2 Bakgrunnen for lovforslaget

I Innst. O. nr. 19 (2006–2007) ble regjeringen gitt i oppdrag å foreta en samordnet og helhetlig gjennomgang av alle reglene i sektorlovgivningen som gir hjemmel for statlig tilsyn med kommunene. Bakgrunnen for oppdraget var Ot.prp. nr. 97 (2005–2006) om innføring av et nytt kapittel 10 A i kommuneloven om statlig tilsyn med kommunesektoren. En slik gjennomgang ble foretatt av en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og regionaldepartementet i 2009.

Arbeidsgruppen hadde deltakere fra de departementene som forvalter de mest sentrale hjemlene for statlig tilsyn med kommunesektoren: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. I tillegg deltok Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Resultatet av gjennomgangen ble presentert i Meld. St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene. Arbeidsgruppen foretok en gjennomgang av reglene i særlovene med sikte på eventuelle endringer for bedre å harmonere med prosessreglene i kapittel 10 A i kommuneloven. Arbeidsgruppen vurderte også hensiktsmessigheten av å bruke statlig tilsyn på det enkelte området som et virkemiddel overhodet.

Kapittel 10 A om statlig tilsyn i kommuneloven trådte i kraft i 2007. Virkeområdet er avgrenset til tilsyn med de genuine kommunale pliktene, de såkalte kommunepliktene. Dette er plikter som er pålagt kommuner i lov, og som er pålagt disse i egenskap av å være lokale, folkevalgte organer. Reglene kommer ikke til anvendelse på tilsyn med kommunenes etterlevelse av regler som stiller krav til enhver som driver en aktivitet eller tilbyr en tjeneste. Målet med de felles, overordnede reglene om tilsyn i kommuneloven er større forutsigbarhet, bedre oversikt og et mer helhetlig regelverk. For at disse målene skal nås, bør særlovene harmonere med kommunelovens alminnelige regler.

I kraft av å være forurensningsmyndighet er kommunen pålagt flere kommuneplikter etter forurensningsloven. Dette gjelder innenfor områdene avløp, avfall, beredskap mot akutt forurensning, landbruksforurensninger, lokal luftforurensning og forurenset grunn. Kommunens myndighet på disse områdene følger både direkte av forurensningsloven og av forskrifter til loven. Myndigheten fremgår av mange ulike bestemmelser og i ulike kapitler både i lov og forskrift. Av hensyn til at det så klart som mulig skal fremgå av bestemmelsens ordlyd hvilke av de kommunale plikter som er omfattet av det statlige tilsynet, har departementet i forslag til ny bestemmelse ansett det som mest hensiktsmessig å liste opp de relevante lovhjemlene.

Departementet har ikke vurdert det som nødvendig å sende lovforslaget på offentlig høring. Begrunnelsen for dette er at lovforslaget er kjent for allmennheten gjennom fremleggelsen av Meld. St. 7 (2009–2010). Forslaget innebærer heller ingen realitetsendring. Klima- og miljødepartementets vurderinger fremgår av stortingsmeldingen, mens forslag til lovtekst har blitt endret på grunn av behovet for å gjøre bestemmelsen mer klar.