Neste kapittel

Forrige kapittel

5 Departementets vurderinger og forslag

5.1 Om adgangen til å unnta seg fra deler av formålsbestemmelsen

5.1.1 Gjeldende rett

Da de vedtatte endringene i formålsbestemmelsen ennå ikke har trådt i kraft, vil departementet i det følgende vise til dagens formålsbestemmelse som gjeldende rett. Barnehageloven § 1 andre ledd lyder som følger:

«Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.»

Barnehageloven § 1 tredje ledd lyder som følger:

«Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.»

I gjeldende lov § 1 tredje ledd er det en adgang for eiere av private barnehager til å reservere seg mot formuleringen i andre ledd om at barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Reservasjonen må framgå av vedtektene. Barnehagen kan i slike tilfeller drives uten bestemmelser om verdigrunnlag, eller barnehageeieren kan vedtektsfeste et annet livssynsformål enn det kristne.

5.1.2 Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet

Departementet fremmet i høringsnotatet forslag om at gjeldende rett bør videreføres, slik at private barnehager også etter at endringene i formålsbestemmelsen har trådt i kraft skal kunne unnta seg fra henvisningen til kristen og humanistisk arv og tradisjon. Det ble foreslått en unntaksbestemmelse som er en videreføring av prinsippene i gjeldende § 1 tredje ledd.

En adgang for private barnehager til å bestemme i vedtektene at verdiene i den endrede formålsbestemmelsen ikke skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon, men ikke til å unnta seg fra verdiene i seg selv, er i samsvar med menneskerettighetene. På denne måten videreføres en mulighet for den enkelte barnehage til å ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsens verdigrunnlag i samsvar med annen religiøs og filosofisk overbevisning. Det vil ikke være anledning til å unnta seg fra verdiene som nevnes i den endrede formålsbestemmelsen.

Det ble foreslått at adgangen til å unnta seg fra innfallsvinkelen til verdigrunnlaget skal lovfestes i første ledd til en ny § 1a i barnehageloven.

5.1.3 Høringsinstansenes syn

Departementets forslag om at det skal videreføres en adgang til å unnta seg fra innfallsvinkelen til verdigrunnlaget har mottatt bred støtte i høringen. Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, mener at en slik løsning både vil bidra til å sikre et mangfold i sektoren også i framtiden, og at foreldre gis anledning til å ønske et barnehagetilbud i tråd med egen religiøs eller filosofisk overbevisning.

Kirkerådet støtter forslaget om unntaksadgang og mener dette vil bidra til å oppfylle foreldres rett til å velge barnehager som er i samsvar med deres egne religiøse og filosofiske overbevisninger. Kirkerådet mener at:

«Anledningen til å reservere seg mot formålsbestemmelsens henvisning til kristen og humanistisk arv og tradisjon som innfallsvinkel til verdigrunnlaget, men ikke fra verdiene i seg selv, støttes. Dette vil være i tråd med menneskerettighetene og foreldreretten.»

Human-Etisk Forbund har kun uttalt seg om forslagene som angår verdigrunnlag og livssyn og uttrykker støtte til en unntaksadgang. Forbundet understreker i sin høringsuttalelse at fellesverdier i menneskerettighetene bør være forankringen for våre fellesinstitusjoner, og at det derfor må være tydelig at ingen kan reservere seg mot verdienes forankring i menneskerettighetene. De sier i sin høringsuttalelse:

«Den vedtatte formålsparagrafen forankrer verdiene i to uttalte livssyn (kristendom og humanisme). Derfor støtter vi forslaget om ny § 1a, første ledd, som fremhever at barnehageeier kan reservere seg mot at verdiene skal begrunnes i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Samtidig må det tydelig fremgå at ingen kan reservere seg mot verdienes forankring i menneskerettighetene. Paragrafen åpner på den måten for at barnehager kan begrunne verdiene i andre tradisjoner, uten at de kan velge bort verdiene og den felles forankringen i menneskerettighetene.»

Tysvær kommune er en av kommunene som støtter forslaget. De uttaler at det er positivt at adgang til å reservere seg formuleres i egen bestemmelse. Videre uttaler de at retten til å velge et barnehagetilbud som er i samsvar med religiøs og filosofisk overbevising, er et viktig prinsipp og vil bidra til å sikre et fortsatt mangfold i barnehagesektoren. IKO-Kirkelig pedagogisk senter støtter forslaget om unntaksadgang, men viser til de senere års debatt om hvorvidt det er mulig å fastsette denne typen verdier i et «tomrom», det vil si uten å relatere verdiene til bestemte tradisjoner, religioner eller livssyn.

