6 Nærmere om Reindriftsavtalen 2014/2015

6.1 Økonomisk ramme og periode

Det foreslås at bevilgningen for Reindriftsavtalen 2014/2015 settes til 111,5 mill kroner. Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2014 og gjelde til 30. juni 2015. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2015. Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2014–2015) for Landbruks- og matdepartementet. Foreliggende proposisjon om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen.

6.2 Priser

Fram til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 definerte man en målpris for reinkjøtt. Målprisen var ikke en maksimalpris, men en pris som avtalepartene mente var mulig å oppnå i markedet under de aktuelle markedsforhold. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem ved at målprisen var styrende for utløsning av administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble imidlertid avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres for Reindriftsavtalen 2014/2015. Det vises til nærmere omtale av importordninger under punkt 6.7.

6.3 Utviklings- og investeringstiltak

6.3.1 Økonomisk ramme

For 2015 foreslås en økning av bevilgningen til RUF fra 33,1 mill. kroner til 33,7 mill. kroner. Ut fra fondets økonomiske situasjon, foreslås tildelingsrammen for 2015 satt lik bevilgningsrammen. Avtalepartene legger til grunn at RUF-styret skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av ikke-øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindriftspolitikken. Så fremt annet ikke er bestemt av avtalepartene, skal frigjøring av tidligere gitte bevilgninger over fondet inngå som en styrking av fondets egenkapital.

6.3.2 Kvinnerettede tiltak

Avtalepartene er enige i at det ikke øremerkes særskilte midler til kvinnerettede tiltak. Avtalepartene understreker at dette ikke er en avvikling av de kvinnerettede tiltakene, og utelukker dermed ikke reindriftskvinnene fra å søke RUF om prosjektmidler, eller at NRL som organisasjon søker om midler til utviklingsprosjekter.

NRL har utarbeidet en strategi for likestilling i reindriften med konkrete oppfølgingspunkter. Framover vil det være av sentral betydning at NRL arbeider aktivt og målrettet med strategien, samt at NRL foretar en prioritering av de ulike tiltakene. Særlig trekkes frem viktigheten av at NRL legger til rette for økt kvinneandel i egen organisasjon. Dette gjelder både i NRLs styre og i lokallagene.

Retningslinjene for kvinnemidler over RUF utgår ved utgangen av 2014. Avtalepartene er enige om at NRL involveres i arbeidet med utarbeidelse av nye retningslinjer for kvinnerettede tiltak over RUF. Videre skal NRL gis mulighet til å delta aktivt i lanseringen av de nye retningslinjene.

6.3.3 Forskning og utvikling

Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og veiledning i 2014. Det forutsettes at RUF-styret snarlig avklarer hvordan årets avsetting skal brukes.

6.3.4 Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling/STN

For å kunne prioritere tiltak som direkte stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, er avtalepartene enige om å avvikle bevilgningen til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).

6.3.5 Konfliktforebyggende tiltak

Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket. I «Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part», er administrasjonen og avgjørelsesmyndigheten fra og med 2014 lagt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og med Landbruks- og matdepartementet som klageinstans. Avtalepartene påpeker viktigheten av at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader sett ut i fra formålet med ordningen. Avtalepartene legger til grunn at man i forbindelse med det kommende jordbruksoppgjøret overfører Fylkesmannen minimum tilsvarende bevilgning på 1,45 mill. kroner til samme formål fra jordbruksavtalen.

6.3.6 Reinprogrammet

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013, ble avtalepartene enige om å avvikle VSP-rein og å etablere et nytt program tilsvarende Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat. Det nye programmet ble gitt navnet Reinprogrammet. Reinprogrammet skal særlig sikre ivaretakelsen av VSP-rein sine kunders utfordringer. Samtidig inngår reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter i programmet.

