3 Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
3.1 Beregning av uførepensjon når medlemmet også mottar avtalefestet pensjon
3.1.1 Innledning
Departementet foreslår å presisere at uførepensjon fra Statens pensjonskasse og pensjonsordningene for henholdsvis apotekvirksomhet mv. og sykepleiere skal beregnes som en nettoytelse (påslag) når pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet pensjon (AFP).
3.1.2 Bakgrunn. Gjeldende rett
Medlemmer i Statens pensjonskasse som er delvis uføre kan kombinere uførepensjon med AFP fra fylte 62 år. AFP-ordningen i offentlig sektor er fortsatt en tidsbegrenset tidligpensjonsordning som ytes mellom 62 og 67 år. En person kan for eksempel motta 30 prosent uførepensjon og fortsatt ha en 70 prosent stilling. Når vedkommende fyller 62 år, kan han eller hun velge å ta ut AFP for denne (rest)stillingen. AFP beregnes som en folketrygdytelse mellom 62 og 65 år og ytes etter en grad på 100 prosent når inntekten har falt helt bort. Uførepensjonen fra Pensjonskassen er en bruttopensjon som samordnes med AFP etter gjeldende regler.
3.1.3 Departementets vurdering for forslag
Når uførepensjonsordningen legges om fra 1. januar 2015, skal uførepensjonen fra Statens pensjonskasse som hovedregel være en nettopensjon (påslag) som ytes i tillegg til uføretrygden fra folketrygden, det vil si at pensjonene ikke skal samordnes etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Det ytes imidlertid fortsatt bruttopensjoner når inntektsevnen ikke er nedsatt så mye at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. I slike tilfeller, da det altså ikke gis uføreytelse fra folketrygden, tillegges nettopensjonen fra Pensjonskassen 66 prosent av vedkommendes pensjonsgrunnlag opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Et medlem som er delvis ufør kan også etter de nye reglene ta ut AFP for reststillingen fra fylte 62 år, men det er fra 2015 ikke regler for hvordan en slik bruttopensjon skal samordnes med AFP. Istedenfor å belaste samordningsregelverket med ytterligere detaljbestemmelser, foreslår departementet at det gis en regel om at uførepensjon fra Statens pensjonskasse skal beregnes som en nettoytelse (påslag) når det utbetales AFP, det vil si på samme måte som uførepensjonen beregnes når medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. Dette er etter departementets vurdering en hensiktsmessig regel som innebærer at et medlem som har bruttopensjon fra Pensjonskassen fram til fylte 62 år, vil få pensjonen omregnet til en nettoytelse (påslag) ved fylte 62 år, dersom han eller hun velger å ta ut AFP. Nivået på samlet ytelse vil jevnt over være det samme, som om det hadde vært gitt en regel om at en (fortsatt) brutto tjenestepensjon skulle vært samordnet med AFP. Forslaget innebærer for øvrig at beregningen av uførepensjon fra Pensjonskassen fra 1. januar 2015 blir den samme i alle tilfeller medlemmet ved siden av uførepensjonen har en annen ytelse fra folketrygden eller offentlig tjenestepensjonsordning basert på egen opptjening.
Departementet foreslår tilsvarende endringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Det vises til lovforslaget, del X endringer i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning). Lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 13 andre ledd.
3.2 Frist for å sette fram krav om uførepensjon
3.2.1 Innledning
Departementet foreslår å harmonisere reglene i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene om foreldelse av fristen for å sette fram krav om uførepensjon med bestemmelsene i forsikringsavtaleloven. Det vil da bli samsvar mellom reglene på dette området for de offentlige tjenestepensjonsordningene.
3.2.2 Bakgrunn. Gjeldende rett
Reglene om foreldelse gjelder dels det å framsette et krav om en uførepensjon og dels foreldelse av den utbetalte ytelsen. Selve ytelsen foreldes etter foreldelseslovens alminnelige foreldelsesfrist på tre år, med en tilleggsfrist i særlige tilfeller på inntil ti år. Alle de offentlige tjenestepensjonsordningene er omfattet av foreldelseslovens bestemmelser.
