2 Bakgrunn
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) skrev regjeringen at «Arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og organisatoriske endringer vil bli vurdert.». Videre fremgår det av tildelingsbrevet til Mattilsynet for 2014 at «Mattilsynet skal gjennomgå organisasjonsstrukturen og foreslå en skisse til eventuelle endringer i sitt innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2014. Skissen skal også omtale eventuelle behov for lovendringer.». Gjennomgangen er et ledd i regjeringens arbeid med å effektivisere offentlig sektor.
Mattilsynet har foreslått endringer i organiseringen som skal bygge opp under etatens strategier frem mot 2020. Strategiene legger blant annet vekt på at Mattilsynet skal være en fleksibel organisasjon som fremmer samhandling og effektiv utnyttelse av kompetanse.
Mattilsynet har foreslått følgende prinsipielle endringer i organiseringen av etaten:
Mattilsynet organiseres etter en to-nivåmodell med ett hovedkontor og fem regioner. Dette innebærer en reduksjon i antallet regioner fra dagens åtte til fem.
Hver region ledes av en regiondirektør. Regionene vil ha et antall kontorsteder lokalt som i utgangspunktet videreføres med omtrent samme antall som i dagens organisasjon. Regionene skal utgjøre ett beslutningsnivå. Førsteinstansvedtak fattes av regionene, mens klagesaker behandles av hovedkontoret. For eventuelle førstegangsvedtak som fattes av hovedkontoret, blir departementene som i dag klageinstans.
Ressurser overføres fra styre- og støttefunksjoner til det utøvende tilsynet.
Mattilsynet har gjennom sin virksomhet etter opprettelsen i 2004 sett behov for enkelte endringer i matlovens bestemmelser om gebyr og virkemidler. Dette gjelder mulighet til:
å ilegge gebyr overfor privatpersoner for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser for aktiviteter som foretas i privat og ikke-kommersielt øyemed
å utvide virksomhetskarantene til også å omfatte karantene for den som er ansvarlig i virksomheten
å ilegge overtredelsesgebyr for mindre alvorlige overtredelser av matloven