Tabellen under viser fordeling av midler fordelt på institutter og tilskuddsordning.

Det ble lagt vekt på at omleggingen ikke skulle innebære endringer i aktivitetsnivået, men føre til en mer transparent og stabil finansiering. For å kompensere for utilsiktede kostnadsøkninger til merverdiavgift, ble det bevilget 29 mill. kroner på en ny post 22 i revidert budsjett 2014, jf. Innst. 260 S og Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014. På grunn av omleggingen av budsjetteringen av merverdiavgift for alle statlige virksomheter vil det ikke være behov for tilsvarende kompensasjon i 2015.

Støtteordningen

Målgruppen for ordningen er norske forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private aktører som kan bidra med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene.

Ved tildeling av midler fra ordningen legges det særlig vekt på måloppnåelse med tanke på:

• bidrag til fiskeriforvaltningens kunnskapsbehov

• bidrag til kunnskap for bærekraftig høsting

• annet bidrag til å realisere formålet i havressursloven

• vitenskapelig kvalitet gjennom publiserte forskningsresultater

Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etter et regelverk som er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet vil evaluere omleggingen av forskningskvotesystemet og innføringen av fiskeriforskningsavgift i 2015.

Budsjettforslag 2015

Det fremmes forslag om en bevilgning på 151 mill. kroner på posten i 2015, med en avgiftssats på 1,2 pst. av førstehåndsverdien av norske fiskerier. Fordelingen av midler i 2014 vil i utgangspunktet danne grunnlag for fordeling i 2015, men departementet vil vurdere behovet for eventuelle justeringer i fordelingen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et nasjonalt biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, fôr- og mattrygghet.

Veterinærinstituttet er kunnskapsleverandør til Mattilsynet og departementene ved forebygging, rådgivning, oppklaring og håndtering av zoonoser (infeksjonssykdommer som overføres fra dyr til mennesker) og alvorlige smittsomme sykdommer hos fisk og landdyr. Veterinærinstituttet utfører egne risikovurderinger og skal i tillegg tilrettelegge dokumentasjon for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Instituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Landbruks- og matdepartementet, jf. Prop. 1 S (2014–2015) Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, post 50. Bevilgningen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansierer instituttets oppgaver innen fiskehelse og enkelte områder innen sjømattrygghet.

Innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder skal Veterinærinstituttet gjennom forskning, diagnostikk og rådgiving bidra til god beredskap, fiskehelse, mattrygghet og en bærekraftig forvaltning av oppdrettsnæring og villfiskbestander. Veterinærinstituttet skal der det er naturlig støtte opp under departementets og Mattilsynets internasjonale arbeid, inkludert bistandsarbeid.

Resultater 2013

Beredskap og diagnostikk

Veterinærinstituttet har levert diagnostiske tjenester for å støtte Mattilsynets forvaltning av fiskesykdommer. I 2013 har det diagnostiske arbeidet særlig vært knyttet til amøbegjellesykdom, lakselus, pankreassykdom (PD), infeksiøs lakseanemi (ILA) og krepsepest. Det er i tillegg gjennomført utredning av en ny og ukjent sykdom hos regnbueørret.

Overvåkning

Veterinærinstituttet koordinerer overvåkingsprogrammer på oppdrag fra Mattilsynet for parasittsykdommer hos skjell, virussykdommer hos fisk og Gyrodactylus Salaris som grunnlag for norsk fristatus eller tilleggsgarantier etter EØS-avtalen. I tillegg koordinerer instituttet et nasjonalt program for overvåking av resistens mot legemidler hos lakselus. Det er ikke påvist alvorlige sykdommer hos fisk eller skjell, men det er påvist stor grad av resistensutvikling hos lakselus.

Rådgivning

Veterinærinstituttet har i 2013 særlig levert rådgivning innenfor beregning av forekomst og kontroll av lakselus i oppdrettsanlegg og pankreassykdom, samt oppfølging etter utbrudd av infeksiøs lakseanemi på Vestlandet og i Nord-Norge. Flere av instituttets ansatte var i 2013 medlemmer av hovedkomiteen og/eller faggruppene i Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Referansefunksjoner og internasjonalt arbeid

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ha nasjonale referanselaboratoriefunksjoner på en rekke veterinærområder. Veterinærinstituttet har for tiden 29 nasjonale referansefunksjoner. Instituttet er nasjonalt referanselaboratorium for sykdommer hos fisk, skjell og skalldyr, og internasjonalt referanselaboratorium utpekt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) for fiskesykdommene Gyrodactylus Salaris, ILA og SAV (PD). Videre er Veterinærinstituttet OIEs samarbeidssenter for akvatisk epidemiologi og risikovurderinger. Instituttet har siden 2011 vært en del av Centre for Development Cooperation in Fisheries (CDCF) koordinert av Havforskningsinstituttet.