Når det gjelder framsettelse av krav, følger det i dag av lov om Statens pensjonskasse § 27 at krav om uførepensjon må settes fram innen ett år etter at medlemmet har fratrådt stillingen helt eller delvis. Retten til uførepensjon faller bort hvis krav om pensjon ikke er satt fram innen ett år (fristen løper først fra fratredelsen, som gjerne er fra opphør av sykelønn eller senere). Dersom særlige grunner gjør det rimelig kan det ses bort fra fristen, slik at retten fortsatt er i behold. Dispensasjonsadgangen brukes i stor utstrekning, og etterårsfristen har liten praktisk betydning. Bestemmelsene i § 27 ble videreført i § 30 i reglene om ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon, jf. lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning). Ettårs-kravet ble da også gjort gjeldende for såkalt oppsatt uførepensjon. Tilsvarende regler ble tatt inn i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Forsikringsavtaleloven § 18-6, som er i samsvar med foreldelsesloven § 6, bestemmer at retten til pensjon normalt foreldes ti år fra siste termin ble utbetalt, eventuelt fra første gang det kunne vært krevd utbetaling. KLP har i sine vedtekter for fellesordningen § 12-6 vist til denne bestemmelsen.
For pensjonsordninger som reguleres av forsikringsavtaleloven, foreldes krav på uførepensjon således etter ti år, uten noen dispensasjonsadgang, mens det etter lov om Statens pensjonskasse gjelder en ettårs-frist, men med dispensasjonsadgang. Så lenge ettårs-fristen i lov om Statens pensjonskasse er supplert med en dispensasjonsadgang, vil det i praksis ikke være særlig forskjell mellom Statens pensjonskasse og ordninger som er bundet av forsikringsavtaleloven.
3.2.3 Departementets vurdering og forslag
Departementet viser til at flere høringsinstanser i sin tid påpekte ulikhetene i regelverket på dette området. Statens pensjonskasse har også i ettertid påpekt at bestemmelsene om foreldelse av krav om uførepensjon bør harmoniseres innenfor offentlig tjenestepensjon. Som nevnt dreier det seg i realiteten om formelle forskjeller, da praksis i det alt vesentlig er den samme i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Likevel har departementet kommet til at det er hensiktsmessig at også regelverket er likt og foreslår derfor at det innføres en tiårsfrist i lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Det vises til lovforslaget, del X endringer i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning). Lov om Statens pensjonskasse § 30 første ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 13 første ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 16 første ledd.
3.3 Lovhjemmel til å gi nærmere regler om medlemskap og opptjening for medlemmer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon
3.3.1 Innledning
Departementet foreslår at det i lov om Statens pensjonskasse, i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i sykepleierpensjonsloven tas inn en bestemmelse om at det kan gis nærmere regler om medlemskap og opptjening i pensjonsordningen når et medlem har midlertidig uførepensjon og eller uførepensjon. Det følger av den nye uførepensjonsordningen i offentlig tjenestepensjon at uføregraden skal ligge fast selv om den uføre får seg nytt inntektsgivende arbeid, og selve pensjonen til utbetaling blir redusert (gradert). Videre medlemskap i Pensjonskassen og opptjening må etter departementets vurdering da knyttes til den faktiske midlertidige uførepensjonen og uførepensjonen som blir utbetalt og ikke til den uføregraden som pensjonen opprinnelig ble innvilget etter.
3.3.2 Bakgrunn. Gjeldende rett
Et medlem av offentlig tjenestepensjonsordning får medregnet den tiden vedkommende mottar uførepensjon som tjenestetid i framtidig alderspensjon og ved beregning av rettigheter til etterlatte dersom medlemmet dør. Medregningen knytter seg til den stillingsandelen vedkommende har uførepensjon for. I dagens uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon ytes uførepensjonen i forhold til stillingsprosenten til enhver tid. Et medlem som er helt ufør og ikke lenger er i arbeid får 100 prosent uførepensjon. Hvis vedkommende begynner å arbeide igjen, fastsettes det en ny uføregrad. Videre medlemskap og opptjening for den delen vedkommende har uførepensjon knytter seg da til uføregraden til enhver tid.
3.3.3 Departementets vurdering og forslag
I den nye uførepensjonsordningen i offentlig tjenestepensjon vil den uføregraden som pensjonen fastsettes etter, i utgangspunktet ikke endres hvis medlemmet får arbeidsinntekt ved siden av midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Selv om pensjonen som kommer til utbetaling reduseres ut fra den nye inntekten, ligger selve uføregraden fast. I slike tilfeller utbetales det midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter en annen grad enn den opprinnelige uføregraden skulle tilsi. For øvrig får vedkommende tilbake midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter den opprinnelige graden, dersom det viser seg at vedkommende på grunn av uførheten likevel ikke kan arbeide ved siden av pensjonen.