Etter avviklingen av VSP-Rein og innføringen av Reinprogrammet har det vært en nedgang i antall søknader. Imidlertid ser man nå at de endringer som avtalepartene gjennomførte har begynt å gi effekt. Reinkjøttbransjen begynner å se de muligheter som Reinprogrammet gir, men det er fortsatt viktig med aktiv innsats og tilrettelegging ovenfor programmets kunder. Avtalepartene påpeker viktigheten av at administrasjonen av programmet har stor oppmerksomhet på å få frem de muligheter som finnes i programmet, og Innovasjon Norge for øvrig.

Reinprogrammet vil kunne legge til rette for at næringen kan komme i kontakt med Innovasjon Norge på næringens premisser i forhold til arena og sesonger. Organiseringen internt i Innovasjon Norge med kundeansvar og saksbehandling på berørte distriktskontorer underbygger modellen, og vil etter avtalepartenes vurderinger sikre god kontaktflate mot reindriften de kommende år. Reinprogrammets modell for kundeansvar er nå likt med Innovasjon Norge sin praksis for øvrige tjenester. Isolert sett kan dette medføre noe høyere ressursinnsats på grunn av at antall saker totalt ikke er så stort. Imidlertid er tilbakemeldingene fra Innovasjon Norge at både prosjekttilgangen og kvaliteten på søknadene har økt, og at dette henger sammen med lokalkunnskap og at man nå bedre ser arbeidet i Reinprogrammet direkte i sammenheng med øvrig arbeid innen matområdet og øvrige tjenester fra Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge har fremmet forslag om at Reinprogrammet samordnes med Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat. Avtalepartene ser at begge programmene har tilnærmet lik innretning, og ser at reinkjøttbedriftene har en del å hente på en tettere samordning av programmene. På denne bakgrunn har avtalepartene blitt enige om at Reinprogrammet inkluderes i Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat. En samordning av programmene er også en oppfølging av regjeringens målsetting om en forenkling av landbruksbyråkratiet.

Forutsetningene for samordningen er at reindriften gis representasjon i styringsgruppen for Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat. Videre forutsettes det at Innovasjon Norge fortsatt har en aktiv innsats og tilrettelegging overfor programmets reinkjøttkunder, og stor oppmerksomhet på å få frem de muligheter som finnes i programmet og Innovasjon Norge for øvrig.

For øvrig er avtalepartene enige om å videreføre programmet når det gjelder innretning og satsingsområder.

Det legges opp til at samordningen av Reinprogrammet og Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat skjer fra 1. januar 2015.

Det avsettes 8,2 mill. kroner som reindriftens andel i Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat. Bevilgningen inkluderer også Innovasjon Norge sin administrering av programmet.

6.3.7 Fagbrevordningen

Det settes av 2,0 mill. kroner til fagbrevordningen. Reindriftsforvaltningen utbetaler bevilgningen på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2014/2015. Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre institusjoner/departementer skal spesifiseres både i regnskap og budsjett. Bevilgningen skal dekke lønn til lærlinger, forsikringer, reiser samt drift av opplæringskontoret. Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, skal opplæringskontoret videreføre prioriteringen av kvinner både blant kommende lærlinger og instruktører. I tillegg påpeker avtalepartene viktigheten av å sikre en geografisk fordeling av lærlingene.

Avtalepartene er enige om at fagbrevordningen er en viktig ordning. Imidlertid er partene fortsatt av den mening at ordningen bør fases ut av reindriftsavtalen når annen finansiering er etablert. Avtalepartene forutsetter at Opplæringskontoret arbeider aktivt med dette som siktemål.

6.3.8 Markedstiltak

Det settes av 5,0 mill. kroner til Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt. Avtalepartene er enige om at hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget skal fortsatt benytte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.