Forskning

Veterinærinstituttet har i 2013 utarbeidet en egen forskningsstrategi med satsing på tre hovedområder; akvamedisin, «én helse» og dyrevelferd. Andelen søknader om finansiering av forskningsprosjekter som fikk gjennomslag var noe høyere enn i 2012. Forskere ved instituttet var forfatter eller medforfatter i total 458 publikasjoner, 127 av disse i internasjonale publikasjoner med refereeordning. Total produksjon gikk noe ned i forhold til 2011, men nivået på antall internasjonale publikasjoner ble opprettholdt. Instituttet har i tillegg satset mye på formidling av forskningen.

Prioriteringer 2015

I 2015 skal instituttet spesielt legge vekt på kunnskap om helsesituasjonen for fisk, skalldyr og krepsdyr med tilhørende rask og sikker diagnostikk av primært listeførte sykdommer. Instituttet skal særlig styrke arbeidet med biosikkerhet knyttet til introduksjon og spredning av sykdommer på oppdrettsfisk.

Veterinærinstituttet skal videre prioritere rådgiving og faglige vurderinger til Mattilsynet, herunder epidemiologi, og forpliktelsene som følger av rollen som nasjonalt referanselaboratorium. Instituttet skal også ha nødvendig oversikt over tilfeller av dødelighet der årsaken ikke er kjent. I tillegg bør instituttet utvikle sin kompetanse innen helseøkonomi for bedre å kunne dokumentere verdien av forebyggende tiltak opp mot konsekvenser av sykdomsutbrudd, og opprettholde kunnskap om helsemessig risikoforhold rundt lokalisering, drift og legemiddelbruk i oppdrettsnæringen.

Budsjettforslag for 2015

Tilskuddet skal dekke oppgaver innen forvaltningsstøtte (forskning, beredskap, diagnostikk, rådgiving og kartlegging av risikofaktorer) vedrørende helse hos fisk og andre akvatiske dyr og enkelte områder innenfor sjømattrygghet.

Det fremmes forslag om å bevilge 53,4 mill. kroner på posten i 2015. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner for å styrke arbeidet med biosikkerhet knyttet til fiskehelse.

Post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres

Formålet med tilskuddet er å støtte utviklingstiltak som kommer sjømatnæringen eller fiskeri- og havbruksforvaltningen til gode. Tilskuddsordningen foreslås avviklet som egen ordning fra 2015. Tilskuddet på 3 mill. kroner til Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur foreslås flyttet til kap. 928, post 72 Tilskudd til Nofima, tilskuddet på 700 000 kroner til standardisering på fiskeri- og havbruksområdet foreslås flyttet til kap. 900, post 76 Tilskudd til Standard Norge. Resterende bevilgning på posten foreslås flyttet til kap. 900, post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter.

Rapport 2013

Samlet disponibelt beløp på posten var 10,5 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett på 5,7 mill. kroner og overførte udisponerte midler på 4,8 mill. kroner.

Senter for fangsbasert akvakultur er lokalisert i Tromsø og ble videreført i 2013 med et tilskudd på 3 mill. kroner til Nofima AS.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har etablert en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Fiskeri- og kystdepartementet ga et tilskudd på 700 000 kroner til dette arbeidet i 2013.

Havbruksdata er et frivillig samarbeid mellom flere offentlige etater og private aktører, som skal fremme effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring. Fiskeri- og kystdepartementet ga tilskudd på til sammen 644 850 kroner til Havbruksdata i 2013.

Post 72 Tilskudd til Nofima

Nofima er Europas største næringsrettede forskningsinstitutt med forskningskompetanse for hele verdikjeden innenfor blå og grønn sektor. Nofimas samfunnsoppdrag er å levere internasjonalt anerkjent, anvendt forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn langs hele verdikjeden i næringer som produserer mat. Nofima har et særlig ansvar for å drive det nasjonale avlsprogrammet for oppdrettstorsk. Kundene kommer fra havbruksnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, fôr- og ingrediensindustrien, farmasøytisk industri og offentlig forvaltning.

Statlig eierandel gjennom Nærings- og fiskeridepartementet er 56,84 pst. Selskapet har om lag 380 ansatte, fordelt på seks lokaliteter over hele landet. Hovedkontoret ligger i Tromsø.

Nofima blir finansiert ved direkte tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, basisbevilgninger fra departementet via Forskningsrådet, strategiske instituttprogrammer fra Landbruks- og matdepartementet og langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Nofima får også inntekter fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, oppdrag fra forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra bl.a. Norges forskningsråd og EU.