Den utbetalte pensjonen reduseres fortløpende mot arbeidsinntekt. Den graden som midlertidig uførepensjon og uførepensjon utbetales etter til enhver tid, kan i praksis omtales som «utbetalingsgraden», men dette er verken et begrep i folketrygdloven eller i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene. Når det gjelder videre medlemskap og opptjening i slike tilfeller er det nærliggende at dette knyttes nettopp til den graden som pensjonen faktisk utbetales etter og ikke til uføregraden. Tjenestepensjonsleverandørene er opptatt av at det gis visse regler på dette området, blant annet for å sikre lik behandling av slike saker i offentlig tjenestepensjon. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig at slike regler gis i forskrift.
Departementet foreslår at en forskriftshjemmel gis en generell og overordnet ordlyd. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler om medlemskap og opptjening når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse § 20 sjette ledd, del III lov om pensjonsordning for pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 1 og del V lov om pensjonsordning for sykepleiere § 5 tredje ledd.
3.4 Lovtekniske endringer i lov om Statens pensjonskasse og i enkelte andre lover mv.
3.4.1 Oppretting av lovhenvisninger
I forbindelse med ny uførepensjonsordning i offentlig sektor er lov om Statens pensjonskasse kapittel 6 og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. kapittel IV om uførepensjon helt omredigert, og den enkelte paragraf har fått nytt innholdt. Noen bestemmelser er også opphevet. Derfor må enkelte henvisninger til bestemmelsene om uførepensjon i andre bestemmelser i lovene endres tilsvarende.
I lov om Statens pensjonskasse § 33 om enke- og enkemannspensjon er det i dag vist til § 28 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen som det er henvist til, oppheves fra 1. januar 2015, og henvisningen har ikke lenger noe innhold. Departementet foreslår derfor at § 33 femte ledd oppheves.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse § 33 femte ledd.
I lov om Statens pensjonskasse § 34 andre ledd andre punktum er det i dag vist til § 33 andre til femte ledd. § 33 femte ledd er foreslått opphevet, og departementet foreslår at henvisningen i § 34 andre ledd andre punktum endres i samsvar med dette.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse § 34 andre ledd.
I lov om Statens pensjonskasse § 22 femte ledd er det i dag vist til § 28 fjerde ledd om reduksjon i pensjonen for sykepenger fra folketrygden. Bestemmelsen om slik reduksjon vil fra 1. januar 2015 følge av § 31 første ledd, og departementet foreslår at henvisningen endres i samsvar med denne endringen. Tilsvarende er det i lov om apotekvirksomhet mv. § 8 nr. 1 fjerde ledd i dag vist til § 11 femte ledd, en bestemmelse som fra 2015 vil følge av § 14 første ledd. Departementet foreslår at henvisningen endres i samsvar med dette.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse § 22 femte ledd og del III lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 nr. 1 fjerde ledd.
I lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav e er det i dag vist til § 28 a som har regler om oppsatt (utsatt) uførepensjon. Bestemmelsen om oppsatt uførepensjon vil fra 1. januar 2015 følge av § 27 § femte ledd, og departementet foreslår at henvisningen endres i samsvar med denne endringen.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav e.
3.5 Andre opprettinger
Ved innføring av ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon fra 2015 er det sondret mellom midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Hovedregelen er at midlertidig uførepensjon ytes når vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger i folketrygden, mens uførepensjon er den mer varige ytelsen som utbetales sammen med uføretrygd fra folketrygden. I det øvrige regelverket i de lovfestede tjenestepensjonsordningene, det vil si utenom bestemmelsene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon, brukes i dag bare begrepet «uførepensjon» og «uførepensjonist».
Departementet foreslår at «uførepensjon» erstattes med «midlertidig uførepensjon og uførepensjon» i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 5 første ledd tredje punktum, § 20 første ledd bokstav e og femte ledd, § 26 andre ledd første punktum, § 42 andre ledd første punktum, § 44 tredje ledd.
Det vises til lovforslaget, del II.