Avtalepartene påpeker at fremover kan ikke aktørene basere seg kun på midler over reindriftsavtalen til generisk markedsføring. Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral markedsføring. Det vil derfor være nødvendig at Markedsutvalget har dialog med reinkjøttbransjen om mulige bidrag. Utover den merkenøytrale markedsføringen påpeker avtalepartene viktigheten av at den enkelte bedrift tar større ansvar for å øke sin markedskompetanse og markedsføring av egne produkter.

Markedsutvalget har fått utviklet en generisk visuell identitet for Norsk Reinsdyrkjøtt. Den visuelle identiteten understreker særpreget til Norsk Reinsdyrkjøtt, og spiller på verdiene smakfull, ekte, ren og naturlig. Designet skal gi et inntrykk av reinsdyrkjøtt som Det smakfulle og møre kjøttet fra vidda. Den visuelle profilen ble tildelt merket for god design i 2013 av Norsk Designråd. Avtalepartene oppfordrer Markedsutvalget til å finne hensiktsmessige måter for hvordan reinkjøttbedriftene kan nyttiggjøre seg den visuelle profilen.

Avtalepartene ser viktigheten av at Markedsutvalget samarbeider tett med Reinprogrammet, og at disse også i kommende avtaleperiode legger opp til felles arrangementer.

Markedsutvalget har utarbeidet en håndbok om markedet for reinkjøtt i Norge. Avtalepartene ser at Markedshåndboken vil kunne bidra til bl.a. engasjement og bevisstgjøring i primærleddet ved å bygge et positivt omdømme om reindriften, samt skape større oppmerksomhet omkring betydningen av å produsere og levere kjøtt av god kvalitet. Markedsutvalget har vært aktivt i første fase ved implementering av håndboken. Fram mot slaktesesongen 2014/2015 skal NRL ha gjennomført en implementeringsprosess i egen organisasjon og blant egne medlemmer.

Avtalepartene slutter seg til Markedsutvalgets nye markedsplan for 2014–2015, samt aktivitetsplan for 2014. Markedsutvalgets mindreforbruk fra 2013 overføres til 2014.

Aktiviteten i Markedsutvalget har vært større enn først antatt. Ut fra den posisjonen reinkjøttet har hatt i markedet, har dette vært nødvendig. Aktiviteten har vært større både for medlemmene og for sekretariatet. Fortsatt kreves det et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 100.000 kroner i budsjettet for 2013 for å kompensere ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet. I tillegg kan ytterligere 100.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.

6.3.9 Pramming av rein

Det er satt av 5,3 mill kroner til pramming av rein.

Avtalepartene ble ved Reindriftsavtaleforhandlingene for 2010/2011 enige om at pramming av rein fremdeles skal administreres av staten ved Reindriftsforvaltningen, og at kostnadene ved prammingen skal dekkes over Reindriftsavtalen.

Avtalepartene ble ved Reindriftsavtaleforhandlingene for 2010/2011 enige om at pramming av rein fremdeles skal administreres av staten ved SRF, og at kostnadene ved prammingen skal dekkes over Reindriftsavtalen.

Når det gjelder administrasjonskostnadene, legges det fortsatt opp til at disse dekkes gjennom en avgift per rein som belastes den enkelte reineier. Prammeavgift fra den enkelte reineier er per i dag 12 kroner per rein. Avgiften er innbetalt til en konto disponert av reindriftsagronomen i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Som følge av omorganiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften, og som følge av at det ikke er ønskelig å opprettholde ordningen med en slik ekstern konto, legges det opp til å avvikle nevnte konto og overføre midlene til RUF. Per i dag er det knappe 1,1 mill. kroner innestående på kontoen. Fremtidig prammeavgift vil bli innbetalt direkte til RUF. Bakgrunnen til at det i dag står et relativt stort beløp på prammekontoen, er at SRF over flere år har dekket administrasjonskostnadene for prammingen over eget driftsbudsjett. Regnskapstall viser at administrasjonskostnadene er på 250.000–300.000 kroner per år. Det prammes om lag 30.000 rein per år, og med en prammeavgift på 12 kroner per rein gir dette en sum på 300.000 kr per år. Dette innebærer at prammeavgiften dekker prammeutgiftene iht. intensjonen med avgiften.

