Prop. 121 L (2013–2014)

Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen)

Til innholdsfortegnelse

5 Merknader til endringsforslagene

Til § 1-8 femte ledd

I § 1-8 siste ledd endres formuleringen av kommunens oppgave slik at det framgår at kommunen skal vurdere å fastsette en eventuell byggeforbudsgrense på inntil 100 meter langs vassdrag for nærmere angitte tiltak når det er behov for det ut fra natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser. Grensen fastsettes i kommuneplanens arealdel etter § 11-11 nr. 5. Det gjøres med dette tydelig at kommunen skal gjøre en konkret vurdering av behovet for å fastsette en nærmere angitt byggeforbudsgrense langs vassdrag. Tilføyelsen av ordet vurdere etter kommunen i femte ledd, er i samsvar med intensjonen med bestemmelsen slik det framgår at Ot.prp. nr. 32 (2007–2008): «Kommunene vil etter bestemmelsen få en plikt til å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense i kommuneplanens arealdel, for på den måten å ivareta viktige natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser langs vassdragene».

Til § 3-1 første ledd

I § 3-1 justeres lovteksten slik at det i første leddbokstav g) angis at det i planer etter denne lov tas klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport. Dette punktet i loven formuleres nå generelt samtidig som det framheves at klimahensyn skal tas gjennom planers løsninger for energiforsyning og for areal og transport.

Til § 3-6 andre ledd

Endringen vil bringe lovteksten i samsvar med merknad i lovproposisjonens beskrivelse da loven ble vedtatt. Det klargjøres at Kongen ved forskrift kan fastsette nærmere hvilke oppgaver, områder og myndigheter som omfattes. Det klargjøres samtidig at forskrift ikke er nødvendig for å sette bestemmelsen i kraft for øvrig.

Til § 4-1 første, andre og fjerde ledd

Endringen i første leddførste punktum klargjør at virkningene fortsatt ikke er belyst i planprogramfasen, og at det fortsatt er usikkerhet om virkningsomfanget. Videre tilpasses begrepsbruken foreslått endring i § 4-1 fjerde ledd.

Endringen i første leddnytt andre punktum innebærer at Kongen ved forskrift kan gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner.

Endringen i andre leddandre punktum innebærer at det presiseres i loven at forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart.

Endringen i fjerde leddførste punktum klargjør at virkningene av et planforslag i denne planfasen fortsatt ikke er belyst, noe som vil innebære en usikkerhet om virkningsomfanget.

Til § 5-5 første ledd

Tilføyelsen i tredje punktum om at departementet avgjør spørsmålet om innsigelse er avskåret eller ikke, når innsigelsessaken er sendt departementet, klargjør tidspunktet for når departementet tar stilling til om innsigelsesadgangen står ved lag eller ikke. Den bringer lovteksten i samsvar med praksis, og den nærmere omtalen i ikrafttredelsesrundskrivet for loven.

Til § 5-6 andre, tredje og fjerde ledd

Det foreslås et nytt andre ledd og at andre punktum i første ledd blir nytt tredje ledd. Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd. Forslaget om nytt andre ledd innebærer en klar, men veiledende frist på to uker for kommunen til å oversende en innsigelsessak til fylkesmannen etter kommunestyrets vedtak. Denne fristen gjelder i hovedsak oversendelse av saksdokumenter mv. til fylkesmannen. Videre innebærer forslaget en frist på fire uker for Fylkesmannen for å sende saken videre til departementet etter at kommunens oversendelse er mottatt. Fristen for fylkesmannens oversendelse, som også er veiledende, kan hvis nødvendig forlenges med ytterligere seks uker i store og kompliserte saker og der det er behov for ytterligere avklaringer mv., jf. også merknad til § 12-10 tredje ledd, der det angis mer utførlig når lengre frist er aktuelt.

Til § 7-1 andre ledd

I andre ledd gjøres en tilføyelse som klargjør at den regionale planstrategien skal angi langsiktige utviklingsmål i tillegg til å redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter, og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.

Bakgrunnen for forslaget er at den overordnede måldiskusjonen for fylkets utvikling bør tas i arbeidet med den regionale planstrategien, både fordi det er nødvendig for å få en god begrunnelse for valg av plantema for perioden og fordi den overordnede diskusjonen om viktige mål i fylket kan falle bort dersom fylkeskommunen kun velger å utarbeide temaplaner.