Nærings- og fiskeridepartementet har i løpet 2014 fått utført kartlegginger og sammenliknet kostnader og kostnadsstruktur for havbruksstasjonene ved Havforskningsinstituttet og Nofima. Etter anmodning fra departementet vurderer Statsbygg overtakelse av Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra. Når denne vurderingen foreligger, vil departementet ta stilling til om det vil være hensiktsmessig at Statsbygg overtar forskningsstasjonen og at det inngås et leieforhold, og se dette i forhold til de andre havbruksstasjonene innenfor departementets ansvarsområde.

Hovedmål for tilskuddet

Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Nofima skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen gjennom markedsorientering, bedre utnyttelse av strategiske fortrinn og høyere grad av nyskaping.

Tilskuddet skal bl.a. benyttes til å dekke kostnadene ved driften av Nasjonalt avlsprogram for torsk. Erfaring viser at avl er et effektivt verktøy for å forbedre produksjonsegenskapene til oppdrettsfisk og dermed økonomien i oppdrettet. Torskeavlsprogrammet har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot viktige fiskesykdommer.

Tilskuddet skal videre benyttes til forskning som bidrar til å fremme kundenes konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, råvaredifferensiering, produktutvikling og verdiskaping. Det er et mål å få økt kunnskap om merkevarebygging og forbrukeradferd knyttet til sjømat og optimal høsting og levendelagring av villfanget fisk med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi. Nofima skal også drive forskning på metoder og tiltak for å sikre mattrygghet og kvalitet i alle ledd i verdikjeden. Nofima har et ansvar for å videreføre tilretteleggingen av fangststatistikk og tilhørende data fra Fiskeridirektoratet til forskning og utredning, og bidra til analysen av utviklingstrekk i norsk fiskeindustri gjennom driftsundersøkelsen.

Resultater 2013

Nofima har i 2013 hatt en moderat økning i omsetningen, og resultatet viser et overskudd på 9,4 mill. kroner. Det ble i 2013 gjennomført en rekke tiltak for å styrke selskapets økonomi. Nofimas styre har gjennomgått driften og organiseringen av selskapet for å sikre Nofima en driftsmodell som er økonomisk bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I revidert budsjett 2013 ble tilskuddet til Nofima over kap. 1023, post 72 økt med 20 mill. kroner. Begrunnelsen for denne ekstraordinære driftsstøtten var å gi nødvendig handlingsrom til omstilling og sikre viktige sider ved driften av forskningsinfrastrukturen mens prosessen pågikk.

På bakgrunn av de økonomiske utfordringene vedtok styret en tiltaksplan for å sikre selskapet en økonomisk bærekraftig driftsmodell. I tiltaksplanen inngikk bl.a. salg av forskningsstasjonen på Averøy, som ble gjennomført første halvår 2014. Selskapet har også gjennomført nedbemanninger og utarbeidet ny forretningsplan.

Nofima har videreutviklet og styrket kunnskapen innen samfunnsfaglig forskning på arealutfordringer og næringsstruktur for havbruksnæringen.

Innen industri og marked har Nofima bl.a. gjennomført en kartlegging av fiskeredskapers betydning for råstoffkvalitet, forsket på holdbarhet ved ulike lagringstemperaturer, etablert et verktøy for kvalitetsvurdering av råstoff og bidratt til teknologiutvikling av utstyr for avliving og bløgging. Videre har det vært arbeidet med markedstrender og viktige markeder for norsk hvitfisk som markedet for klippfiskprodukter i Brasil, markedsutvikling for fersk torsk og innenlandsmarkedet for nye typer av ferske filetprodukter.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien og har utviklet en database over lønnsomheten i fiskeindustrien. Nofima har også arbeidet med å utvikle en database for fangststatistikk.

Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur har bl.a. utviklet kunnskap om hvordan ulike redskapsformer påvirker fisken som fanges og hvordan kvaliteten på råstoffet kan bedres gjennom kort tids levendelagring. Videre er det arbeidet for å etablere partsuavhengige «levendefiskhotell» hvor fiskere kan levere sin fangst uavhengig av inngåtte avtaler med landindustrien.

Nofima AS har vært sekretariat for det offentlige utvalget som skal vurdere sjømatindustriens rammevilkår.

Nofima har utarbeidet rapporter til Nærings- og fiskeridepartementet hver 14. dag om status i torskefisket vinteren 2013.

Nofimas arbeid med sporbarhet har i 2013 konsentrert seg rundt de organisatoriske og økonomiske utfordringene som må løses for å sikre sporbarhet. Sporbarhet er spesielt viktig når bærekraft skal dokumenteres.

Produksjonen i torskeavlsprogrammet i 2013 resulterte i 83 torskefamilier. Det er gjennomført studier på fôr, stamfiskkvalitet, immunologi, vannkvalitet og inkuberingstemperatur.

Nofima har arbeidet med videreutvikling av fôr til nye arter (f.eks. tilapia) i samarbeid med næringsaktører.