Departementet foreslår at det samme gjøres i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 1 og i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del IV § 35 første ledd og tredje ledd første punktum, del V § 18 første ledd og tredje ledd første punktum og del X § 20 første ledd bokstav a.
Det vises til lovforslaget, del III og del XI.
Tilsvarende endringer foreslås gjort i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 30 tredje ledd og § 39 andre ledd. Videre foreslår departementet at «uførepensjonist» endres til «pensjonist med midlertidig uførepensjon og uførepensjon» i samme lov § 5 andre ledd første punktum.
Det vises til lovforslaget, del V.
Videre foreslås det at «uførepensjon» endres til «midlertidig uførepensjon og uførepensjon» i lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 2-2 tredje ledd første punktum, § 3-4 andre ledd femte punktum og fjerde ledd, § 4-4 tredje ledd og § 7-3 overskriften og første ledd. Det foreslås også at «Uførepensjonen» endres til «uføreytelsen» i § 2-2 tredje ledd andre punktum, og at «alders- eller uførepensjonists død» endres til «når en pensjonist med alderspensjon, midlertidig uførepensjon og uførepensjon dør» i § 8-5 første ledd tredje punktum.
Det vises til lovforslaget, del IX.
Endelig foreslår departementet en presisering i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer § 1-3 første ledd. Paragrafen inneholder en oversikt over hvilke ytelser i loven som skal samordnes etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ved lov 7. mars 2014 nr. 5 ble det vedtatt at uførepensjon etter kapittel 5 i loven er en nettopensjon som ikke skal omfattes av samordningsloven. Endringen her innebærer en presisering om at midlertidig uførepensjon og uførepensjon som beregnes etter lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd som en bruttopensjon, skal omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. I tillegg endres ordet «uførepensjon» til «midlertidig uførepensjon og uførepensjon».
Det vises til lovforslaget, del X.
3.6 Avvikling av styret i Statens pensjonskasse
3.6.1 Innledning
Statens pensjonskasse har siden etableringen i 1917 vært organisert med et eget styre. Gjennom årenes løp har Statens pensjonskasses oppgaver og organisering endret seg vesentlig. Styrets tidligere funksjon som et reelt styre har gradvis falt bort, og det behandler i dag saker av pensjonsfaglig art. Styret treffer avgjørelser på områder det er lite praksis på, og i enkelte saker av skjønnsmessig karakter. De fleste av de lovpålagte styreoppgavene er delegert til administrasjonen. Det er relativt få saker som behandles av styret i dag, og det er administrasjonen i Statens pensjonskasse som utøver lederskapet og ivaretar styrings- og rapporteringsoppgavene.
Arbeids- og sosialdepartementet foreslo i et høringsnotat av 4. juni 2014 å avvikle styret i Statens pensjonskasse, og overføre arbeidsoppgavene til Statens pensjonskasses administrasjon. Det ble gitt en oversikt over den historiske utviklingen av arbeidsoppgavene for styret og hvilke oppgaver det har i dag. Videre ble det gitt en oversikt over bestemmelser i lov om Statens pensjonskasse der styret er tillagt myndighet. Oversikten ble delt opp slik at det framgikk hvilke bestemmelser som er delegert til administrasjonen, og bestemmelsene som styret fortsatt hadde ansvaret for. I høringsnotatet ble det foreslått, som en prøveordning, å opprette et brukerforum med representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
3.6.2 Bakgrunn og gjeldende rett
Sammensetningen av styret framgår av lov om Statens pensjonskasse § 2 andre ledd:
«Kassens styre består av administrerende direktør og to andre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes av Kongen. Et av styrets medlemmer med varamann oppnevnes blant kassens medlemmer etter forslag fra de arbeidstakerorganisasjoner som departementet bestemmer.»
Styret i dag består av leder (tidligere høyesterettsdommer), leder for LO-Stat og administrerende direktør i Statens pensjonskasse. Varamedlemmet for LO-Stats medlem er lederen av Utdanningsforbundet. Styrelederen, styremedlemmet fra LO Stat og varamedlemmet fra Utdanningsforbundet er oppnevnt av departementet. Det er ikke satt noen tidsbegrensning for oppnevningsperioden.