Til § 8-1 tredje ledd

I tredje ledd presiseres det at handlingsprogrammet for gjennomføring av planen skal være en del av regional plan og utarbeides og vedtas samtidig med resten av planen. Bakgrunnen er at det har oppstått usikkerhet i fylkeskommunene om den regionale planen må ha et handlingsprogram og når et slikt i første års versjon må vedtas. Endringen i avsnittet understreker det som har vært hensikten hele tiden, det vil si at første års handlingsprogram utarbeides, høres, behandles og vedtas samtidig med planen.

Til § 8-4 andre ledd

Sist i andre leddtredje punktum klargjøres det at det er fylkeskommunen, etter at planen er vedtatt, som har ansvar for å avklare om innvendinger står ved lag og eventuelt sende planen videre til departementet. Dette er aktuelt dersom statlig organ eller kommune på grunn av uenighet har fremmet krav om å bringe saken inn for departementet.

I forbindelse med høring av planen kan det være innvendinger, som gjør det nødvendig med endringer i planforslaget. Det har oppstått tvil om hvem som har ansvar for å avklare hvilke innvendinger som eventuelt fortsatt er gjeldende etter at planen er endelig vedtatt i fylkeskommunen. Tilføyelsen knytter dette ansvaret til fylkeskommunen som planmyndighet. I tillegg til at de er planansvarlig, har de også oversikt over alle innvendinger som har kommet inn og om de er tatt hensyn til i den framlagte planen.

Til § 11-8 første og tredje ledd

I første ledd åpnes det for at kommunen kan angi hensyn og interesser enten ved bruk av hensynssoner på plankartet, eller ved bruk av symbol for bestemmelsesområde og bestemmelser. I utgangspunktet skal kommuneplanens arealdel i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Endringen klargjør at kommunen kan velge om den vil benytte hensynssone på kommuneplankartet eller ikke. Dersom kommunen velger å begrense bruken av hensynssoner, kan hensyn og restriksjoner ivaretas gjennom bruk av bestemmelsesområde og bestemmelser til de enkelte arealformålene eller delområdene som et alternativ til hensynssone. Lovens utgangspunkt er imidlertid at hensynssone benyttes der det er behov for å vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av et areal.

I tredje leddbokstav e) gjøres en retting i tegnsettingen. Denne endringen innebærer at det tas inn et komma, som er ment å klargjøre at bestemmelsen omfatter to forskjellige tema.

I bokstav f), som brukes for å angi sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde, presiseres det at sonen bare kan nyttes der reguleringsplanene skal gjelde uendret. Videre presiseres det at når denne hensynssonen brukes, skal kommunen vurdere om reguleringsplanene som blir videreført er i samsvar med nasjonale og regionale interesser. Endringen i bokstav f) presiserer innholdet i bestemmelsen. Den tilføyde andre setningen synliggjør at kommunen i arbeidet med kommuneplanen skal gå gjennom gjeldende reguleringsplaner. Dette skal kommunen også gjøre slik loven er i dag. Det er en viktig del av arbeidet med ny kommuneplan å vurdere hensynet til nasjonale og regionale interesser. Hensikten med å ta inn en presisering som foreslått her er å sikre at eldre reguleringsplaner blir vurdert i forhold til gjeldende nasjonale og regionale interesser, og at reguleringsplaner som videreføres uendret er i samsvar med slike interesser. Når dette framgår uttrykkelig, vil det bidra til at eldre reguleringsplaner ikke videreføres i strid med rikspolitiske bestemmelser, statlige planbestemmelser eller statlige planretningslinjer som er vedtatt etter forrige kommuneplan.

Til § 11-11 første ledd nr. 1

Dette er en retting av henvisning til andre ledd og ikke første ledd i § 11-7 nr. 5.

Til § 12-2 tredje ledd

Endringen i første punktum er en presisering av at krav til planprogram også gjelder for områdereguleringer som innebærer vesentlig endringer av vedtatt kommuneplan. Som presisert i forbindelse med § 4-1 angis det nærmere i forskrift hvilke planer dette gjelder.

Til § 12-3 tredje ledd

Endringen i andre punktum er en presisering av at krav til planprogram også gjelder private planforslag som innholdsmessig vesentlig avviker fra hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel/foreliggende områderegulering. Som presisert i forbindelse med § 4-1 angis det nærmere i forskrift hvilke planer dette gjelder.