Flere av høringsinstansene har understreket viktigheten av at det ikke skal være anledning til å unnta seg fra verdiene i formålsbestemmelsen. Blant disse er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Universitets- og høyskolerådet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. LDO uttaler i den sammenheng følgende:

«(...) Ombudet ser det derfor som svært viktig at de verdiene som fremkommer av formålsbestemmelsen i loven skal gjelde for alle barnehager, både offentlige og private, og uavhengig av om de siste har egne formålsbestemmelser i tillegg.»

Utdanningsforbundet og Ørsta kommune er blant få høringsinstanser som ikke støtter forslagene. Utdanningsforbundet mener at den endrede formålsbestemmelsen ikke medfører behov for unntaksadgang og uttaler følgende:

«Utdanningsforbundet mener at den nye formålsbestemmelsen er samlende og inkluderende. Utdanningsforbundet var svært glad for at utvalget hadde funnet fram til et formål som kunne være allment! Utdanningsforbundet mener det er avgjørende for et demokrati å ha et samlende formål for utdanningen. Vi støtter formulering av verdigrunnlaget og mener at den nye formålsparagrafen vil favne alle. På denne bakgrunnen mener Utdanningsforbundet at det ikke er behov for å videreføre unntaksbestemmelser knyttet til formålet.»

Ørsta kommune uttrykker uenighet med det de oppfatter som en liberalisering og skriver i sin høringsuttalelse:

«Norge er eit kristent land med kristen kultur og tradisjon. Vi vil oppleve det svært uheldig og vanskeleg å sidestille/likestille kommunale og ikkje-kommunale barnehagar fagleg dersom årlege tradisjonar i kristen regi ikkje lenger vert ein sjølvsagt del av årsplanen og det daglege innhaldet i private/ikkje-kommunale barnehagar.»

Høgskolen i Vestfold stiller også spørsmål ved behovet for en unntaksbestemmelse, og at denne problemstillingen motiveres ytterligere av at det ikke skal gis unntak fra verdiene i endret formålsbestemmelse.

Justisdepartementet kommenterer i sin høringsuttalelse at det er krevende å lage en unntaksbestemmelse tilpasset den nye formålsbestemmelsen. Som en alternativ formulering foreslås det at det skal uttrykkes i unntaksbestemmelsen at det er opp til eiere av private barnehager å bestemme om verdiene i § 1 skal forankres i et spesielt livssyn.

5.1.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet har merket seg at forslaget om å videreføre en adgang til å unnta seg fra henvisningen til kristen og humanistisk arv og tradisjon som innfallsvinkel til verdiene i formålsbestemmelsen, har møtt bred støtte i høringen. Kirkerådet, Human-Etisk Forbund og IKO- Kirkelig pedagogisk senter er blant høringsinstansene som mener at en slik ordning vil bidra til at både foreldres rettigheter og et fortsatt mangfold i barnehagesektoren sikres. Human-Etisk Forbund kommenterte i sin høringsuttalelse at det tydelig må framgå at det ikke skal være anledning til å unnta seg fra verdienes forankring i menneskerettighetene. Departementet mener dette er ivaretatt ved at det i endret formålsbestemmelse uttrykkelig henvises til verdier som er «forankret i menneskerettighetene.»

Departementet merker seg videre at flere av høringsinstansene har kommentert viktigheten av at det ikke skal gis adgang til å unnta seg fra verdiene i formålsbestemmelsen. Blant disse er Likestillings- og diskrimineringsombudet og Kristent Pedagogisk Forum. Departementet ønsker å understreke at det er ikke er ønskelig med et verdinøytralt formål i barnehagen, og at den foreslåtte unntaksbestemmelsen ikke gir adgang til å unnta seg fra verdiene i den endrede formålsbestemmelsen og ei heller verdienes forankring i menneskerettighetene.

Blant få høringsinstanser som har uttalt seg negativt til en unntaksadgang, er Utdanningsforbundet og Høgskolen i Vestfold. Utdanningsforbundet begrunner sitt standpunkt med at det ikke er behov for en unntaksbestemmelse og mener at det endrede formålet dekker foreldres rett til å velge private barnehager som er i samsvar med deres egne religiøse og filosofiske overbevisning. Høgskolen i Vestfold mener at en unntaksadgang, slik den er foreslått, vil svekke tilknytningen til kristen og humanistisk arv og tradisjon og medføre at det ikke skapes forståelse for eller kunnskap om de tradisjoner verdiene er forankret i. Departementet vil understreke at verdiene i den endrede formålsbestemmelsen danner et viktig felles grunnlag for alle barnehager, uansett eierform. Siden det ikke vil være adgang til å unnta seg fra verdiene i den endrede formålsbestemmelse, mener departementet derfor at en slik unntaksbestemmelse sikrer et felles verdigrunnlag for alle og vil bidra til å legge til rette for at det fortsatt skal kunne etableres nye barnehager som ønsker en annen innfallsvinkel til verdiene. Ved at det gis en slik unntaksadgang for barnehageeier, vil dette også bidra til å sikre foreldrenes religionsfrihet.