Utgiftene til pramming har økt betydelig de siste årene. Prinsipielt er avtalepartene av den mening at reindriftsutøverne er selvstendig næringsdrivende, og at kostnadene ved pramming av rein i utgangspunktet burde vært belastet den enkelte utøver. På denne bakgrunn mener avtalepartene at pramming av rein på sikt bør fases ut av reindriftsavtalen.

På bakgrunn av de nevnte forhold, samt at avtalen med Seaworks om pramming av rein utløper den 1. januar 2015, ser avtalepartene behov for at det oppnevnes en arbeidsgruppe i den hensikt å gå gjennom ordningen med pramming av rein.

Arbeidsgruppen skal gi en oversikt over distriktenes bruk av øyer som reinbeite, og hvordan flyttingen til og fra disse øyene gjennomføres i dag. Oversikten skal også synliggjøre om distriktene får dekket kostnader ved denne flyttingen. Videre skal arbeidsgruppen foreta en vurdering av fremtidig behov for pramming av rein. I tillegg skal det gjennomføres en vurdering av mulige andre flyttemetoder, samt en oversikt over kostnader ved bruk av disse. Fordeler og ulemper i forhold til dagens ordning med pramming skal også vurderes. Herunder skal det foretas en vurdering av hvilke konsekvenser ulike flyttemetoder vil kunne få for andre reinbeitedistrikt/siidaer i flyttesystemet, og konsekvenser for samisk tradisjonell flytting.

Gjennomgangen av pramming med rein skal gjennomføres våren 2014, og den skal resultere i en rapport som legges fram for avtalepartene i forbindelse med forskriftsmøtet til Reindriftsavtalen 2014/2015.

6.3.10 Gjeterhytter og anlegg

Avtalepartene er enige om å videreføre satsene i forhold til tilskudd til anlegg. Videre er det enighet om at det ikke gis tilskudd til anlegg til siidaandeler som ikke oppfyller de generelle vilkårene i Forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag, samt for reinbeitedistrikt som ikke oppfyller de generelle vilkårene i Forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikt og tamreinlag.

Ordningen med tilskudd til gjeterhytter avvikles. Bakgrunnen for dette er å kunne prioritere tiltak som direkte stimulerer til slakting og omsetning av reinkjøtt, samt unngå at det blir stimulert til økt bygging av gjeterhytter.

6.3.11 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013 ble avtalepartene enige om å etablere en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Det ble satt av 350.000 kroner til utvikling av ordningen.

Dette arbeidet har ikke kommet i gang. Avtalepartene ble under forhandlingene om avtale for 2014/2015 enige om at ordningen med lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften nå bør settes i gang. Avtalepartene ble i den forbindelse enige om å gjennomføre et pilotprosjekt, og at det etableres en referansegruppe med representanter fra NRL, Sametinget, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Pilotprosjektet skal være sluttført 1. desember 2014.

Etter henvendelse fra Fylkesmannen i Finnmark, ble det avklart at pilotprosjektet gjennomføres av fylkesmannen.

Avtalepartene er enige om å finansiere pilotprosjektet med de 350.000 kronene som ble satt av over Reindriftsavtalen 2012/2013, og et tillegg på 100.000 over Reindriftsavtalen 2014/2015. Midlene skal dekke gjennomføringen av pilotprosjektet, herunder for- og etterarbeid i forbindelse med gjennomføringen. Referansegruppens reisekostnader og annet dekkes ikke over de avsatte midlene, men av de organisasjonene som oppnevner sine respektive representanter.