Til § 12-4 femte ledd

Endringen innebærer at regelen om en gjennomføringsfrist oppheves og avløses av en bestemmelse som innebærer plikt til å vurdere, avklare og dokumentere at en gjeldende detaljregulering basert på et privat reguleringsforslag fortsatt er et forsvarlig og aktuelt grunnlag for ny utbygging når den er ti år eller mer. Kommunen skal når det kommer inn søknad om ny utbygging i områder med slike planer vurdere om planen avklarer aktuelle offentlige og private interesser, er oppdatert i forhold til de stedlige forhold, nye arealpolitiske føringer og holder et forsvarlig planfaglig kvalitetsnivå. Det er den som fremmer en byggesøknad som må sørge for å framskaffe underlag, avklaringer i forhold til private og offentlige interesser, samt dokumentasjon som trengs for kommunens behandling og avgjørelse av spørsmålet om hvorvidt gjeldende plan kan legges til grunn for godkjenning av aktuelle byggetiltak, eller om det først må utarbeides nytt plangrunnlag. Kommunen kan om nødvendig nytte midlertidig forbud mot tiltak etter reglene i plan- og bygningsloven kapittel 13. Bestemmelsen er ikke ment å komme til anvendelse for mindre tiltak og kompletterende utbygging i områder som i hovedsak allerede er bebygget.

Til § 12-7 første ledd

I nr. 1første ledd tilføyes det at grad av utnytting er forhold som i nødvendig grad angis som planbestemmelse. Dette innebærer en klargjøring og at et element som er falt ut av lovteksten tas inn igjen.

I nr. 8 tilføyes en henvisning som klargjør at det i planbestemmelse kan fastsettes at det er tilknytingsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5 for ny bebyggelse. Dette klargjør det som er tolkning av hvordan bestemmelsene om fjernvarme i plandelen og byggesaksdelen av loven henger sammen. Dette innebærer at det i planen vedtas at tilknytningsplikten etter § 27-5 skal gjelde så langt det er bestemt konkret i vedkommende plan.

Til § 12-9 første og tredje ledd

Endringen i første ledd innebærer opphevelse av andre punktum om at planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Det vises til endringen i § 4-1 første ledd nytt andre punktum der det presiseres at det ved forskrift kan gjøres unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner.

Endringen i tredje leddnytt første punktum innebærer at det går fram av loven at kommunen avgjør om planprogram skal fastsettes.

Til 12-10 første og tredje ledd

Endringen i tredje punktum skal tydeliggjøre at det sentrale med bestemmelsen er at konsekvensutredningen skal inngå i planforslaget.

Gjeldende fjerde punktum foreslås strøket, da § 4-1 angir at det ved forskrift kan gjøres unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner.

Endringen i tredje ledd markerer at alle reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet og fremmet for behandling i kommunestyret innen tolv uker etter høring og offentlig ettersyn. På grunn av store forskjeller både i sakstyper og i forholdene i den enkelte kommune bør det bør angis i loven at fristen kan økes med ytterligere seks uker der det foreligger reelle grunner for å bruke lenger tid. Slike grunner kan eksempelvis være at saker er store og kompliserte, det er behov for å endre og rette plandokumenter, det kreves ytterligere avklaring mellom myndigheter eller ytterligere undersøkelser eller utredninger. I store bykommuner med særlig organisering kan lange kommunikasjonsveier i behandlingen, mange aktører og omfanget av sakene tilsi behov for mer tid til behandlingen fram til vedtak. Det er kommunen selv som vurderer behovet for, og eventuelt bestemmer, å sette en slik tidsforlengelse. Det forutsettes at begrunnelsen for en slik forlengelse skal framgå av sakens dokumenter.

Til § 12-11

Normalt vil forslagsstiller bli underrettet straks det er fattet en avgjørelse om det private planforslaget skal fremmes eller ikke. Fristen på tre uker i nytt tredje punktum skal sikre at det blir gitt en formell tilbakemelding innen rimelig tid.

Til § 12-13 tredje ledd

Tilføyelsen i tredje ledd første punktum er av klargjørende karakter og bringer samsvar mellom denne bestemmelsen og formuleringen i tilsvarende bestemmelse om departementets kompetanse i § 11-16 siste ledd for kommuneplanens arealdel. Det klargjøres at hele planen kan oppheves, ikke bare deler av planen.

Til § 12-14

Bestemmelsen i andre ledd siste punktum oppheves som overflødig. Hjemmelen og rammen for delegasjon av vedtak av mindre endringer følger av kommuneloven.

Til forsiden