Prioriteringer 2015

Levendelagring av torsk, en kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur og en tilpasning av torskeavlsprogrammet utgjør hovedprioriteringene for tilskuddet til Nofima i 2015. Bevilgningen til Senter for fangstbasert akvakultur foreslås økt med 1 mill. kroner.

Regjeringens strategi for levendelagring av fisk ble lansert i juni 2014. Strategien har som mål å bidra til høyere priser og økt verdiskaping i torskesektoren gjennom utjevning av tilbudet av fersk torsk, kvalitetsøkning på råstoffet, teknologiutvikling og kunnskapsbygging. Nofima skal innenfor tilskuddet prioritere FoU-innsats innenfor levendelagring av torsk for å nå målet om økt satsing og økte volumer av levendelagret fisk.

Nofimas vanskelige økonomiske situasjon skyldes i stor grad en kostbar forskningsinfrastruktur. Selskapet vil arbeide videre med å utvikle en kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, med særlig fokus på forskningsstasjonen på Sunndalsøra og avlsstasjonen for torsk.

Torskeavlsprogrammet ble i 2014 justert ned til et nivå tilpasset situasjonen i næringen. En tilpasning av torskeavlsprogrammet til behovet for yngel i torskeoppdrettsnæringen vil være et prioritert område for Nofima i 2015.

Budsjettforslag 2015

Tilskuddet skal dekke de nasjonale oppgavene som Nofima er gitt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Det fremmes forslag om å bevilge 97,5 mill. kroner på posten i 2015, en økning på 12,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Av denne økningen er 4 mill. kroner ekstraordinær støtte til drift av infrastruktur, og 1 mill. kroner økt bevilgning til senter for fangstbasert akvakultur. Den øvrige økningen skyldes tekniske justeringer som bl.a. består av flytting av tilskudd til Nofimas anlegg for marin bioprosessering fra kap. 928, post 74 og tilskudd til senter for fangstbasert akvakultur fra kap. 928, post 71.

Post 74 Tilskudd til marin bioteknologi mv., kan overføres

Formålet med posten var å bidra til utnyttelse av marine biologiske og genetiske ressurser ved bruk av bioteknologi.

Tilskuddsordningen foreslås avviklet som egen ordning fra 2015. Tilskuddene til Biotek2021 og MABIT-programmet foreslås flyttet til kap. 920, post 50, tilskuddet til Innovasjon Norges bioøkonomiprogram foreslås flyttet til kap. 2421, post 50 og tilskuddet til Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering foreslås flyttet til kap. 928, post 72.

Rapport 2013

Det ble gitt et tilskudd på 14,3 mill. kroner til Norges forskningsråd til oppfølging av marin bioteknologi og bioprospektering gjennom programmet Biotek2021. Programmet skal bidra til å utvikle nyskapende bioteknologi og fremme kommersiell anvendelse av bioteknologi. Departementet har lagt vekt på betydningen av næringsutvikling og internasjonalisering. Forskningsrådet fikk i 2013 rollen som koordinator for et ERA-nett (European Research Area) innen marin bioteknologi. ERA-nettet ses som en viktig internasjonaliseringsfaktor for å bygge kompetanse og utnytte våre marine biologiske ressurser.

Det ble gitt et tilskudd på 6 mill. kroner til MABIT-programmet (Marin bioteknologi i Tromsø), kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Satsingsområdene til MABIT er bioprospektering, produkter for akvakultur og fiskehelse og utnyttelse av marint restråstoff. Den gjennomsnittlige brukerfinansieringen i prosjekter støttet av MABIT er på 54 pst., og den høyeste brukerfinansieringen oppnås innen områdene akvakultur og fiskehelse og restråstoff.

Det ble gitt et tilskudd til Nofima AS på 3,5 mill. kroner til etablering og drift av et nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord i Troms. Anlegget ble åpnet 27. august 2013, og tilbyr pilot- og prosesskalautstyr til aktører som har behov for å teste ut eller oppskalere produksjonsprosesser.

Kap. 3928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2013:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 3928, ble bevilget på kap. 4023 i 2013.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås en bevilgningen på 151 mill. kroner på posten. Posten gjelder inntekter fra fiskeriforskningsavgiften som ble innført i 2014 som følge av omleggingen av ordningen med kvoter til forskningsformål. Inntektsposten motsvares av utgifter på kap. 928, post 21, jf. omtale under kap. 928, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Størrelsen på fiskeriforskningsavgiften samsvarer med gjennomsnittlig førstehåndsverdi av forskningsfangsten for årene 2010–2012, fratrukket verdien av de forskningskvotene som fortsatt må forventes avsatt, beregnet til 151 mill. kroner.