6.3.12 Protect Sápmi

Formålet med Protect Sápmi er å starte en uavhengig og ideell organisasjon/stiftelse som skal ha til formål å bidra med kompetansehevende innsats for tradisjonelle samiske næringer og samiske land- og ressursrettigheter der arbeidet rettes mot arealinngrep og endret utmarksbruk som påvirker samiske bruksområder og naturresurser, samt arbeide for økt forståelse i samfunnet for grunnlaget for et bærekraftig samisk samfunn.

Avtalepartene er enige om at Protect Sápmi kan være en viktig aktør for å synliggjøre og ivareta reindriftens interesser i en arealforvaltningssammenheng. Imidlertid er avtalepartene enige om at det ikke er riktig at en finansiell støtte til Protect Sápmi belastes reindriftsavtalen, og at finansiell støtte derfor må følges opp utenfor avtalen.

6.3.13 Reintallstilpasningen

Avtalepartene er enige om at et for høyt reintall er et problem for enkelte distrikter i Finnmark, og at en reduksjon av reintallet er nødvendig for å nå målene om en bærekraftig reindrift.

I november 2012 forelå rapporten fra arbeidsgruppen som skulle vurdere konsekvenser av reintallstilpasningen, samt mulige virkemidler. Konklusjonen her var bl.a. at dersom det ikke skjer noen strukturelle endringer i næringen, vil man få en struktur med mange små enheter som må skaffe sin inntekt utenfor næringen. Dette kan igjen føre til en vanskelig situasjon for noen distrikter/siidaer/siidaandeler. Gruppen mente også at det i dag finnes virkemidler som kan benyttes i forhold til de som vurderer eller velger å gå ut av næringen, eller for de som har behov for å øke sine inntekter utenfor reindriften. Gruppen så imidlertid behov for å aktivisere og tilpasse virkemidlene til denne gruppen. Det ble foreslått at NAV Finnmark tok initiativ til et samarbeid mellom ulike aktører.

Som ledd i oppfølgingen av dette arbeidet, ble NRL og LMD i juni 2013 enige om å be NAV Finnmark invitere til informasjonsmøter med aktuelle distriktsstyrer og siidaandelsledere som ble sterkest berørt av reintallstilpasningen. Hensikten med disse møtene var å kartlegge omfanget av de som ønsker å forlate næringen på grunn av reintallstilpasningen, samt gi informasjon om hvilke virkemidler som kan være aktuelle overfor denne gruppen. Disse møtene ble holdt i slutten av oktober.

Avtalepartene ble enige om at det snarlig skulle avholdes et oppfølgingsmøte mellom NRL, Sametinget, Arbeids- og sosialdepartementet, SRF, LMD og NAV Finnmark. Hensikten med et slikt møte, som nå er gjennomført, var å få en orientering om status etter informasjonsmøtene, og å drøfte videre oppfølging av dette arbeidet. Det er etter dette satt igang et arbeid med å utarbeide et konkret opplegg for det videre arbeidet.

6.3.14 Tamreinlagene

Det drives i dag reindrift i fire tamreinlag i Sør-Norge; Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. Disse er beliggende i fjellområder innen kommuner i Oppland, Buskerud og Sogn og Fjordane fylker. Reindrift utenfor de samiske områdene er konsesjonsbelagt og avhengig av grunneiertillatelse iht. reindriftsloven § 5.

Tamreinlagene i Sør-Norge er organisert som aksjeselskap/andelslag av bønder/grunneiere og andre som driver reindrift i fellesskap. Antallet andelseiere i hvert reinlag varierer fra under 10 til nærmere 250. Det er felles eierskap til reinen og hvert reinlag har ett felles reinmerke.

Reindriften drives på beitearealer leid av fjellstyrer og private grunneiere. Generelt nyttes kystnære høyfjellsområder i nordvest som barmarksbeite og mer kontinentale og lavereliggende fjell- og skogsområder i sørøst som vinterbeite. Det foretas sesongmessige flyttinger mellom beiteområdene vår og høst/tidlig vinter.