Viktigheten av å bevare mangfoldet i barnehagesektoren som en begrunnelse for en unntaksadgang, har blitt påpekt av flere av høringsinstansene, herunder Asker kommune, Fagforbundet og Kristent Pedagogisk Forum. Utdanningsforbundet understreker i relasjon til mangfoldet det uheldige ved å framheve at det er de private barnehagene som står for mangfoldet i sektoren. Departementet mener at alle barnehager, både kommunale og ikke-kommunale, til sammen utgjør et mangfoldig tilbud til barn under opplæringspliktig alder.

Justisdepartementet har i sin høringsuttalelse kommentert at det er krevende å lage en unntaksbestemmelse tilpasset den nye formålsbestemmelsen. Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet, er langt på vei ment å videreføre gjeldende rett. Dagens § 1 med adgang til å unnta seg og fastsette særlige vedtekter har over lang tid blitt innarbeidet i sektoren og er en lovbestemmelse som har fungert godt i praksis. Departementet ser likevel at det er ønskelig med en mest mulig presis og direkte formulert unntaksbestemmelse og foreslår en endret formulering i forhold til hva som ble foreslått i høringsnotatet.

Departementet foreslår at eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i endret formålsbestemmelse ikke skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon.

Det vises til lovforslaget § 1a.

5.2 Om adgangen til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål

5.2.1 Gjeldende rett

Barnehageloven § 1 fjerde ledd lyder som følger:

«Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.»

I denne bestemmelsen gis private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke hjemmel for å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål i vedtektene.

5.2.2 Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet

Det ble i høringsnotatet foreslått å plassere adgangen til å ha vedtekter om tros- eller livssynsformål i en egen lovbestemmelse i barnehageloven. På denne måten understrekes det at verdiene i § 1 om barnehagens formål også gjelder barnehager som velger å vedtektsfeste særlige bestemmelser om livssynsformål. Alle barnehager, uansett eierforhold, vil være forpliktet til å drive barnehagen i samsvar med det felles verdigrunnlaget slik dette kommer til uttrykk i den endrede formålsbestemmelsen.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

I likhet med hva som var tilfelle for forslaget om unntaksadgang, støttes også dette forslaget av en stor andel av høringsinstansene.

Dronning Mauds Minnes Høgskole og Human-Etisk Forbund støtter forslaget. Human-Etisk Forbund begrunner dette med at en adgang til å fastsette et særlig formål:

«(...) gir på den ene siden private barnehager, og barnehager eiet eller drevet av Den norske kirke, mulighet til å drive sine barnehager i tråd med eget livssyn.
På den andre side gir det mulighet for å knytte formålet til et annet verdslig eller religiøst livssyn. For HEF er dette en naturlig del av foreldreretten og livssynsfriheten.(...)»

Kirkerådet henviser i sin høringsuttalelse til undersøkelser gjennomført av NOVA som viser at barnehagene oppfatter fagområdene etikk, religion og filosofi som krevende. De henviser i sin høringsuttalelse til St.meld. nr. 41 (2008-2009) s. 63 der dette er omtalt. Kirkerådet påpeker videre at livssynsbarnehager har en spesiell kompetanse på dette. Med fortsatt adgang til å vedtektsfeste særlige bestemmelser om dette, vil disse barnehagene kunne være en ressurs også for barnehager som ikke har slik spesialkompetanse.

Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget og henviser til begrunnelsen for at de ikke mener en unntaksadgang er nødvendig. Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP) sier følgende i sin høringsuttalelse:

«Norsk OMEP ser ikke nødvendigheten av en slik bestemmelse. Formålsparagrafen slik den er foreslått i den nye § 1 (...), vil kunne være inkluderende for alle barn som har foreldre med ulike religiøs tro og verdier.»

5.2.4 Departementets vurderinger og forslag

I likhet med forslaget om at det fortsatt skal være en unntaksadgang, har også forslaget om at det skal være adgang til å fastsette særlige vedtekter om tros- og livssynsformål mottatt stor støtte blant høringsinstansene. De høringsinstansene som stiller seg negative til forslaget, har begrunnet sitt standpunkt med at den endrede formålsbestemmelsen er vid og inkluderende, og at det ikke er nødvendig eller ønskelig med et utvidet formål. Departementet mener at adgangen til å fastsette et supplement til de grunnleggende verdiene i den endrede formålsbestemmelse ikke står i motsetning til det felles verdigrunnlaget i denne. Alle barnehager er forpliktet til å drive barnehagen med de felles verdiene i bunn, men for barnehager som har vedtektsfestet et særlig tillegg, vil dette gi grunnlag for en utvidet praktisering i forhold til hva formålsbestemmelsen og rammeplanen alene gir grunnlag for. Dette er en langvarig og innarbeidet praksis i barnehagesektoren som det er ønskelig å videreføre. Med grunnlag i støtten dette også har mottatt blant høringsinstansene ønsker departementet å videreføre en adgang til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål i vedtektene. Det må også framgå av vedtektene hvilket særlig verdigrunnlag barnehagen ønsker å drive barnehagen i samsvar med.

