Prop. 3 L (2014–2015)

Endringer i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til endret § 21 første ledd

Dagens § 21 første ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter som pålegger virksomheter å betale gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser, som utferdigelse av attester og godkjenninger, etter matloven.

Begrepet virksomhet er definert i matloven § 4 nr. 1. Privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet omfattet av loven, jf. § 2, er omfattet av definisjonen, bortsett fra når disse aktivitetene utøves i privat og ikke-kommersielt øyemed.

Med forslaget utvides hjemmelen i § 21 første ledd slik at det også kan fastsettes forskrifter om gebyr rettet mot privatpersoner for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte ytelser i forbindelse med aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed, for eksempel ved utstedelse av helseattest til hunder eller hester som eies av privatpersoner.

Til endret § 23 første ledd

Dagens § 23 første ledd fastsetter at Mattilsynet er tillagt myndighet til å føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak samt at Mattilsynet skal ha tre forvaltningsnivåer. Forslaget endrer dette slik at matloven ikke gir bindinger på hvilket forvaltningsnivå som skal føre tilsyn og fatte vedtak eller hvordan Mattilsynet skal organisere sin virksomhet. Dette gir Mattilsynet fleksibilitet til å organisere seg på en hensiktsmessig måte, slik at etaten kan tilpasse seg endringer i samfunnet og sikre god utnyttelse av offentlige ressurser.

Til endret § 25 andre ledd

Dagens § 25 andre ledd gir hjemmel til å ilegge virksomheter karantene for en avgrenset periode. Forslaget utvider hjemmelen til også å omfatte karantene for den som er ansvarlig i virksomheten. Dette innebærer at Mattilsynet vil kunne rette tiltak mot den som er ansvarlig i virksomheten, og ikke bare mot virksomheten som sådan.

I andre punktum presiseres det at Mattilsynet kan nekte den som er ansvarlig i virksomheten å starte opp eller utføre en eller flere aktiviteter for en tilsvarende avgrenset periode som nevnt i første punktum. Dette er tatt med for å klargjøre at vedtaket ikke bare gjelder stenging av virksomhet, men også restriksjoner mot å starte opp ny tilsvarende aktivitet.

Matdepartementene bemerker at siden virksomhetskarantene i noen sammenhenger kan bli betraktet som en straffereaksjon, bør virkemidlet benyttes med forsiktighet i saker der politianmeldelse og straff kan være aktuelt. Dette sikrer at forbudet mot dobbeltstraff overholdes.

Når det gjelder hvilke hensyn det skal legges vekt på ved avgjørelsen av om virksomhetskarantene skal ilegges og ved utmåling av reaksjonens lengde, vises det til Ot.prp. nr. 100 (2002–2003), merknader til § 25 andre ledd (s. 161).