Det totale antallet rein i tamreinlagene er ca. 12.000. Slakteuttaket ligger på 6.000 rein, hvorav andelen kalveslakt utgjør ca 70 pst. Tamreinlagenes andel av den totale reinkjøttproduksjonen omsatt gjennom registrert slakteri utgjør i størrelsesorden 15–20 % av den totale årlige omsetningen i landet.

Formålet med dagens ordninger over reindriftsavtalen er tilpasset utfordringen i den samiske reindriften. Ved at tamreinlagene har en annen oppbygging enn den samiske reindriften, og at organiseringen av de enkelte lagene er ulik, er avtalepartene enige om at det foretas en gjennomgang av reindriftsavtalens ordninger i forhold til tamreinlagenes organisasjon og utfordringer. Gjennomgangen skal også gi svar på hvilke ordninger over avtalen tamreinlagene naturlig bør ta del i, og hvilke ordninger som bør være forbeholdt den samiske reindriften. Vurderingen skal også foreslå eventuelle justeringer slik at aktuelle ordninger over reindriftsavtalen på en best mulig måte møter tamreinlagenes utfordringer.

Avtalepartene er enige i å gi Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) oppdraget med å gjennomføre prosjektet. NILF`s arbeid skal skje i nært samarbeid med SRF som forutsettes å stille det aktuelle grunnlagsmaterialet for utredningen til dispensasjon. Gjennom en referansegruppe skal NILF arbeide i nær kontakt med avtalepartene for drøfting og innspill. NILF utarbeider en rapport som legges fram for avtalepartene innen 1. oktober 2014. Prosjektet forutsettes finansiert innenfor en ramme på inntil 250.000 kroner over kapittel 1151 post 51.

6.3.15 Andre ordninger som sorterer under RUF

Utover de ordningene som er omtalt ovenfor, er avtalepartene enige om at det ikke gjennomføres endringer i de øvrige ordningene som i dag sorterer under Reindriftens utviklingsfond.

6.4 Kostnadssenkende og direkte tilskudd

Avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Med bakgrunn i behovet for økt slakting og omsetning kommende slaktesesong, har avtalepartene valgt å videreføre prioriteringen av de produksjonsrettede tilskuddene.

Det foreslås en bevilgning på 69,1 mill. kroner for avtaleåret 2014/2015 til ulike direkte tilskudd. Dette er en økning på 1,4 mill. kroner i forhold til gjeldene oppgjør.

6.4.1 Generelle vilkår

Avtalepartene legger til grunn at i de distrikter hvor reintallet i siidaen er for høyt i forhold til det som er fastsatt, vil det skje en reintallsreduksjon i henhold til reindriftsloven § 60 tredje ledd. Gjeldende regelverk med bortfall av tilskudd dersom siidaandelene ikke har redusert i samsvar med fastsatt reduksjon av Reindriftsstyret, videreføres.

For å stimulere til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, samt etablere like vilkår i samtlige reinbeiteområder, innføres krav om salg av kjøtt fra rein i eget merke på minimum 50.000 kroner eksklusive merverdiavgift for samtlige siidaandeler i samtlige reinbeiteområder.

Avtalepartene er enige om at det er et behov for å styrke siidaandelsinnehaveren stilling, og derigjennom legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 ble avtalepartene enige om at det gjennomføres en avkorting i de kostnadssenkende og direkte tilskuddene hvor reintallet til siidaandelsinnehaveren og hans/hennes ektefelle og familie i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken til leder av siidaandel er under 85 pst. av det totale reintallet i siidaen i vårflokk.

Avtalepartene er enige om å videreføre gjeldende ordning for Reindriftsavtalen 2014/2015, samt fortsette arbeidet med å styrke siidaandelsinnehaveren stilling.