I høringsrunden har enkelte høringsinstanser kommentert at det er viktig at foreldre ikke skal tilbys barnehageplass i barnehager som bryter med deres eget tros- og/eller livssyn. Departementet vil i den forbindelse understreke at alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn, jf. barnehageloven § 12. Den samordnede opptaksprosessen skal bidra til effektiv fordeling av barnehageplasser ut fra søkernes ønsker og behov, skal sikre likebehandling av barn og likebehandling av private og kommunale barnehager og skal være et redskap for kommunen i arbeidet for å sørge for at retten til barnehageplass blir oppfylt. Den samordnede opptaksprosessen ved fordeling av barnehageplasser er et sentralt utgangspunkt som må ses i sammenheng med adgangen til å fastsette unntak og særskilte tillegg i barnehagens vedtekter. Kommunen skal legge til rette for en prosess der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Ved fordeling av barnehageplasser i barnehager med religiøs profil er det særlig viktig at kommunen tar hensyn til brukernes ønsker og behov.

Departementet foreslår at det videreføres en adgang for private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke til å vedtektsfeste særlige bestemmelser om livssynsformål. Verdiene i endret formålsbestemmelse vil uansett gjelde for barnehager som velger å vedtektsfeste særlige bestemmelser om livssynsformål.

Det vises til lovforslaget § 1a.

5.3 Om barnehagens innhold

5.3.1 Gjeldende rett

Barnehageloven § 1 Formål må ses i sammenheng med § 2 Barnehagens innhold. Bestemmelsen redegjør nærmere for hva et barnehagetilbud skal inneholde, og den skal bidra til å sikre at alle barn får et fullverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bosted.

Barnehageloven § 2 lyder som følger:

«Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.
Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.»

5.3.2 Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet

Som følge av Stortingets vedtak om endringer i formålsbestemmelsen foreslo departementet en relativt omfattende omstrukturering av barnehageloven § 2. Forslagene ble fremmet med bakgrunn i at mange elementer i gjeldende § 2 er innarbeidet i den vedtatte formålsbestemmelsen. Det ble videre foreslått at i den grad det er behov for utdypning av formålsbestemmelsen, bør dette gjøres i rammeplanen. På bakgrunn av at enkelte begreper i § 2 er sentrale, foreslo departementet at disse fortsatt bør framgå av barnehageloven § 2. I høringsnotatets forslag til endringer i § 2 ble det videre lagt vekt på en forenkling av bestemmelsen, slik at den verken skal bli for omfangsrik eller omfatte for mange elementer.

Første ledd om at «barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet» ble foreslått videreført uendret. Begrunnelsen var at det ikke framgår uttrykkelig i den endrede formålsbestemmelsen at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

I endret formålsbestemmelse understrekes det at barnehagen skal utføre sine oppgaver «(...) i samarbeid og forståelse med hjemmet(...)». Det nærmere innholdet i bestemmelsen om samarbeid med hjemmet er for øvrig presisert i gjeldende barnehagelov § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg. På bakgrunn av dette skrev departementet i høringsnotatet at kravet til barnehagens samarbeid med hjemmet i gjeldende § 2 annet ledd må anses dekket av den endrede formålsbestemmelsen. Det samme gjelder henvisningen til barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Departementet foreslo på denne bakgrunn at dagens formuleringer i gjeldende § 2 andre ledd utgår.

Gjeldende § 2 tredje ledd inneholder flere sentrale verdier. I høringsnotatet skrev departementet at disse er dekket av vedtatt formålsbestemmelse, selv om noen av verdiene ikke er omtalt uttrykkelig. Begrepet «oppdragelse» erstattes i den endrede formålsbestemmelsen med begrepet «danning». I merknadene til de enkelte bestemmelsene i Ot. prp. nr. 47 (2007-2008) er det kommentert at begrepet «danning» både dekker det som skjer i barnets samspill med omgivelsene, og den oppdragelsen som skjer i barnehagen. Helseaspektet i gjeldende § 2 er ikke tatt inn i den endrede formålsbestemmelsen. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at helseaspektet fortsatt bør framgå av § 2. På denne bakgrunn foreslo departementet at dagens formuleringer i gjeldende § 2 tredje ledd utgår og at helseaspektet tas inn i fjerde ledd.