I den første fasen av Statens pensjonskasses historie ble svært mange av de pensjonsfaglige avgjørelsene bestemt av styret. I tillegg hadde styret lenge tilsettingsmyndighet og en rekke andre personalmessige funksjoner. Fram til midten av 1960-tallet innvilget styret også boliglån. Styret hadde fram til omkring 1970 ukentlige møter. Fra høsten 1976 falt antall møter til gjennomgående to møter i måneden. Nedgangen i styremøter og saksmengde hadde sammenheng med at styret i mai 1976 ga en rekke delegasjonsvedtak til ulike nivåer i Statens pensjonskasse. Det ble også gitt flere delegasjonsvedtak på slutten av 1990-tallet. Fra omkring 1996 ble møtefrekvensen redusert ytterligere, og fra omkring 2005 har det vært fem til åtte møter per år. Styret hadde senest i 2007 en generell gjennomgang av hvilke bestemmelser som er delegert fra styret til Statens pensjonskasse, og hvilke som ikke er delegert. Styret har i perioder gitt instrukser og retningslinjer om behandlingen av pensjonssaker. I tillegg til enkeltsaker har også enkelte saker av prinsipiell art vært forelagt styret.
Bestemmelsen om styret i § 2 ble endret med virkning fra 1. februar 2010. Før endringen stod det at «Kassen ledes av et styre..». Videre stod det at «Styret gir årlig en beretning om virksomheten i siste regnskapsår». Begrunnelsen for å justere bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 101 (2008–2009) punkt 2.1, jf. Innst. 55 L (2009–2010) punkt 2.1. Riksrevisjonen hadde påpekt at det var manglende samsvar mellom hva styret i Statens pensjonskasse faktisk gjorde, og det ansvar det var pålagt etter loven. Endringen ble gjort som en følge av at styret reelt sett ikke ledet Statens pensjonskasse, men at det var administrasjonen som utøvde lederskapet, og som ivaretok de aktuelle styrings- og rapporteringsoppgavene.
I dag behandler styret følgende saker etter lov om Statens pensjonskasse:
Om uførepensjon i karenstilfeller skal kunne innvilges på særskilt grunnlag. Normalt skal det ikke tilstås uførepensjon i saker der uførheten inntrer innen to år etter tilsettingen og skyldes en sykdom eller skade som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen og som det må antas at vedkommende kjente til.
Om midlertidig forhøyet uførepensjon skal gis når pensjonisten er under opplæring. Fra 1. januar 2015 gjelder ikke denne ordningen lenger, jf. lovendring som følge av Stortingets behandling av Prop. 202 L (2012–2013) punkt 4.8.1, jf. Innst. 126 L (2013–2014) punkt 2.7.
Tilståelse/avslag av ektefelle- og barnepensjon før dødsformodningsdom er avsagt.
Vurdering av om enke-/enkemannspensjon i karenstilfeller skal kunne innvilges på særskilt grunnlag. Normalt skal det ikke tilstås ektefellepensjon i saker der dødsfallet skjer innen ett år etter tilsettingen eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen/vigselen og som det må antas at en av ektefellene kjente til.
Om tidligere enke-/enkemannspensjon, som er stoppet på grunn av nytt ekteskap, skal starte opp igjen. Dette gjelder i tilfeller der pensjonistens siste ektefelle på grunn av forhold som er inntrådt etter at ekteskapet er inngått, har mistet ervervsevnen og ektefellene ikke har tilstrekkelige eksistensmidler.
Eventuell tilståelse av barnepensjon til stebarn og pleiebarn.
Utbetaling av pensjon til annen enn den som har pensjonsretten.
I tillegg til det lovfestede ansvaret vurderer styret også om det i saker hvor pensjonisten har fått for lite utbetalt pensjon, i særlige tilfeller skal foreslå overfor Arbeids- og sosialdepartementet at pensjonen tilbakebetales for tid ut over maksimal foreldelsesfrist på 13 år etter lov 18. mai 1989 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Videre behandler styret saker som gjelder tilståelse og avslag på renter ut over foreldelseslovens alminnelige grense på 3 år. I saker hvor det er betalt ut for mye pensjon, vurderer styret de sakene som gjelder frafallelse av krav mellom 2 G (kr 176 740 per 1. mai 2014)) og kr 300 000. I saker der feilutbetalingene overstiger kr 300 000, gir styret sin innstilling overfor Arbeids- og sosialdepartementet som treffer den endelige avgjørelsen. Styret behandler også saker som gjelder eventuell tilståelse av barnetillegg i alderspensjonen for andre forsørgede barn enn biologiske barn og adoptivbarn.