Avgiftssatsen foreslås videreført på samme nivå som i 2014, dvs. 1,2 pst. Avgiften foreslås innkrevd av fiskesalgslagene i forbindelse med avregning til fisker av oppgjør for levering.

Kap. 929 Norsk Designråd

Oppgaver og mål

Formålet til stiftelsen Norsk Designråd var å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy i norsk næringsliv. Stiftelsen hadde i 2013 18 ansatte og var lokalisert i Oslo.

Stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter ble opprettet 2. mai 2014 og er en omdanning av Norsk Designråd og Norsk Form. Det statlige tilskuddet til den nye stiftelsen bevilges over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. nærmere omtalt under kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter.

Resultater 2013

Norsk Designråd hadde i 2013 driftsinntekter på 43 mill. kroner. Av dette ble 38 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten var tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet var på 17 628 kroner.

Et av hovedmålene til Norsk Designråd var å drive markedsføring av design overfor næringslivet for å synliggjøre betydningen av design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne i norsk næringsliv. Digitale masseutsendelser, Facebook og Twitter blir stadig viktigere kanaler i kommunikasjonsarbeidet, og antall registrerte presseklipp på nett økte med 6 pst. (totalt 411). Designdagen med Merket for god design er et viktig arrangement som er godt innarbeidet, med stor deltakelse og med høyeste søkertall på fem år i 2013. Arrangementet ga også gode oppslag i NRK og TV2. Norsk Designråd arrangerte kurs i designledelse (GROW) i samarbeid med nederlandske Park design management.

Gjennom designrådgiving og veiledning har Norsk Designråd i 2013 spredd kompetanse til norsk næringsliv om hvordan design kan benyttes i forretningsutvikling og innovasjon. Ut fra dette har Norsk Designråd tatt strategiske valg, hvor de har prioritert de prosjektene som bidrar til å sette ny standard for bruk av design innenfor en bransje. Reiseliv og maritim sektor trekkes i 2013 spesielt fram i denne sammenheng. I perioden jobbet Norsk Designråd med totalt 56 rådgivningsoppdrag (bl.a. Tine og Stortingets grunnlovsjubileum). Sentralt i rådgivingsarbeidet var samarbeidet med Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Patentstyret, Center for Service Innovation (CSI), iStyrelsen og NHO.

Norsk Designråds FoU- og innovasjonsprogrammer hadde i 2013 som mål å stimulere til verdiskaping i norsk næringsliv. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) hadde som mål å spre kunnskap om at designdrevet innovasjon kan bidra til å øke innovasjonsgraden og lønnsomheten i næringslivet. Norsk Designråd trekker spesielt fram prosjekter fra maritim bransje og helsesektoren. I 2013 kom det inn 145 søknader, igangsatte prosjekter var 15, og åtte prosjekter ble lansert (bl.a. Roxar Fields Measurement AS, Sogn Aqua, Polyform og Oslo Universitetssykehus). I arbeidet med å spre kompetanse og nytteverdi til øvrig næringsliv ble 30 nye prosjekter lagt ut på Norsk Designråds hjemmesider. Norsk Designråd arrangerte ulike seminarer, foredrag og workshops om DIP-prosjekter og deltok på arenaer som AquaNor og Forskningsrådets næringslivsdag.

Samlet sett mener departementet at Norsk Designråd nådde sine mål i 2013.

Kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter

Oppgaver og mål

Stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter ble opprettet 2. mai 2014 ved en omdanning av Norsk Designråd og Norsk Form. Hensikten med etableringen av senteret har vært å sikre en bedre utnyttelse av de statlige midlene på arkitektur- og designfeltet gjennom etablering av en mer slagkraftig og tydelig organisasjon. Det statlige tilskuddet til den nye stiftelsen bevilges i sin helhet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Norsk design- og arkitektursenter har 44 ansatte og er lokalisert i Oslo.

Stiftelsen har til formål å fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Stiftelsen skal fremme kvalitet og nytenkning ved bruk av design og arkitektur i utviklingen av omgivelser, produkter og tjenester i næringslivet og samfunnet ellers. Stiftelsen skal stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskaping ved bruk av design og arkitektur i norsk næringsliv og offentlig sektor.

Den faglige aktiviteten i Norsk design- og arkitektursenter skal støtte opp under følgende mål:

• formidle verdien av arkitektur og design i relevante sammenhenger og til ulike målgrupper

• utøve rådgivning og spre anvendt kompetanse om arkitektur og design som bidrar til gode løsninger

• være en drivkraft for FoU og innovasjon innenfor arkitektur og design

Resultater 2013

Resultater for Norsk Designråd er omtalt under kap. 929. Resultater for Norsk Form er omtalt under kap. 322 i Prop. 1 S (2014–2015) for Kulturdepartementet.