I gjeldende § 2 fjerde ledd heter det at barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Departementet skrev i høringsnotatet at det fortsatt vil være behov for å lovregulere innholdet i gjeldende § 2 fjerde ledd. Prinsippet om individuell tilpasning og behovet for å understreke betydningen av å ta hensyn til det enkelte barns personlige og kulturelle bakgrunn bør derfor videreføres. Departementet uttalte også at den samiske urbefolkningens særstilling fortsatt må framheves i loven, jf. Ot. prp. nr. 72 (2004-2005) s. 33. På denne bakgrunn foreslår departementet å videreføre innholdet i gjeldende § 2 fjerde ledd i andre ledd.

I gjeldende § 2 femte ledd heter det at barnehagen skal gi «grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder». I den endrede formålsbestemmelsen heter det at «barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter» og at barnehagen skal «fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». I høringsnotatet skrev departementet at begrepene «nysgjerrighet», «kreativitet» og «vitebegjær» i gjeldende § 2 femte ledd må anses dekket av begrepene «skaperglede», «undring» og «utforskertrang» i formålsbestemmelsen når vedtatte endringer trer i kraft. På denne bakgrunn foreslo departementet at dagens formuleringer i gjeldende § 2 femte ledd utgår.

I gjeldende § 2 sjette ledd heter det at barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Gjeldende § 2 sjette ledd har elementer som ikke er berørt av den endrede formålsbestemmelse. Selv om formålsbestemmelsen som er vedtatt fokuserer på kultur som bærer av verdier og tradisjoner, samt betydningen av kulturelt mangfold, inneholder ikke formålsbestemmelsen noen uttrykkelig henvisning til kulturens egenverdi og betydningen av estetiske fag i barnehagen. Departementet skrev i høringsnotatet at dette er aspekter som fortsatt bør komme til uttrykk i loven og foreslo derfor at innholdet i gjeldende § 2 sjette ledd opprettholdes hva angår henvisningen til kultur, kulturskaping og kulturelt felleskap og at dette tas inn i tredje ledd. Gjeldende sjette ledd fastslår videre at barnehagen skal formidle verdier. Departementet vurderte at dette er dekket i formålsbestemmelsen slik den er vedtatt endret og foreslo at henvisningen skulle tas ut av § 2.

Syvende, åttende og niende ledd i gjeldende § 2 inneholder bestemmelser som ikke er berørt av endret formålsbestemmelse. På denne bakgrunn foreslo departementet at de nevnte ledd videreføres uendret i § 2 som henholdsvis femte, sjette og syvende ledd

5.3.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt flere høringsuttalelser vedrørende de foreslåtte endringene Barnehagens innhold i § 2. HSH, Asker kommune og Sunndal kommune er blant høringsinstansene som støtter departementets forslag til endringer i § 2. Mange høringsinstanser påpeker at flere sentrale begreper som foreslås tatt ut, fortsatt bør framgå av bestemmelsen og har fremmet egne forslag til alternative formuleringer. Blant disse er Høgskolen i Vestfold og Utdanningsforbundet.

Forslaget om å videreføre gjeldende § 2 første ledd uendret har mottatt støtte blant høringsinstansene som har uttalt seg.

Flere høringsinstanser har uttalt seg om departementets forslag om å ta ut formuleringen i gjeldende § 2 andre ledd da denne er å anse som dekket i endret formålsbestemmelse. Dronning Mauds Minne Høgskole uttaler:

«Foreldresamarbeid er selvsagt helt sentralt i den barnehagepedagogiske virksomheten. Det er til og med slik at barnehagen med sin ikke-obligatoriske status totalt er avhengig av foreldrenes tillit for å få utøvd sitt oppdrag overfor barnet. I forhold til de lovhjemlede maktmidler som både grunnskolen og barnevernet besitter, må barnehagen nettopp basere sin pedagogiske kraft på et tillitsfullt forhold til de foresatte. Dette poenget burde understrekes når barnehagens innhold beskrives i § 2.»

Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om endringer i gjeldende § 2 andre ledd:

«Utdanningsforbundet støtter at kravet til barnehagens samarbeid med hjemmet i § 2 annet ledd er dekket i ny formålsbestemmelse. Det samme gjelder henvisningen til barns utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.»

Flere høringsinstanser har uttalt seg om departementets forslag til ny formulering i gjeldende § 2 tredje ledd. Både Utdanningsforbundet og Høgskolen i Oslo uttrykker skepsis til forslaget om at begreper i gjeldende tredje ledd dekkes av endret formålsbestemmelse. Høgskolen i Oslo uttaler i den forbindelse:

«Vi finner det uheldig at det foreslås å ta ut følgende formuleringer i gjeldende innholdsparagraf:
«Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.»(...)»