I høringsnotatets innledning ble det gitt en upresis omtale om at styret i hovedsak fungerer som en klagenemnd innenfor det pensjonsfaglige området. Styret fungerer i dag som en førstegangsbehandler på enkelte utvalgte områder. Styret kommer inn som andregangsbehandler i tilfeller der administrasjonen har avslått søknader om etterlattepensjon og uførepensjon på grunn av karens. Vedtaket styret treffer er en vurdering av lovens adgang til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra hovedregelen. I avslaget som administrasjonen har gitt blir det opplyst at styret i særlige tilfeller kan gjøre unntak. I saksområder som er delegert fra styret til administrasjonen blir eventuelle klager sendt til Trygderetten for avgjørelse.
3.6.3 Høringsinstansenes syn
Departementet har mottatt 13 høringssvar. LO og NHO har svart at de ikke ønsker å gi noen uttalelse.
Landslaget for offentlige pensjonister støtter ikke forslaget. De mener det er viktig at det internt er mulig å gjennomgå klagesaker uten at dette skjer i samme administrative regi som førstegangsbehandlingen. Dersom det opprettes et brukerforum må det lages et regelverk som ikke virker innskrenkende på klagebehandlingen.
LO Stat mener det er bedre å videreføre styret og samtidig vurdere de oppgaver og mandat som styret skal ha, blant annet se på om styret kan bli forelagt noen av de sakene som behandles i Trygderetten i dag. Styret har en erfaringsbasert kunnskap gjennom sin kontakt med brukere av Statens pensjonskasses tjenester som supplerer det faglige skjønnet i Statens pensjonskasse. Videre blir det vist til at tjenestemannsorganisasjonene har høy pensjonsfaglig kompetanse. LO Stat går i mot forslaget om et brukerforum. De mener et slikt forum er uforpliktende og er mer orientert mot enkeltsaker. Et styre kan løfte blikket og tenke helhetlig og prinsipielt. Dersom styret mot formodning avvikles, ønsker LO Stat at hovedsammenslutningene involveres i arbeidet med å finne nye samarbeidsformer.
NITO, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, støtter forslaget. De ønsker at departementet tydeliggjør hvilke oppgaver og tema som skal diskuteres i brukerforumet. De ønsker at brukerforumet har en bred sammensetning hvor også NITO får anledning til å delta, ikke bare hovedsammenslutningene.
Pensjonistforbundet støtter ikke forslaget. De mener styret har mange nyttige funksjoner, og trekker særlig fram at det er en viktig arena for dialog mellom Statens pensjonskasse og brukerne av pensjonskassens tjenester. Pensjonistforbundet er skeptiske til om et brukerforum vil fungere like godt som et styre siden et slikt forum er mindre forpliktende. Dersom styret avvikles, er de enige i opprettelsen av et brukerforum. Brukerforumet må lovfestes og pensjonistorganisasjoner må involveres i forumet.
Seniorenes fellesorganisasjon støtter departementets forslag.
Spekter støtter departementets forslag. De viser til at styret i dag ikke er tillagt oppgaver og ansvar som naturlig bør tilligge et styre. Spekter mener det derfor er feil å videreføre et eget styre for Statens pensjonskasse.
Statens pensjonskasse støtter departementets forslag. De påpeker en ikke helt riktig beskrivelse i høringsnotatet om at styret i dag fungerer som en klagenemnd innenfor det pensjonsfaglige området. Styret behandler pensjonsfaglige saker som førsteinstans. Når det gjelder brukerforumet mener Statens pensjonskasse det bør være separate kontaktmøter med arbeidsgiverne og arbeidstakerne. De mener det bør lages et nærmere mandat for kontaktmøtene i samråd med partene slik at kontaktordningen blir forpliktende og nyttig for alle.
Styreleder i Statens pensjonskasse støtter departementets forslag. Han trekker fram at administrasjonen i Statens pensjonskasse kan ivareta oppgavene som styret i dag har. Ankeadgangen til Trygderetten gir en ytterligere garanti for riktig behandling av enkeltsakene.