Prioriteringer 2015

Stiftelsen og departementet skal i fellesskap gjennomføre prosesser som fører til et omforent mål- og resultatstyringssystem i løpet av 2015, på grunnlag av et strategiarbeid hos stiftelsen. Strategiarbeidet skal også identifisere faglige retninger, områder og egnede måter organisasjonen skal utøve sine faglige aktiviteter på i tiden framover for å utløse gevinster for næringslivet og i samfunnet for øvrig.

Departementet forventer utover dette at stiftelsens aktiviteter i 2015 best mulig skal støtte opp under de målene som er fastsatt for den nye organisasjonen.

Budsjettforslag 2015

Det foreslås et tilskudd på 73,9 mill. kroner i 2015.

Kap. 935 Patentstyret

Vedrørende 2013 og 2014:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 935, ble bevilget på kap. 901 i 2013 og 2014.

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 9,9 mill. kroner for 2015. Beløpet er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,2 mill. kroner for post 01.

Oppgaver og mål

Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Etaten er også nasjonalt kompetansesenter for immaterielle rettigheter.

Patentstyret skal hjelpe næringslivet og samfunnet med å skape verdier gjennom utøvelse av sin myndighetsrolle og gjennom å levere veilednings-, rådgivnings- og oppdragstjenester.

I dag konkurrerer norsk næringsliv i stor grad med utgangspunkt i verdier som avhenger av kunnskap og kompetanse. Dette innebærer at en stor andel av virksomhetenes verdier kan betegnes som immaterielle. Patent, varemerke og designrettigheter vil bidra til at den som påtar seg utviklingskostnadene ved å skape noe nytt, også er den som høster gevinstene. Patentstyret er på denne måten et redskap i regjeringens innovasjonspolitikk ved å legge til rette for at norske bedrifter kan sikres inntjening på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Gjennom forvaltning og spredning av kunnskap om industrielle og immaterielle rettigheter er etaten en del av det norske innovasjonssystemet.

Med registrering av en industriell rettighet vil samtidig kunnskapen om denne innovasjonen bli offentliggjort. Dette vil på lengre sikt legge til rette for nye innovasjoner. Et velfungerende immaterialrettssystem er et nødvendig fundament for at virksomheter skal basere nyskapende virksomhet i Norge. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og utførte 254,6 årsverk per 1. mars 2014.

Patentstyret skal fremme innovasjon og verdiskaping i næringsliv og samfunn. I den sammenheng vil Patentstyret fra 2015 ha to nye hovedmål. De nye målene fokuserer på resultatene av det etaten reelt skal oppnå, samtidig som de legger færre føringer for hvordan målene oppnås. De nye målene er:

• Flere gode rettigheter

• Bedre bruk av immaterielle verdier

Disse målene er et resultat av arbeidet med et nytt mål- og resultatstyringssystem og arbeidet med videreutvikling av etaten.

Resultater 2013

Oppfølgingen av Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar har vært sentralt for Patentstyret i 2013. Det ble i løpet av året etablert et felles prosjekt med Innovasjon Norge om en ny veiledningstjeneste innen immaterielle rettigheter for små og mellomstore bedrifter. Patentstyret har også sammen med NTNU i Trondheim og Center for Intellectual Property ved Universitetet i Göteborg, etablert Intellectual Property Institute of Norway (IPIN) for å styrke opplæringen innen immaterielle rettigheter ved NTNU og i norsk næringsliv for øvrig.

For 2013 var det fastsatt mål for etatens søknadsbehandling og for arbeidet med å spre kunnskap om industrielle rettigheter.

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om patent, varemerke og design med riktig kvalitet og behandlingstid.

Kvalitet

For å vurdere kvaliteten i søknadsbehandlingen gjennomfører Patentstyret årlige kundeundersøkelser. I 2013 viste disse undersøkelsene gode resultater for kundenes tilfredshet med søknadsbehandlingen innenfor alle områder, og det var en positiv utvikling sammenlignet med 2012. Søknadsbehandlingen på områdene varemerke, design, patent og forundersøkelser er ISO-sertifiserte og skal bidra til å sikre rett kvalitet og likebehandling. Kvalitetskontroller som Patentstyret har gjennomført, viser at dette er oppnådd, herunder at saksbehandlingen på patentområdet i stor grad er harmonisert med Det europeiske patentverket.

Behandlingstider

I 2013 var den totale søknadsinngangen ca. 10 pst. høyere enn i 2012.

På varemerke- og designområdet var målsettingen i 2013 at behandlingstiden skulle være på nivå med resultatene i 2012, forutsatt at antall nye saker i 2013 var på samme nivå som året før. Antall søknader fra norsk næringsliv var det nest høyeste antallet noensinne, en økning på 5 pst. fra året før. Patentstyret ferdigbehandlet 5 pst. flere varemerkesøknader enn i 2012.