Før avtalepartene gjennomfører eventuelle endringer i gjeldende ordning, skal effektene sett ut fra formålet med ordningen vurderes. I tillegg skal de administrative konsekvensene vurderes. Vurderingene foretas av en arbeidsgruppe bestående av 4 medlemmer hvorav to medlemmer oppnevnes av NRL og to av Staten ved Landbruks- og matdepartementet. En av statens medlemmer oppnevnes som leder av arbeidsgruppen. Reindriftsforvaltningen er sekretariat for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen overleverer avtalepartene sin rapport innen 1. oktober 2014. Hver av partene dekker sine respektive utgifter i forbindelse med gruppens arbeid.

Arbeidsgruppens rapport vil være et sentralt underlagsdokument ved drøftelser av kjernefamiliebegrepet og eventuelle endringer av dagens ordning under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016.

6.4.2 Distriktstilskudd

Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og tamreinlagene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. Dette innebærer bl.a. å få et reintall i balanse med beitegrunnlaget, bedre sikring av reindriftens arealer, økt lønnsomhet, samt å legge til rette for en kriseberedskap.

Foruten tilskudd til Femunden reinbeitedistrikt, er avtalepartene enige om å videreføre gjeldende regelverk og satser.

Når det gjelder Femunden reinbeitedistrikt, vil det bli gjennomført en avkorting i distriktstilskuddet dersom distriktet ikke følger gitte vilkår for utøvelse av reindrift innenfor distriktets grenser, herunder gitte vilkår i avtale mellom Staten og grunneierne i domsområdet fra Høyesteretts avgjørelse i Korssjøfjellet.

Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner til distriktstilskudd for Reindriftsavtalen 2014/2015. Dette er tilsvarende ramme som i gjeldende avtale.

6.4.3 Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag

Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag:

a. Produksjonspremie

Det avsettes 32,7 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie.

For å stimulere til økt slakting og omsetning av reinkjøtt foretas en ekstraordinær økning av beregningsprosenten fra 31 % til 35 % av avgiftspliktig salg av kjøtt og andre avgiftspliktige næringsinntekter fra rein. For øvrig videreføres gjeldende regelverk for ordningen.

Produksjonspremien utbetales til leder av siidaandelen. Lederen har ansvaret for å oversende næringsoppgavene fra reineierne som er registrert under siidaandelen innen fastsatt frist. For tamreinlagene vil årsregnskapene danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.

b. Kalveslaktetilskudd

Det avsettes 17,8 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd.

For å stimulere til økt kalveslakt, foretas en ekstraordinær økning av satsen for kalveslaktetilskuddet fra 275 kroner per kalv til 350 kroner per kalv. For Reindriftsavtalen 2014/2015 gjøres kalveslaktetilskuddet gjeldene for hele slaktesesongen.

I forbindelse med de siste års slaktesesonger har avtalepartene valgt å forlenge kalveslaktetilskuddet fra 31/12 til ut sesongen. Avtalepartene ser behovet for å kartlegge og vurdere effekten av de siste års forlengelse av kalveslaktetilskuddet. Til å gjennomføre denne vurderingen og kartleggingen har avtalepartene valgt å etablere en arbeidsgruppe med 4 medlemmer. To medlemmer oppnevnes av NRL og to av Staten ved Landbruks- og matdepartementet. En av statens medlemmer oppnevnes som leder av arbeidsgruppen. Reindriftsforvaltningen er sekretariat for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal overlevere avtalepartene sin rapport innen 20. desember 2014. Hver av partene dekker sine respektive utgifter i forbindelse med gruppens arbeid.

c. Driftstilskudd

Avtalepartene er enige om å avvikle det ordinære driftstilskuddet.

Særskilt tilskudd hvor kvinner står som eneste leder, avvikles. Når det gjelder særskilt tilskudd til leder av siidaandeler under 30 år per 1. januar 2015, videreføres dette tilskuddet med 25.000 kroner.