Unio støtter ikke forslaget. De mener det er bedre å tildele styret nye oppgaver. Det skjønnet som styret bidrar med er et verdifullt bidrag til det juridiske skjønnet i administrasjonen. Unio viser til at tjenestemannsorganisasjonene har god kompetanse på det pensjonsfaglige området. De viser også til forsikringsvirksomhetslovens regler i kap 7 om styrer for pensjonskasser. Selv om forsikringsvirksomhetsloven ikke gjelder for Statens pensjonskasse, mener Unio det er uheldig om Statens pensjonskasse går motsatt vei av forsikringsvirksomhetslovens regler ved å avvikle styret. Reglene om styre ivaretar demokratiske prinsipper som medvirkning og medbestemmelse. Unio mener et uformelt brukerforum ikke kan ivareta den kontakten med tjenestemannsorganisasjonene som et styre kan ha.
Utdanningsforbundet går i mot at styret oppheves. De påpeker at sakene gjennom styrebehandlingen blir grundig vurdert og at de kan fatte avgjørelser som ikke er preget av praksis fra administrasjonen. Klagebehandling i styret kan i enkelte saker være et godt alternativ til behandling i Trygderetten. Unio stiller spørsmålstegn ved påstanden om at administrasjonen fullt ut er kvalifisert til å behandle sakene. De viser i den forbindelse til feilutbetalingssaker og lang saksbehandlingstid. Utdanningsforbundet mener en avvikling av styret kan svekke medlemmenes rettssikkerhet. De mener et brukerforum ikke kan erstatte styrets funksjon, men støtter opprettelsen av forumet dersom styret skulle bli avviklet.
YS støtter departementets forslag.
3.6.4 Departementets vurderinger og forslag
De fleste styreoppgavene er i dag delegert til administrasjonen i Statens pensjonskasse, og det er etter hvert få saker som behandles av styret. Departementet har funnet at de beste grunner taler for å avvikle styret. Som en prøveordning foreslår departementet at Statens pensjonskasse etablerer et brukerforum.
Administrasjonen i Statens pensjonskasse har god faglig kompetanse og de er kvalifisert til å behandle sakene som styret behandler. Administrasjonen har gode rutiner for intern kontroll og kvalitetssikring som sikrer at det overordnede målet om å utbetale rett ytelse til rett tid ivaretas. Videre er den daglige driften av Statens pensjonskasse under kontinuerlig vurdering av departementet gjennom etatsstyringen. Departementet deler derfor ikke synspunktet til Utdanningsforbundet der det stilles spørsmålstegn ved om administrasjonen fullt ut er kvalifisert til å behandle sakene.
Det er administrasjonen som i dag utøver lederskapet i Statens pensjonskasse, og som ivaretar de aktuelle styrings- og rapporteringsoppgavene. Årsaken til at styret ikke utøver disse oppgavene i dag, skyldes en gradvis endring over tid.
I Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder til bruk av styrer i staten finnes det en norm for bruk av styre. Her framgår det at bruken av styrer i forvaltningsorganer bør vurderes kritisk fordi et ekstra styringsnivå, som et styre vil representere, kan være problematisk. Et styre kan bidra til å svekke ansvarslinjen og skape uklarheter. Etter Arbeids- og sosialdepartementets syn vil en avvikling av styret bidra til at styringsstrukturen understreker det konstitusjonelle og politiske ansvaret ved myndighetsutøvelsen. Det vil også motvirke uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen mellom departementet og Statens pensjonskasse. Det blir en direkte styringslinje mellom departementet og administrerende direktør, som gjør det entydig at administrerende direktør står ansvarlig overfor departementet i alle saker som faller inn under Statens pensjonskasses ansvarsområde.
Unio påpeker i sin høringsuttalelse at reglene om styrer i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) bør tilsi at også styret i Statens pensjonskasse blir opprettholdt. Arbeids- og sosialdepartementet vil i den forbindelse vise til at departementet har en sentral rolle overfor Statens pensjonskasse gjennom etatsstyringen. Dette gjelder ikke for pensjonskasser omfattet av forsikringsvirksomhetsloven. Selv om departementet oppnevner styret, forholder departementet seg ikke til styret i den løpende etatsstyringen. Dialogen skjer med administrasjonen i Statens pensjonskasse, og i den sammenheng er det uhensiktsmessig med et styre. Et styre er med på å gi uklare ansvarslinjer.