Saksbehandlingstiden for designsøknader var også i 2013 på et tilfredsstillende nivå.

Saksbehandlingstiden for patentsøknader er vesentlig lengre enn for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes dels tidkrevende undersøkelser av om oppfinnelsen oppfyller kravet om å være ny for verden før undersøkelse av innfrielse av øvrige krav til patentbarhet. For å få en sak tilstrekkelig belyst er det også ofte nødvendig for Patentstyret å innhente tilleggsopplysninger fra patentsøker. Det er derfor i praksis grenser for hvor kort en forsvarlig behandlingstid for patentsøknader kan være. Patentstyret prioriterer behandlingen av patentsøknader som ikke tidligere har vært innlevert i andre land (førstesøknader) av hensyn til mulig patentering utenlands. Hovedtyngden av søknader innlevert av norske søkere faller innenfor denne kategorien, og Patentstyret har gjennom flere år hatt god måloppnåelse i denne kategorien.

For patentsøknader som bygger på søknader tidligere innlevert i andre land (øvrige søknader), er gjennomsnittlig behandlingstid, som i andre land, lengre enn for førstesøknader. Patentstyret utarbeidet i 2009 i samråd med daværende Nærings- og handelsdepartementet en plan for nedarbeiding av restansene for denne typen patentsøknader. I henhold til denne nedarbeidingsplanen skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid være om lag tre år i løpet av 2017. Nedarbeidingsplanen for patentsøknader tar også høyde for at Patentstyret utfører oppgaver for Nordisk Patentinstitutt (NPI), og at andelen NPI-oppdrag som Patentstyret påtar seg, gradvis vil øke.

Kjernen i Patentstyrets avgjørelser består i enten å gi patent eller avslå patentsøknaden. I 2013 økte produktiviteten med ca. 10 pst. Antall avgjorte patentsøknader omfatter imidlertid også søknader som søkeren av ulike årsaker velger å trekke eller lar bli henlagt. Patentsøkerne har i 2013 trukket/henlagt 7 pst. færre søknader enn i 2012, slik at samlet antall avgjorte patentsøknader var noe lavere i 2013 enn i 2012. Patentstyret klarte derfor ikke å holde planen i 2013, men har iverksatt tiltak i 2014 slik at nedarbeidingsplanen fram mot 2017 følges.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

De viktigste aktivitetene er kurs, foredrag, forundersøkelser og veiledning. I 2013 var det 840 deltakere på kurs hos Patentstyret. Kurs og arrangementer som ble avholdt i 2013, dekket hele spekteret fra grunnkurs for nybegynnere til avanserte temakurs for eksperter. Sammenlignet med 2012 var det i 2013 en nedgang i antall forundersøkelser på patenter. Nedgangen har vært størst på varemerkeområdet. Dette kan ha sammenheng med at saksbehandlingstiden for varemerke er lavere enn for noen år tilbake.

Patentstyrets hjemmesider er en viktig informasjonskanal, og i 2013 var det en økning på 14 pst i antall eksterne besøk på nettsidene. Mange får også veiledning pr. telefon og ved besøk.

Patentstyret har i 2013 videreutviklet kunderettede elektroniske tjenester. Gjennom etatens søketjeneste gjøres data i patent, varemerke og designregistre tilgjengelig for publikum. Bruk av denne søketjenesten økte med 20 pst. i forhold til 2012. I 2013 er Patentstyrets søknads- og rettighetsdata også gjort tilgjengelig gjennom flere internasjonale kanaler til nytte både for kunder i utlandet og Norge. Over 85 pst. av søknadene til Patentstyret om industrielle rettigheter innleveres nå via Altinn.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Patentstyret nådde sine mål i 2013 uten nevneverdige avvik.

Prioriteringer 2015

• Patentstyret skal i 2015 styrke muligheter for å håndtere immaterielle rettigheter i næringslivet og i forskningsinstitusjonene.

• Forbedre søknadsbehandlingen så den blir mer effektiv og tilpasset kundenes behov. Videreutvikling av elektroniske tjenester som dekker kundenes og samfunnets behov og av veiledningstjeneste rettet mot små og mellomstore bedrifter i samarbeid med Innovasjon Norge, inngår i dette arbeidet.

• Arbeide for at Nordisk Patentinstitutt kan bli den foretrukne PCT-myndighet for norske søkere og effektivisere Patentstyrets arbeid med NPI. PCT er en verdensomfattende ordning for forenklet innlevering og behandling av patentsøknader.

• Styrke omfanget og innholdet av veiledning og opplæring av immaterielle rettigheter i næringslivet og i utdanningssektoren, en videreutvikling av samarbeidet med NTNU og Center for Intellectual Property Göteborg om Intellectual Property Institute of Norway skal inngå i dette arbeidet.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3935 Patentstyret

Vedrørende 2013 og 2014:

Bevilgningene som er foreslått på kap. 3935, postene 01, 02 og 03 for 2015, ble bevilget på kap. 3901, postene 05, 07 og 08 i 2013 og 2014.