Utdanningsforbundet fremmer forslag om alternativ formulering:

«Nåværende bestemmelse henviser også til barnas viktigste aktivitet, lek. Utdanningsforbundet mener at ny § 2 også må omhandle barns lek. (...)
Utdanningsforbundet foreslår følgende utforming av § 2:
Barnehagen skal gi barn allsidige muligheter for lek og livsutfoldelse gjennom meningsfylte opplevelser og aktiviteter.»

Departementets forslag til endringer i gjeldende § 2 fjerde ledd har kun blitt kommentert av Sametinget som uttaler:

«Sametinget mener at endringene i barnehageloven må ta hensyn til samiske barns språk og kultur, det er derfor ønskelig at loven/formålsbestemmelsen fastslår samiske barns rett til et barnehagetilbud tilpasset samisk språk og kultur.»

Både Dronning Mauds Minne Høgskole og Likestillings- og diskrimineringsombudet(LDO) har sagt seg uenige i forslaget om å fjerne formuleringen om å formidle verdier i gjeldende § 2 sjette ledd. LDO uttaler i den forbindelse følgende:

«For å skape kunnskap og oppslutning om de grunnleggende verdiene nevnt i formålsbestemmelsen, er det etter ombudets syn viktig at disse verdiene klart blir formidlet, og ikke bare implisitt kommer til uttrykk gjennom barnehagens arbeid.»

Flere av høringsinstansene har kommentert forslaget til endringene i fjerde ledd og formulering om at barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Helse- og omsorgsdepartementet støtter forslaget og uttaler at:

«(...) Dette er også i tråd med formålsbestemmelsen og intensjonen i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven.(...)»

Stavanger kommune og Asker kommune er også blant høringsinstansene som støtter forslaget. Asker kommune understreker i den sammenheng at tidlig innsats og andre helsefremmende tiltak som innebærer at hjelpen gis tidlig i barnets livsløp, er viktige satsingsområder.

Utdanningsforbundet og Høgskolen i Vestfold uttaler i sine respektive høringsuttalelser at barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon ikke hører hjemme i en innholdsbestemmelse. Utdanningsforbundet uttaler at det er usikkert i hvilken grad barnehagen kan utjevne sosiale forskjeller som er et resultat av foreldres utdanning, inntekt og etniske bakgrunn. De mener videre at spørsmålet om hvilket ansvar barnehagen kan tillegges og hvilke konsekvenser dette bør ha for barnehagens innhold, må utredes nærmere.

5.3.4 Departementets vurderinger og forslag

Bakgrunnen for forslagene til endringer i gjeldende § 2 var dels at man anså flere av begrepene i gjeldende bestemmelse dekket i formuleringen i endret formålsbestemmelse og dels at det ikke er ønskelig at § 2 skulle være for omfangsrik eller omfatte for mange elementer. Departementet mener det er grunn til å foreta enkelte justeringer i forhold til forslaget som ble fremmet i høringsnotatet.

Ingen av høringsinstansene har stilt seg negative til å videreføre innholdet i første ledd. Departementet foreslår at formuleringen videreføres i § 2 første ledd, i tråd med forslaget i høringsnotatet.

Videre foreslår departementet at formuleringen i gjeldende § 2 annet ledd utgår, i tråd med forslag i høringsnotatet.

Både Dronning Mauds Minnes Høgskole og Høgskolen i Oslo har kommentert at departementets forslag til å fjerne formuleringen om barns lek er uheldig. Etter en nærmere vurdering ser departementet at henvisningen til lek også hører hjemme i en innholdsbestemmelse - det tydeliggjør lekens plass i barnehagen som en sentral del av barnehagens innhold. Dette er også framhevet i St. meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. På denne bakgrunn foreslår departementet at formuleringen i gjeldende tredje ledd om at «barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter» videreføres i § 2 andre ledd. Understrekingen av at dette skal foregå i «trygge og samtidig utfordrende omgivelser» anses dekket i den vedtatte formålsbestemmelsen tredje ledd og foreslås tatt ut av gjeldende § 2 tredje ledd.

Få høringsinstanser har kommentert forslag til videreføring av formuleringene i gjeldende tredje ledd. De høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget. Gjeldende fjerde ledd foreslås derfor videreført i nytt tredje ledd.