Som en parallell til forslaget fra departementet om opphevelse av styret i Statens pensjonskasse, ble styret i Rikstrygdeverket avviklet i 1997. Det skjedde gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 26 (1996–97), jf. Innst. O. nr. 46 (1996–1997). Det ble lagt vekt på at gjennom avviklingen av styret ble det en direkte styringslinje mellom departementet og trygdedirektøren. Det ble pekt på at en nedleggelse av styret ville motvirke uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen mellom departementet, Rikstrygdeverkets styre og trygdedirektøren.
Flere av høringsinstansene mener det er en fordel at styret kan fungere som en klageinstans internt i Statens pensjonskasse. Utdanningsforbundet påpeker at styret kan fatte avgjørelser som ikke er preget av praksis fra administrasjonen. Departementet mener det vil være uhensiktsmessig dobbeltbehandling at både et styre og Trygderetten skal behandle samme klagesaker. Med mindre det blir særskilt fastsatt, vil ikke en eventuell klagefunksjon for styret erstatte Trygderetten som klageinstans. Departementet mener også det er uheldig å overføre hele eller deler av klagebehandlingen fra Trygderetten til styret. Det vil skape uklarhet om hvor klagesakene skal behandles. Departementet mener klager på vedtak i Statens pensjonskasse bør behandles i Trygderetten. Trygderetten er etablert som en uavhengig instans for å kunne behandle slike saker. Det er en viktig rettssikkerhet at medlemmene slik som i dag kan klage vedtakene inn til Trygderetten. Til uttalelsen om at styret kan fatte avgjørelser som ikke er preget av praksis fra administrasjonen, vil departementet få presisere at like saker skal behandles likt. I den grad en klagebehandling endrer praksis, må dette få virkning for lignende saker.
Tjenestemannsorganisasjonene er i dag representert i styret gjennom leder for LO-Stat, med leder for Utdanningsforbundet som varamedlem. Denne styrerepresentasjonen gir tjenestemannsrepresentantene i disse organisasjonene god innsikt i og mulighet til å følge driften og arbeidet i Statens pensjonskasse. Dette oppleves å ha vært til nytte både for tjenestemannsorganisasjonene og for Statens pensjonskasse. Ved en avvikling av styret vil det ikke være samme mulighet for kontakt og dialog. Departementet mener det fortsatt er hensiktsmessig å ha en arena hvor organisasjonene og Statens pensjonskasse møtes for å utveksle synspunkter på driften av Statens pensjonskasse. Dette kan for eksempel gjøres ved at det etableres et brukerforum som kan gi organisasjonene mulighet til å ivareta medlemmenes/medlemsvirksomhetenes interesser. For Statens pensjonskasse kan et slikt brukerforum være nyttig gjennom å få tilbakemeldinger som kan forbedre driften av virksomheten. Dagens sammensetning av styret er uheldig fordi den bare gir styrerepresentasjon til noen få arbeidstakerorganisasjoner. Andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er ikke delaktige i styrets arbeid. Etter departementets vurdering vil et brukerforum kunne gi bedre medvirkning og medbestemmelse enn dagens styre gjør. Et brukerforum kan opprettes som en prøveordning i ett år. Departementet ser ikke noe behov for å lovfeste ordningen. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene kan være representert, ikke bare på hovedsammenslutningsnivå. Også pensjonistorganisasjoner kan være representert. Statens pensjonskasse får ansvaret med å opprette og drifte brukerforumet. Erfaringene bør evalueres etter ett år slik at det kan gjøres en vurdering av om et slikt forum bør etableres som en permanent ordning. Departementet vil følge driften av brukerforumet gjennom etatsstyringen av Statens pensjonskasse.
Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 2 andre og fjerde ledd, § 17 andre ledd, § 23 fjerde ledd første punktum, § 31 første ledd andre punktum, § 31 tredje ledd andre punktum, § 32 andre ledd andre punktum, § 32 tredje ledd andre punktum, § 33 fjerde ledd, § 37 fjerde ledd, § 38 første ledd andre punktum, § 38 femte ledd, § 38 åttende ledd, § 44 andre ledd andre punktum og § 46 første ledd første punktum.
3.6.5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Avvikling av styret vil medføre at arbeidsmåter og rutiner i Statens pensjonskasse må endres noe, men dette vil ikke innebære vesentlige økonomiske konsekvenser.
Avviklingen av styret forventes å forenkle saksbehandlingen i Statens pensjonskasse.