Patentstyret har både inntektsgivende og ikke inntektsgivende aktiviteter. De inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. De ikke inntektsgivende aktivitetene er i hovedsak knyttet til målet om å bidra til større kunnskap om industrielle rettigheter i Norge og ta vare på andre lovpålagte myndighetsroller. Eksempler på ikke inntektsgivende aktiviteter kan være veiledning av søkere, bistand til offentlige myndigheter og store deler av informasjonsformidlerrollen. Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid. Derfor ble bl.a. de norske gebyr- og avgiftssatsene justert fra 1. april 2014, og de vil bli justert jevnlig framover som et av flere bidrag til målet om balanse.

Inntektene for Patentstyrets gebyrbelagte tjenester føres under kap. 3935. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til postene 01, 02 og 03, jf. omtale under kap. 935, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Tjenester som er avgiftsbelagt, føres under kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Avgifter immaterielle rettigheter. Patentstyrets samlede inntekter er i budsjettforslaget for 2015 anslått til 205 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Dette omfatter bl.a. søknadsavgifter, årsavgifter og fornyelsesavgifter. Inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling føres på kap. 3935. Det foreslås bevilget 150 mill. kroner på posten i 2015. Det vises til nærmere omtale under kap. 935 og 3935 Patentstyret.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Vedrørende 2013 og 2014:

Midlene som i 2015 er foreslått på kap. 936, ble bevilget på kap. 914 i 2013 og 2014.

Vedrørende 2015:

Som følge av at det foreslås nettoføring av merverdiavgift fra og med 2015, er post 01 redusert med 128 000 kroner for 2015. Beløpet er overført til nytt kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, jf. nærmere omtale av omleggingen i kap. 7 i Gul bok for 2015.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 29 000 kroner for post 01.

Oppgaver og mål

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et uavhengig administrativt statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret, som er den nasjonale registreringsmyndigheten for patent, varemerke og design i Norge. Nemnda er klageinstans for vedtak fattet i henhold til særlovene om typiske industrielle rettigheter som patent, varemerke og design, men også planteforedlerrettigheter, og i tillegg klager etter foretaksnavneloven og edelmetalloven.

Klagenemnda ble etablert 1. april 2013. Den er lokalisert i Oslo og disponerte 4 årsverk per 1. mars 2014. De fleste klagesakene behandles av paneler på tre til fem eksperter som settes sammen av ledelsen i nemnda.

Hovedmålet for virksomheten er å tilby brukerne, først og fremst norsk næringsliv, effektiv og brukervennlig tilgang til rettssikkerhet på området industrielle rettigheter, i form av høy kvalitetsmessig behandling av klager på områdene nevnt over.

Resultater 2013

Klagenemnda har på kort tid etter oppstart etablert en forsvarlig og effektiv virksomhet. Den avgjorde seks patentsaker, 55 varemerkesaker og seks foretaksnavnesaker i 2013. Nemnda overtok en restanse på ca. 140 klagesaker fra Patentstyret og mottok 102 nye saker i 2013. Av dette var 85 saker innen varemerke, 16 saker innen patent og én sak innen foretaksnavn.

Prioriteringer 2015

Nemnda skal behandle saker på en effektiv og brukervennlig måte, og med så høy kvalitet at nemnda framstår som attraktiv for brukerne.

Budsjettforslag 2015

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Vedrørende 2013 og 2014:

Midlene som er foreslått på kap. 3936 i 2015, ble bevilget på kap. 3914 i 2013 og 2014.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2014:

Ved St.vedt. 20. juni 2014 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 93 S og Innst. 260 S (2013–2014):

• post 50 ble økt med 15 mill. kroner

• ny post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond, ble bevilget med 381,1 mill. kroner

• post 70 ble økt med 5 mill. kroner

• post 75 ble økt med 2 mill. kroner

Vedrørende 2015:

På bakgrunn av innføringen av et nytt system for mål- og resultatstyring for Innovasjon Norge er det foreslått endringer i poststrukturen under kap. 2421. Omleggingen innebærer at det som i tidligere budsjetter har vært post 70 og 71 fordeles på tre poster, post 70, 71 og 74.

Poster til drift og administrasjon er redusert med 0,5 pst. med bakgrunn i forslag til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, jf. nærmere omtale i kap. 7 i Gul bok for 2015. Dette utgjør 1,76 mill. kroner for post 70.

Oppgaver og mål

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge, årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra oppdragsgiverne. Det vises til nærmere beskrivelse av selskapets virkemidler i boks 5.5.