Flere høringsinstanser har kommentert at det er uheldig at formuleringen om at barnehagen skal formidle verdier i gjeldende § 2 sjette ledd er foreslått fjernet. Departementet ser at det kan være behov for å tydeliggjøre at det verdigrunnlaget som barnehagen bygger på i formålet, også må formidles gjennom et innhold. På denne bakgrunn foreslår departementet at formuleringen, slik den framgår av gjeldende § 2 sjette ledd, videreføres uendret i nytt fjerde ledd.

I høringsnotatet vurderte departementet at formuleringen i gjeldende § 2 femte ledd nå må anses dekket av formålsbestemmelsen med endret ordlyd og foreslo å ikke videreføre bestemmelsen. Departementet har mottatt flere høringsuttalelser knyttet til dette. Blant dem som mener det er uheldig at gjeldende formulering tas ut, er Høgskolen i Oslo og Utdanningsforbundet. Sistnevnte påpekte i sin høringsuttalelse at hva barnehagen holder på med av tema, aktiviteter og opplevelser, må gi mening for barna og ta utgangspunkt i deres interesser, kunnskaper og ferdigheter. Etter en nærmere vurdering støtter departementet dette. Departementet er også enig i at formuleringen i gjeldende femte ledd kan fungere som konkretiseringer av betydningen barns rett til medvirkning må ha for innholdet i barnehagen. Ved å videreføre formuleringen om at «barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter», så tydeliggjøres barnehagens innholdmessige aktiviteter og barns medvirkning i forhold til barnehagens innhold. På denne bakgrunn foreslår departementet at formuleringen i gjeldende § 2 femte ledd annet punktum videreføres i femte ledd.

Flere av høringsinstansene, deriblant Helse- og omsorgsdepartementet og Stavanger kommune, støtter forslaget til formulering om barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon for å videreføre helseaspektet i gjeldende § 2. Høgskolen i Vestfold og Utdanningsforbundet er av en annen oppfatning og mener at en slik formulering er mer et formål enn et innhold. Utdanningsforbundet henviser til opplæringsloven der dette er formulert i en egen lovbestemmelse. Helseaspektet framgår av gjeldende § 2 tredje ledd, og departementet mener at gjeldende rett bør videreføres. Formuleringen som er foreslått i høringsnotatet, er i dag nedfelt i dagens rammeplan i innledningen til Del 1 Barnehagens samfunnsmandat. De fleste barn tilbringer store deler av sin våkne tid i barnehagen, og barnehagens rolle som helsefremmende, forebyggende og utjevnende arena er svært viktig. Departementet mener at barnehagens mandat er og skal være mangesidig. Når de fleste barn har barnehageplass, er det viktig at virksomheten i barnehagen bidrar til å sikre barnas helse både fysisk og psykisk og gir barn som lever i vanskelige livssituasjoner et godt grunnlag for livslang læring. Det er innført en individuell rett til en barnehageplass. Hovedmålene i barnehagepolitikken er høy kvalitet i tilbudet og lav pris. Dette gjør barnehagetilbudet mer tilgjengelig for alle barn. De sosiale forskjellene reduseres, blant annet gjennom utbygging av barnehager og innføring av maksimalpris. I St. meld. nr. 41(2008-2009) Kvalitet i barnehagen omtales sosial utjevning i kapittel 12.1. Det henvises der blant annet til NOU 2009:10 Fordelingsutvalget. Denne utredningen viser at barnehage- og utdanningssystemet påvirker fordelingen og sosiale forskjeller. Utvalget understreker betydningen av tiltak rettet mot barn i førskolealder, fordi barnehagedeltagelse ser ut til å ha en sterk positiv påvirkning for barns senere utdanning og yrkesaktivitet.

Formuleringen som er foreslått er allerede nedfelt i rammeplanen, og selv om bestemmelsen nå foreslås lovfestet, er det ikke tenkt at dette skal endre barnehagens samfunnsmandat eller rammeplanen. Innholdet i den foreslåtte formuleringen i sjette ledd er kun en videreføring av gjeldende rett. Departementet mener det vil være en svekkelse av helseperspektivet hvis de foreslåtte endringene ikke blir fremmet i lovproposisjonen.

Gjeldende syvende, åttende og niende ledd foreslås videreført uendret.

Det vises til lovforslaget § 2 Barnehagens innhold.

5.4 Om barns rett til medvirkning

5.4.1 Gjeldende rett

Barnehageloven § 3 lyder som følger:

«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.»

Bestemmelsen sikrer barns rett til å uttrykke seg om og få innflytelse på hverdagen i barnehagen. Barna skal stimuleres til å tenke selv og oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Samtidig skal ikke barna overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta, det er de voksne som har ansvaret. Barn uttrykker seg på ulike måter avhengig av alder og modenhet. Barns rett til medvirkning krever voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barn.

