Prop. 136 L (2009-2010)

Endringer i panteloven mv.

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Merknader til endringene i panteloven

Til § 4-4

Hjemmel for å kunne avtale pantsettelse av egne kunders innskudd på konto foreslås regulert i annet ledd, mens nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. Bestemmelsen vil være en spesialregulering av avtalepant i enkle krav i situasjoner der panthaveren også er skyldner for det kravet som er pantobjekt (pant i egen gjeld). Pantsettelse av innskudd på konto til fordel for andre enn den som er skyldner, vil følge hovedregelen i § 4-4 første ledd. Det vises for øvrig til de alminnelige merknader under punkt 3.4 i proposisjonen.

Første punktum gir hovedregelen om adgangen til å avtale pant i innskudd. Med «kredittinstitusjon» menes foretak «hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning», jf. definisjonen av dette begrepet i finansieringsvirksomhetsloven § 1-5 nr. 3. I praksis vil det bare være de foretakene som har innskuddsmonopol, som vil omfattes av regelen, dvs. forretningsbanker og sparebanker i medhold av forretningsbankloven § 1 og sparebankloven § 1, samt filialer av utenlandske kredittinstitusjoner som driver virksomhet i Norge.

Annet punktum gir særlige regler om adgangen til å avtale pant i innskudd på konto når kunden er forbruker. Forbrukerbegrepet skal forstås på samme måte som etter finansavtaleloven § 2 første ledd annet punktum.

I forbrukerforhold er det oppstilt tre formkrav til panteavtalen som er ment å ivareta forbrukerens særlige behov for beskyttelse ved inngåelse av denne formen for pantsettelse. For det første gjelder det et krav om at panteavtalen er inngått skriftlig mellom partene. For det annet er pantsettelsesadgangen begrenset til innskudd på «særskilt konto som er opprettet i forbindelse med avtalen». I dette ligger at kontoen er opprettet med det siktemål at den skal benyttes som sikkerhetsstillelse, og at den tidsmessig er opprettet i forbindelse med panteavtalen. Kravet til «særskilt konto» innebærer med dette at det eller de innskudd som skal pantsettes, klart må skilles ut fra forbrukerens øvrige midler slik som innskudd på brukskonto, konti for betalingsformidling og konti med andre formål. Kravet om at den særskilte kontoen skal være opprettet i forbindelse med panteavtalen vil avskjære muligheten for å benytte innskudd på allerede eksisterende konto. Samlet sett vil formkravene bidra til å tydeliggjøre overfor forbrukeren at siktemålet med det pantsatte innskuddet er at det skal benyttes som sikkerhetsstillelse.

Etter hovedregelen i panteloven § 4-6 første ledd vil pantsetter (kunden) miste rådigheten over det pantsatte innskuddet så lenge panteretten består, og panthaveren (kredittinstitusjonen) vil kunne ta direkte dekning for sitt pantekrav uten involvering av namsmyndighetene.

Til § 4-5

Nytt annet ledd i bestemmelsen gjelder etablering av rettsvern ved avtalepant etter § 4-4 nytt annet ledd. Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 3.4.4 i proposisjonen.

Etter første punktum oppnås rettsvern ved at det inngås en skriftlig avtale mellom pantsetter og panthaver. Dette vil også gjelde i næringsforhold, selv om skriftlighet ikke er et krav etter § 4-4 annet ledd. Annet punktum krever at avtalen angir pantobjektet. Selv om pantobjektet formelt er innskuddet, vil innskuddet i praksis identifiseres ved angivelsen av en konto med et kontonummer. Det kreves derimot ikke at pantekravet angis, jf. tredje punktum som bestemmer at panteloven § 1-4 ikke gjelder. Dette samsvarer for øvrig med det som ellers gjelder for enkle krav, jf. § 4-5 første ledd annet punktum. I fjerde punktum er det tatt inn en regel om at pantsettelse av panterett etter § 4-4 nytt annet ledd får rettsvern på samme måte.

7.2 Merknader til endringene i luftfartsloven

Til § 10-22 første til fjerde ledd

Det foreslås at beløpsgrensene i henholdsvis første ledd første og andre punktum, andre ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd første punktum erstattes av forskriftshjemler, se punkt 4. Formålet er å sikre at Norge raskt kan oppfylle sine folkerettslige plikter etter Montreal-konvensjonen 1999.

7.3 Merknader til endringen i inkassoloven

Til § 4

Det foreslås at et nytt annet punktum i inkassoloven § 4 femte ledd for å gi hjemmel for å gi forskrift til gjennomføring av direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) artikkel 8. Se punkt 5.

Til forsiden