Prop. 59 L (2013–2014)

Endringer i universitets- og høyskoleloven

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

Universitets- og høyskoleloven er felles for statlige universiteter og høyskoler, samt private høyskoler som gir utdanningstilbud som er akkreditert etter loven, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering som vitenskapelig høyskole eller høyskole.

Departementet foreslår i kapittel 3 enkelte endringer i lovens bestemmelser om godkjenning og godskriving. Det foreslås blant annet at for å sikre at vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning gir en korrekt angivelse av utdanningens nivå og omfang i henhold til lov, forskrift og gjeldende internasjonale konvensjoner, kan ikke NOKUTs klagenemnd overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang. Klageinstansen vil fortsatt kunne vurdere om det foreligger saksbehandlingsfeil, rettsanvendelsesfeil og brudd på forvaltningsrettslige prinsipper.

Departementet foreslår i kapittel 4 å endre enkelte bestemmelser som berører studentenes rettigheter og plikter. Blant annet foreslås en presisering i bestemmelsen om en students rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Forslaget er i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjon ved fødsel og gjelder for både mor, far, medmor og adoptivforeldre.

Det foreslås endringer i bestemmelsen om fusk. Endringene omfatter gjennomføringen av eksamen, hvor det nå foreslås at fusk oppdaget ved bokkontrollen før eksamen også rammes. Det foreslås også at det lovfestes en adgang til å sanksjonere medvirkning til fusk.

Departementet foreslår å legge ned Politiattestnemnda. Forslaget er blant annet begrunnet i hensynet til effektivitet og et ønske om bedre samsvar mellom saksgang knyttet til politiattester med merknader og saker knyttet til fusk under eksamen, bortvisning og utestenging.

Det foreslås å opprette en database som skal inneholde informasjon om utestengingsvedtak (RUST-databasen). Hensikten med forslaget er å få til en effektiv og trygg formidling av vedtak om utestenging, og å hindre at studenter får opptak til, eller tar eksamen ved, andre institusjoner når det foreligger et sanksjonsvedtak.

Til slutt i kapittel 4 foreslår departementet en regulering av sanksjonen tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen. Dette vil være aktuelt ved vitenskapelig uredelighet eller hvis en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen. Formålet med forslaget er å lovfeste gjeldende praksis, og dermed sikre at denne typen vedtak er hjemlet i lov.

Kapittel 5 omhandler endringer i ulike bestemmelser om klage. Departementet foreslår blant annet at klagesaker etter offentleglova skal behandles av Felles klagenemnd, en klagenemnd opprettet av Kunnskapsdepartementet.

I dag kan institusjonene velge hvilken dokumentasjon som skal følge med ved ny sensurering etter klage over karaktervedtak. De kan enten velge en ordning hvor klagesensor er orientert om opprinnelig karakter, eller en ordning hvor klagesensor ikke er kjent med denne karakteren, såkalt «blind sensur». Departementet foreslår en felles ordning for klagesensur, hvor klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur.

Departementet foreslår i kapittel 6 endringer knyttet til ansettelse ved universiteter og høyskoler. Det første forslaget åpner for muligheten til å ansette på åremål i stillinger på innstegsvilkår. Denne prøveordningen er et tiltak som skal legge til rette for å rekruttere de beste talentene og gi dem en mer forutsigbar karriere. Ved endt innstegsperiode vil den ansatte i innstegsstilling, gitt at kompetansekravene fastsatt ved ansettelsen er oppfylt, få krav på fast stilling ved institusjonen. Stortinget ga sin tilslutning til en prøveordning med innstegsstillinger i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – Kunnskap gir muligheter.

Det foreslås også å lovfeste at det kan ansettes på åremål i bistillinger. Departementet antar at en slik endring vil oppleves mer ryddig for de det gjelder.

I kapittel 7 foreslår departementet endringer i bestemmelsen om styret ved statlige universiteter og høyskoler. Det foreslås blant annet at Kongen i statsråd kan løse et styremedlem fra sitt verv i tilfeller der enten særlig tungtveiende grunner kan tale for dette eller særlige omstendigheter foreligger som svekker tilliten til styremedlemmet.

Til slutt har departementet foreslått endringer i loven som er av mer teknisk art. Det vises til kapittel 8.

I høringsnotatet fremmet departementet et forslag om å endre vedtaksmyndigheten for utestengingsvedtak. Etter en vurdering av høringsinstansenes innspill fant departementet imidlertid det ikke hensiktsmessig å gå videre med dette forslaget.

Til forsiden