5.4.2 Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet

I lys av at det i endret formålsbestemmelse heter at barna skal «ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger», vurderte departementet i høringsnotatet hvorvidt bestemmelsen om barns rett til medvirkning i gjeldende § 3 skulle videreføres. Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1 og gir uttrykk for et viktig prinsipp. Videre kan § 3 fungere som en presisering og utdyping av formålsbestemmelsen. På denne bakgrunn foreslo departementet å videreføre § 3 i sin nåværende form.

5.4.3 Høringsinstansenes syn

Departementets forslag om å videreføre barns rett til medvirkning i § 3, selv om dette framgår av den endrede formålsbestemmelsen, støttes av samtlige høringsinstanser som har uttalt seg.

Blant dem som har uttalt seg, skriver Barneombudet at det:

«(...) støtter departementets forslag om at bhg.l. § 3 blir stående, da den har en viktig signaleffekt og bidrar til å informere foreldre generelt om deres plikt til å lytte til barns mening jfr. BK artikkel 1.»

5.4.4 Departementets vurderinger og forslag

Forslag om å videreføre gjeldende § 3 om medvirkning uendret har blitt støttet av samtlige høringsinstanser som har uttalt seg. Barns rett til medvirkning er et viktig prinsipp som er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1, og som etter departementets vurdering bør framgå tydelig i barnehageloven. Bestemmelsen bør fungere som en presisering og utdyping av formålsbestemmelsen når det gjelder barns rett til medvirkning. På denne bakgrunn foreslår departementet at gjeldende § 3 videreføres i sin nåværende form også etter at vedtatte endringer i formålsbestemmelsen trer i kraft.

5.5 Om barnehageeiers ansvar for vedtekter med formål og verdigrunnlag

5.5.1 Gjeldende rett

Barnehageloven § 7 regulerer barnehageeiers ansvar. Bestemmelsen lyder som følger:

«Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.
Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet.
Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8 fjerde ledd.
Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder
eierforhold,
formål, jf. § 1 fjerde ledd, herunder eventuell reservasjon fra § 1 annet ledd, jf. tredje ledd,
opptakskriterier,
antall medlemmer i samarbeidsutvalget,
barnehagens åpningstid.
Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.»

I henhold til gjeldende § 7 fjerde ledd skal barnehageeieren fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene gir foreldrene holdepunkter for å vurdere helheten i barnehagens virksomhet og gir dem viktige opplysninger om barnehagens drift. Barnehageloven § 7 fjerde ledd bokstav b fastslår at vedtektene skal gi opplysninger om barnehagens formål når det gjelder reservasjonsadgangen i § 1 tredje ledd, og adgangen til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål i § 1 fjerde ledd.

Barnehageloven § 10 regulerer godkjenning av barnehager. Bestemmelsen lyder som følger:

«Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1 og 2.
Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.»

Bestemmelsen fastslår at kommunen er godkjenningsmyndighet. Kommunen skal ved godkjenningen foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de kravene som kan utledes av §§ 1 og 2 om barnehagens formål og innhold.

5.5.2 Forslaget som ble fremmet i høringsnotatet

På bakgrunn av endret formålsbestemmelse er det også behov for endringer i § 7 bokstav b om barnehagens vedtekter og § 10 om godkjenning. Departementet påpekte i høringsnotatet at det fortsatt er behov for at barnehager som ønsker å unnta seg fra den endrede formålsbestemmelsen, eller fastsette et særskilt verdigrunnlag i tillegg til det som er felles, formulerer dette i sine vedtekter. Dette kravet bør framgå ved en henvisning til ny § 1a om særlig formål.

Departementet foreslo videre at formålsbestemmelsen i sin helhet bør framgå av vedtektene, også der barnehagen har unntatt seg fra henvisningen til kristen og humanistisk arv og tradisjon som innfallsvinkel til verdiene og/eller fastsatt et tillegg i samsvar med § 1a. Også disse barnehagene vil være bundet av det felles verdigrunnlaget angitt i formålsbestemmelsen.

Forslaget til endring av § 10 var rent lovteknisk, ved at denne nå også bør vise til § 1a.

5.5.3 Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til endringer i § 7 bokstav b og § 10, og av dem som har kommentert forslaget, støttes det i all hovedsak. Barneombudet er blant disse og skriver i sin høringsuttalelse at vedtektene er et viktig instrument for informasjon til foreldrene.

5.5.4 Departementets vurdering etter høringen

På bakgrunn av få kommentarer på dette forslaget i høringsrunden og at endringen er av lovteknisk karakter, foreslår departementet at det foretas endringer i § 7 bokstav b om barnehagens vedtekter og i § 10 om godkjenning i samsvar med forslaget som ble fremmet i høringsnotatet.

Det vises til lovforslaget § 7 bokstav b og § 10 om godkjenning.