Det avsettes 1,3 mill. kroner til særskilte driftstilskudd til ungdom.

d. Ektefelle- og samboertillegg

Regelverk for ektefelle- og samboertillegget videreføres. Satsen for ektefelle- og samboertillegget reduseres fra 42.500 kroner til 30.000 kroner.

Det avsettes 1,8 mill. kroner til ordningen med ektefelle- og samboertillegg. For øvrig videreføres gjeldende regelverk.

e. Etableringstilskudd

Det avsettes 2,2 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd.

Etableringstilskuddet videreføres med gjeldende satser. Avtalepartene er enige om at det ikke skal gis etableringstilskudd i de tilfeller hvor etableringen innebærer at fastsatt øvre reintall for siidaen blir overskredet.

6.4.4 Frakttilskudd

Det avsettes 3,0 kroner til ordningen med frakttilskudd.

Gjeldende regelverk og satser ved frakt av reinslakt videreføres.

Regelverket for tilskudd til frakt av levende rein, har vært utfordrende å praktisere. Av den grunn vil avtalepartene i forbindelse med forskriftsutarbeidelsen se nærmere på en forenkling av regelverket knyttet til frakt av levende rein.

I henhold til Forskrift om rapportering av slaktet rein kan de som slakter rein søke om økonomisk støtte til å gjennomføre de alders- og kjønnsbestemmelser som kreves. Denne økonomiske støtten er fram til i dag blitt dekket over SRF sitt driftsbudsjett.

Av den totale bevilgningen til frakttilskudd øremerkes inntil 300.000 kroner som økonomisk støtte til slakteriene for å gjennomføre nødvendige alders- og kjønnsbestemmelser i Reindriftsavtalen 2014/2015.

6.5 Velferdsordninger

Det avsettes 2,6 mill. kroner til velferdsordninger.

Av disse avsettes 1,0 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Videre avsettes det 1,0 mill kroner til ordningen med avløsning ved svangerskap og fødsel. Tilskuddet skal bidra til å styrke stillingen til reindriftskvinnene. Tilskudd for leid hjelp ved svangerskap og fødsel forvaltes av Reindriftsforvaltningen. Gjeldende satser videreføres.

Bevilgningen til sykepengeordningen videreføres uendret med 0,6 mill. kroner. Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økte sykepenger – fra 65 pst til 100 pst av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Fødselspenger dekkes også med 100 pst av inntektsgrunnlaget. Bevilgningen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineiere som inngår i ordningen. Midlene overføres sentralt til Folketrygden.

Over organisasjonstilskuddet er det øremerket 200.000 kroner til organisering og drift av HMS-tiltak for reindriftsnæringen, jf. pkt 6.6. Tildelingen forutsetter en egenandel på 10 pst fra brukerne av tjenesten. NRL skal årlig rapportere i forhold til bruken av midlene.

6.6 Organisasjonstilskudd

Organisasjonstilskuddet videreføres med 6,1 mill. kroner, herunder 200.000 kroner til HMS-tiltak i reindriften.

Når NRL får sitt organisasjonstilskudd over statsbudsjettet, stilles det en rekke krav til rapportering, og til oppfølging av andre krav. Videre forutsettes det at NRL organiserer sitt arbeid slik at organisasjonen kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften. Tilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2015. Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre offentlige institusjoner skal spesifiseres både i regnskap og budsjett.

6.7 Importordninger

Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.

Statens Landbruksforvaltning kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting som kan importeres med redusert toll etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig. I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om å importere reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Statens Landbruksforvaltning tar kontakt med departementet.

6.8 Regelverk

Regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene under punkt 6.4 fastsettes av LMD i samråd med NRL. Det forutsettes at fastsettelsen finner sted senest 1. juli 2014. Regelverket blir publisert i et eget forskriftshefte som trykkes både med norsk og samisk tekst. Videre blir regelverket lagt ut på SRF sin internettside, samt utsendt til samtlige ledere av siidaandeler.